JK22

https://www.msn.com/en-us/money/news/southeast-asia-rushes-to-avert-tariff-pain-by-enticing-trump/ar-AA1CkDKP?ocid=hpmsn&cvid=0cf84ede9db84dc186f2b4adce2355d2&ei=18 Som ventet; ASEAN ved det første inntrykket så ut til å kapitulere for Trump - men jeg kan sanse at dette er en blanding av desperasjon og raseri fordi for øyeblikket er makthaverne i Kambodsja, Vietnam og Indonesia i en umulig situasjon, de hadde valgt en uformell økonomisk union med USA ved å ta fordel av den amerikansk-kinesiske konflikten som startet med Xis traktatbrudd omkring Hongkong, og dels lukket ut kineserne man deretter holde fornøyd ved å gi bort infrastrukturprosjekter innenfor luftfart, jernbane og shipping. Vietnameserne og kambodsjanerne er i sjokktilstand; i likhet med de amerikanske konsernene som hadde flyttet ut av Kina - så deres første instinktet er å sette ned tollbarrierene, åpne opp for import fra USA og flere prosjekter man kan dele ut til amerikanske konserner. Men de kan ikke bryte med Kina som utgjør en meget viktig handelspart for dem, for mesteparten som produseres for USA er ikke egnet for egenbruk. Og i USA gjør eksperter det meget klart at lavteknologiproduksjon som ASEAN spesialisert seg i, er sterkt urealistisk fordi verken folk, ekspertise eller ressurser finnes i USA - helt siden 1980-årene. Dette forutser en balansegang. Utvilsomt føler mange at de hadde blitt forrådt, men i første omgang er de villig til å gi etter på det økonomiske feltet fordi bare ikke-standardiserte varer som mat og annet kan selges i et marked som følge internasjonale standarder, amerikanske biler kan ikke benyttes i U-land hvor reservedeletilgang er meget sterkt vektlagt, hvor bilalderen kunne være flere ganger det av den i Norge. Hvis Trump skulle prøve å presse gjennom avtaler av samme karakter som mineralavtalen fra Ukraina eller politiske forlangelser kan dette plutselig lede til meget alvorlige konflikter; asiatene er kjent for sin stolthet. Kinas nærhet og et sterkt ønske om å bygge opp egen industri - de bygger biler og annet i ASEAN-land, Vietnam har egen bilmerke - betyr at ettergivelse på egen tap kan bli for bittert å svelge. Andre land har valgt å gjøre det samme som Norge; å ikke gjengjelde - fordi de har andre alternativer; vi har EU, andre kan ser mot Kina og EU for eksempel. Disse som "bare" har 10 % toll, vil ikke se et behov for å reagere med det første, da det gir dem handlingsfrihet for å komme seg bort fra USA - som Latin-Amerika. Men for sterke økonomimakter er det annerledes; Kina valgt å reise tollsatsene, Sør-Korea og Japan er meget strengklart om at de vil heller beskytte egne marked enn å gi etter, og EU trenger å reise tollsatsene om forhandlingene med Trump ikke lykkes; hvor de vil også forstå at de må stenge sine grensene for andre, spesielt Kina. Det selges bare delvarer og komponenter av kinesisk opprinnelse i det amerikanske markedet, som nå er effektivt stengt, den største trusselen for EU er aktuelt ferdigvarer som har vært utstengt fra USA i mange år. Akkurat der trenger europeerne å innføre strenge forholdsregler, spesielt i møte med elbiler og miljøvennlige varer som det er stor etterspørsel etter, av en eller andre grunn nektet EU å beskytte både batteri- , elbil- og solcelleproduksjon mot subsidierte varer fra Kina, som mange nå mene bare kan skyldes akutt dumhet. NÅ trenges - i aller sist øyeblikk, som respons på noe helt annet! For øyeblikket lar verden USA svir for tiden.

Det skje innenfor den norske lovgivning og regler vedtatt av norske folkevalgte som får mandat fra det norske folket, som bare reagere få ganger som sett med bompengesaken. Dette kan ikke betraktes som et emne for debatt i denne tråden, ettersom bilavgiftene som varieres gjennom årene, ikke diskriminere mellom ulike biler fra ulike land i likhet med alle andre avgifter, skattene og så mye annet. Det er hvorfor folk flest har høy toleranse for dette; skattelegging aksepteres så lenge den ikke er for urettferdig, for å drive staten. Det betyr dog ikke at det ikke er misnøye, for det alltid er en viss misnøye i evigheter på evigheter. Helt siden den første høvdingen fant på den første avgiften for flere tusen år siden... Amerikanskbygde biler med få unntak er ikke egnet for store deler av verden, så sent som i 1950-tallet hadde amerikanerne biler av samme størrelse og kapasitet som de europeiske, men disse forsvant i det neste tiåret, da det kom en rekke bilavgifter som etter hvert fulgt til prioritering av biler som blir for spesialisert for kun et enslig marked. Det er en lang rekke reguleringer og avgifter vedtatt av myndighetene i 1960-1980 som fulgt til at USA kjøretøysteknologisk sett bli et "annerledes-land" i sammenligning med hele verden, som istedenfor adoptere europeiske standarder. En buss i USA for eksempel kan ikke selges i Norge fordi den er for tung, dårlig utformet for massetransport på korte strekninger og for robust med høy driftsutgifter som resultat. Alle motorvogntog fra USA er helt opptil 50 % tyngre enn motorvogntogene fra hele verden eller mer, slik hadde det ikke vært før 1970. Kort sagt; det som bygges i USA følge ikke de internasjonale standardene fordi den politiske ledelsen avskyr all internasjonal forpliktelse. De nektet å innse at de mer og mer isolerte seg selv fra resten av verden ved å avvise metersystemet, standardisering på kjøretøyteknologi og globale regler for samhandel med resten av verden. Det er en direkte årsak om hvorfor Trumps handling er meget ille; i utenlandet måtte produsentene bygge sine varer og delvarer etter amerikansk standard, blant annet etter amerikansk målestokk som tommer, fot etc. istedenfor centimeter og meter. De kan ikke selge dette til resten av verden, det finnes bare et eneste marked for dem - det amerikanske. Og i selve USA kan de ikke selge til resten av verden fordi disses varer ikke følge de strenge standardreglene, noe som Musk, som opprinnelig kom fra Sør-Afrika, var helt innforstått med. Amerikanerne er helt alene i hele verden omkring sine varer. En lyspære i USA kan for eksempel ikke brukes i Norge. Fornuftige røster hadde i førti år prøvd å tvinge gjennom metersystemet og adoptering av de internasjonale standardene - spesielt med tanke på delvaremarkedet i dag - men de møtt sterk motstand fra amerikanerne som nekte å oppgi hva de mene er "deres gudgitte identitet".

Utviklingen i børsene er i ferd med å komme utenfor kontroll; det går nå raskere og raskere. Over 7 trillion dollar har forsvunnet på bare tre dager, dette er trolig det verste nettotapet på bare 72 timer i hele det tjueførste århundret. Jeg kan ikke lenge utelukke et krakk. JP Morgan sier nå at muligheten for en resesjon i året 2025 er blitt en sterk mulighet. Sinnet stiger. Å, som det stige! Jeg skal vedde på at etablissementet (utenom MAGA/repu. politikere) nå har tatt kontakt med kongressen for å ta fullmaktene fra Trump og annullere de altfor høye tollsatsene. Og; i verste fall - om Trump skulle nekte - få ham fjernet. Jeg må innrømmer at utviklingen går mye raskere enn før. Den amerikansk-kinesiske avkoblingen og altfor høye tollsatser mot forsyningslandene i Sør-Asia og ASEAN har regelrett slått ned hele konsumsnæringen i USA. Det er hundretusener av krisemøter over hele USA. Det er dette som skaper de verste skadeeffektene. Og mange innså at de større og sterkere økonomimaktene vil ikke gi etter for Trumps absurde forlangelsene samtidig som investorer og forretningskretser i utenlandet vil trekke seg ut i det lange løpet. Vi ser alle hvorfor toll alltid var vært en kollektiv handling i relative moderne stater, potensialitet for misbruk er simpelt for stor som sett omkring Trump som demonstrere for alle at bildet av ham som en "forretningsmann" er falsk. Det er hva som er den største tiltrekningsegenskapen for disse som valgt å holde med denne svindleren som mesterlig klart å forlede alle.

2,9 mill. euro i 2004-nivå. Det er over tretti millioner norske kroner. Den store flesteparten stolt mer på domstolene enn på noe annet institusjon i Frankrike, og lovlydighetskulturen er veldig sterk som i de fleste europeiske landene. Det er mange land med meget forskjellige korrupsjonskultur, i franskmennenes tilfelle har man verdens verste korrupsjonsproblem i politisk miljø pga. de spesielle politisk-økonomiske båndene, at til og med Russland som Italia stilt svakt mot dette. Nærmeste alle presidenter og statsministre i de siste tretti år etter disse hadde endte deres tjeneste, enten er anklaget eller dømt for korrupsjon etter fransk lov. Det hadde blitt avslørt en sluskkultur i det politiske livet hvor systematisk misbruk av finanser for annet enn de opprinnelige hensiktene var svært vanlig. Da Le Pen begikk lovbruddet, var det da hun var i EU-parlamentet i 2004-2016, spesielt i de første årene. Hun hadde skapt fiktive utgiftsposter for å motta EU-pengestøtte i likhet med flere andre fra det samme partiet som henne. Folk flest liker ikke politikerne i Frankrike, til og med Le Pen selv er satt i bås sammen med alle andre, og regelrett fryder seg når korrupsjonssaker utluftes - mange har en våt drøm om å se Macron i fengsel hvis han også hadde stjålet penger i det skjulte.

https://www.msn.com/en-us/news/politics/rand-paul-rages-against-trump-tariffs-in-fox-op-ed-warns-republicans-they-re-inviting-electoral-disasters/ar-AA1CiJf9?ocid=hpmsn&cvid=440903a28f7d4e09867cfb9576cd87ed&ei=44 “Tariffs are not just bad for American families and the national economy; tariffs are also bad for Republicans,” Paul declared. He wrote: " - Tariffs have been electoral disasters for Republicans. The McKinley Tariff of 1890 caused such a spike in prices that the Republican Party lost nearly 100 seats in the House and by the end of the next election, the House, Senate, and White House were all in Democratic hands. When the House passed the Smoot-Hawley tariff on May 28, 1929, stock prices in New York fell in June. Senate passage of the Smoot-Hawley tariff on March 24, 1930, triggered a dramatic fall in stock prices. And, on June 17, 1930, President Herbert Hoover signed the bill into law, the stock market plummeted even farther. - " The senator also blasted the president for tariffs imposed in his first term, arguing White House officials touting other economic actions to offset any fallout from tariffs is a “clear admission” that tariffs hurt consumers: " - But the actions of those who now advocate for tariffs acknowledge the damage tariffs cause, even if their words do not. Recently, the Secretary of Agriculture indicated the administration was preparing programs to mitigate “economic catastrophes” for farmers harmed by tariffs—a clear admission that tariffs hurt Americans. The first Trump administration authorized $28 billion in farmer bailouts to offset financial losses caused by tariffs. Do Americans expect to get hundreds, if not thousands, of dollars back from the government to pay for their increased costs caused by the tariffs? Of course not. - " The senator pressed Republicans to support his No Taxation Without Representation Act, which would require Congress to approve tariffs before they are imposed. Republicans supporting tariffs, according to Paul, need to “rediscover their principles.” He noted even late President Ronald Reagan was against tariffs as an economic strategy. Han har rett i dette; republikanerne tapte hver gang en kraftig tollelov var vedtatt. https://www.msn.com/en-us/money/markets/trump-s-claim-that-low-tariffs-caused-the-great-depression-is-false-economist-says-here-s-what-really-happened/ar-AA1CjmVg?ocid=hpmsn&cvid=d460b2f3628141b6a6777d48e6b99833&ei=43 "This is money directly out of people's pockets, leaving them with less to spend," Både historikere og økonomer er i harnisk mot Trump. Interessant at hele 1,000 økonomieksperter hadde protestert mot Smott-Hawleff tolleloven da president Hoover skulle undertegne den. Tollen gjort en akutt krise til en katastrofe ved å utløse en handelskrig som sendt den amerikanske nasjonaløkonomien utover stupet. Vi så liknende omkring valget av Trump, ettersom han hadde proklamert for alle at han vil øke tollsatsene.

Disse kommer 100 % rett fra de amerikanske skattebetalere. Ikke en øre fra et annet land vil komme. Visse mener Trump vil åpne opp land etter land over hele verden for amerikanske varer, som sett med Israel - men fattige og isolerte land utgjør et fåtall blant de amerikanske handelspartnere globalt sett. Men økt vareeksport vil ikke lede til vekst i statskassa med tanke på forekommende skattekutt...

- og mens vi er på det; Trumps bombekampanje mot houthiene ser ikke ut til lede noe vei. To MQ-9 dronefly var nylig skutt ned av houthiene, som stadig lansert angrep med dronefly og kryssermissiler mot amerikanske krigsskip deriblant hangarskipet "Truman". Det er oppstått voksende bekymring i Pentagon om at de vil gå tom for ammunisjon for både fly og skip, for oljesjeikene så langt tillatt ikke angrep fra landbaserte baser selv om flystyrker overføres dit. https://www.msn.com/en-us/news/world/trump-s-yemen-bombing-campaign-could-cost-1bn-by-next-week-with-little-to-show-for-it/ar-AA1Cju0U?ocid=hpmsn&cvid=14a0b17b405a4b25a669549cfe36f371&ei=33 Dermed måtte et enslig hangarskip står for hele bombekampanjen siden 15. mars, og all logistikk måtte skje til sjøs mens det bli færre og færre presisjonsvåpen for flyene. Forbruket av ammunisjon, brensel og reservedeler er i ferd med å bli kostbart, det nærmere seg 1 mrd. dollar. Houthiene har ikke lidd merkbar tap, disse bare gravd seg dypere, spre seg ut og reparere skadene - da B-2 hadde lansert angrep på underjordiske fasiliteter, vist det seg at houthiene bare simpelt sprengte ut nye åpninger eller rydde opp etter angrepene - uten at innsiden var berørt. Dette er i seg selv ikke lovende for et mulig angrep på Iran. Trump lyver og lyver om houthiene og iranerne vil forhandle med ham, likedan med Putin og russerne som åpent trenert ham, den eneste noteverdige effekten er at iranerne redusere sin tilstedeværelse i påvent på et mulig angrep på egen land, men dette bryr ikke houthiene seg om i det korte løpet. I Pentagon er man i voksende tvil om man kan oppnå noe med begrensede ressurser.

https://www.msn.com/en-us/news/politics/congress-has-the-power-to-halt-trump-s-tariffs-but-republicans-aren-t-ready-to-use-it/ar-AA1CjHXb?ocid=hpmsn&cvid=fe35881066374367b860827bdb5cbbc8&ei=41 Kongressen kan annullere de ulovlige tollsatsene fremsatt av Trump, men de republikanske politikerne virker helt svimeslått og tafatt, og gjør helt presist samme feil som Wall Street og forretningsmennene som i dag raste fra seg over sin stupiditet; ønsketenkning med "det skje ikke, det skje ikke", og en falskplantet optimisme på Trump, som egentlig er en svindler som hadde ikke gode meritter i hans liv som en "forhandlingspartner". “The president is a dealmaker if nothing else, and he's going to continue to deal country by country with each of them,” said Sen. John Barrasso, a Wyoming Republican who is no. 2 in GOP Senate leadership. He added that Treasury Secretary Scott Bessent had told Senate Republicans this week that the tariffs announced by Trump would be a “high level mark with the ultimate goal of getting them reduced” unless other countries retaliate. De tror de høye tollsatsene er en forhandlingsstrategi. Men det er ikke sant. Dette er i virkeligheten utpressing hvor man gjør den amerikanske innkjøpsmakten til et våpen for å krenke andre lands suverenitet og egeninteresser, gjør enorme skader på det politiske feltet og spesielt på folkeopinionsfeltet hvor toll oppfattes som en trussel/krenkelse a la det som hendt med Canada, som er blitt meget trassig. Som republikanerne i kongressen etter hvert begynte å erkjenne, uten å innse skadevirkningenes sanne dimensjoner. Hvis Trump hadde gjort det samme som Roosevelt i 1930-årene ved å innlede bilaterale samtaler med de viktigste handelspartnere kunne begge parter ha dialog for å finne felles enighet; men det er et hektisk enmannskorstog der man krenke og forulempe de andre partene på det groveste. Kentucky Sen. Mitch McConnell, the longtime Senate leader who was the standard-bearer for past generations of Republicans, released a lengthy statement saying, “As I have always warned, tariffs are bad policy, and trade wars with our partners hurt working people most.” Han har gjennomskuet Trump, men hans karakter som værhane og fanatismen omkring "den republikanske kontrarevolusjonen" for å reversere de viktige demokratiske vinningene siden 1965 kom i veien for hans handlingsvilje - inntil det var for sent. Dessverre for ham, de eldre politikerne og profesjonelle er både MAGA-republikanere og yngre representanter helt fengslet av den langvarige propagandaen som Trump hadde fremmet, slik at disse ikke er i stand til å innse faresignalene. Democratic Sen. Brian Schatz seized on the hesitation from Republicans, saying on social media Friday that the Senate would overwhelmingly repeal or constrain tariff authority “if every Senator voted their conscience and their state’s interest.” “Mostly everyone hates this, they are just too afraid of the Mad King at the moment,” Schatz added. Det er voksende interesse i de toneangivende kreftene i republikanerpartiet om å ta fullmaktene fra Trump og fremtidige presidenter, fordi toll egentlig er snakk om skatt, akkurat som de beryktede te-lovene fra 1770-årene, som fulgt til et allment opprør fordi all skattelegging må skje med bidrag av egne representanter. Så det Trump gjør er å beskatte det amerikanske folket uten folkets samtykke, som må skje gjennom de folkevalgte representantene i kongressen. Dette i seg selv er nok for den føderale høyesteretten å ta affære og erklære Trump som en konstitusjonsbryter.

54 %. Andre mener over 60 %. Og Kina har nå nesten lik høy toll på amerikanske produsenter - spesielt landbruksprodusenter som er blitt en saga blott.

Er ikke sikkert på om det er mulig å forhandle med en amoralsk lystløgner som Trump, som nå daglige kom med løgn og overdrivelser uten stans om mulige løsninger eller alternativer med andre makter, som Vietnam nå oppdage. Vietnameserne hadde lenge prøvd å påvirke Trump, og hadde for få dager siden valgt å redusere sin toll - https://www.channelnewsasia.com/asia/vietnam-slashes-duties-imports-us-trump-tariffs-5036561 Washington's trade deficit with Vietnam is the third highest of any country, after China and Mexico, and there are increasing fears it could be a key target of the White House's tariff drive, which has sent shockwaves through global markets. "From Mar 31, 2025, certain items such as cars, wood, ethanol, frozen chicken legs, pistachios, almonds, fresh apples, cherries, raisins, etc, will be subject to a new preferential import duty rate," a statement said late Monday (Mar 31) on the government's official news portal. It added that import duties on some cars will be halved and the tax rate for liquefied natural gas will drop from 5 per cent to 2 per cent. Tariffs on frozen chicken legs will be reduced from 20 per cent to 15 per cent, the rates on unshelled pistachios will be slashed from 15 per cent to 5 per cent, and for almonds, it will drop from 10 per cent to 5 per cent. "I believe that Vietnam is doing everything they can to soften the blow," said Bruno Jaspaert, CEO at DEEP C Industrial Zones in Vietnam and chairman of the country's European chamber of commerce. "Rather than retaliate, they give, and hope to be treated in a better way than most. But the overall expectation is that there will still be tariffs," he told AFP. https://x.com/clashreport/status/1908179326245175463 Lenken kunne ikke bli inkludert fordi det er ingen tvitring på den URL-en. Som alle nå vet, var helt forgjeves. Så da president Lam ringt Trump omkring disse tollkuttene og ønske ytterlig forhandling, valgt Trump å komme offentlig ut, setter vietnameseren i sterk forlegenhet og prøve å tvinge gjennom egen narrativ om total fravær på toll på amerikanskproduserte varer. Vietnam kan sette ned en lang rekke separate tollbarrierer, men de kan ikke gå lavere uten å miste sin verdighet. Alle som vet om mineralavtalen med Ukraina, burde forberede seg på umuligheter i møte med en mann som er helt ut av stand til å forhandle på et rasjonalt grunnlag, under ideen om total nullsum. Dette er en meget merkverdig skapning som ikke bare er sterkt kunnskapsløst, men også sterkt mentalt hemmet mot formodninger, advarsler og tilsnakk - som reagere irrasjonelt i sinne på motsigelser og skarpe svar. Boken "Trumped!" fra 1991 kort forklart at Trump er ikke en forhandlingsperson, som ikke er i stand til å behandle samtalepartnere på lik fot, som meget mange har oppdaget til deres frustrasjon og sjokk. Han er altfor uberegnelig som ikke er i stand til å holde hans ord. Har aldri forstått hvorfor det er så mange som tok feil av Trump. Nå opplever forretningsstanden det verste sjokket på meget lenge, hele 9 trillion dollar har forsvunnet, det er krakktilstander på børsene - spesielt etter Kina valgt å besvare med 34 % ekstratoll. Dermed er et av de verste scenarioene hendt; avkobling mellom Kina og USA; nå har begge supermakter 50 til 60 % generell toll mot hverandre, som i praksis betyr døden.

McConnell vil; men han har mistet mye makt og har seriøse problemer med å forstå hvordan å prioritere - som han hadde i lang tid som den evige værhanen.

https://www.msn.com/en-us/news/politics/trump-is-knifing-the-mythology-that-keeps-him-above-water-gop-pollster/ar-AA1CfOFA?ocid=hpmsn&cvid=acceb961c7f4406ab612a3a03feb901b&ei=35 "Trump's carefully curated impression, you know, through his years on 'The Apprentice,' for voters is that he's a businessman. So, I hear it over and over and over again when people say, look, I don't like his personality or, you know, I don't always like the way he behaves this way or that. But he's a businessman, and I think he's going to lower prices. I think he's going to do good things for the economy. And so right now, what you're seeing is Donald Trump taking a knife to the mythology that keeps him above water with people." I snart ti år har Trump takket være TV-serien ført det amerikanske folket bak lyset, nektet å lese kritiske bøker som "Trumped! fra 1991 - nå er denne løgnen grundig avslørt for flesteparten av amerikanerne. Trump has a base support of about 32%, she cited. Those are voters who "will have to be living on the street before they will admit that Donald Trump has ruined the economy." Det er hvorfor det vil bli borgerkrig; mellom 25 og 32 % har blitt så fanatisk at de kommer aldri til å akseptere sannheten om Trump, og vil dermed reagere svært voldsomt mot ethvert forsøk på å fjerne Trump fra makten. " - there are simply some Americans who need to "touch the hot stove" before they learn it can burn them - " Dette bekrefter at altfor mange amerikanerne er simpelt for dum. https://www.msn.com/en-us/money/companies/opinion-godfather-don-makes-the-global-markets-an-offer-they-can-t-refuse-or-accept/ar-AA1CfAJE?ocid=hpmsn&cvid=a9dbc316393f4efaa887a99855f27ad5&ei=30 Som ikke klarer å innse at Trump er en wannabe-mafioso. These aren’t tariffs. They are a horse’s head in the bed of (almost) every world government and business leader. David Rothkopf Connecticut Senator Chris Murphy got as close as anyone to a plausible explanation. He wrote on social media, “Those trying to understand the tariffs as economic policy are dangerously naïve. No, the tariffs are a tool to collapse democracy. A means to compel loyalty from every business that will need to petition Trump for relief.” Other observers have suggested that Trump could use the tariffs to cut deals with foreign governments from which he or his family might personally benefit or that would, in any event, give him leverage to advance his international agenda. They’re all on to something. Trump seldom acts as past presidents do. Clearly, he does not put America’s national interests first. (Otherwise he would not weaken our institutions or national standing with every move he made.) But he does act as a crime boss. And he thinks like a crime boss. The result is the question to ask when looking to understand a Trumpian action, big or small: What’s in it for Trump? This is usually either a financial or business pay-off for him or his family, something that increases his power or is a manifestation of the pathologies that made him behave like a mob boss in the first place. With this in mind, Trump’s tariffs do make sense as a form of shakedown—an extortion racket. And because the tariffs are specific to each country and industry, he has the ability to gain leverage over each and every one. He can, as David Sanger wrote in the New York Times, “dial them up or down, like a thermostat.” It’s terrible, destructive economic policy. But as old school mob bossery goes, it could work. Trump now very likely hopes to spend the months and years ahead with business chiefs and government leaders coming to him on bended knee and saying “Godfather, I come to ask you a favor.” And, of course, after some tawdry humiliation, our Don will respond, “Someday, and that day may never come, I will call upon you to do a service for me.” He will lay out his terms. He will feel powerful, even against those he knows look down upon him. He will get something out of it. If he’s generous, his allies will. The country won’t. The world won’t. One final point: Yes, the tariffs are catastrophic. But so too are the myriad other abuses of power we have seen from this administration. So is the corruption. So are the police state tactics. So are the ways in which our national security is being endangered. So above all, are the attacks are core freedoms. One goal Trump may have had is to distract us so we lose sight of these things. To do so would be a terrible mistake. Det er hvorfor republikanerne må minnes at de har et folk, et land, en konstitusjon som de skal være lojal mot. I mellomtiden ser vi senatorene mer og mer oppfører seg destruktivt mens husmedlemmene går i sluttet takt på kommando, de maktet ikke å innse - eller de med vilje gjør - at de legge ned demokratiet og bryte amerikansk lov i åpen trass mot det amerikanske folket. Det vil bli krig. I mellomtiden tror jeg Trump kommer til å angripe Iran og kaste hele verden ut i katastrofe.

Skje det, vil det bli bråk - veldig mye bråk. https://www.msn.com/en-gb/news/world/us-seems-content-to-cosy-up-to-russia-instead-of-imposing-tariffs/ar-AA1Cf9dS?ocid=BingNewsSerp Flere og flere ser nå at Trump nærmere seg Putin i rekordfart, hans tollsatsene var rettet mot hele verden med få unntak; Russland, Cuba, Belarus og Nord-Korea. Det har fått mange amerikanere til å måpe, påstanden om at det ikke er samhandel mellom USA og Russland tilbakevises av faktumet om at amerikanerne kjøpe mer fra russerne enn ukrainerne som blir pålagt 10 % toll. "I hope the American people get an explanation for this. I find it outrageous," Senatorene ser ut til å lukte lunta; for det går et forslag om 500 % toll mot Russland også i sekundære sanksjoner mot tredjeland som kjøper fra Russland. Det er kjent at at det gjærer blant de republikanske senatorene hvor McConnell prøver å ta makten fra Trump, men han trenger noe som kan annullere trusselregimet. McConnell er mildt sagt sint; og det ryktes om at han er enda sintere på seg selv for å ha gitt fra seg speakerstillingen i senatet. Et meget stort flertall av det amerikanske folket vil ikke ha noe å gjøre med Putin og Russland; minst 80 %!!!

Det sies at det var dronehangarbåtene som slår til igjen; i løpet av mange dager var et par dusin mål truffet; deriblant supplybåter og militære kampbåter i tillegg til ulike radaranlegg som så ut til å bli skadet fremfor ødelagt. Men hastigheten og oppførselen på disse dronene - spesielt i opptaket som viser en Pantsir så ut til å skade seg selv, tyder istedenfor at dette er dronefly som kan ha blitt fjernstyrt via releantenner på dronebåter for å ha meget god FPV-kontakt. Det er spekulasjon fra min side at dette er Shahed-klonen ukrainerne produsere, eller den uvanlige RAM-2X som nylig har blitt tatt i bruk. https://en.defence-ua.com/weapon_and_tech/the_ram_2x_features_a_ukrainian_efp_warhead_that_leaves_russian_troops_with_little_chance_of_survival_and_operates_in_tandem_with_the_shark_uav-14030.html Litt mer om HIMARS-angrepet i Belgorod oblast; pga. de topografiske forholdene som vanskeliggjør bruk av større pansrede eller motoriserte styrker valgt russerne å utplassere en helikopterstyrke nær fronten. Resultat; et HIMARS-angrep ødela alle fire helikoptre - to Mi-28 og to Mi-8. De har blitt helt gjennomhullet. https://en.defence-ua.com/weapon_and_tech/tungsten_balls_in_gmlrs_for_himars_prove_just_as_effective_as_atacms_cluster_munitions_a_review_of_destroyed_helicopters-14050.html Det kom også ut at de russiske glidebombene definitivt har mistet sin effekt; med F-16 lusker rundt omkring måtte Su-34 flyene slippe deres last på lengre hold, som gjør det mulig å finne disse med avanserte sensorer som tillatt målrettede EW - både for å forutsi hvor disse vil lande og å jamme disse, under AI-styring. Med andre ord, AI benyttes for å ta ut de russiske glidebombene. Dermed kom det meget mange glidebomber ut, men med langt mindre effekt enn tidlig, selv om dette ikke hjelpe ukrainerne. På Pokrovsk-fronten fortsetter russerne med å krabbe over sine døde uten stans, selv da F-16 og Mirage 2000 bomber disse. Selv om ukrainerne lot til å ha løst infanteriproblemet for tiden og lykte med å reorganisere systemet omkring rekruttere, er det simpelt ikke mulig å stoppe de fatalistiske russerne som bare fortsette og fortsette uten stans; hvordan kan man stoppe menn som ikke bryr seg om deres liv? Selv japanerne og ISIS-selvmordsbombere er ikke så likegyldig med deres liv som disse russerne! Det virker som at et angrep bare kan stoppes ved å drepe minst 50 % av angriperne, og selv da er det tvilsomt, fra Kurskfronten vet man at bare en tidel av hundre soldater overlevd krabbingen gjennom gassrøret - ennå hylles dette som en seier av russerne i ettertiden. Og det blir ikke bedre med Syrskij på toppen; det blir mer og mer åpenbart at denne offiseren har en falkenhaynsk strategi basert på ideen om å blø ut russerne. Men et tapsforhold på 1 : 2 er ikke god, og han er ikke særskilt populært blant soldatene som ikke kan gå til mytteri om de så hadde ønsket det. Jeg tror det nå er rundt 250,000 drepte og savnede hos russerne, som kan vokse til 300,000 i sommeren - og om krigen skulle fortsette "til den bitre slutten" - Russlands økonomi nå begynner å bryte sammen under krigspresset - er en halv million døde, savnede og stygge lemlestede ikke utenkelig. Putin fortsette og fortsette; han har fått tunnelsyn, spesielt nå som Trump er i full gang med å ødelegge for enhver - og Trump selv nekte å straffe russerne så langt. Dette blir det latt merke til i senatet, hvor misnøyen blant de republikanske senatorene er voksende. I Pentagon er det mange som vil ha ukrainerne i varmen, for de får verdifull hjelp fra disse omkring dronebekjemping, artillerikrig, kamuflasjetaktikk og EW som luftvernstaktikk - og dronekrig. De vil ikke miste dette med et stort antall prosjekter basert på ukrainernes assistanse.

https://www.msn.com/en-us/news/world/israel-strikes-syrian-airbases-in-a-message-to-turkey-s-erdogan/ar-AA1CfnCl?ocid=hpmsn&cvid=960b2e7d5f074094cac0d16b31d0f379&ei=28 Til allmenn sjokk gikk israelerne til angrep på Tiyas flybase mens tyrkiske militære var der; de ødela hele flybasen under en meget usedvanlig intenst bombekampanje mens tyrkerne i sjokk så på, SOHR meldt fra om at 4 syriske opprørsmilitante har blitt drept. Andre baser var også massivt bombet av israelerne, som ikke skjulte at hensikten er å hindre tyrkisk deployering inn i Syria. Dette skal ha fått Erdogan til å rase fra seg. Men han har andre problemer; det gjærer meget sterkt i Tyrkia hvor flere millioner hadde demonstrert mot ham, som virker helt tonedøvt mens kurderne holdt seg unna, og fra Nord-Syria er det kommet rapporter på hans bord om hvordan "hans" SNA terroriserte flyktninger som skulle hjemover, selv om han prioritere en retur av krigsflyktningene tilbake til Syria. I mellomtiden er misnøyen med opprørsregimet voksende; de har fått et persondiktatur a la Assad med bare sunnimuslimer i maktkretsen, dermed ignorere minst 20-25 % av befolkningen. Forfølgelsene etter minoritetsfolk bare fortsette og fortsette, de skyldige for folkemordhandlingene mot alawittene er verken pågrepet eller formelt anklaget. Ifølge SOHR er det nå rundt 1,700 verifiserte sivilister som hadde blitt drept, hele landsbyer var 100 % utryddet - medregnet eldre og barn. Men den israelske arrogansen tirrer også syrerne flest, de bare skjønte seg ikke på Netanyahus meget underlige spill med lovnader, falske fremstøt, trusler og konstant bombing - druserne og kurderne i slutten bare gav opp da de innså at denne raringen av en israeler ikke mene alvor. Det fulgt til voksende skuddvekslinger mellom israelske soldater og opprørsmilitante, som mer og mer samle seg i styrke sør for Damaskus. Der hadde druserne forstått at de ikke kunne stole på israelerne og må være på vakt uten å bryte med opprørsregimet. Og i Deraaregionen er sunnimuslimene i voksende sinne over det de betrakte som arroganse og destruktivitet. Et raid ved byen Nawa fikk et dusin lokale militante drept og lemlestet, all forhåpning om å skape en utbryterstat mot opprørsregimet er forsvunnet. Hva er det for en strategi? Han oppnå det motsatte av hva han ønsker seg! Men dette er jo Netanyahus kjennetegn i flere tiår.

https://www.msn.com/en-us/money/markets/trump-s-tariffs-are-a-doomed-attempt-at-time-travel/ar-AA1CfndL?ocid=hpmsn&cvid=651b50cc10c843eea5dea02128e70515&ei=44 President Donald Trump’s defenders often frame his trade policies as prioritizing economic development over the free market. In their telling, America has an interest in manufacturing valuable goods domestically, even if producing such wares in the US is not maximally profitable right now. Our nation might not currently make semiconductors as well as Taiwan or electric vehicles as well as China. But if we protect our nascent chip and EV industries, they might eventually become globally competitive. And that could make America wealthier, as the international market for such technologies will be large and opportunities for productivity gains in those industries are significant. This is a reasonable argument for the utility of tariffs in some contexts. But it doesn’t amount to a case for Donald Trump’s tariffs. On Wednesday, Trump announced that he will impose a 10 percent minimum tariff on all foreign imports, and much stiffer rates on most nations: 20 percent for goods made in the European Union, 46 percent for Vietnam, and 54 percent for China. In a sign of the policy’s intellectual caliber, the president also ordered a 10 percent tariff on all exports from two uninhabited Antarctic islands (perhaps on the assumption that penguins will soon develop opposable thumbs thumbs and heavy industry). Traditionally, countries use tariffs and industrial policy to climb the international “value chain” — to go from producing simple goods (like T-shirts) or basic commodities (like lumber) to making complex products that are more valuable. But Trump’s trade policies would move the United States down the value chain. His tariffs are not designed to foster domestic production of a few highly valuable, cutting-edge products. Rather, he aims to move more or less all forms of manufacturing to the United States. His tariffs apply to all imported goods, from kitchen mitts to airplanes. As Bloomberg’s Joe Weisenthal notes, this would likely make the United States less competitive in the world’s most lucrative markets. If America lets poorer countries supply it with T-shirts and aluminum, it can dedicate more of its resources to producing semiconductors, airplanes, chemicals, medical equipment, software, and artificial intelligence. The more capital and labor we must devote to providing ourselves with socks and aprons, the less we’ll have to expend on more fruitful enterprises. Trump’s tariffs aren’t rooted in rational development aims. The president is not trying to dominate the industries of the future — he’s trying to bring back the economy of the past. Nostalgia is the point. America’s right-wing nationalists associate the manufacturing-heavy economy of the 1950s and 1960s with a favored set of social and material conditions. It was an era when rates of wage growth, marriage, and fertility were high, and regional inequality was low. And they believe that they can bend the arc of history back toward that golden age by dramatically increasing US manufacturing employment. But this is a fantasy. America can only return to the mid-century industrial economy in the sense that it can return to subsistence farming: It is technically possible to embrace an anachronistic mode of production, but only at immense economic cost. Why the right longs for the postwar industrial economy I don’t mean to assert that nostalgia is the driving force behind Trump’s trade agenda. Other motivations and intuitions are surely at play. For example, Trump seems to view trade as a zero-sum game, in which the loser is whichever country buys more goods than it sells. Nevertheless, nostalgia for the postwar industrial economy suffuses the nationalist right’s rhetoric about trade policy, and informs its fixation on manufacturing employment. In the “America first” movement’s narrative of national decline, deindustrialization — which is to say, the economy’s shift away from manufacturing and toward services — is synonymous with economic devastation and moral rot. The basic story goes like this: In a bygone, golden era, American workers made things in factories, formed stable families, and coalesced into tight-knit communities. But then corrupt, globalist elites shipped US manufacturing jobs overseas, devastating middle-class workers in general — and male ones in particular. Marriage rates collapsed, communities frayed, and moral standards declined. By reshoring production, America’s former greatness can be restored. As Trump explained in his first inaugural address, America’s fall from greatness began when “factories shuttered and left our shores” and the “wealth of our middle class” was “ripped from their homes,” leaving “rusted-out factories scattered like tombstones across the landscape of our nation” while “crime and gangs and drugs” festered in the ruins. In his speech to Congress this year, the president gestured at similar themes, arguing that “tariffs are not just about protecting American jobs. They’re about protecting the soul of our country.” For the Trumpist right, the US economy’s shift away from manufacturing and toward services not only had ruinous economic effects, but destabilizing social implications. The industrial economy put a premium on brute strength, which men are far more likely to possess than women. The post-industrial economy, by contrast, features somewhat less demand for brawn, and considerable need for soft skills commonly associated with women. Deindustrialization was therefore a crisis for men in particular. “Over the last 30 years and more, government policy has helped destroy the kind of economy that gave meaning to generations of men,” Republican Sen. Josh Hawley argued in a 2021 speech. “Domestic manufacturing once supported millions of American men with good wages, who in turn started and supported families. Now that industry lies all but dead on the altar of globalism.” Some pro-Trump conservatives explicitly blame men’s declining economic advantage over women for falling marriage and birth rates. They argue that women tend to prefer singledom to partnering with a man who enjoys less economic status or earning potential than themselves. Therefore, to promote family formation, you need to improve men’s economic outcomes at women’s expense. As one influential right-wing influencer mused on X, “you do not solve low birth rates by giving money to women, you solve low birth rates by taking money away from women.” National Review contributor Pascal-Emmanuel Gobry recently endorsed another X user’s sentiment that “fertility is a solved problem and tracks differential status between men and women.” It is unclear whether Trump and his allies consciously see reindustrialization as a strategy for shifting gender relations in men’s favor. But the broad sense that the industrial economy was good for male workers specifically — and thus, for family formation — permeates the nationalist right’s rhetoric. Deindustrialization really did lead to lower wages and marriage rates The right’s nostalgia for the industrial economy is understandable. From the end of World War II through the 1960s, more than one-quarter of US laborers worked in manufacturing (today, that figure is 9.7 percent). And those decades of high manufacturing employment witnessed exceptionally high rates of wage growth and economic mobility. Between 1948 and 1973, hourly compensation in the US climbed by 91.3 percent, according to the Economic Policy Institute. Over the ensuing 50 years, by contrast, hourly wages grew by just 9.2 percent. Meanwhile, a child born into the bottom half of America’s income distribution in 1940 had a 93 percent chance of outearning their parents, according to economist Raj Chetty’s research. A child born into similar circumstances in 1980, by contrast, had just a 45 percent chance of doing so. What’s more, deindustrialization coincided with a profound shift in the relative economic power of men and women in the United States. Men bore the brunt of wage stagnation: From 1979 to 2019, the median male worker’s weekly earnings fell by roughly 3 percent, while the median female worker’s jumped by more than 30 percent. The correlation between all these economic developments and the decline of manufacturing employment is not coincidental. In the postwar period, manufacturing workers earned significantly more than similarly skilled laborers in other occupations, enjoying a 12 percent wage premium in 1983, according to the Cleveland Federal Reserve. Thus, as the manufacturing sector hemorrhaged jobs, millions of (disproportionately male) workers transitioned into less remunerative employment. The manufacturing sector’s unusually high pay reflected two key characteristics of the industry. First, it is easier to achieve productivity gains in manufacturing than in many service-sector occupations. Increasing the number of widgets a factory worker can produce in an hour is a more straightforward engineering challenge than, say, increasing the number of children an individual daycare worker can nurture over the same period. Second, the manufacturing sector was more heavily unionized than other parts of the economy. In 1980, 32.3 percent of manufacturing workers were organized, compared to 15 percent of all other private sector workers. The decline of manufacturing employment was therefore synonymous with the decline of unionization. And since unionized employers tend to pay higher wages than non-union ones, this likely contributed to wage stagnation. To be clear, the decline of manufacturing was not the sole — or even primary — driver of slowing wage growth or rising income inequality in the US over the past half-century. Productivity and GDP growth rates slowed during the past 50 years, which limited opportunities for wage gains. Meanwhile, pay inequality within all sectors of the economy grew, as high-skilled workers across industries saw their advantage over less-educated workers swell. Nevertheless, the decline of manufacturing explains about a quarter of the jump in US income inequality between the 1980s and 2000s, according to a 2019 IMF working paper. Deindustrialization also fed regional inequality, as localities that were economically dependent on manufacturing suffered wrenching economic decline while those dependent on the provision of high-end services such as finance or software development thrived. Some measures show a 40 percent increase in such inequality since 1980. Finally, there is evidence that the decline of manufacturing did in fact lead to lower marriage and birth rates, as a result of men losing economic status relative to women. The economists David Autor, David Dorn, and Gordon Hanson have found that trade shocks — in which localities suffer manufacturing job losses as a result of foreign competition — reduce the earnings of young men relative to young women, and consequently see lower marriage and fertility rates. All of which is to say, right-wing nationalists aren’t wrong to believe that deindustrialization contributed to many of the economic and social trends that they decry. But it does not follow that Trump can reverse these trends by imposing giant tariffs on Vietnam, Bangladesh, and floating chunks of ice in the sub-Antarctic Indian Ocean. Why America can’t tariff its way back to an industrial economy In the nationalist right’s account, the decline of manufacturing employment was the contingent result of bad trade policies: Were it not for the machinations of globalist elites, the past half-century of factory closures could have been averted. But this is false. America’s pursuit of free trade surely influenced the scale and speed of deindustrialization. With a different set of trade policies, manufacturing employment in the US could have been marginally higher today. Nevertheless, the United States was bound to see a massive reduction in manufacturing employment over the past 50 years, no matter what trade policy it pursued. The reasons are twofold: First, as consumers get wealthier, they spend less of their income on goods and more on services. Humanity’s appetite for appliances, cars, and other physical objects is more exhaustible than its desire for better health or higher investment returns. In 1960, Americans devoted more than 50 percent of their consumer spending to goods; by 2010, that figure had fallen to 33 percent. Thus, to keep up with shifts in consumer demand, advanced economies need to dedicate more labor to the provision of health care, financial advice, and other services, and less to the production of durable goods. Second, manufacturing is easier to automate than services. Goods production requires the performance of repetitive tasks in a controlled environment. This makes it easier to mechanize than medical care, education, or even food service: Robots are better at assembling standardized products (such as cars) than customizable ones (such as Chipotle burritos). For these reasons, manufacturing’s share of employment has been falling in all rich countries over the past 50 years. Even in Japan, which has promoted manufacturing through protectionist trade policy and government subsidies, the percentage of workers employed in manufacturing has fallen to just over 15 percent. And this same trend is beginning to surface in China: Despite that nation’s massive trade surplus, its manufacturing sector went from employing 30.3 percent of all workers in 2013 to 29.1 percent in 2023. According to the Financial Times’s Martin Wolf, were the US to entirely eliminate its trade deficit in goods, manufacturing’s share of US employment would at most return to its level from two decades ago, leaving roughly 85 percent of US workers employed in other sectors. There is little reason to believe that Trump’s tariffs will actually succeed in strengthening US manufacturing. To the contrary, they will massively increase the costs of producing goods in the United States, inspire foreign nations to erect new barriers to American exports, and make companies more reluctant to invest in new factories due to economic uncertainty, all of which will hurt domestic manufacturing. But even if the president’s trade policies somehow proved exceptionally effective, they would not bring back the industrial economy of yesteryear. We don’t need a time machine to raise working-class living standards None of this means that America must resign itself to low wage growth or high inequality. The decline of manufacturing may have been inevitable, but the rise of a more inegalitarian economic order was not. In social democratic Denmark, the decline of manufacturing employment coincided with falling inequality, according to the IMF. And although productivity gains have historically been higher in manufacturing than in services, this has become less true over time. Certain service sectors — such telecommunications and transport — have seen faster gains in output per worker hour than manufacturing in recent decades. America can build a more dynamic and egalitarian economy without reengineering mass manufacturing employment. Collective bargaining helped factory workers wield leverage over their employers in the postwar period. And it could help all workers do so today, if the US established a system of sectoral bargaining. Demand for manufacturing labor may be inherently limited. But in other sectors, demand for blue-collar labor is artificially constrained by regulation. America has 4.5 million fewer homes than it needs. By eliminating restrictive zoning laws, and providing cheap financing to the housing sector, we can meet one of our nation’s most pressing economic needs while expanding opportunities for manual workers. And one can tell a similar story about promoting infrastructure construction or the green energy buildout. Increasing the affordability of college and trade schools can further help workers acquire the skills demanded by a modern, services-dominant economy. And a more comprehensive social welfare state can ease the burdens of future labor shocks, such as the one that artificial intelligence threatens to deliver to some white-collar workers. The right’s desire to increase men’s economic leverage over women is morally objectionable, even if such inequality is conducive to higher marriage or birth rates. All Americans, regardless of gender, are equally deserving of opportunity. But reducing young men’s unemployment — and increasing their wages — would enhance their well-being, while shrinking the number of women who involuntarily forgo marriage and motherhood due to an absence of financially independent partners. But Trump’s policies are unlikely to advance any of his movement’s purported aims. His tariffs are poised to reduce real wages, depress housing construction, and increase unemployment. And his labor agenda aims to restrict collective bargaining rights, rather than expand them. Americans deserve an economy in which blue-collar work is more remunerative, opportunity is broadly shared, and material obstacles to family formation are less profound. But building that economy will require an unsentimental analysis of our economy’s present, not nostalgia-addled efforts to resurrect its past. En veldig god artikkel bak Trumps støttefolkenes motiv, spesielt disse fra Prosjekt 2025 og MAGA som i nyere tid har vist tegn på dyptliggende kvinnefiendtlighet. Det var også en folkeavstemning i en sørlig delstat omkring "familieverdier" og annet som vil reversere enhver - hele 91 % sa et meget tydelig "NO". Den store flesteparten vil ikke returnere til 1945-1960 perioden fordi industriarbeid den gang var aktuelt dårlig likt i slik grad at voksende barn advares mot fabrikkansettelse av sine foreldre, det var ikke mindre sosialøkonomisk ulikhet den gang, men den var mindre synlig pga. velferdspolitikk som hadde blitt oppgitt i senere tid. Det var også sanne apartheidtilstander i USA, og kvinnene egentlig aldri hadde vært utsatt for så sterk kollektiv undertrykkelse i vestlige land før eller siden. Mye av den økonomiske nedgangen fulgt et fast mønster, overdrevne avhengighet av enkeltkilder for økonomisk blomstring uten å kunne diversifisere eller tilpasse seg nye betingelser - det er meget mange spøkelsesbyer og glissen bystrøk som industriområder i USA som bevist dette. Vi har liknende tilstander her i Norge, dessverre valgt politikere "næringsparkløsningen" fremfor rivning og gjenreisning. Dette avslører at det er lokalsamfunn som har et minimumseksistens slik at de lever på lånte tid; dette er meget gammelt nytt. Noen av de første norske landsbyene i Norges historie for 2,500 til 1,500 år siden forsvant på presist samme måte. De var forlatt fordi de hadde mistet sin produktivitet. Arkeologer finner dette hele tiden over hele verden. Ubønnhørlig. En retur til en myteskapt og virkelighetsfjern fortid er dessuten en fast del av fascistisk drivkraft uansett hvilken retning og mening man har, fra islamisme til Pol Pot i Kambodsja, og fra Hitler i Tyskland til Trump i USA og Putin i Russland. Så - uansett hvordan det vil gå - Trumps galskapsplan vil ikke produsere det de kontrarevolusjonære kreftene ønsker seg.

I juli-august vil vi ser små tegn på et mulig scenario, det kan skje tidligere. På republikansk hold merkes det at mange har fått kalde føtter mens det er voksende kritikk fra tradisjonelle republikanske kretser og konservative miljø omkring kongressens motvilje mot å stoppe Trump og de altfor høye tollsatsene lansert av Trump, som har en rådgiver som vil brenne ned USA for å "begynne på nytt". For øyeblikket svir det skikkelig i Europa og Asia, men på politisk hold tross dissidenter som Italias Meloni som er helt rådvilt, hersker det en enighet om at de må beskytte seg mot Trump. Og MbS i Saudi-Arabia har gjort hans første trekk mot Trump; han åpne nå for økt oljeutvinning for å senke oljeprisen (ikke god for Norge) i møte med et verdensmarked som kan i krisens stund etterspør mindre olje - for å slå ut den amerikanske skifteoljeproduksjonen som allerede nå er farlig nær grensen på 50-60 dollar per fat. Japan, Sør-Korea og Kina trenges å komme til enigheter, for kineserne er dette meget kjærkommende fordi de har alltid ønsket å dytte ut USA - så det eneste problemet er Xi med hans hovmodighet som selv andre kineserne fant uakseptert. ASEAN er definitivt nå tapt for USA. I likhet med Afrika. Det kommer til å bli meget tøft, selv om Trump fjernes og kongressen får tilbake tollfullmakten som bare de skal ha ifølge 1789-konstitusjonen, vil det bli så enorme skader på verdensøkonomien som kan ta mange år å reparere. Som Schiff sier, verdenen kan la Trump fyre av pistolen mot hodet på den amerikanske økonomien. Men det er de sosialøkonomiske ringvirkninger som vil følge til de verste konsekvenser - og dette i seg selv er helt fullstendig uforutsigbart.

In his earlier posts, Schiff asserted that the world doesn’t need Americans to buy products; rather, it is Americans who need the world to make products. https://www.msn.com/en-us/money/markets/recession-will-mainly-be-limited-to-the-us-the-rest-of-the-world-is-about-to-boom-sir-schiff/ar-AA1Cfc7M?ocid=hpmsn&cvid=16f67f5de36d48c1fa70059712ec40e3&ei=21 Schiff har rett i dette, som et resultat av den tøylesløse utkontrakteringsøkonomien i 1980-2020 har USA mistet mye av sin evne for varehandel og selvproduksjon, paret sammen med manglende moderniseringstakt med få unntak som digitalisering/elektronikk som gjør amerikanske produkter svakt etterspurt utenom nisjemarked på det generelle markedet - slik at man er sterkt avhengig av det globale markedet. Eller mer presist det enorme delvaremarkedet kritisk for vareproduksjon i USA i alt fra en lyspære til et fly. Mesteparten av dette kommer fra industriland og blivende I-land som er underlagt på 15-20 % og oppover helt opp til 54 % for Kina (20 % fra før og 34 % i dag settes sammen). Det er altfor smale marginer for amerikansk vareproduksjon. Egentlig trenger ikke verden amerikanske produkter; det som er tiltrekkende med den amerikanske økonomien er rett og slett de enorme finansielle ressursene fra hele verden investert i USA, hvor alt er dyrere og liberalt under et regime som hadde i lang tid vært kjent for stabilitet, ærlighet og legal selvbegrensning. Mange går til USA fordi det er et stort marked med rundt 300 mill. innbyggere, som hadde lenge vært støere enn fjellgrunn helt siden slutten på 1930-tallet og som i etterkrigstiden var dominerende i hele verden med et klart unntak. Men i de siste tretti år hadde alt dette endret seg, multinasjonale konserner diversifiserte verdensmarkedet fra få land til hele kontinenter, effektiviserings- og økonomkrav fulgt til et sterkt kvalitetsfokus som straks satt USA meget sterkt tilbake. For i 1970-1990 hadde USA kommet inn i en stagnasjonstilstand som minner om britenes i 1960-1980 (alle eldre vet om kvalitetsproblemene i britiske biler), man hadde hvilt for lenge slik at de andre fikk et for stort forsprang. Plutselig er de beste produktene ikke-amerikansk. Så i dag er tjenestesektoren - som er langt mer produktivt enn vareproduksjonssektoren, spesielt innenfor digitalisering, blitt USAs "redningsbøye" eller den største melkeku som skaper meget sterk etterspørsel globalt sett - alle ledende digitale konserner som Apple og Google er fra USA. Det er helt blodrødt på børsene. Altfor mange hadde fram til 2. april vært i "det skje ikke, det skje ikke"-mentalitet om Trumps tollplanene, i verste fall hadde de regner med basistoll på 10 % som vil bli tøft, men mulig å takle - istedenfor opplever de at alle U-landene med kritisk viktig råvaretilgjengelighet er underlagt skyhøy toll, mens alle I-landene med meget få unntak får høy toll fra 15 % til 25 %, ikke medregnet Kina og forsyningslandene for det amerikanske markedet. Det blir simpelt for meget, de trenger billige råvarer og fri tilgjengelighet for delvarer. "Alle" innser at Trump er gal. En galning som gjort noe ufattelig; han tok den amerikanske økonomien som gissel og sette en pistol mot hodet på den for å utpresse resten av verden.

" - most of the bullets targeted the joints, such as the shoulder, elbow, ankle, or wrist - " Dette er ikke vanlig kamprelative skader fordi under skuddvekslinger vil man bli truffet på torsoen, armene og lårene fremfor på hodene og bevegelsesledd - det høres ut som vergeskader. Skader som oppstår for man verge seg, som ved å holde ut armene mot den som angrep dem så bevegelsesleddene lettere kan skades. De mange detaljene som ikke kunne verifiseres pga. omstendighetene, er i strid med israelernes versjon omkring det som hendt 23. mars. IDF-soldater liker ikke å slåss på kloss hold, de gjør alt for å unngå akkurat dette.

Volvo er aktuelt en av de største lastebilprodusentene i USA - så stor, at dens bortfall kan få markedet til å kollapse. For øyeblikket har Volvo bare iverksatt en plan for å erstatte importbiler med økt lokalproduksjon, 90 % av konsernet som er verdensomfattende, blir lite berørt. Volvo har en meget sterk posisjon ved å eie gamle amerikanske merker med disses arv skjult under Volvo-logoen, men de kan ikke tolerere 20 % toll på kritiske delvarer ment for lastebilene som bygges med delvarer fra hele det fellesamerikanske markedet som Trump har slått ut, med 25 % toll. Nesten all lastebilproduksjon i USA er globalt fordi man var så langt bakover, at omfattende importering måtte til - og dette holder i livet nesten alle som bygger lastebiler, busser, trucker og anleggsmaskiner. Selv den velkjente traktorprodusenten John Deere (nå mer multinasjonalt enn amerikansk, disse i Norge produseres i europeiske fabrikker, mest fra Mannheim i Tyskland) kan ikke klare seg uten kritiske delvarer som nå er 25 % dyrere. Det som kom fra Trump er rett og slett sinnssykt, flere og flere ledende økonomer og forretningseksperter sier rett ut at Trump har helt rablet, direkte som indirekte. De store handelsnasjonene er allerede kraftig opphisset, spesielt i Øst-Asia hvor man føler meget sterk stolthet over sine indre markedene som sørkoreanerne og japanerne, de vil heller "dø en tusen ganger" enn å tillate total frislipp som Trump forlanger. Det som kom fra Frankrike er 100 % uoverrasket for enhver europeer verdt hans salt, og Tyskland er utvilsomt satt i sterk harnisk. Det kommer til å få meget seriøse konsekvenser; for eksempel innenfor luftfart. Hvis det amerikanske etablissementet ikke gripe inn, vil det risikere å forsvinne i verste fall...

Senatorenes tålmodighet har bristet; de vedtok - Thune og McConnell lot være - å frata Trump retten til å sette tollsatser, i første omgang mot Canada. Men mye tyder på at dette vedtaket vil bli lagt på is av Mike Johnson i huset. Trumps toll er egentlig ulovlig ifølge den amerikanske konstitusjonen fordi det er bare kongressen som kan bestemme, ettersom toll egentlig er snakk om skattelegging. Og samtidig viser meningsmålingene endelig et fall for Trump ned til 43 %, omsider begynner folk flest å ta til fornuft. Og mange i både USA og utenfor reagere på faktumet om at Russland ikke er påsatt noe som helst toll. Hvilken kan bare forklare med at Trump aktet å forene USA og Russland sammen. Hvis Mike Johnson fjernes, kan det kanskje får kongressen til å ta bort de ulovlige fullmaktene fra Trump.

Vi har en troll her i tråden.

Ford er britisk-tysk her i Europa helt siden mellomkrigstiden. Det er to meget forskjellige, nærmest vesensforskjellig, Ford-konserner - det ene amerikansk med all fokus på USA, det ene europeisk med all fokus på Europa. Alle Ford-bilene produsert i europeiske fabrikker er av 100 % europeisk herkomst.

Frp etter Trump-toll: Nå trenger vi tiltak, ikke mer prat – Det er kun tapere i en handelskrig, sier Listhaug etter at USAs president Donald Trump kunngjorde en toll på 15 prosent på varer fra Norge. Hun mener det mer en noensinne trengs kraftige skatte- og avgiftskutt i Norge nå. Og her mister Listhaug resten av Stortinget. Videre reformering av skatteordningen er nødvendig, men statsutgiftene er så høy, at det simpelt ikke er mulig å ha "kraftige" skatte- og avgiftskutt uten meget seriøse konsekvenser - den norske økonomien er stø tross svak krone, som i det siste nærmere seg den hevdvunne normen fra tiden før 2000; 1 dollar per 10 kroner. Dessuten antyder dette at man burde kapitulere for USA, selv om andelen som selger til USA er langt mye mindre enn til EU og andre land, fiskeprodusentene må deretter ser seg om andre kunder. Istedenfor kan dette lede til en ny tilnærming mot EU som må respektere norske særrettigheter, og liberalisering av salg til selv moralske tvilsomme kunder i verden. Norge kan ikke besvare USAs Trump-toll, problemet er ikke bare at man er for svak; men også fordi det er for liten samhandel mellom de to landene som kunne pålegges effektiv toll. USA risikere dermed å dytte Norge rett mot EU - og kom på at våpenhandlene kan også bli pålagt toll. Da mene det at 15 % stigning på prisene for våpen og krigsutstyr fra USA vil bli uoverkommelig. Det er altfor smale marginer fra før. Tusen og ett er ut, flere snakker om stagflasjon, men resesjon ser ut til å være det meste åpenbare utfallet.

https://x.com/SavchenkoReview/status/1907540472379433175 Lenken kunne ikke bli inkludert fordi det er ingen tvitring på den URL-en. (hva er det som foregår her, MOD? Det er sterkt ustabilt) Total krasj. https://borsen.dagbladet.no/nyheter/marerittscenario-skikkelig-dritt/82917141 Tegn på skikkelig harnisk i det smått... Skal vedde på at etablissementet vil se Trump død og begravet akkurat nå; dessuten er noe som mange ikke forstår; det Trump har gjort - toll er SKATTELEGGING - er å muliggjøre den største og meste urimelige skatteøkningen i det amerikanske folkets historie, mener å ha sett "600 billions dollar" på et sted. En betydelig sum som ikke kunne betales. Det er ikke eksportører som betale. Det er importører og deretter kundene i USA - det amerikanske folket selv. Det er helt vilt at et parti som ønske skattekutt, nå har innført den største skatteøkning i flere århundrer. De høye tollsatsene i 1800-tallet var rettet mot langt mindre handel av mindre verdi i en tid da det var knapt skattelegging den gang. Da høye tollsatser introduseres i et moderne samfunn, det var i 1930 - gikk det veldig, veldig, veldig galt. Amerikanerne må nå betale mer i skatt enn de hadde forventet seg, med et trekk som er doblende rammede for dem, ved at deres økonomi nå tas som gissel av en galning.