JK22

I mellomtiden lider den israelske økonomien, en krigstrøtthet har spredt seg, men krigstilhengerne hindret all tilløp mot snakk om å bare stoppe. Hva kommer til å skje om gulfaraberne endelig mistet det og sette Israel under oljeblokade? Da er israelerne ferdig; Erdogan har dels stengt av oljeforsyningen som kom fra Russland, og vestlig olje er for dyrt og av dårlig kvalitet. Trump vil utvilsomt bare ignorere enhver Netanyahu kan gjøre - men kan ikke ignorere gulfaraberne, som kan sette USA under oljeblokade i verste fall. For mange år siden var det først trodd at amerikansk uavhengighet innenfor olje ville gi stor handlingsrom, men så ble det oppdaget at råolje og tykkolje har egenskaper som skiferolje helt manglet, blant annet for kjemikalieproduksjon - mens skiferolje er så uttynnet at det er best egnet for transportbrensel. Slik at hele 70 % av produksjonen i USA måtte gå til transport, noe som er det høyeste på verdensbasis! Da trenger USA å importere råolje og tykkolje fra andre land, det er hvorfor russisk og venezuelansk olje kjøpes i smug og føres inn under falske papirer. Dette er Trump klart over, uansett hvor dum han er. EU/EØS tapt også på det, når man bare har nordsjøolje innenfor rekkevidden, og den krympes for hver år som går til høyere pris. På toppen av alt dette ødela skiferutvinning leveområder for menneskelig beboelse. Så Vesten er fremdeles under oljeforbannelsen - som forverres ved å ha energibørs som intet menneskelig vesen kan kontrollere, hvor fornybar kraft og reservekraft har fulgt til mye høyere strømpris som har sendt EU ut i katastrofens rand hvor industrien er nå i sterk fare mens USA som produsere så mye olje og gass som mulig, kan ikke senke prisene uten å trekke inn hele verden. Blokaden av Iran hadde svidd meget skikkelig, mens Kina fikk altfor billig olje som et resultat. Israel er et samfunn som trenger så mye kraft som mulig, slik at en Tyskland 2.0 krise der kan få uante konsekvenser.

Netanyahu har brutt den framforhandlede våpenstillstandsavtalen som amerikanerne og saudiaraberne hadde lagt betydelig prestisje på. Da mens Hizbollah-enheter kom ut i det åpne og deretter startet forberedelsesarbeid på deres forposter uten at man kjente formålet med dette, var de tatt under ild av IDF-styrker som deretter rykket fram uten forvarsling og tok en forpost som "bevis" på våpenhvilebrudd. Men avtalen hadde åpnet for seksti dager for at begge parter skulle komme fra hverandre i søndre Libanon, Hizbollah skulle trekke sine tyngre våpnene over Litani - og den slags tar tid. Her hadde det fått meget få dager før israelerne begynte med å angripe Hizbollah, og ikke nok med det, flyangrepene blir gjenopptatt på nytt - noe som kom helt overraskende på libaneserne. Dette fulgt til et symbolsk gjengjeldelsesangrep på Dov-fjellet i Israel, som gjort lite skade - som kan forståes som en advarsel. Det bare oppildnet Netanyahu til å gå rett på med fullskala angrep og deretter erklært at man i verste fall vil invadere hele Sør-Libanon, som hundretusener av sivilister hadde begynte å vende tilbake til. Under enhver omstendighet var det israelerne som skjøt det første skuddet og deretter brøt våpenstillstanden. Med tanke på situasjonen i Syria er dette langt mer eksplosivt enn før, for nå er iranerne presset så hardt, at de ikke lenge kan holde seg i ro. Gulfaraberne som hadde ønsket å trekke Assad ut av Irans innflytelse og stoppe ødeleggelsen av Libanon, har med ett opplevd en potensiell eksistenstrussel - en tyrkisk lydsstat i Syria er det verste de kan tenke seg. Putin kan bli trukket inn, for hvis israelerne skulle angripe de iranske forsterkninger som må stanse de tyrkiskstøttede jihadistene kan det bringe ham inn i åpen brudd med Iran om han ikke gripe inn. Gulfaraberne kan ikke lenge tolerere dette, så lenge det er snakk om muslimbrødrene som Hamas i Gaza er medlem av, og dermed Erdogans ideologiske medspillere, og et folk som tre seg irrasjonelt så lenge man kan huske, kunne Netanyahus overtredelsene ignoreres. Men de er sint over det som hendt i Libanon, en ting er å ta ut Hizbollah, det er noe annet å ødelegge landet man har lagt betydelige prestisje og ressurser på. Nå opplever de ikke bare at Netanyahu vist fingeren mot dem, men også at de er nødt til å stanse Erdogans støttepartnere fra å ta Syria. For dem er det ultimate marerittet å ha muslimbrødrene - islamistiske republikanerne - like over grensen mot seg selv, sist gang man hadde en republikansk trussel var i 1960-tallet. Da hadde Egypt under Nasser tatt store deler av Jemen og sørget for regimeendring i Syria og Irak. Det var med vestlig støtte man klart å holde ut trusselen inntil oljerikdommene var så stor, at Irak og Syria ble vennligstemt på nytt - ikke minst etter Nassers nederlag i 1967. Som monarkister er en republikansk nærhet noe man aldri vil tolerere. Det er hvorfor gulfaraberne skyr muslimbrødrene som pesten. Netanyahu kan dermed risikere å sende Israel ut i katastrofens rand. Det er nå sett at Nord-Gaza renskes, og liknende tegn er sett i Vestbredden, mens det gjærer i Jordan hvor monarkstyret opplever en voksende trussel fra Syria, hvor Assad aktuelt hadde prøvd å holde tilbake. Men etter den siste utviklingen er det nå tvilsomt om Assad vil beskytte Jordan - og deretter kan iranskstøttede - og eventuelt tyrkiskstøttede - militante tar seg inn i Vestbredden om Jordan skulle falle. Utviklingen i Midtøsten er nå på sitt meste farefulle på mange år.

Enig. Hvis det er noe som hadde blitt meget smertelig lært, er at videre støtte til opprørsaktivitet i muslimske land bare gjør alt vondt verre med islamifiseringsspredning og uønskede fremmedkulturelle flyktninger som ikke kan integreres i land med meget fremmedartede kultur som de europeiske statene. Helt siden februar 2011 hadde millioner på millioner kommet til EU/EØS, og det har fått uante konsekvenser som kan lede til en nazistisk overtagelse i 2025-2050 perioden. Dette er svært skadelig for vestlig demokrati, og samtidig hadde den stupide ideen om demokratisering gjennom vold fulgt til anseelsesfall for demokratismen verden rundt - også i vestlige land.

SyAA-styrkene klarte å avansert fram til den gamle frontlinjen fra våren 2020 etter å ha gjenreist kontrollen over Hama, men kom siden ut for rasende kamper med HTS som avansert ut på ørkenen for å komme utenom dem. Dette fulgt til tapet av byen Suran mens iranske vasallstyrker måtte ut for å finne og eliminere disse på den meget sårbare høyreflanken som mer eller mindre ligger blottstilt. I vest klarte SyAA å gjenvinne flere landsbyer, men de sliter med å stoppe HTS fra å etablere seg i Halfaya-regionen. Dette tyder på at Assad-regimet har store vansker med å rykke fram i samlet styrke, det vil ta mange dager før 4. divisjon vil komme fram i full styrke. De har blitt regelrett tatt på senga, så mye som halvparten av alle stående styrker måtte reorganiseres etter kaoset de falske retrettsordrene hadde produsert, og det fantes ikke reservestyrker eller mobiliseringsevne på kort varsel. De ukrainskopplærte HTS dronestyrkene har blitt et meget stort problem for SyAA som er helt uforberedt; de har mistet dusinvis av kjøretøyer til disse FPV-droner. Det hadde vært mye snakk om et Buk SAM som var funnet forlatt og overtatt av HTS, men ved nærmere kikk vist det seg at det så ut til å være et missilammunisjonskjøretøy fremfor et rakettrampekjøretøy med påmonterte radarutstyr, som bare hadde et enslig missil tilbake. Uansett har HTS fått et flyvåpen med et par dusin fungerende småfly deriblant L-39 angrepsfly og et luftvernsforsvar med Strela, Pantsir og S-125 - så langt. Det betyr da at SyAAF fly kan ikke settes inn fordi de store avstandene og faktumet om at de har få fly tilbake. Bare russerne har kapasitet for flyangrep inn i HTS-kontrollerte territorier. I mellomtiden flykter kurdiske og arabiske sivilister ut av Tal Rifaat og Aleppo mens jihadistene så på, underveis til Raqqa mens SDF-styrker konsentreres i Manbij og Raqqa mot ventede jihadist-angrep. Det kan fort være snakk om flere hundretusener i verste fall. Det har kommet ut at USA har også tapt sterkt på begivenhetene i likhet med Russland, gulfaraberne, først og fremst gjennom Emiratene, hadde etter meget lang tid klart å spike sammen en "veiplan" som ville tillate Assad-regimet et pusterom fra blokaden og diplomatisk åpning for å styrke seg mot den tyrkiske trusselen i nord. USA vil deretter trekke seg ut, og det er mulig at Assad og Putin hadde kommet ut i åpen konflikt pga. dette. 80-tonners flyangrepet på Nasrallah og israelernes mesterlige plan som slo Hizbollah helt ut før rakettarsenalet var tatt i bruk, hadde gjort et sterkt inntrykk i Damaskus. De forsto at om de skulle fortsette med å holde med Iran, kan de risikere å bli nestemann. Dessuten hadde Biden ligger lavt i lang tid slik at gulfaraberne kunne bearbeide stabukken fra Damaskus. Assad skal få hjelp om han bryte med Iran, og i høsten var det tegn på dette; han hadde forbudt angrep på Israel fra syrisk grunn, forhindret våpenleveranser til Libanon sør for Homs (vegene gjennom Homs var aldri stengt) og holdt tilbake de iranskstøttede styrkene i Golanhøydene. Iran fant seg handlingslammet, men Putin kan ha reagert helt irrasjonelt på dette. Det er mulig at de falske ordrene var Putins verk, ingen vet ennå hvem som hadde tatt kontrollen over kommunikasjonsnettverket, de fleste antar at det er tyrkernes verk. Men det fikk helt uventede konsekvenser som får iranerne til å miste fatningen og Assad-regimet var i seriøs fare - og er ennå ikke ut av faresonen. For gulfaraberne er dette er et slag i ansiktet, her hadde de etter mange år omsider klart å få Assad og amerikanerne til å jekke seg ned, bare for å se alt dette går opp i røyk. For Trump er dette et hodebry han IKKE vil ha, han vil bare ut av Syria, men gulfaraberne er vitalt for ham - som er svak for bestikkelser og smigrering - og han kan ikke ignorere oljesjeikenes makt. Og om det ikke er nok; Netanyahu brøt våpenstillstandsavtalen. IDF angrep Hizbollah-styrker da disse var i forberedelsesarbeid, som i seg selv ikke er grunnlag for våpenbruk, og framprovosert et angrep på Dov-fjellet som dermed leder til at det er full krig på nytt. Det betyr da at israelerne kan komme til å angripe de iranske forsterkninger som er på vei vestover - og det kan lede til en akutt krise mellom Putin og Teheran, hvor iranerne vil gi ham et valg; beskytte dem eller miste dem.

Assad er en av de verste stabukkene i verden, han nektet å tillate retur av flyktninger - selv om det er et stort press også fra hans allierte om å tillate retur av flere millioner som har gjort seg upopulært annetsteds. I Tyrkia har syrerne opplevd trakassering, voksende sinne og fremmedgjøring av de innfødte tyrkerne som har nådd bristepunktet etter ti år, det har vært flere bokstavelige pogromer, og Erdogan hadde kommet med løfter om å flytte dem tilbake. I første omgang så det ut at han ville ta nordøstre Syria, men det var ikke bare amerikanerne som sto i vegen, befolkningsgrunnlaget der er syltynt og knapt noe vil frivillig flytte dit. Han hadde også stengt av mye av vannet nedover Eufrat slik at store deler av befolkningen sultet, og måtte utvandre. Mange syrere som kom til Norge og andre land, dro vekk pga. USAs blokade og Erdogans handlinger. Så kom han utvilsomt på en ny ide etter å ha sett hvordan Putin rotet seg dypere ned i mudderet i Ukraina, hvis det ikke er mulig å tvinge flyktninger tilbake når frontene er så steilt, så hvorfor ikke gjenstarte konflikten og ta store deler av landet for å skaffe rom og infrastruktur for de hjemvendte flyktningene? Storoffensiven hadde vært under forberedelse i trolig flere år, Erdogan hadde arbeidet meget hardt med å rydde opp blant "rebellene" - spesielt HTS som tvinges til å studere hvordan Taliban vant i Afghanistan. Det som er et sjokk, var verken den store forberedelsen, de gode slagplanene eller dronebruk, var at det militære kommunikasjonssystemet hadde kommet under tyrkernes kontroll. Det er nå klart at så mye som 99 % av tilbakeslagene som SyAA hadde lidd, skyldes ordrer som hadde blitt sendt til mange forskjellige kommandanter om å retirere og reorganisere seg, selv russiske feltoffiserer gikk på limpinnen - slik at retretten fant sted, hersket det allmenn forvirring - så mye som 25,000 til 50,000 soldater smeltet bort, og bare få enheter valgt å begå mytteri ved å ikke adlyde ordrene. Det var dette som reddet Hama. Og, mens retretten var underveis, ble kommunikasjonssystemet slått av - da hadde enhetene kommet bort fra hverandre uten å kunne understøtte eller kommunisere med hverandre. Det var først da Aleppo falt alvoret åpenbare seg, og senere grepet Mashar kontrollen etter et kuppforsøk fant sted. Det er mulig at kommunikasjonssystemet hadde blitt kompromittert av interne fiender som opererte på innsiden av Assad-regimet slik at tyrkerne kunne overta kontrollen. Assad hadde i de siste fire år arbeidet med å redusere ikke-sunni innflytelse for å kunne holde på sunnimuslimenes lojalitet, men det går rykter om at disse inviterte sunnimuslimene kan ha samarbeidet med Erdogans agenter. Slik situasjonen er, må de iranske vasallstyrkene skynde seg over den syriske ørkenen for å stanse rebellenes avansementet mens store styrker samles nord for Hama for en motoffensiv. Men alt synes tapt; det er ikke sikkert om det tapte kan gjenvinnes. Aleppo ser ut til å være langt utenfor rekkevidde for Assad som har blitt sterkt svekket i øyne på alle andre som forsto at de hadde nesten mistet alt i bare få dager. For øyeblikket er ikke Assad sterk nok til å gjøre annet enn å gjenerobre Morek, og det er svært tvilsomt om verken russerne eller iranerne kan gi ham mer hjelp enn å holde stand og ta mindre vinninger. For Iran er flyplassene og kommunikasjonene til Damaskus og Homs av størst viktighet, for russerne er Hama/Homs, Damaskus og Latakia mer viktigere enn Idlib/Aleppo. Erdogan kan rykke inn med militærstyrker og luftvernvåpen om russerne og syrere skulle lansere en bombeoffensiv mot Idlib og Aleppo. Syria er nå delt i tre, opprørskontrollert Syria og Assadkontrollerte Syria som nå er lik stor om man ta bort kystlandet, og SDF-kontrollerte Syria - i Syria er to tredjedeler av landarealet øde mark og ørkenlandskap.

Noen av Putins allierte tvinges til å søke hans hjelp, som Bashar al-Assad som fram til våren 2011 hadde ønsket å fremme en selvstendig stilling fordi han hadde vunnet sterkt på en økonomisk åpning mot Tyrkia og Saudi-Arabia, slik at den syriske staten var på vei mot bedre tider tross det brutale regimet, så han ville ha redusert Irans tilstedeværelse og Russland var svært langt vekk. Så brøt opprøret ut. Deretter valgt Erdogan å ignorere hans rådgivernes og veteranpolitikernes råd om å støtte opprøret i vinteren 2011-12, dette kunne ikke Assad tilgi ham for. Vesten som skulle ha stoppet, valgt istedenfor å tillate regionale makter gripe inn med penge- og våpenstøtte og forlange Assads avgang da det bare var få hundre døde i de første måneder. Så gikk de sterkt inn med å levere våpen til opprørerne for å framtvinge regimeendring. Det gikk katastrofalt galt, for Assad hadde kunne stole på sterke allierte som hjalp til, selv om Putin ventet fram til sommeren 2015 da selveste Suleimani kom til ham - og gjort et av de største bragdene i dette århundret, han klarte å manipulere selve manipulatøren. Putin var surt på Suleimani i vinteren 2015-16 da han innså hvilken rot han hadde gått inn i. Men han kunne ikke bare svikte hans alliert, og fram til 2019 hadde han vektlagt viktigheten av å holde på sine allierte i en tid da Russland hadde få venner i verden. Amerikanerne hadde ignorert faren med å prøve å velte et regime som har sterke venner, og endt opp med å skape en evigvarende krig som satt mye av Midtøsten i brann. Flere millioner flyktet til Europa hvor de har blitt et meget stort problem ved å være integreringsfiendtlig, aggressiv mot ikke-muslimer og opportunistisk anlagt, og flere hundretusener lot seg rekrutteres for å slåss mot Assad som hadde gjort seg usmakelig med hans brutale terrortaktikk, slik at disse islamifiseres og blitt en alvorlig fare i flere land deriblant Norge, hvor det er nå voksende grunn til å frykte det verste. Syria har vært en total katastrofe for Europa som plutselig opplevd ukontrollerte omstendigheter som gjør at russiskvennlige krefter hadde kunne vinne ved å ta fordel av den voksende innvandringskritikken. ADF i Tyskland er ved å bli landets største parti fordi tyskerne flest hadde fått nok av fremmede og aggressive innvandrere som myrdet, voldta, overfalle og stjele samt skape ubehag for folk rundt omkring, inkludert ikke-arabiske muslimer som føler seg truet av disse. Putin hadde kunne ta fordel av dette uten å løfte en finger, og vestlige medier hadde prøvd å legge skylda for flyktninginvasjonen i sensommeren 2015 på ham. I virkeligheten var disse flyktningene fra Tyrkia hvor de var holdt tilbake av Erdogan... En ny flyktninginvasjon kan dermed ødelegge alt for Ukraina. For de høyreekstremistene er villig til å forråde Ukraina og hverandre for deres smålighets skyld.

Der har vi forskjellen mellom Assads brutalitet og islamistenes brutalitet. Alle vet om ISIS, som aktuelt sprang rett ut av de syriske opprørerne - det var fra disse ISIS myrdet, halshogd, plyndret, brente og terrorisere for skritt i 2014-2018, helt til Trump smadret Mosul mens SDF og russerne på hver sin kant nedkjempet ISIS i 2018-19. Assad har aldri truet OSS.

Det er kommet påstander om at Biden hadde vetoet støtte til kurderne som nå risikere massedrap i Tel Rifaat og annetsteds i Aleppoprovinsen. Dette skulle ha hendt under kontakt med Erdogan som vil at HTS - jihadister - skulle utslette Assad-regimet og SDF. https://www.msn.com/en-gb/news/other/dilemma-for-joe-biden-in-dying-days-of-his-presidency/ar-AA1v2M0g?ocid=BingNewsSerp Vest-Aleppo og kurdiskbefolkede land vest for Eufrat er tradisjonelt sekulært. Så faren for et terrorregime er meget stor, for øyeblikket er "rebellene" opptatt med å utrenske SyAA-enheter som hadde nektet å følge de falske ordrer som hadde blitt formidlet til både syriske, iranske og russiske styrker. Det er fredelig i Aleppo, men bare fordi HTS-ledelsen er personlig der for å holde et øyne med sine mennene og man har ganske enkelt meget få militante i selve storbyen, som så langt har beholdt sin lokaladministrasjon. Ukraina må konfronteres, i verste fall må Budanov arresteres for å ha autorisert støtteoperasjon for de syriske "rebellene" med opplæring i dronebruk - for å holde seg meget langt unna Syria. For det er så galt som det kunne ha blitt, det er ikke Sudan hvor russerne støttet en folkemordbevegelse som angrep regjeringshæren som støttes av flesteparten av befolkningen. Istedenfor har man støttet internasjonale terrorister og folkemordister mot familiefedre, sønner og menn som bare ville beskytte deres familie og samfunn selv om disses leder er det monstrøse Bashar al-Assad. Dette er SKANDALØST! Nå er "rebellene" tilbake der man hadde stoppet for hele ti år siden, medregnet Vest-Aleppo og Safira som så langt hadde unngått disse. Det begynner å bli klart at Assad-regimet kan ikke gjenvinne det tapte, avstandene er simpelt for stor for bruk av helikoptre og taktiske angrepsfly slik at større fly - som det er meget få av utenom disse fra Russland - må settes inn, på papiret er det "39 Su-22 og 18 Su-24 fly", men i 2020 var det ned til mindre enn et dusin flygedyktige fly tilbake, fordi Obama stjålet oljefeltene fra Assad har syrerne hatt meget store problemer med å finansiere militærapparatet. Mange av pilotene som hadde tjenestegjort for Assad, er død, gammelt eller stukket av. Det er trolig bare omlagt 150,000 til 170,000 væpnede menn som er tilgjengelig for Assad-regimet, av disse utgjort SyAA trolig bare halvparten. Befolkningsstørrelsen hadde gått nedover i de siste fire år fordi mange hadde utnyttet åpningen av grensene til Libanon, Jordan og Irak for å komme seg ut, slik at det bare er trolig ti til tolv millioner mennesker tilbake i Assad-kontrollerte Syria. Hvis Assad ikke hadde blitt utsatt for den ulovlige blokaden arrangert av amerikanerne som mente han er ondskapen selv, og hvis han hadde oljefeltene under egne kontroll, ville han kunne ha mange flere menn til rådighet. Dette er en katastrofe. USA skulle aldri ha blitt så irrasjonelt! Det var GALSKAP av Hillary Clinton og mange andre amerikanerne å støtte et opprør i Syria!

Ordet "neger" kan ikke forbys eller sensureres når det først og fremst er omstendigheter om bruk av slike ord som burde ligges til grunn for reaksjoner. Hvis man hadde blitt provosert, er dette en fornærmelsessak hvor enes selvfølelse og ære kom under angrep så man kan reagere voldelig. Men det innbar at dette er impulshandling, om man skulle hevne seg etter lang tid har gått, er det ikke lenge en sak om fornærmelse, men om et klart overgrep av den som skulle angivelig ha blitt fornærmet. Da kan den som anklages for provokasjon, slippes straff spesielt hvis det ikke var tilspissede omstendigheter da fornærmelsen kom. Angriperen vil dermed stå ribbet for heder og ære og må straffes. Neger-ordet kom av det latinske ordet for "svart", negro. Som er et svært vanlig ord i latinbaserte språk. Dette ordet er veldig gammelt av indoeuropeisk opprinnelse, som betyr "å være svart/mørk", og var dermed benyttet som ord for svartefarge - som først i 1400-tallet tars i bruk om andre mennesker, inntil da hadde de fåtallige mørkhudede menneskene i Europa ikke et kollektiv begrep om seg. Så dette ordet i seg selv er ikke fornærmende i bunn og grunn, og hadde dermed ikke vært benyttet som fornærmelsesord fram til nylig, selv om det ikke sies høyt i ikke-latinspråklige land når man har ord som "n-ordet" fra USA som er mer velegnet for den gang. Og det er mer virkningsfullt. Så hvis noen i ansikt til ansikt med deg kommer med grove fornærmelser, kan du reagere voldelig ved å ha blitt utsatt for provokasjon - men bare som impulshandling, planlagt handling er under alle omstendigheter uakseptert, da man må dermed gå til politianmeldelse eller retten, det er lover her i Norge omkring ærekrenkelse.

Det er nå en voksende fare for storkrig. Iranskstøttede PMU-styrkene over hele Irak mobiliseres, likedan kurdiske styrker i Nord-Kurdistan hvor det nå er mange som protestere mot Barzanis "vennskap" med Erdogan fordi "rebellene" nå angripe Tel Rifaat i hensikten om å utrenske den siste kurdiske enklaven vest for Eufrat. Iran har iverksatt alle sine tilgjengelige styrker som kan sendes til Syria, og da må disse ha flyplassene i Damaskus og på den syriske ørkenen under egne kontroll. Da innbar det at de kan ikke tolerere israelske inngrep. Situasjonen ser ut til å gli utenfor enhver kontroll for samtidige krefter.

Trump har aldri forstått meningen med å bli stående i Syria. Da han kom med erklæringer om at det var for å stjele olje som skulle ha tilfalt Assad-regimet (det var en meget stor feil av Obama å ta oljefeltene, jeg ville ha holdt meg unna. Da russerne gikk til angrep på SDF i Conocco-oljefeltet, endt det med en massakre da amerikanerne drepte russerne) må det forståes i hans verdensanskuelse som en mafiasjef som bare ser nullsum og økonomisk vinning som de eneste prinsipper. Oljen i Syria var hans "unnskyldning". Ikke minst etter å ha blitt tvunget til å stanse tilbakeretretten fra kurdiskkontrollert Øst-Syria av hans rådgivere.

Tusener på tusener av irakiske militante er på vei inn i Syria i full fart. Det rapporteres at regimet i Teheran er i krigsstemning og har aktivert alle vasallstyrkene for øyeblikkelig deployering i Syria samt mobilisert sine styrker øremerket deltagelse i Syria som disse afghanske leiesoldatene. Det er mulig at Irak kan komme til å tillate fri passasje fordi regjeringen der ikke er fiendtligstemt mot Iran og bin Salman i Riyadh kan tillate det fordi han vil ikke ha en tyrkisk lydsstat i Syria. For Israel er dette ikke gode nyheter, og kan lede til at våpenstillstandsavtalen kunne kollapse i løpet av vinteren hvis Iran skulle rykke inn med full styrke og hvis en allianse mellom gulfaraberne og Iran skulle oppsto om disses tro på Putin skulle bli skadelidende. De har ikke glemt hvordan Putin sviktet sine venner i Libya og Syria i 2019-2021 i Midtøsten og Kaukasus, og de hadde merket på egne kropp følgene av hans politikk. Det kan få samme effekt som Trumps feighet i 2019 da han nekte å beskytte Saudi-Arabia etter et iransk angrep på et oljeraffineri. Alt avhengiges dermed av hva Erdogan gjør; han hadde nærmet seg Putin og Iran, men nå ser vi nok en gang hans impulsive forræderske natur slo til på nytt. Iran som har mistet Hamas og Hizbollah, har nå bare Assad-regimet i Syria tilbake i sin barriere mot Israel, og hvis de miste det også, vil ingenting stå i vegen mellom de to landene fordi Bagdadregjeringen vil holde seg unna. Dette vil iranerne, som nå er opptatt med å tilleggerette produksjon av atomvåpen, unngå for enhver pris.

Dette er det sanne ansiktet på disse "rebellene" i Syria. Som Vesten hadde i ekstrem grov uforstand støttet under krigen fram til Trump satt et halt på dette i 2017, men selv han klarte ikke å avslutte den amerikanske assistansen eller få Erdogan til å gi seg. Vi ser i opptak fra Aleppo at juletrær og julepyntningen ødelegges av disse jihadister som drømmer om å slakte flere millioner mennesker fordi de er kurder, sjia, alawitt - Hvorfor har ikke Erdogan blitt stoppet? Ved å velge ham flere ganger er det tyrkiske folket nå ansvarlig for Erdogans handlinger. Nå prøver iranerne og Assad-regimet å få Erdogan til å stoppe, men det er tvilsomt de kan når så langt, og gulfaraberne burde rykke inn med full styrke. Nå som Trump er på vei tilbake til det hvite huset - og har allerede begynte med å true BRICS - er det sterkt tvilsomt om han vil gjøre noe utover å trekke seg helt ut.

Hvis ukrainerne hjelpe disse syriske "rebellene", må Zelenskyj få beskjed om å trekke dem ut med en gang, for en ny flyktningtragedie med mange ofre er en lik stor trussel mot den europeiske integriteten som den russiske imperalismen, og dermed kan ikke tolereres.

I denne tilfellen er dette meget skadelig for Vesten. For ukrainerne ser ut til å ha "glemt" at mange terroristangrep i Europa i 2010-årene skyldes den syriske borgerkrigen som i tillegg forverret integreringsproblemene fordi mange innvandrere dro dit som "syriafarere" og nå utgjør en meget alvorlig sikkerhetstrussel - det foregår en rettsprosess i Norge mot to kvinner som egentlig burde ha blitt fratatt statsborgerskap som i 2000-2020 hadde blitt altfor liberalt utdelt. De syriskkurdiske SDF-styrker som nå beskytter minoritetsfolk i Aleppo, får ikke hjelp i det hele tatt av USA, som nok en gang forrådet de kristne i Midtøsten. Siden 2001 hadde amerikanerne under noe som må minne om ondsinnet ignoranse ført en politikk som ødela de kristne minoritetene i Libanon, Syria, Irak og dels Palestina slik at flere hundretusener måtte flykte. Hvorfor kan disse amerikanske kristne kaller seg kristne når disse forråde kristne i Midtøsten? Men i Sverige og annetsteds vist det seg at disse kristne hadde blitt så sterkt påvirket av muslimenes klanbaserte sivilisasjonsmodell at disse nå destabilisere statefunksjoner i by og region. SDF har iverksatt full krigsmobilisering fordi de realisere at de tyrkiskstøttede "rebellene" vil utslette dem likedan Assad-regimet. Det samme har Bashar al-Assad som har ikke bare sendt hans morderiske bror i spissen med 4. divisjon mot nord, men også tatt i bruk hele arsenalet inkludert Tochka-U ballistiske missiler og de få flygedyktige flyene. Etter å ha reddet Hamas avansert SyAA-styrker inn i Mardas som renskes for "rebellene", men de kom ut for effektive droneangrep fra enheter som skal ha vært ukrainsktrent. Putin har blitt ydmyket. Han hadde brutt alle regler ved å holde tilbake en viktig alliert og måtte la ham dra vekk i all hast mens hele verden så hvordan russerne forlot den ene base etter den andre uten å yte motstand, da det hadde blitt klart at Assad-regimet hadde kommet på randen av total katastrofe. Dette kan ikke Xi, Kim, Khamenei og andre ignorere, spesielt fordi selv russervennlige krefter blant annet i USA hadde formidlet rykter om at Putin kan ha forrådt hans alliert. Ingen er kjent med detaljene, men "alle" vet at det snudd seg så snart Mashar al-Assad stoppet et kuppforsøk, det er mulig at han som russernes "mann" hadde fått russerne til å realisere hva som sto på spill. Dette kan tyder på at Putin drev hans egne spill uten at andre var involvert, akkurat som før invasjonen av Ukraina. Denne ydmykelsen måtte slettes. Det er hvorfor russerne nå bombet "overalt" i de erobrede områdene som heldigvis er svært tynt befolket, mens SyAA-styrker mobiliseres for total krig, det er mulig at Mashar som den beryktede "giftgassgeneralen" (massakren i Østre Ghouta var ironisk nok ikke med vilje, da uvanlig værforhold skapt stillestående atmosfærisk forhold så saringassen konsentreres fremfor spres...) kommer til å ta i bruk giftgass som sarinbomber og klorbomber. Men siden Assad-regimet har så få helikoptre og fly tilbake fordi Putins gjerrighet som selv Kim i Nord-Korea sliter med, hadde hindret erstatning - er det vanskelig å si om giftgass kan benyttes i større skala. Og det er soleklart at Tyrkia er eneansvarlig. Erdogan hadde brutt hans ord ved å bryte en viktig fredsforståelse med Putin fra året 2020, allerede den gang var tyrkerens forræderske natur velkjent for hele verden.

Det er massevis av rykter, men det ser ut at kollapset som Erdogan hadde gjort mulig, kan ha vært et resultat av en feilvurdering, for Putin og Bashar al-Assad som lenge hadde et anstrengt forhold med hverandre, skal ha kommet ut i åpen konflikt i de siste månedene i skyggen av krigen mellom Israel og Hizbollah. Det er ikke klart om hva det dreier seg om, men det er mulig at Putins forlangelsene om underkastelse og Assads ønsker om bedre økonomisk assistanse i det som er et konkursbygg, hadde endelig tilspisset seg. Det er mulig at Putin kan ha bortført Assad og isolert ham, men tidspunktet dette hendt på kunne ikke ha vært verre, for kommunikasjonssystemet helt kollapset eller blitt overtatt slik at det kastet SyAA styrkene og russerne ut i allmenn forvirring med katastrofal konsekvens. På et eller annet tidspunkt fikk SyAA-offiserene i Idlib ordre om å slå retrett, slik at disse som ikke bestred sine ordrer, stukket av så raskt som mulig. Da morgenen 30. november kom, var det innsett at disse ordrene kan være falsk - og at de mange militærenhetene ikke kunne være i kontakt med sine generalene eller hverandre. Bashars fravær kan ha lammet den nasjonale ledelsen inntil Mashar al-Assad tok kontrollen om aften 30. november midt under et kuppforsøk. Det sies nå at Bashar al-Assad er kommet tilbake til Damaskus i all hast sammen med russiske offiserer som vil overta kommandoen over de russiske styrkene. Korreksjon; Det ser ut at Putin kan ha holdt Bashar ventende så lenge, at da nyhetene om kollapset og Aleppos fall nådd Moskva, at de to skulle ha et toppmøte som kan ha blitt avbrutt. Bashar som bad russerne om å publisere hans møte med Putin, fikk avslag - men det var da "doktoren" vist "steinansiktet" at han ikke vil la seg kuet. Ved lunsj avbrøt han straks oppholdet i Moskva, forlot hans familie og dro straks med fly til Syria, sannsynlig via Teheran. Det er rart at Putin hadde Bashar i Moskva i mange dager uten at det kom til et møte. Det er ikke mulig å vite om Irans reaksjoner, men det er mulig at iranerne hadde reagert raskt ovenfor tyrkerne og muligens russerne. De kan ha sørget for at Bashar kom til Damaskus. Nå er Bashar al-Assad i Damaskus, men hans anseelse er dels i ruiner og regimet har fått meget skarpe skraper som ikke kunne fjernes. Selv om regimet nok en gang tar seg sammen, er det meget klart at hans grep politisk sett er blitt farlig svekket. Det var hans bror Mashar som måtte redde situasjonen. Nå er 4. divisjon på vei nordover, med "giftgassgeneralen" i spissen.

Denne fordømte utkontrakteringsøkonomien ved å flytte sin industri og landbruk til fattige og skruppelløse land hvor disses ledelsene ikke bryr seg om miljø eller klima, er det som dyttet oss ut i stupet. Vi skulle ha et forbud mot utflytting av industri, landbruk og mye annet fra vestlige land til resten av verden! Det har så langt bare fulgt til at det blir vondt verre for alle, med klar unntak av de rike som bare blir rikere. Her er vi i en verden hvor konkurranse, frislipp og liberale holdninger har tatt overhånd - merke dette ordet; konkurransestat. Det er dette som gjør staten så kostbart når alle måtte konkurrere med alle underordnet regler som gjør at alle måtte betale og bøte uten at noen kan se en ende på dette. Vekstøkonomi basert på halsløs forbruk, grenseløs konkurranse og reguleringsfrislipp ødelegge oss.

Det virker som at kuppet i Damaskus hadde fått den ønskede effekten. Det er mulig at Luka og offiserene egentlig ikke ønske å kuppe makten, men det kan ha fått Mashar al-Assad til å ta ledelsen da han sto ansikt til ansikt med hans egne venner og kolleger som har blitt mildt sagt oppbrakt. Etter sist nytt har den russiske kommandanten for styrkene i Syria blitt fratatt kommandoen. Det kan betyr at Putin eller hans nærmeste har grepet inn, ettersom Mashar er "hans" mann. Hama har blitt gjenvunnet av SyAA styrker som avansert raskt nordover og konsolidere seg i forlatte stillinger, muligens hjulpet av et mytteri hvor en brigade nektet å følge ordre, slik at de blir stående. Det kan betyr at kommunikasjonssystemet kan ha blitt gjenopprettet, og Mashar som en streng disiplinær hadde utvilsomt gått inn for å få stikk på soldatene. Men for øyeblikket har de ganske store problemer, det er sterkt tvilsomt om de vil være i stand til å berge situasjonen fordi den syriske ørkenen er nå blottstilt for "rebellene" mens SDF ser ut til å ha bestemt seg for å vente ut situasjonen, og eventuelt tar Raqqa i senere tid. Det er klart at det koker meget voldsomt i både Moskva og Teheran. Det meldes nylig at kuppet har blitt stoppet, og Louka tatt i arrest. Bashar gir lyd fra seg, men det er mulig at Mashar al-Assad vil nå ta føringen fordi hans storbrors ettermæle har blitt lagt i ruiner etter kollapset som har satt regimet i meget stor fare. Det er mulig at russerne kan ha valgt å reagere raskt, men det spørs. Uansett risikere Putin å miste for mye om han skulle forråde Assad til fordel for Erdogan, som er ikke mindre svikfull enn ham. Men ett er sikkert; den tyrkiske assistansen hadde fulgt til en ydmykelse for den russiske militærmakten, satt Putin under forlegne mistro og flere russiske dødsfall. Dette kan ikke Kreml ignorere, heller ikke Iran.

For tiden ser det ut at tyrkerne holder jihadistene under jernkontroll, det virker som at HTS hadde lært av Taliban, og valgt å gjøre det bedre - de sørger for streng disiplin blant sine militante som så langt har bare drept krigsfanger i få episoder. Hama har falt. Assad-regimet prøver å lure alle med falske nyhetsmeldinger. Talbiseh nord for Homs har falt. Nå er det mørkt og det er et meget stort spørsmål om hva iranerne kommer til å gjøre. Fra Damaskus er det kjent at kuppmakerne var hardlinjestilhengerne ledet av slaktergeneral Hussam Luka. Mashar al-Assad er sagt å oppleve mytteri blant sine egne offiserer. Det er nå blitt klart at SyAA styrker har blitt isolert og skilt fra hverandre over alt slik at de trenger å komme i kontakt med hverandre, så det er et lappeteppe av rebellstyrker og regjeringsstyrker fra Aleppo til Homs. Hama har falt, ja - men det ser ut at "rebellene" hadde råkjørt uten stans uten å ense SyAA styrker i alle kanter. Det virker som at regimelojale har begynte å reorganisere seg, men deres kommunikasjonssystem kan ha blitt slått ut og deres generalene er lamslått, rømt eller i kaos. Det kan bli veldig blodig.

Så kuppet har startet. Og ikke bare det; kuede opprørsregioner i Homsregionen og Deraaregionen er nå i åpen opprør hvor demobiliserte opprørsmilitante har hentet fram våpnene og begynte å angripe regimelojale kontrollstyrker mens SyAA soldater skygget unna. Det sies at Mashar al-Assad som 4. divisjons kommandant (ikke i navnet) skal ha lansert kuppet for ta makten og dermed angripe presidentgarden som har funnet seg i en umulig situasjon ettersom Bashar er borte. Det er tydelig at de alawittiske offiserene som Putin lenge hadde støttet, er i harnisk over situasjonen. For kuppet kan tyder på at disse mente Bashar er ansvarlig for katastrofen. Men Mashar er enda mer upopulært enn Bashar, han er eneansvarlig for bruk av giftgass. Russerne sier nå at situasjonen er utenfor enhver kontroll. Ingen vet hvem ledet kuppet. Men det rapporteres at offiserene som var ansvarlig for forsvaret av Hama, har blitt tatt i anhold. Vil ikke være overraskende om disse henrettes av kuppmakerne som realisere at enhver de holdt kjær er ved å gå opp i røyk.

Hama har falt. Ingen motstand. Ingenting i det hele tatt. SyAA regjeringsstyrkene har trukket seg tilbake fram til den strategiske viktige ar-Rastan og Homs, det er nå et åpent spørsmål om byen Homs som er et viktig knutepunkt mellom kysten og Damaskus, vil forsvares.

"Doktoren" som Bashar al-Assad er kjent som for det syriske folket, var legendarisk for hans ufattelige stivhet og stahet - han får selv en hel eselflokk til å skamme seg når det gjelder kunsten om hvordan å være sta, og det hadde gjort ham sterkt upopulært selv blant regimelojalister. Han nektet å inngå avtale med syriskkurderne etter å ha forlatt disses territorier i 2012, og deretter nektet å lytte på russiske og arabiske råd, endog nektet å lytte på hans egne rådgivere. Hans stahet hadde, sammen med hans sans for "omvendt logikk", gjort ham lite attraktiv som alliansepartner - Putin som så ned på hans allierte, rett og slett liker ikke Assad. Hans stahet hadde gjort at han presse hans soldatene til det ytterst, og da alt begynte å rakne i sommeren 2015 var det tydelige tegn på voksende sinne blant alawittene og militære. Assad dro til Russland i forbindelse med dyptgående samtaler med Putin, og det var ikke annet å vente seg fordi en våpenstillstandsavtale framforhandlet av flere aktører deriblant Iran og Russland som bidro, hadde trådt i kraft mellom Israel og Hizbollah. Et maktvakuum hadde oppstått, og dessuten hadde han og russerne i flere uker forstått at en ny offensiv av "rebellene" var vært forekommende. Men så hendt noe som ingen forstår; kommunikasjonsnettverket enten kollapset eller gikk amok, og SyAA-generalene var overlatt til seg selv.

Vi må derfor ha innvandringsstopp for hele EU/EØS; det må bli slutt på flernasjonal asylbehandling og man må gjør all innvandring ulovlig med etterfølgende internering og deportering. I verste fall må barn, eldre og kvinner beskytes med skarpt - de er snart nådd dette stadiet i Egeerhavet og grensen mot Belarus. Vi må dessuten også gjøre noe for å stanse destabiliserende utvikling i Afrika og Midtøsten. Vi må beskytte oss selv. Alt dette startet for over 13 år siden i februar 2011 da vestlige hyllet opprør og revolusjon i Nord-Afrika og Midtøsten...! Dette var - var - en av de største feilene. Hadde vi latt de autoritære regimene være i fred, ville ikke islamifiseringsspredningen ha hendt og flere millioner ville ikke ha kommet til Europa. Dessuten hadde vi med menneskerettighetshykleriet i 2001-2012 begynte å angripe regimer som vanligvis vil holde seg i ro, slik at mange vendt seg bort fra oss eller blitt fiendtligstemt. Så mye død og elendighet. Alt dette er vår skyld fordi vi hadde vært for naiv i disse februardagene.

En ny flyktningtragedie er det aller siste vi trenger. HTS har ledelsesrollen, men på mange opptak som vist militante var det mulig å se at disse besto av forskjellige kontingenter med separate felttegn på seg som tyder på at disse kom fra separate militsorganisasjoner. Det er derfor en sterk mulighet at "rebellene" kommer til å gå løs på hverandre, ikke minst når disse skulle regjere et stort land. Det er nå bekreftet at Bashar al-Assad er i Russland. Og det ryktes at generalstaben i Damaskus er i harnisk, det sies åpent at de vil lansere et statskupp og avskaffe Assad-regimet. Alawittoffiserene har for lengst begynte å retirere mot kysten og deretter ødela alt de ikke kunne ta med seg. Det ser ut at "doktoren" endelig har oppbrukt all tillit. Han hadde FIRE ÅR PÅ SEG for å konstruere fram en fred, men sløst dette bort ved å balansere hans allierte mot hverandre, nekte å inngå avtaler med syriskkurderne, nektet å ta tilbud fra gulfaraberne tross sterk amerikansk motstand og deretter endt opp med å irritere på seg alle med hans stahet. Han hadde nektet å tillate iranske forsterkninger eller inngrep i krigen mellom Israel og Hizbollah. I slutten hadde alle gått lei av ham.

Det er Afghanistan om igjen. Det har kommet ut at HTS som nå utgjør ledelsen blant "rebellene" hadde med omfattende tyrkisk assistanse utviklet et statsapparat i løpet av de siste årene mens krigen i Ukraina pågikk, og deretter bedrevet omfattende muldvarpvirksomhet i regjeringskontrollerte områder hvor disse var opptatt med grasrotbevegelser akkurat som Taliban i den rurale Afghanistan. De tok kontakt med minoritetsfolk inkludert sjia og kurder, og kan ha gjort handel med disse fordi Assad-regimet hadde irritert på seg nesten samtidig, endog alawittene. Bare få tusener var topptrente, motiverte og velutstyrte - resten var av den sorten man ventet seg i Syria, men de førstnevnte var disse som konsentreres der motstanden er sterkest, mens de andre bare kjører rundt på måfå uten mål og mening simpelt ved å følge kart og vegskiltene. Hama er mer eller mindre forlatt. Det rapporteres om masseflukt fra Homs til kysten i vest og Damaskus i sør. Det er nå klart at al-Assad familien ikke er i Syria. Det er blitt mer og mer tydelig at Putin kan ha bortført Assad mens han var på statsbesøk og deretter "slå av" en handel med Erdogan, som vil ha en tyrkisk lydsstat i nærheten av Israel og dermed hjelpe ut palestinerne. Dette kan Iran ta meget ille opp, men militært sett har de lite å oppvise med i møte med Israel etter totalkatastrofen i Libanon. Våpenstillstandavtalen i Libanon hendt fordi Hizbollah har blitt smadret som en troverdig militærstyrke, mens Iran realisert at de er blitt for sterkt sårbar for israelsk aggressivitet som disse ikke lenge er i stand til å stoppe. Dette forvandle militærsbalansen helt om. Plutselig hadde et maktvakuum oppstått, som Putin ikke kan fylle pga. Ukraina, og som Assad ikke kan fylle pga. hans ressursmangel. Erdogan kan endelig få oppfylle hans ønske om å be i Damaskusmoskeen. Og tyrkiske styrker kan rykke fram til Golanhøydene. Hvis Syria med mulig unntak av Latakia bli en tyrkisk lydsstat med utplasserte tyrkiske styrker, vil det få bin Salman i Riyadh til å fråde i raseri mens Israel vil bli avverget fra å angripe Iran. Putin vil dermed ha forrådt mange allierte på en gang; først Iran - deretter Assad - siden Netanyahu - deretter gulfaraberne. Dette er Armenia om igjen. Forråde en tradisjonell alliert til fordel for en tradisjonell fiende av Russland.