JK22

Kina skulle ha mistet U-land statusen for ti år siden. Herregud, kineserne har verdens største stålproduksjon! Allerede i 2015 kontrollerte de hele 59 % av den globale stålproduksjonen, som ikke var markedsbestemt, men subsidiestøttet fra regjeringen som assimilere all tap, og dessuten hadde stålprodusentene ikke fulgt markedspraksis, spesielt etter finanskrisen, slik at de lettere kunne selge billigere stål enn resten av verden. Siden hadde kineserne investert meget mye på teknologiutvikling innenfor fremstilling av stål og metallegeringer, slik at de raskt kunne oppnå bedre kvalitet og lavere kostnadsutgifter - nå har de noen av de meste avanserte stålmøllene i verden. I 2024 blir det kjent at det vil ta dem bare 6 sekunder der man før brukt 5 timer. Det er ikke amerikansk stål som truer det europeiske stålet som generelt har høyere gjennomsnittlig kvalitet og flere metallegeringsalternativer, da meget lite kom ut av USA som ferdigvarer med hovedvekt på stål for transport og maskineri inn i det europeiske markedet, som derimot opplevd at deres egne bilprodusenter og mange andre som brukt stål, hadde valgt å enten bygge i Kina eller importere fra Kina. For bare tjue år siden hadde EU verdens største skipsbyggingskvantitet medregnet EØS, ultrastore bulkgods - og oljefraktefartøy var spesialvarer "overført" til andre land som Sør-Korea og Japan, hvor de også subsidiere både stålproduksjon og skipsbygging. I dag? Litt for mange rederier kjøper fra Kina og andre land som Australia og Filippinene. I Norge hadde tilgang på billig stål - som ofte kom fra Kina - og billig arbeidskraft uten arbeidsrettigheter - flere dusin har dødd og blitt lemlestet - sørget for at regjeringssubsidierte fergefartøyer bygges i Tyrkia, som lå utenfor EU/EØS! Stålproduksjonen er i krisestemning ikke bare i EU, men også i EØS, med et unntak av Norge hvor billig kraft gjort det mulig å holde produksjonskostnadene lav. Samtidig som kunder dro vekk, hadde Merkel og den vanvittige atomkraftforbudsbransjen sørget for at den europeiske kraftproduksjonen bli statisk - og deretter redusert fordi fornybar kraft "glemt" noe essensielt, reservekraft. Dette gjør enhver dyrere - og ved en feil hadde man ikke gått fra gass til strøm for mange fabrikker, inkludert stålfabrikkene. Så da Putin gjort russisk gass uaktuelt, måtte det kjøpes inn gass fra annetsteds. I Ungarn er det sett at flere konserner fra Tyskland vil helst legge ned fabrikker i sitt land og åpne fabrikker - med russisk gass som brensel! Krafttilgang og stålproduksjon henger sammen som erteris. Det var en ufattelig stor tabbe av Scholz å stenge ned de siste atomkraftverkene - og da Merz ville gjenstarte dette, oppdaget han at den tyske konstitusjonen er så antiautoritært at enhver maktinngrep måtte ha bred representantstøtte. Slik at det ikke er mulig å få gjennomslag for slike nødvendige handlinger. Frankrike hadde dessuten hvilt for lenge med å bygge nytt innenfor atomkraft... EU trenger kraft og metallegeringer. Så en utstenging av Norge vil ikke være klokt under enhver omstendighet, det må finnes ut hvorfor man ikke inkludere EØS inn i tollmuren, Stortinget ville sannsynlig akseptere tollen for å beholde industrien - og EU vil få færre komplikasjoner.

Det er mye som tyder på det. Det virker som at det ikke er mange som er med Putin omkring Ukraina, og da Trump gav et tilbud som ville ha gitt dem mye uten ytterlige smerter, var det en følelse av lettelse og seiersikkerhet hos russerne, som mente de kunne avslutte krigen uten å tape. Det som gjort at Putin ikke bli utfordret, er at det finnes en sterk fryktkultur omkring ham og Patrusjev som støtter ham, mens alle i kretsen knapt kunne eniges med hverandre ettersom Putin hadde sørget for at ingen kunne overta eller endog true hans plass på toppen. Det er dette som gjort at den russiske eliten tviholdt på Putin da de frykte borgerkrig, men nå virker det som at Russland kan rakne for alvor slik at man nærmere seg punktet hvor det måtte tas et valg omkring den forrykkede mannen. For krigen er i ferd med å bli for kostbart; det er funnet tegn på kostnadskutt, nedslankingstiltak og effektiviseringsinngrep i det russiske militæret - det tydeligste beviset er kanskje Shahed-101 som i stigende grad erstatte Shahed-236 - Den "nye" dronen fra Iran er flere ganger billigere i produksjon og bruk. Det kostet meget å produsere missilvåpen, og det virker som at kostnadsnivået hadde vokst raskere enn beregnet - som Vesten har man fått problemer med å holde ned utgiftene, spesielt ved å kjøpe inn vestligutviklede komponenter som forbli mer viktigere enn annet. Oljeindustrien er nå sterkt skadet; oljeterminalene mot Svartehavet er utslått (Odessa ble angrepet som hevn) og for mange oljeraffinerier er skadd mens Trump skremmer oljemarkedet, som siden etter hvert begynte å kjøpe mindre olje fra Russland. Oljeprisen i Russland falt til 36,6 dollar per tønne. Inflasjonen er utenfor kontroll, en konkursbølge har startet, og alt tyder på seriøs finansiell ubalanse - som rammer siviløkonomien meget sterkt. Det er sett en bølge av sabotasjeaksjoner i Russland som mer virker som antikrigshandlinger fremfor støtte til Ukraina. Det klokeste var å stoppe krigen da Trump tilbød Ukraina på et fat, alt som trenges var å smøre seg med tålmodighet. Det er misnøye - og den bli synlig etter nyheten om kansellering av fredssamtalene fram til etter nyttåret. Ifølge pålitelige kilder er hele 83 % lei av krigen, og over halvparten vil ha slutt med en gang i Russland. Det er nyheter som tyder på at russerne er blitt så kraftig presset at de er i ferd med å "gå fra vettet", det var lyst ut en konkurranse om hvem som kan vist det beste henrettelsesbildet av ukrainske fanger, det meldes at russerne angripe sivile mål uten godkjenning selv med ballistiske missiler, og russer har begynte å gå løst på hverandre over ubetydelige saker, militært som sivilt. I sivile Russland merkes det at folk flest ikke lenge kan opprettholde deres apatiske holdninger. Enhver som overta etter Putin, måtte derfor pleie folkestemningen i Russland - da er en fortsettelse av krigen uaktuelt. Dessverre er det ikke bedre i Ukraina. Korrupsjonsskandalen kunne ikke ha hendt i et verre tidspunkt, stresset fra Pokrovsk-kampene, de kontinuerlige destruktive angrepene som blant annet satt en gassterminal i brann i Odessa, og kollapset i søndre front er i ferd med å bli for mye. Kritikken mot Syrskyj har eksplodert, og Zelenskyj bli mindre populær enn tidlig. Opposisjonen - med den korrupsjonsanklagede Porosjenko i spissen - forlangte at regjeringen måtte gå av. Selv om de utgjør en liten del av det ukrainske parlamentet. Men selv i regjeringspartiene er misnøyen mulig å føle.

Situasjonen i Ukraina er blitt veldig kritisk. Sammenbruddet i fronten foran Huljajpole lot seg ikke hindres, de ukrainske styrkene har store problemer fordi russerne angripe jernbaneinfrastruktur og logistiske mål med sine droner og glidebomber samtidig som de lot til å ha brukt sine siste reserver i motangrepet i Pokrovsk hvor de holdt stand. Det er nå voksende erkjenning at man er i ferd med å lide en militær katastrofe, Zelenskyj skulle ALDRI ha latt mennene opptil 21 år ha dratt ut, da dette fulgt til moralfall både hos militære og sivilister. Korrupsjonsskandalen tyder dessuten på at mange i Kyiv og annetsteds er i ferd med å miste troen om Ukraina kan overleve. Det hadde dessuten vist seg at Zelenskyj hadde sløst bort ett helt år på at USA skulle ombestemme seg, samtidig som man hadde ikke innsett at både USA og EU/NATO var altfor sent med å oppruste for å følge opp den russiske opprustningen. Ukrainerne får fremdeles våpen, ammunisjon og assistanse, men i mindre grad enn før, mye måtte ordnes i selve Ukraina hvor krigsindustrien desimeres, Trump hadde stoppet ALL hjelp og vil ha seg betalt, selv mineralavtalen får ikke ham til å gi noe som helst til ukrainerne! Zelenskyj omsider hadde fått det han trengte for å slå ut Russland med dronene og missilene for å ta ut den russiske oljeindustrien og påførte betydelig skade - og det virker i dag. Men det hendt på bekostning av bakkestyrkene som retirert mer og mer, slik at russerne - spesielt Putin - tror de kan vinne på "litt til, litt til", og dermed ignorere utviklingen i voksende selvbedrag, utsikten etter seier gjort dem immun mot tapene og skadene. Som stadig flere og flere russerne nå innser, uten at de kunne våge tigge Putin om å stanse. Det virker som Zelenskyj og Putin begge ikke realisere at de risikere å smadre hverandre. For Trump gjort det Biden skulle ha gjort; han startet en økonomisk og diplomatisk strategi for å tvinge Putin til å stanse, og det virker - oljesjeikene har vendt ryggen mot russeren, nordkoreanerne er tom for ammunisjon og trenger ressurser for nyproduksjon, men der virker de mer opptatt av droner fremfor artilleriammunisjon og militærkjøretøyer. All eksport fra Nord-Korea stoppet opp i september og er nå så lavt, at brobyggingen mellom de to landene er blitt trukket i tvil. Xi holder på Putin, men han er i voksende trøbbel fordi Trumps handelskrig som var smertelig, har blitt mye verre av EUs strategiskifte som også rammet Norge, og som allerede får effekter; hundretusener av kjøretøyer selges ikke, flere hundretusener tonn mat råtner opp, og mange kineserne er sterkt irritert over at Xi hindret normale finansomstruktureringer som ville ha sett "den enes død bli den andres mat". I russisk Sibir er det voksende frustrering - og redsel for kineserne som mer og mer overta, de drukne alt med sine egne varer og kjøpe det som kunne kjøpes. Men samtidig nektet Trump å gi assistanse til Ukraina utover det EU/NATO hadde forlangt, slik at det ukrainske forsvaret sultefores - høyrepopulistenes ekstreme uansvarlighet i Ungarn, Slovakia og nå Tsjekkia er i ferd med å bli katastrofalt samtidig som høyreekstremistene i Polen og Tyskland virker helt blind og døv for betydeligheten av Ukraina som en alliert buffersone. Merz i Tyskland kom ikke langt fordi han og Pistorius har funnet seg ribbet for makt av sine egne underordnede som har altfor mye makt i Bundestag og partiapparatene, nå skaper dette frustrasjon og fremtidsangst. Frankrike er kastet ut i kaos hvor det franske folket nektet å innse de må stramme inn mens Macron er helt inkompetent. Brussel virker opptatt av paragrafrytteri og politiske gester fremfor virkelighetskontakt og strategisk tenkning. Storbritannia er på randen av ruin. Støtten til Ukraina bli mer og mer redusert. Syrskyj som i seg selv er en dyktig offiser som fortjener respekt for hans meritter, var dessverre feil mann som øverstkommanderende for de militære styrkene ettersom han er for lydig i møte med Zelenskyj som ikke vil høre på fornuftige røster om å la være å gripe inn, og istedenfor lytte på tvilsomme folk som mente noe annet. Hans lydighet og manglende evne for å tvinge gjennom reformer fordi han trenger andres godkjenning, hadde kostet det ukrainske forsvaret meget, for mange hadde falt i året 2024, for mange orker ikke mer og gjort det samme som franskmennene i 1917; de stemte med sine føttene under det som i eldre tid betegnes å være et nasjonalt mytteri. Motoffensiven nordøst for Pokrovsk og deretter valget om å ikke evakuere Pokrovsk-lommen, samtidig som man ikke hadde stabiliserte forsvaret sør for Pokrovsk, er tydelig tegn på at Syrskyj har nådd grensen. Da må Kyiv får Syrskj erstattet med en ny mann. Men dette hadde Zelenskyj nektet å gjøre fordi han vil helst ha en nikkemann fremfor en selvstendig mann som kan handle på egenhånd. Etter så mange år med makten er det tydelig at Zelenskyj selv må enten avslå fra den direkte innflytelsen eller skiftes ut med en ny leder, ettersom han har fått for mange dårlige "venner" som er meget skadelig for ham og Ukraina. Det ukrainske droneforsvaret kan ikke lenge holde stand. Hva som trenges er å angripe i dybden bak ryggene på de russiske styrkene med full styrke, og dessverre er det dårlig med HIMARS ammunisjon pga. Trump, samtidig som man ikke lenge kan bruke tyngre artilleri. Da må droneflyene som hittil var brukt dypt inn i Russland, vendes om mot den okkuperte Ukraina. In recent weeks, I have published only a few strategic analyses. One reason for this is the dynamic and steadily deteriorating situation of the Ukrainian armed forces in the southeast of the country—but also in the regions of Kharkiv and Donetsk. However, the situation can no longer be glossed over by PR actions from the Ukrainian General Staff nor by the sugarcoating or ignoring on the part of the government in Kyiv: Ukraine is heading toward a strategic defeat against Russia's invasion forces. Ukrainian journalists and activists have now recognized the seriousness of the situation (see attachment). Yet neither the Ukrainian army nor its Western partners are drawing the necessary lessons from their previous mistakes in the conduct of the war against Russia. More than 2,000 delivered tanks, armored personnel carriers, and armored vehicles are largely useless in the face of Russia's growing dominance in fiber-optic-guided and other drone systems. Instead of supporting Ukraine with "weapons of mass destruction" in the modern sense—that is, millions of FPV drones—as well as with thousands of powerful cruise missiles for deep strikes, Western nations continue to limit themselves to spotty aid and investments in strategically overestimated Ukrainian long-range drones. The Ukrainian government also seems to take the war of annihilation against its country only half-seriously. Where the allegedly 17,000 men mobilized per month are actually being deployed remains a mystery to most observers and soldiers at the front. Desertions and temporary absences from duty—through which entire brigades often exist only on paper—remain largely unpunished. This leads not only to misjudgments of one's own troop strength and resilience but also to massive gaps in the front lines and, as a result, to ever new Russian breakthroughs. As a result, the area controlled by Ukraine shrank by another 586 square kilometers in October—and in November, a new annual high in territorial losses is likely to be reached. This brings a monthly loss on the scale of the German state of Berlin within reach. Russian offensives in the regions of the major cities Dnipro and Zaporizhzhia are thus only a matter of months— at most one to two years. It remains the case: If neither the government in Kyiv nor its Western partners immediately initiate a strategic turnaround, Russia will win this war piece by piece. A horrifying prospect—with devastating geopolitical consequences for the entire globe. Julian Röpcke🇺🇦 on X: "#Analyse In den letzten Wochen habe ich nur wenige strategische Analysen veröffentlicht. Ein Grund dafür ist die dynamische und sich stetig verschlechternde Lage der ukrainischen Streitkräfte im Südosten des Landes - aber auch in den Regionen Charkiw und Donezk. Allerdings https://t.co/xDa3FLCmlo" / X Det som er enda verre er at situasjonen nå definitivt minner om høsten 1916, da hadde Brusilovoffensiven i sommeren fulgt til at to imperier helt raknet for alvor; de russiske fremgangene sammen med opprustningen fulgt til en malplassert optimisme som gjort at man ignorere "hjemfronten" som ikke lenge kunne utholde belastningene, mens de østerrisk-ungarske styrkene var utslått uten å bli påført avgjørende nederlag pga. de lange avstandene og størrelsen på konflikten. Det endt med at de to imperiene gav hverandre banesår. Ukraina er nå i stor risiko for å bli tilintetgjort, mens Russland er i risiko for å falle fra hverandre uansett utfallet av krigen. Hvis Putin skulle prøve å underligge seg mer av Ukraina, vil ikke Russland overleve anstrengelsene mens Ukraina kan bli smadret som et resultat. Begge er i ferd med å krige seg i hjel.

Stadig flere og flere innser at de hadde støttet en korrupt mann uten integritet eller ære. MAGA er ved å gå opp i limningen etter hvert som ulike fraksjoner trakk seg ut, slik at bare fanatiske og hvitrasistiske elementer er tilbake. Nå benåde Trump enhver mot betaling/tjeneste, misbruke USAs makt for egen vinning som sett med Sveits som måtte bestikke ham for å få ned tollsatsene fra 39 % til 15 % - mens amerikanske skattebetalere måtte betale flere hundre millioner dollar i det minste! Og så kom det ut at Trump bedrive ran ved å bruke den amerikanske militærmakten for å presse fram en regelrett kapitulasjon hvor et land - Venezuela - skulle gi fra seg all råderett på oljerikdommene uten å fjerne Maduro! Trump er nå blitt den meste korrupte makthaveren i hele verden siden Mobuto, som regjerte over landet Zaire som i dag heter Kongo! Takket være den absurde immunitetskjennelsen som Roberts hadde stått for, har en kriminell som forgrepet seg på kvinner, stjålet formuer, svindlet og bedra samt stått i sentrum av ufattelig korrupsjon - fått mer makt enn noensinne i USAs historie, og republikanerne beskytter ham fordi de selv har blitt trukket inn i hans smittsomme korrupsjonskultur, slik at de ikke våge å stoppe ham, så lenge altfor mange blindt tror på Trump. Mediene - også i Norge - gjør det helt umulig å stoppe Trump, som nå påvirke nordmenn på et skala som er direkte sjokkerende! Det er meget klinkende klart at Trump må arresteres - for hvis ikke, kommer det til å oppsto et folkeopprør i den nære fremtiden når folk flest får nok av den vanvittige mannen som hadde kunne lure seg til makten ved å utnytte tilkoblingen mellom rike menn og politikere som skulle aldri ha fått eksistere. Epstein-saken har nå meget ettertrykkelig avslørt at noe er veldig galt der - og over hele verden ser man ukontrollerte korrupsjon, ikke bare i Ukraina hvor Zelenskyj nå for alvor miste folkelig støtte, FIFA - sport - overalt - har blitt preget av korrupsjonsmentalitet! Selv i Norge er den i vill vekst for tiden. Nå er det slikt at Trump vil ødelegge USA på akkurat samme måte som New York hadde nesten blitt ødelagt i 1975, da hadde bykommunen opplevd en "finanskrise" med en gjeld på 11 mrd. 1970-dollar - som betyr mye mer i dag - og bare så vidt blitt reddet; en demokratisk borgermester som brukt sparekniven som en galning (indirekte utløst et strømbrudd i 1977) og voldsom kongresspress på president Ford som først hadde nektet, om å gi kriselån. Da hadde FBI oppdaget de korrupte tilstandene og begynte å rydde opp, og det bedret seg etter hvert - ikke minst fordi den nevnte borgermesteren satt mange reguleringer som hindret privat investering, slik at en ny bevegelse fra nederst kom til, og fikk snudd utviklingen - som først tjue år senere var synlig for alle. Men vanstyret satt meget sterk spor etter seg. Et vanstyre som var republikansk under John Lindsay som i 1965 til 1973 var borgermester. Disse årene hvor han regjerte, var kaos som satt New York meget sterkt tilbake, ikke minst fordi han hadde våget å gå i krig med disse "politiske maskinene" som hadde blitt skapt i slutten på 1800-tallet. Det vist seg at er svært skadelig; The Encyclopædia Britannica defines "political machine" as "a party organization, headed by a single boss or small autocratic group, that commands enough votes to maintain political and administrative control of a city, county, or state". William Safire, in his Safire's Political Dictionary, defines "machine politics" as "the election of officials and the passage of legislation through the power of an organization created for political action". He notes that the term is generally considered pejorative, often implying corruption. Hierarchy and discipline are hallmarks of political machines. "It generally means strict organization", according to Safire. Quoting Edward Flynn, a Bronx County Democratic leader who ran the borough from 1922 until his death in 1953, Safire wrote "the so-called 'independent' voter is foolish to assume that a political machine is run solely on good will, or patronage. For it is not only a machine; it is an army. And in any organization as in any army, there must be discipline." Political patronage, while often associated with political machines, is not essential to the definition for either Safire or Britannica. Denne definisjonen fra wikipedia vist hva slags system Trump-familien hadde tatt fordel av i etterkrigstiden, og som han deretter ville videreføre, og gjenskape som sett i dette året, hvor han har omgjort republikanerpartiet til en "politisk maskin" med meget sterke autoritære føringer gjennom strengstyre fra oven ved å ignorere demokratiske prinsipper - og dette hadde skapt en korrupsjonskultur som nesten ødela New York, samt opprettholde mye av det som er galt med det politiske systemet i selve USA. Demokratene var ikke mindre skyldig enn republikanerne, Roosevelt hadde brukt akkurat dette for å tvinge gjennom New Deal - og mye av tenkningen bak republikanernes atferd i de siste tretti årene hadde akkurat en slik bakgrunn. Men dette muliggjør korrupsjon, maktmisbruk og tyranni - allerede i 1940-tallet begynte mange amerikanerne å få nok av disse "politiske maskinene", da et folkeopprør hendt i Athens, Tennessee i 1946 hvor sivilister utkjempet en krig med politifolk, fulgt dette til en meget negativ klang for folkeopinionen. Ennå skulle det vare helt fram til 1980-årene før de siste rester av dette var fjernet - men arvet forbli intakt, som sett med den voksende korrupsjonen i det siste. Nå er det åpenbart for alle at gamle synder hadde returnert, og Trump er et resultat av USAs mørke impulser.

Hadde påpekt dette flere ganger i lang tid. Trump har en meget usunn fascinasjon for underholdning basert på mafiavirksomhet, han var etter sigende helt besatt av "Godfaren". Men MOD har fått et forklaringsproblem; for da jeg søkt etter det innledende innlegget fra januar om dette vist det seg at det har blitt slettet uten forklaring. Sammen med flere innlegg som svar på dette. Hvorfor hadde dette forsøket på å skjule mafiakultur og Trump, funnet sted? " - Og det er mye som tyder på at dette kommer fra Gudfaren-sjangeren i 1969-1990 hvor man kunne spore massevis av anførsler, antydninger og annet som kunne sees i Trumps mentale verdensbetraktning. Det er rett og slett forestilte mafioso tankesett som ikke eksisterer i virkeligheten, som finnes i Trumps sinne. Selv en (ekte) gangster har større virkelighetskontakt og selvrefleks enn Trump - " (9. mars, Ukrainatråden) Trump var helt besatt av Gudfaren-sjangeren som oppsto i 1969, og som han hadde holdt opp som hans inspirasjonskilde, ikke minst ettersom hans familie var dypt kontroversielt for uaksepterte holdninger i et korrupt miljø hvor Mob capos hadde gjennom arbeidsunionenes korrupte og naive ledere og de kompromissløse arbeidsgivernes meget antisosiale holdninger bygd opp en makt som først ble brutt av FBI og DOJ i 1970-1990 perioden. Dette hendt etter New York ble nært erklært konkurs da det var oppdaget at hele forvaltningen var så gjennomkorrupt, at flere mrd. dollar hadde forsvunnet. Byen var reddet i det siste øyeblikket, og det hadde utgjort bakgrunnen for mye av den amerikanske underholdningen - spesielt gjennom film som er meget godt kjent i Norge. Kampen mot korrupsjon, ukontrollert kriminalitet og urettferdighet som formidles i film, TV, tegneserie og så - har sin bakgrunn i New York som hadde seriøst begynt å råtne. Men Trump lærer ingenting av dette, istedenfor fortsette han med å bestikke, true og manipulere som en mafioso i større grad enn hans far - og da nedgangen startet i 1980-årene var det fordi utviklingen hadde gått fra ham. The Godfather Presidency: How Donald Trump’s Governing Style Mimics the Mob | Vanity Fair Historien om hvordan han berget seg og deretter var i stand til å unngå fallet som så mange andre fram til 2015 er kjent, da han åpent innrømte at det politiske systemet er korrupt - som Epstein-saken nå avslører i all sin gru, og som har nå fått ringvirkninger i Norge da det var oppdaget at Jagland og flere viktige personligheter var involvert, hvor makt og rikdom hadde blitt blandet med hverandre under tydelige korrupte tilstander. Trump bestakk enhver og alt - og han beskyttes av andre, som han så beskytte inntil han selv ikke trengte dem, som sett med Epstein. Han var mannen som gikk mot strømmen fordi korrupsjonsbekjempelsen hadde i de siste femti årene lykte med å ødelegge de verste følgene av korrupsjonen, ved å knytte kjendis, politiker, rikdom og innflytelse sammen. Men han gav aldri opp troen på "Gudfaren"-idealene fordi han ville ikke innse at korrupsjon i seg selv innbar stor fare. Det er ikke bare mafiametoder; Trump i virkeligheten personalisere den amerikanske korrupsjonen som altfor mange politikerne som synes å ha glemt mafiakrigene og de destruktive følgene av korrupsjon fra 1960-1980 perioden, hadde omfavnet - også i Norge - og han ville ikke fatte hva som kunne ha hendt om New York hadde kollapset den gang. Det var mange dystre fremtidsskildringer om hva som ville ha hendt den gang innenfor underholdning. - Ja, jeg er redd for at Trump eroderer de demokratiske normene. Hans åpenlyse korrupsjon gjennomsyrer Det hvite hus og blir normalisert. Når en kultur får satt seg, er det vanskelig å få bukt med den. Enkelt. Ved å brenne opp elendigheten. Trump bli mer og mer upopulært, det kan sees at mange er blitt veldig sint, Epstein-saken hadde kommet som et knytteslag rett i ansiktet på dem, som ikke bare minnet dem om at de kan ha gjort en grusom feil, men også at hele systemet - hele ideen om Amerika - har blitt altfor råttent.

I virkeligheten er det enorme gråsoner hvor det kunne være dusinvis av menn fra begge sider - og det kan være dette som gjort sammenbruddene, sist sett sørvest for Pokrovsk, mulig fordi det oftest bare er et par menn om gang i deres forsvarsposisjoner som kunne være isolert fra hverandre - så når panikk settes inn, utebli gruppepresset som ville ha fått dem til å bli. Robotiseringen av feltet hadde gjort det slikt at man ikke lenge kan ha større styrkekonsentreringer, og russerne har en meget skremmende "anti-drone taktikk"; ideen med mekaniske angrep var ikke for å ta seg fram, men tvinge ukrainerne til å sløse bort droner! På den måte vil de fremskutte dronestyrkene gå tom for droner og måtte trekke seg tilbake eller bli oppdaget og utsatt for glidebomber som er et meget stort problem. Det er bare der man kan ha dekning, det er mulig å bli stående - som gjør tettsteder og byer svært viktig. Ukrainerne fryktet med rette at ruinene etter Pokrovsk vil muliggjør nye gråsoner tvers gjennom forsvarsbarrieren som har blitt reist i mellomtiden. Det er tross alt ikke mulig å bli stående øst for Pokrovsk, hvor de hadde dyttet russerne tilbake over jernbanetraseen som delte byen i to, så en evakuering er dermed klokt, da det eneste som gjensto er å berge så mye som mulig og ødelegge Pokrovsk så mye som mulig. Uansett er tapet ubegripelig; i flere måneder hadde et gap gjennom forsvaret sør for Pokrovsk blitt stående uten at det var tatt affære, da Syrskij valgt å konsentrere seg om det russiske salientet i nordøst - som ble ryddet altfor sent; det tok måneder istedenfor uker. Dette tyder på at det hadde hendt alvorlig feil i den ukrainske staben, en mulig forklaring kan være at det ikke simpelt finnes ledige styrker som kunne settes inn. Det kom ut at feltoffiserer oftest kom med falske rapporter og at politisk innblanding fra Kyiv forbli et stort problem tross advarsler fra EU/NATO rådgivere. Det viktigste er nå å tette igjen proppen i senteret, og dytte russerne tilbake i søndre flanke. Det er mulig å omgjøre Pokrovsk til en dødsfelle for titusener av russiske soldater fordi de topografiske forholdene og robotiseringen ment at de vil ikke kunne utnytte sitt overtak uten å risikere enorme tap. Men det er latt merke til at ukrainerne har problemer med ammunisjon; det virker som det er en voldsom nedgang i større fragmentsgranater i dette året, noe som kunne ha vært til stor hjelp i møte med de russiske avansementene. Er de ukrainske haubitsene dyttet så langt vekk at de bare kan bruke ordinære og langtrekkende granater? I det minst er det kommet nyheter på russisk hold om at de standardisere sin produksjon så meget, at det er mangelvare på spesialiserte granater. Dronekrigen mellom Ukraina og Russland fortsetter med full styrke; ukrainerne har nå rasjonalisert sitt missilforsvar til kun missilvåpen og fly, luftvernsdroner, kuler og flybårne luftmålsmissiler fra F-16 som nå sanket inn dusinvis av "kills" benyttes mot droner. Det samme er ikke sett i Russland, det er rapporter om mangel på missilammunisjon for eldre SAM, nå er det meget sjeldent å se mer enn et missil på TEL kjøretøyer i Ukraina og store mengder strategisk SAM hadde blitt flyttet ut - og, som sett i Novorossiysk, ikke nødvendigvis kom utenfor fare. Der skal et ammunisjonsdepot med S-300/400 missiler og opptil syv utskytningsramper ha blitt ødelagt. Mens russerne konsentrere seg om industri og logistikk, samtidig som det er sett bevisste angrep på sivil mål, har ukrainerne konsentrert seg om oljeindustri og industri, men det virker som de sliter med å ha nok droner ettersom det er et voksende behov for angrep på logistikk i okkuperte Ukraina.

Det er ikke helt riktig, dette har lenge vært forsket i dybde, og det er nå en voksende erkjenning på det vitenskapelige feltet at menn som utsette seg for livsfare av egne valg - kan deles inn i to grupper; de ignorante og de kalkulerende. I møte med ikke-menneskelig fare var det alltid mulig å kunne kalkulere risikofaktoren, ta forholdsregler og deretter kunne bli dristig under et inntrykk om at faren kan kontrolleres. Dette er i møte med statisk fare, ja selv ved jakt eller utvandring i rovdyrinfiserte områder. Det blir meget annerledes i møte med uforutsigbar fare i form av bevisste mennesker som ville drepe deg i retur. Mange "krigerkodekser" i løse organiserte kulturer vist seg å være påfunn for å skape sosial bånd og gruppedanning - for det vist seg at menn oftest unngå å slåss mot hverandre. De oftest kastet mot hverandre på avstand, trakk seg raskt tilbake og holdt seg samlet - og alltid valgt den feige utveien. For dem var mannsmot ikke i egne øyne, men i andres øyne. Det er bare i organiserte hierarkibestemte kultur man kan se menn "frivillig" søke døden, men oftest gjennom sterk ideologisering i forveien, det som med rette kalles "hjernevasking" der man bevisst tok sikte på å viske bort de moralske normene som mennene oppdrages med av deres foreldre. I det russiske militæret lar de eldre forgripe seg på de yngre for å "herde" dem. Og selv da vist det seg at mennene egentlig i alle tider hadde vansker med å drepe i begynnelsen. Alle mennesker har en instinktiv motsigelse i seg, en voldelig impulsivitet og en motvilje mot å begå åpenbar drap på andre. Jo mindre motstand, jo lettere før man rakk å tenke seg om. Man søke trygghet. Selv under de verste omgivelsene. Mange som kalt seg "krigere" i virkeligheten var feiginger som hylles for mot av andre fordi disse var sammen med andre, kollektivet og redselen for sosial utstøtning sørget for at man ignorere faren i møte med andre krigere. Det samme hendt hver eneste gang over hele verden i alle tidsperioder. Tordenskjold våget å utsette seg for fare fordi han måtte inspirere hans menn til å bli og slåss, og få heder og anerkjennelse som styrket hans autoritet. Han nært mistet livet flere ganger. Nelson var i slutten en sterkt redusert mann med arr og et arm mindre da en pistolskudd felt ham. Disse som er rasjonalt oppegående når disse oppvise mannsmot, gjort det ikke for deres egne skyld. De gjort det for andre. Hvis kollektivet går i oppløsning vil den indre feigingen som finnes i ALLE uten unntak ta kontroll. Erfarne soldater mener meget hardnakket at en mann som hevder han ikke er redd, enten er en løgner eller en idiot. Og de fikk rett i mange årtusener. Under krig kunne ikke den kalkulerende mannen som valgt å risikere hans liv, forutse enhver, spesielt ikke tilfeldige våpen fra alle kanter - så det eneste som inneha gyldighet er å ha håp. Det finnes ikke en ateistisk soldat. Lederne som fikk ansvar for sine mennene, forsto at det ikke er nok med å bare stole på korpsånden som kollektivet het, de måtte forsørge dem, de måtte ha streng autoritet over dem som av en streng far (Blücher var dypt elsket av hans soldatene som han var faderlig mot), og de måtte sette mot i dem av egne eksempel - eller skrekk i dem med vold og død. I eldre tid var æreskodeks veldig viktig for å ha krigergrupper og senere oppstilte hærer, da ære gjennom sosial press betyr et liv i verdighet eller fornedrelse. En dyktig leder oppmuntre en gruppe fremfor enkeltpersoner. Mennesket er egentlig et feigt vesen dypest inne.

Ikke etter datidens standard eller etter russisk standard. I det russiske samfunnet finnes det fremdeles et sosialt ærepress som gjør at disse som unnlot å avtjene deres plikt risikere sosial utfrysning og hets, samtidig som myndighetene ikke nølt med å skape vansker for disse som sett altfor mange ganger. I Ukraina hadde man derimot aldri glemt hvor upopulær militærtjeneste var, og man hadde aldri sans for de brutale metodene i Russland ved å være generelt mer individuelt anlagt i en ung nasjon. Bruk av streng straff må kunne forsvares, som da romerne beordret desimering - som betyr at hver tiende mann i en kohort eller en legion måtte henrettes av hans kamerater som straff, for å unngå militærskatastrofe. De gjort det sjeldent, så sjeldent at de forsto viktigheten av preventive virkemidler under de rette omstendigheter. Da Tordenskjold skulle lansere et angrep i 1717 valgt hans underordnede, kaptein Vosbein, å stikke av under ordrenekt. Hvis det var Nelson ett århundre som hadde ansvaret, ville Vosbein ha blitt summarisk henrettet ved å sette hele operasjonen i risiko. Det er omstendigheter som bestemme hvor strengt det kan bli. Hvis Ukraina oppleve kollaps, kan det raskt oppstå "finske tilstander" fra 2.vk da tusener på tusener av finske soldater var arrestert og hundrevis henrettet, oftest uten rettsprosess. Da hadde man mistet kontrollen, jo verre den militære situasjonen bli, jo mer strengere og brutalere vil det bli - en av Hitlers siste ordre før hans død var omkring autorisering av å henrette enhver for faneflukt uansett omstendigheter. Denne ordren var ikke trukket tilbake før vestallierte oppdaget dette i fangeleirer hvor offiserer drepte enhver for minst forseelse som tolkes som faneflukt. Det var hvorfor Sunzi fikk haremkvinner henrettet, det viktigeste var å etablere orden, og hvis motvillige måtte settes i skrekk, burde det skje under ordnede omstendigheter. Jeg tror ikke det vil bli så mildt i land som Polen, Finland eller Norge i møte med krigsnektere om disse kom under angrep i krigstid, spesielt ikke i land med høyrepopulister og høyreekstremister ved makten. De vil være mer tilbøyelig til å gå mye lengre enn ukrainerne. Det er mildt ikke nok infanterister i det ukrainske militæret som sliter med at de miste for mange menn som de trenger, ikke til fienden, men til faneflukt som var et gammelt begrep på AWOL, desertering og ordrenekt. Det er ikke tradisjoner for faneflukt i den skandinaviske kulturen selv omkring motvillige utkommanderte bønder som sett under den nordiske sjuårskrigen da flere ble straffet fra ære og eiendeler, og færre hengt under ydmykende omstendigheter - galgedød var mer vanærende enn halshogging og eksekusjonspelotong. Ingen protestert den gang. Fordi de forsto legitimiteten bak maktbruk, og at det kan bli mye verre represalier om eksemplene ikke respekteres. Denne holdningen har holdt seg i livet fram til det forrige århundret, og kan dukke opp på nytt om det bryte ut krig. Da har strengheten oppnådd hensikten, om nødvendig uten å måtte ta et enslig liv. Det var dette som var Sunzis motiv. Strenghet måtte til om det ikke finnes utvei, og om omstendigheter tillatt det.

Vanskelig å si. Men ett vet vi; i eldre tid hadde man æreplikt og dødsstraff som meget effektive mottiltak mot faneflukt - tap av ære var ansett å være verre enn å miste livet, så sent som i begynnelsen på etterkrigstiden, og trusler om bruk av tap av liv og lem var høyst reelt. Men dette er ikke "makt fra oven", i virkeligheten var dette sosialt bestemt i det berørte samfunnet hvor felles kamp mot utenforstående makter og tjenesteplikt for makthavere var verdsatt i likhet med kravet om sosial integritet i øyne på samfunnet. Slike holdninger som sees i Europa, ville ha vært helt utenkelig i en tid da tilfeldige kunne fritt angripe disse som ikke ville bidra, og som fremdeles er utbredt i store deler av Russland. Man bli erklært æreløst, sårbar for kollektiv hets og individuell voldsbruk. Dette skyldes individualiseringsutviklingen i de siste femti årene siden 1968. Hvis jeg skulle bli statsminister i et land under angrep, ville jeg ha gjort det samme som Ukraina i 2022, og deretter tar i bruk brutal straff mot disse som ville ikke slåss for sitt hjem, sitt samfunn og sitt land, selv om jeg vil bare tydd til dødsstraff i de meste ekstreme situasjoner som å måtte sette eksempler til skrekk og advarsel. Som Mbappe09 sa, altfor mye står på spill til man kan bli for løssluppet og uansvarlig, spesielt under en eksisterende konflikt. Da Sun Tze eller "Sunzi" på norsk på en konges anbefaling skulle "gjøre soldater" av det kongelige haremet, kunne han ikke gjøre meget inntil han fikk et par halshogd - da bedret det seg. I alle tider har det vist seg at det i virkeligheten er meget få, om noe, som frivillig oppsøke fare og død uten å bli bearbeidet.

Takken for Støre-støtte til Europa: EU-toll på norske arbeidsplasser " - konkurransevridende - " Dette ordet i seg selv er meget sterkt politisk ladet og fordømmende, uten at EU-ledelsen evner å forstå det, spesielt med tanke på EØS og Norges betydelighet som en viktig og pålitelig eksportørnasjon for det europeiske indre markedet. Hvis EU ønsker å bryte grunnprinsippet bak EØS, må disse innse at Norge ikke er uten tenner. I altfor lang tid hadde Norge lidd under en strømpriskrise som skyldes EU-energibørs som påførte Norge (og andre land) uaksepterte lidelser, uten at det var tatt affære under ideen om å ikke sette restriksjoner på import og eksport. EU declares tariff war on Norwegian alloys—200-day clampdown starts August 19 Ved å sette opp en tollmur mot Norge mente det at det ikke er mulig å bare la være med å reagere, det må komme motreaksjoner - og her virker det som at EU, spesielt franskmennene hvor de sliter med for høye energipris, uten at politikerne fatte det, har "glemt" Norges rolle som energileverandør. Da kan Norge sette opp tollmur eller handelsrestriksjoner - som ved å slutte å la EU-energibørs råde i det norske energinettverket. Disse som vil ha tollmur, har glemt at EØS sørge for 43 % av all import - som da innbar noe helt annet enn å betrakte "4 %" som en ubetydelig andel av det totale markedet. EØS er i den europeiske fellesøkonomien. Som da mene at tollsatsingen som skulle beskytte europeisk stålindustri som er sterkt truet av den kinesiske midt under en handelskrig omkring USA, kan bli et selvskudd. Hvis EU miste Norge - en av verdens ledende produsenter av ferrosilisium - og dermed risikere at EØS kan bli sterkt skadelidende - da er dette en meget stor dumhet. Trump utløst dette ved å reise toll på stål fra utenfor EU, men stål fra Kina er langt mye alvorligere ettersom den europeiske stålindustrien hadde altfor lenge mistet kunder og markedsplass - europeiske skipsrederier foretrekke å kjøpe kinesisk stål for sine skipene, uten at det var hindret. Dessuten hadde strømpriskrise utløst uønskede ekstrautgifter for stålprodusentene som opplever at de bruker mer på energi enn resten av verden. Det er mulig at EU tror Norge og Island vil gå inn som et resultat. Men; de glemt - at hvis Norge slutte med å følge EU-pris og deretter eksportere dyrere strøm - og gass - risikere de kjedeutløsning som kan gjøre alt vondt verre. Om de skulle gå til sanksjoner som svar på norske mottiltak, kan dette få meget uante følger også innad i EU - og for forholdet mellom EU og resten av verden. Norge trenger kunder. EU trenger strøm. Utebli det ene, vil det andre også utebli. Trolig har Støre og Stoltenberg nektet å lufte ut denne muligheten, men folkelig vrede kan tvinge det fram. Da vil tollen være til skade for alle, EØS må være innenfor tollbarrieren - dessverre evnet de ikke å innse det.

Alt kollapse! De ukrainske styrkene nordøst for Huljalpole har enten blitt overløpet eller drevet vekk under full panikk, russerne har nådd den meget strategiske viktige T401-vegen mellom Huljalpole og Pokrovske uten å ha støttet på motstand! Nå er situasjonen blitt så ille, at ukrainerne kan bli nødt til å flykte fra Huljalpole slik at enorme områder vil falle i hender på russerne, som nå for alvor tar sikte mot Pavlohrad. For de har gjort et fremstøt i nordvestre retning mot vegen mellom Pokrovske i vest og Komar-området i øst - og de har også brutt seg gjennom. De ukrainske feltstyrkene kan ikke holde stand, de retirere under full fart på egen initiativ. I mellomtiden er forsterkninger blitt bundet ned i Pokrovsk og Myrnohrad, slik at disse ikke kan overføres dit - noe meget drastiske må skje.

Det er riktig; dette fulgt til interne politiske konflikter, innbyrdeskriger og meget turbulente tilstander av sosial uro, ubalanse og maktakkumulasjon fordi det politiske systemet hadde blitt for stivbeint med økt intensitet i konkurranse om maktposisjoner mellom aktørene som etter hvert underminerte integriteten til allmenn skade. Igjen er dette riktig, krig og ekspansjon hadde blitt redusert til eventyrpolitiske handlinger for egne vinninger som Cæsar med hans invasjon og okkupering av Gallia, det fremste motivet var å ikke bli tilkalt av den politiske ledelsen i Roma, ved dette tidspunktet hadde man ansett de okkuperte landområdene organiserte inn i provinser underkastet disse med tittelet imperium som et virkemiddel enten gjennom ublu skattlegging/plyndring eller gjennom ekspandering med egne hærmakt. Cæsar som vant "de galliske krigene" den gang, var den meste suksessrike av disse eventyrerne. I den moderne verdenen er det mer snakk om innflytelse og økonomisk vinning. Det er litt grovt forenklet, dette er hva som kalles føydalisme flere århundrer etter Cæsars levetid, disse militære styrkene var ikke så "privat" fordi legionærene var svært selvbevisst den gang, for dem sto lojalitet mot det romerske imperiet høyere enn mot deres patron, men det hindret ikke dem fra å gi deres bidrag fordi patronsstridigheter hadde allerede etablert seg en generasjon før, Sulla og Marcus hadde kommanderte romerske legionærer mot hverandre. Da hadde disse etablerte et nytt system hvor uttjente soldater vil få eiendommer utdelt til dem (dette overlevd i Sverige fram til 1700-tallet, det er mange steder som heter "-torp"), i de første århundrene mens imperiet var meget stort var prestisje og maktrang mer verdsatt enn eiendom og bestyrelse. Dette fulgt til "soldatkeiserne" før det var innsett at lensoppdeling i et fragmentert imperium, var mer lønnsomt. Dette utgjør bare en minoritet av det amerikanske folket, men de store sosialøkonomiske forskjellene, de voksende regionalkulturelle tendensene og svekkelse av tillit mot det politiske systemet som gir legitimitet til the Union og den amerikanske identiteten har fulgt til meget store spenninger i folkedybden - det motsatte av det som hendt i Cæsars tid, da en sentralisering av romerrett og identitet også for ikke-romerne som vil bli romersk, var nødvendig, som den forminskede bystaten ikke kunne takle. Romersk identitet var den gang sterkt ettertraktet, da det betyr rettigheter, men i dag ser man det helt motsatt med amerikansk identitet ved at rettighetstap og avsmak er voksende tendenser. Mange har valgt å ignorere staten i USA, i Cæsars tid var imperiet derimot sterkt levende. Mens Roma sentraliseres og utvides da republikkstyret kollapset og avløses av et keiserstyre, risikere USA derimot å falle fra hverandre. Ennå må det sies at det er en meget stor ironi i dette; de amerikanske grunnlovsfedrene med et par unntak ville ha et imperium som omfatte hele kontinentet og mente Romerriket skulle være et idealmodell for den fremtidige statsforvaltningen, med utgangspunktet i den romerske republikken - men de helt ignorere republikkens fall. Benjamin Franklin var en av disse som advart mot dette, han var lunkestemt over 1789-konstitusjonen, som stort sett var Madisons verk.

Det er fordi Trump vil nå forbryte seg mot internasjonal lov som han hadde gjort med det amerikanske lovverket, det er ikke Ukraina man har i tankene omkring "territorial integrity", han har planer om å angripe andre land og eventuelt annektere disse som Canada og Grønland, og ingen vet hva slags plan han har omkring Venezuela etter Maduro.

Hele fronten i sørvest har kollapset. Nå er russerne i stand til å krysse Yanchur-elven etter å ha sikret overgangsstedene som ukrainerne tidlig hadde holdt et øyne på. De tatt fire tettsteder og nådd Rivnopillya, ikke langt vekk ligger et knutepunkt som leder rett sørover mot den strategiske viktige byen Huljajpole - og rett vestover mot den viktige vegen fra Huljajpole til Pokrovske i nord. Det vist seg at de ukrainske posisjonene ikke kunne holdes fordi russerne hadde konsentrert seg om støttestyrkene og logistiske styrker, som ble påført mye større tap av infanteri, spesielt droneavdelingene er sterkt rammet. Det meget uvanlige høstværet med mye regn og sterk tåke hjalp russerne bedre enn fryktet som da et fremstøt over til Pokrovsk for å forsterke styrkene der hendt i tett tåke. Mudderet hindret ikke russerne i det hele tatt, de bare dekke asfaltveger med døde og vrak uten stans. Ukrainsk artilleri er uten av stand til å sperre vegene. De ukrainske dronestyrkene kan ikke holde stand, værelementene motarbeidet dem, og de sliter med at russisk etterretning lykte å finne dem i mye større grad enn ventet. Som da en 3-tonns bombe var sendt mot Myrnohrad øst for Pokrovsk. Hvis Huljajpole og Pokrovske måtte evakueres i løpet av vinteren, kan russerne ta seg 50 km vestover og vil om våren står foran Orkhiv, Novomykolaivka - og Pavlohrad. Da er disse ikke i Donbass, men i 100 % historisk ukrainsk land. Samtidig merkes det at Putin aktet å sperre den ukrainske adgangen til Svartehavet med Kinburn-halvøya hvor de vil ha baser for angrep på Odessa på samme måte som med Kharkiv. Der har russerne ikke lykte med å ta seg en meter framover, men de har etablerte "fire bases" eller ildgivelsesposisjoner hvorfra man kan bombardere storbyen med bomber, droner og ballistiske missiler. Alt tyder på at Putin, som nå mobilisere menn i det skjulte uten at sivilbefolkningen fikk det med seg, har seriøse planer om å overløpe det ukrainske forsvaret i løpet av de neste måneder, i en tro om at EU/NATO vil ikke kunne reagere mens Trump vil bare ignorere det hele. Strategisk sett er ukrainerne påført et nederlag; det mislykkede fremstøtet i nordøst hadde gitt uventet gevinst for russerne ved at ukrainerne måtte ta ut fremspringet, så de kunne gjøre et fremstøt i senter omkring Pokrovsk, mens man avansere framover i sørvest og bygge seg opp på venstre flanke hvor ukrainerne er mest sårbart. Syrskyj hadde brukt for lang tid for å rydde rent fremspringet, og istedenfor å evakuere lommen hadde han valgt å bli værende, og ikke klart å sette hele sørfronten under ild med dronestyrkene som istedenfor opplever smertelig tap, nå er hele den søndre fronten fram til Orkhiv sterkt truet og vegen rundt omkring Pokrovsk mot Pavlohrad kan åpnes for russerne. Gjennombruddet i sørvest kan ikke stanses tidsnok. Nå er det ikke mulig å eliminere fremspringet, og russerne er i en meget god posisjon for å vinne. Høsten hadde ikke hjulpet ukrainerne, regnet helt stoppet lik før det bli kritisk, og det bli varmere på nytt samtidig som det bli sterkt overskyet med tåke i tillegg. Istedenfor hadde russerne vunnet på høsten.

Det vil gå begge veger fordi filibusterregelen var innført for å fremme kompromisspolitiske forhandlingstilstander, republikanerne hadde brukt denne for å lamme styret mens Obama var president, til allmenn frustrasjon for demokratene som gang på gang anklaget republikanerne for misbruk. De fleste republikanske senatorene som tenker langsiktig, vet altfor godt at hvis de miste en metode som kan hindre simpel flertallsvedtak - Stortinget har majoritetsvedtak ved viktige saker og flertallsvedtak som regel - vil den ene parten ha tilgang på total makt. Velgerne gjort en meget stor feil ved å gi hele pakka til republikanerne, da dette ikke hadde ofte hendt i USAs historie. Hvis demokratene tar makten, kan de ignorere 49 % i både Huset og senatet, som vil være karma for republikanerne. Senatorene i begge parti vil ikke miste et verktøy som muliggjør misbruk uansett hvor frustrerende det er for dem. Fra MSN virker det som at Trump nå kjører rett på uten å bry seg om konsekvenser. Trump administration orders states to pause paying full SNAP benefits Trump hadde først fått høyesteretten til å stoppe SNAP utbetalinger for 48 timer - nå vil han presse delstatene fra å gi omfattende hjelp til de trengende. SNAP er aktuelt delt mellom føderalmakten som sørge for finansiering og delstatene som sørge for tjenesten, som kan ha deres egne finansielle ressurser fordelt til dette formålet. Det vil bare få disse 42 mill. til å bli sintere. Det finnes ikke logisk begrunnelse for et slikt inngrep, det kan bare kalles ondt. Americans See a Government That Can’t Solve Their Problems Tap av tillit mot regjeringsmakten - det vil si president, kongress og høyesterett - har aldri vært så lavt siden 1960-tallet, bare 1 av 5 har fremdeles tillitt, og mange har begynte å sette ansvaret for vanskjøtselen først og fremst på Trump og republikanerne. Mange innser dessuten at deres meget uansvarlige manipulering av politikere for å se dem slåss med ale midler, og dermed gjør polariseringen destruktiv, er gått så langt at de er blitt skadelidende. Det er deres egne skyld for det som hendt. For mange hadde latt seg svindles av en løgnmaker, og for mange hadde blitt for selvopptatt til å fatte hvilken ansvar man har som stemmegiver. De ønsker forvandling, deres største feil var å ikke ville innse republikanernes sanne målsetninger samtidig som man hadde blitt for forledet av propaganda omkring demokratene mens politikerne selv hadde blitt for maktglad. Republicans refuse to rebuke far-right influencers for one simple reason Republikanerne selv er kastet ut i større og større strid enn før etter hvert som virkeligheten går opp for mange, men de hadde gått altfor langt til de kan ri av denne krisen som de hadde framskapt ved å la Trump ta all makt fordi de hadde trodd å ha makt var viktigere enn integritet og anstendighet. Nå får de ingenting mens velgerne bli sintere for hver dag. "Many of the conservatives who remained didn’t want to abandon the president, but they also didn’t want to completely abandon decency, either," he explains. "So they chose a third way. Trump receives special dispensation (witness the much more muted response to Trump’s dinner with Fuentes, especially among Republican lawmakers), but standards still apply to everyone else. Other Republicans have to toe the line." French notes that the most consequential example of Republicans refusing to hold Trump accountable was in his second impeachment conviction vote in 2021, and most recently in "the Trump administration’s about-face on releasing the Epstein files." French says this strategy is ill-fated: "But this approach suffers from a fatal flaw. A movement, especially one that verges on an outright cult of personality, is defined by its leader, not by its rank and file. And when the leader is lawless and depraved, then efforts to contain his influence while preserving his power are doomed to fail." The proof of this, he writes, is everywhere. "Throughout the Trump era, many of the most prominent voices of right-wing America have only become shriller, angrier and, yes, more racist and more antisemitic. The right-wing media universe is culturally different in 2015 than it was in 2025 — substantially so," French says. "The balance of power has flipped upside down. The fringe has become mainstream, and the mainstream has become fringe," he explains. Some conservatives, he notes, may be waking up, especially as Trump's presidency comes to an end. However, French says, it may not be enough. "I’m rather afraid that they’re too late. One sign that might be the case is that virtually every person who’s raised a voice against Carlson has a far smaller audience than he does. Since Carlson posted his interview with Fuentes less than two weeks ago on X, it has racked up almost 18 million views. On YouTube it has 5.6 million views," he writes. Midt i alt dette opplever republikanerne - og mesteparten av det amerikanske folket - at de kan være i ferd med å miste kontroll over MAGA som er i ferd med å gli inn i nazismens favnegrep og blitt en alvorlig fare for alle. MAGA i virkeligheten bare utgjør en liten minoritet, som nå krympes for alvor inntil de rasistiske og hatske kjernetroppene er tilbake, som kan talt et par titalls millioner. Revealed: Trump ramping up new 'multi-pronged attack' on voting as midterms loom Det er voksende tegn på at Trump og republikanerne kan ha valgt å sette valgsystemet ut av kraft for å beholde makten, og dermed forgrepet seg på det amerikanske lovverket. Det er nå klart at de aktet å hindre minoritetsamerikanerne fra å stemme, blant annet ved å bryte delstatenes suverenitet fordi det er delstatsvelgerne og delstatslov som vil komme under angrep - og selv om det fremdeles er mange som vil ha dommerstandens støtte, er det et fåtall dommere som står i vegen - og de har kontroll over den føderale høyesteretten og den viktigste ankedomstolen i USA. Hvis det bli klart at stemmegiverne vil miste deres rettigheter, kan dette føre til et allment raseri. Trump attacks Supreme Court in panicked rant for questioning his tariff powers Roberts hadde under høringen vist seg svært dypt skeptisk mot ideen om at Trump kunne sette tollsatsene uten kongressens samtykke - og dette hadde fått mange republikanere til å snu og vende seg vekk fra hele ideen om overdrevne tollsatser, som er i ferd med å bli sterkt forhatt - andelen som vil se opphør i tollsatsene, bare vokser for hver dag. Dette skal Trump ha reagert på, og flere ganger forsøkt å presse høyesterettsdommere uten å fatte at flere av dem har personlige interesser og at de "konservative" er "originalister" som føre lovens bokstav ord for ord, ordet "tax" er fastslått på Artikkel 1 av konstitusjonen mens det finnes ingenting på IEEPA-fullmaktene om dette. “So, let’s get this straight??? The President of the United States is allowed (and fully approved by Congress!) to stop ALL TRADE with a Foreign Country (Which is far more onerous than a Tariff!), and LICENSE a Foreign Country, but is not allowed to put a simple Tariff on a Foreign Country, even for purposes of NATIONAL SECURITY,” Trump wrote on his social media platform Truth Social. “That is NOT what our great Founders had in mind!” Nå LYVER HAN FOR ALLE. Først det omkring Reagans tale som helt korrekt var formidlet i en kanadisk TV-reklame mot toll, mange reaganister og konservative hadde reagert på Trumps løgnene og hans sinnssvake handling om å justere opp tollpresset med 5 %. Nå sier han rett ut at grunnlovsfedrene gir presidenten rett til å reise tollsatser som forsvarstiltak, uten å fatte at toll er skattlegging innenfor landets grenser. Han er gal. Mye galere enn ventet på dette området, besettelsen omkring toll har blitt sittende fast i hodet på ham. Roberts skulle ha stoppet Trump allerede i våren, ved å vente for lenge hadde han oppvist grov uforstand. Uansett utfall vil det bli et eneste stort rot, hvis det ulovlige tollregimet fjernes, kommer det til å koste USA meget når pengene måtte returneres, og hvis det opprettholde, er Artikkel 1 av konstitusjonen så kompromittert at det kan sette på styr hele det konstitusjonelle systemet - Trump håper sterkt på at dommerne vil bli skremt fra å stoppe ham. Men for dem koker spørsmålet ned til et basisspørsmål om det amerikanske særprinsippet om fornektelse av skattlegging uten representasjon - selveste eksistens for USA - skulle respekteres eller forkastes. “If – as I expect – the Trump tariffs are ruled illegal, we're going to move from eight months of unconstitutional illegal tariff turmoil to a whole new set of tariff turmoil,” Wolfers said, appearing on journalist Molly Jong-Fast’s show “Fast Politics” on Saturday. “It'll be this crazy, crazy soap opera in which the president tries to run an economy by pretending he – and he alone – can move the pieces around the global economy chessboard.” Ifølge internasjonale traktater også akseptert av kongressen er grensen for tollsatsing satt til rundt 11 %. Ved høyere tollsatser må kongressen gi deres samtykke. Trump doubles down on the economy despite a strong rebuke from voters Selv kontrarevolusjonære har begynte å få kalde føtter. “Trump has an enormous gamble,” said Newt Gingrich, a former House speaker and a Trump ally. He is betting that his economic policies — including tariffs, tax cuts and investments in the U.S. — will combine to create a “boom of extraordinary proportions” by next summer, Gingrich said in an interview. “If that’s true, Republicans are going to have a very good 2026,” Gingrich said of next year’s midterm elections. “If it’s not true, Republicans are going to have a very tough 2026.” Det går ikke. Oljeindustrien er ned for telling. Arbeidsmarkedet som tidlig var satt på stillstand med flere hundretusener ubesatte arbeidsstillinger, er i ferd med å komme i resesjon, og over 22 delstater er allerede i resesjon mens det er tegn på nedgang i produksjon og voksende trøbbel over hele området - medregnet fjøsa. Gingrich, som misliker de fattige, klarer ikke å fatte at skattekutt for de rike og kutt i sosialytelser er veldig upopulært. Mange amerikanerne er ved å få nok av Trump. Da han nylig lovet å gi bort 2,000 dollar til hver eneste amerikaner, var dette mottatt med bestyrelse - for det finnes ikke nok penger i statsbudsjettet for den slags! Så store er ikke tollinntektene i det hele tatt!

Tapet av Vuhledar er det største ukrainske nederlaget i krigen. Ettersom forsvarsmuren i nordre del av Donbass nå er sikret og forsterket, er man nødt til å dytte russerne tilbake i sørvest. Hvis Syrskyj ikke ser dette, er han en idiot. Pokrovsk har uttjent sin rolle, nå må de stoppe russerne i sørvest etter å ha strammet opp i nordøst. Dette fremspringet må tilintetgjøres, og det kan bare gjøres med titusener av droner.

Russian troops say new 'hedgehog' anti-drone shields damage their own tanks Denne artikkelen forklart at disse "piggsvinsforsvarstiltak" er langt mer skadelig enn droner for disses stridsvogner, for det fulgt til sterk overbelastning på transmisjonssystemet som er svært krevende å utbedre uten en retur til verkstedet - denne svakheten er ikke nytt for meg, som vet om hvordan T-72 stridsvogner ikke var mulig å rikke hvis transmisjonen klikket så girsystemet hengt seg opp. Det betyr da at stridsvognene risikere å bli strandert ute på feltet, lokker til seg dusinvis av droner på kort tid. Da man "bygd inn" stridsvogner som enorme "låver", var ideen å frakte infanteri - med piggsvinsforsvar er dette ikke mulig, samtidig som der ikke er mulig å dreie kanontårnet. Da måtte hele stridsvognen dreie seg, med fare for overbelastning.

Det hadde oppstått et fremspring sørvest for Pokrovsk som kan omgå hele den søndre fronten mot sør og kutte seg gjennom til Pavlohrad, som kan ikke tolereres ettersom russerne hadde avansert mer der enn annetsteds i høsten. Mye av de ledige ukrainske styrkene var konsentrert nordøst for Pokrovsk, men nå må disse flyttes vestover nå som det russiske fremspringet mot nord er utslettet. Det er ikke mulig å redde Pokrovsk, 75 % av byen er utenfor ukrainsk kontroll. Russerne har et stort overtak i dronekrig ved å kunne masseprodusere få typer med omfattende kinesisk assistanse, ukrainerne hadde altfor lenge latt være med å standardisere sine kampdronene fordi de måtte desentralisere krigsindustrien. Til min overraskelse hadde ikke ukrainerne flyttet den vitale krigsindustrien mot vest eller gjenreist det tapte under bakken, slik at russisk angrep nå får en merkbar effekt på ukrainernes industri. Jernbanen er nå hardt rammet fordi skifteområder med lokomotiver og vogner utsettes for voldsomme angrep hele tiden. Det er ikke bare de vesteuropeiske politikere som hadde neglisjerte forsvarsindustrien. Zelenskyj hadde dessuten satset altfor mye på å angripe dypere inn i Russland, slik at man ikke klart å styrke de ukrainske bakkestyrkene eller tvinge gjennom reformer, det tok mer og mer tid å gjennomføre endringer, selv om flere og flere droneoperatører sendes ut, og det er nå en droneoperator for hver tredje til femte infanterist, er det tydelig at ukrainerne kan ikke holde stand om alle dronene skulle forsvinne. Istedenfor Tomahawk kryssermissiler burde Zelenskyj be om dronekomponenter og lisensproduksjon av droner i utlandet. Det trenges mer enn før. Putin produsere nå droner av alle typer så raskt som mulig at det er svimlende, uten noe tanke om hvor mye som brukes på disse. Det er nå ikke lenge umulig å anta at ukrainernes droneproduksjon kan helt stanses opp pga. den russiske bombeoffensiven, og at et kollaps blant soldatene vil komme fordi det er altfor mange russiske droner. Jeg kan ikke se noe bedring. En ukrainsk kollaps er mer sannsynlig enn en russisk, men som sagt i det forrige innlegget virker det som at en kollapssituasjon i fremtidens Russland nå er blitt sterkt mulig uansett utfallet av krigen. USAs hjelp er nå meget sårt trengt, men Trump har stoppet all hjelp - som måtte kjøpes av EU/NATO, som selv har meget store problemer med inkompetanse og politisk ustabilitet, mens Ukraina som hadde lykte med å ruste opp i 2024-25, risikere å se sin krigsproduksjon går opp i røyk under de ustanselige angrepene. Trump som vil stoppe krigen, håper på at hans oljeblokade vil virke, men jeg tror Putin er villig til å la hans egne folk fryse i hjel, og dessuten er Trump i ferd med å bli meget upopulært, som kan innbar at Vance vil overta - og han er enda mer russlandsvennlig. Alt går galt! Alt dette startet da Trump i våren 2024 tok kontrollen over det republikanske partiet i USA!

Har gått gjennom MSN News, det er mulig å sanse en følelse av vantroe reaksjoner på den siste utviklingen, alt tyder på at eksplosjonen som jeg hadde spådd, kan være i ferd med å manifestere seg - jeg hadde meget sterkt undervurderte de amerikanske oligarkenes evne til å beskytte kundene mot tollsatsene og de republikanske politikernes stupiditet - og det amerikanske folkets treghet. Trumps avgjørelse om å nekte å tillate SNAP hadde kommet som et meget stort sjokk på meget mange, spesielt etter å ha fått en utsettelse på en dommerordre om å fortsette SNAP utdeling. Mange merker nå tollsatsene for alvor, tross forbruksredusering er det ikke lenge mulig å tolerere prisstigning samtidig som levekostnadene knyttet til energi, transport, helse og ly bare steg. Det var direkte skremmende at mange latinos hadde holdt med Trump mye lengre enn de burde, men nå er disse ikke bare i ferd med å forlate ham, de forlate også republikanerne, det er tydelig at de var mye mer individualistisk enn jeg antok. I en delstat gav over 40 % deres stemmer til ham, nå er det snart ned på 30 % for republikanske utfordrere. Nå er det flere og flere som oppriktig angret på å ha stemt på Trump, majoriteten av disse som mottok SNAP var republikanske velgere - nå er de i voksende desperasjon, matkø som kunne strekke seg på flere hundre meter er blitt et vanlig syn i mange byer. Dessuten er det latt merke til at mange er oppbrakt over at de rike hadde kunne berike seg mens Trump mer eller mindre helt åpnet opp for korrupsjon og omfattende maktmisbruk ved å holde tilbake statsfinansene mens fattigdom, hjemløshet og levekostnadsstigning bare bli verre og verre. Nedstengningen fortsette inn i den neste uken, republikanernes håp er nå at noen få demokratiske senatorer vil slutte seg til dem, men de gjort det klart at de må ha en avtale som innbar innrømmelser som Thune og Johnson vil ikke akseptere så lenge Trump ikke vil forhandle. For hver dag bli den amerikanske nasjonaløkonomien påført betydelig tap. Demokratene vil ha et møte med Trump for å få ham til å gi etter, men dette ville ikke Thune og Johnson høre snakk om. Alt virker helt fastlåst fordi mens demokratene vil ha en avtale er ikke republikanerne villig til å gi etter, uansett om det var med Schumer eller rebellene blant demokratene. De vil bevare "den vakre skatteplanen" for enhver pris, selv om den er sterkt upopulært. The Mafia Presidency The Sunday before the New York City mayoral race, President Donald Trump told New Yorkers he might withhold federal funding if Zohran Mamdani won. “It’s gonna be hard for me as the president to give a lot of money to New York, because if you have a Communist running New York, all you’re doing is wasting the money you’re sending there,” Trump told CBS’s 60 Minutes. Mamdani responded to Trump’s threat of extortion—vote for my preferred candidate or else—by pointing out that said federal funding was not Trump’s to give. “This funding is not something that Donald Trump is giving us here in New York City,” Mamdani said. “This is something that we are, in fact, owed in New York.” It was not the first time Trump treated federal funds as his personal property that he could use to extort political opponents or reward political allies. Trump has approved disaster aid for red states and denied it to blue states. In the midst of the government-shutdown fight with Democrats, he is refusing to disburse rainy-day funds for food stamps, saying (falsely) that the lapse will hurt “largely Democrats.” The Trump administration has cut funding for projects in states with Democratic majorities. It is withholding federal funding from colleges and universities that do not submit to ideological control by the federal government over whom they hire, what they teach, and what sort of students they admit, and rewarding those that comply. Trump supporters who stormed the Capitol on January 6, 2021, in an attempt to overturn the election on Trump’s behalf have received pardons, as have Republican officeholders convicted on corruption charges. Wealthy donors who funneled money to Trump’s family businesses have also been pardoned, such as Changpeng Zhao, the former CEO of the cryptocurrency exchange Binance, who pleaded guilty to fraud charges in 2023. Trump’s selective pardons are balanced out by his selective persecutions. His political opponents, such as New York Attorney General Letitia James and former FBI Director James Comey, have been slapped with flimsy indictments. Cities and states that Trump sees as bastions of his political opposition are subject to occupation by masked federal agents. As soon as Mamdani won, many New Yorkers began bracing for Trump’s retaliation. Incidentally, Trump’s “border czar,” Tom Homan, was caught accepting $50,000 from federal agents in a bribery sting—and was not prosecuted. (The FBI and Justice Department “found no credible evidence of any wrongdoing, said Attorney General Pam Bondi.) Although Trump frequently accuses others of corruption, he seems to define the term not as profiting from one’s office—something he apparently has zero objection to—but as defying his will. Elections in democracies determine who administers the government; they do not alter whom the government is for. Under any administration, Republican or Democratic, the United States government exists to serve the people of the United States, regardless of their partisan affiliation. Besides, Americans are not as easily divided as Trump might think. Millions of Republican voters live in New York, just as millions of Democrats live in Texas. He cannot tell whom he is punishing by glancing at an electoral map. But even if he could, Trump’s acts of extortion have no place in a democracy. They belong in a protection racket: If you support Trump, you are protected; if you do not, you are vulnerable. If you donate enough cash to Trump, you may receive favorable treatment, including immunity from the law. If you oppose Trump, you may be prosecuted. This is not how a representative government works. It is how the Mafia works. As the Italian historian Salvatore Lupo writes in his History of the Mafia, the core of the Mafia business is protection, which is to say, extortion. Emerging out of the chaos of post-feudal, post-unification Italy, the Sicilian Mafia began as a number of small organizations that could retrieve stolen property or prevent it from being stolen in the first place. Eventually, with the fledgling Italian state unable to impose order, these organizations began to compel legitimate businesses to use their services, and then demanded a greater and greater share of those businesses. Want your citrus groves to turn a profit? You’re going to have to hire my guys and also let me skim off the top. You want your cattle back? I’ll get them for you, but if you don’t want them stolen again, you should probably cut me in. Mafia organizations turned out to be stubbornly adaptable: When a right-wing government cracked down, they exploited the strong hand of the law to take out rivals; when a left-wing government tried to build infrastructure, they made sure they got their cut. Their entrepreneurial use of violence boiled down to: If you don’t want to get hurt, you’ll do what I say. The businesses they attached themselves to, and by extension, the larger economy, ultimately suffered as a result of the parasitic drain on efficiency, innovation, and profit caused by having to cater to these masters in the shadows. I doubt that anyone would look at that system and think: Now, there’s a great model for the U.S. government. And yet here we are. If you are aligned with Trump, you can expect public services to function normally (although they often don’t), and you may be entitled to exemption from laws and regulations. If you are opposed to Trump, you have to worry about being crushed by the fist of the state. Trump likes to argue that his intercession in the rule of the law is necessary because Democratic cities are war zones, and because “good” Americans are being persecuted. This, too, is a common ploy; Mafia organizations present themselves as “an expression of traditional society,” as Lupo puts it. “Every eminent mafioso makes a point of presenting himself in the guise of a mediator and resolver of disagreements, as a protector of the virtue of young women. At least once in his career, the mafioso boasts of the rapid and exemplary execution of ‘justice’ against violent muggers, rapists, and kidnappers.” Such rhetoric is a way of presenting an avaricious and exploitative organization, in populist terms, as a protector of the people. But it’s a fraud. “Greed and ferocity,” Lupo writes, “are intrinsic characteristics of the Mafia,” and its leaders are plenty capable of ignoring “their codes of honor” whenever they become an obstacle. One could similarly observe that the suffering the Trump administration has chosen to inflict on the American people in an attempt to extort its opposition is a more frank expression of Trump’s beliefs and ideology than his constant bleating about law and order. The longevity of the Mafia in Italy also serves as a warning that, once these practices embed themselves in the state, they are very difficult to extract; the Italian government’s battle against the Mafia continues to this day. After Trump is gone, restoring integrity to the U.S. government, and curbing the sort of flagrant corruption that has suddenly become commonplace here, will be a monumental task. But for now, Trump’s extortion attempts are offers he has no authority to make, and the American people have every right to refuse them. Det har vært luftet flere ganger i denne tråden om at Trump har en syk fascinasjon av mafiaunderholdning, at det endog ble en besettelse for ham - og at han bruke mafiametoder i hans politiske handlinger. Nå er det klart at han styrer ikke USA som en president eller endog en diktatur, men om en mafiasjef med den meste korrupte administrasjonen i USAs historie som hadde lykte med å stjele til seg råderetten over de føderale statsfinansene som kongressen alene skulle råde over, og deretter ignorere lov og rett for å bedrive utpressing i stor stil, dette rettes ikke bare innad i USA, men også utad mot resten av verden ved å bruke USAs økonomi som gissel og deretter utpresse mange land på det groveste. Dette gjort det klart at Trump er intet mer enn en wannabe mafioso fremfor annet, hans regime er i sannheten kriminelt. Trump er i ferd med å gjøre seg meget upopulært. Blant republikanerne virker det som de har snart nådd punktet hvor de ikke lenge kan holde ut hans atferd som bli bare mer og mer uakseptert for folk flest. Støtten til Trump faller som en stein, det er snart 70 % som mener alt går galt med USA som et resultat av hans politikk. Mange hadde reagert meget voldsomt på at Trump gav bort 40 mrd. dollar uten kongressens samtykke midt i en nedstengning samtidig som han nekte å betale for SNAP matkuponger til 41 mill. amerikanerne. Rivningen i det hvite huset og siden en halsbrekkende fest i Mar-a-Lagos som gir assosiasjoner med de kongelige ballene før den franske revolusjonen hadde vært spesielt provoserende. Det kan raskt ende med at Vance kommer til å overta hvis Trump fjernes, for både Thune og Jackson kan bli nødt til å berge seg i slutten. Alle har innsett at Trumps voksende upopularitet vil betyr at demokratene vil vinne mellomvalget i 2026 og eventuelt presidentvalget i 2028. Problemet for dem, som ikke bryr seg om valgene skulle kanselleres, er at de må ha folkets samtykke - og det er helt fjernt med tanke på at Trump nå driver USA mot ruin.

Nei. NEI! Tråden skal fortsette, men oppførselen som har vært påvist, er så hysterisk at dette kan ikke ignoreres. Hvis det komme flere avsporinger omkring sosialpolitikk på denne tråden vil jeg SLUTTE og FORLATE Diskusjon.no for alltid.

Tatarigami_UA on X: "A few broad observations on the course of war, based on observations, discussions with officers, soldiers, and analysts, data, and other relevant sources. I will begin with a high-level sociopolitical overview before gradually moving toward operational-tactical level. 🧵Thread:" / X A few broad observations on the course of war, based on observations, discussions with officers, soldiers, and analysts, data, and other relevant sources. I will begin with a high-level sociopolitical overview before gradually moving toward operational-tactical level. Overall, the situation for Ukraine has not improved since last year. Ukraine has markedly increased its long-range strike capabilities, which have very tangible effects across Russian society. However, the battlefield initiative remains with Russia, much as it did most of 2024 A plausible Ukrainian "victory" approach can be summarized as: disrupt logistics, degrade the Russian economy, and avoid catastrophic operational collapses. Russia’s apparent approach is simpler: keep pressing until Ukraine exhausts its will or physical capacity to resist. The principal problem for Ukraine is an uncertainty about what level of domestic pressure inside Russia would change Putin's course. Many in Russia fear that a regime collapse would lead to a civil war, which makes domestic upheaval unattractive for many, including elites. From Russia’s perspective, a long attritional campaign may seem rational: press continuously and wait for Ukrainian manpower and materiel limitations to produce a collapse. That logic is coherent, but it has its problems and uncertainties, just like Ukrainian approach The tempo of Russian losses and the growing systemic problems within its armed forces mean that even in a best-case scenario for Moscow there is no obvious pathway for a rapid advance to Kyiv. Russia faces a classic sunk-cost dilemma, with the costs of war outweighing gains. On the battlefield itself, Russia currently holds an advantage in drone employment on operational level. Their drone units are effectively used to cut off logistics, prevent rotation, and create localized conditions favorable to advances by ground formations. Russia’s drones now influence the battlefield at the operational level, while Ukraine’s more efficient systems remain largely tactical. A Ukrainian team may destroy Russian troops, but Russia’s broader drone network focuses on severing logistics of the entire force grouping Russia is seeing a sharp rise in AWOL and desertion cases compared with previous years. However, its efficiency in tracking, returning, and punishing deserters helps contain the overall impact. Ukrainian society is different, and harsh punitive measures would likely provoke serious internal resistance. Instead, efforts focus on improving conditions to reduce AWOL and desertions. In my view, however, the situation has passed the point where enforcement can be avoided Ukraine has resumed forming so-called “ghost brigades,” which are often undermanned, underequipped, and plagued by AWOLs, existing mostly on paper while consuming resources. At the same time, there are positive examples of Unmanned Forces expanding rapidly and effectively. Ukraine’s plan to inflict damage on Russia, showcased by an effective long‑range drone campaign, is realistic, but it must be paired with a successful defense that avoids operational collapses. Absent corrective measures, ongoing infantry shortages can lead to such failure. Som forvarslet ødelegge det russiske militæret seg selv ved å prøve å presse seg gjennom muren som disse hadde for lengst nådd, men de ukrainske problemene er på ingen måte løst, det finnes et reelt kollapsscenario ettersom det er nå et voldsomt mangel på stridstrente infanterister som nå kan bare telles i tusentall der man tidlig hadde titusener, som hadde kunne unngå å bli overløpet fordi dronene og glidevåpen fra fly holdt tilbake de russiske styrkene og hindret dem fra å bygge opp styrker som kunne bare avansere i sprede form og forbli sterkt desentralisert med et for overbelastet logistisk system. (de har gått så langt at de nå tar levende sau inn i feltet for å slakte og spise dem... disse russerne er ikke menneskelig) Vi har sannsynlig bare 1100 til 1500 ukrainske soldater i Pokrovsk-"lommen" mot 11,000 russiske soldater, som utgjør den fremste delen av 27,000 avdelt til frontavsnittet. På den måte kunne de rotere sine styrker i kontrast til ukrainerne ved å tåle tap, selv om bruk av droner og fravær på trygg transport i praksis dødsdømte enhver som var truffet. Det er nå veldig tydelig at noe er veldig seriøst galt, vi har lært at de har et fatalistisk sinnelag som gjør at de oppriktig tror livet er verre enn døden, de er ekstremt apatisk inntil punktet av total oppgivelse - for dem er lykke nærmest ikke-eksisterende, og de har enorme psykiske traumer som aldri hadde blitt bearbeidet i mange århundrer, som gjør at de ikke har evne å føle solidaritet med hverandre utover slekt og vennekrets, oppriktig tror makt er frykt, og at frykt gjør alt rett, de har en sterk tendens for å gli helt ut i det ekstreme slik at ingenting bli hellig. Nå trekker de levende sau med seg inn i feltet for å livnære seg på dem, og det er rykter på ukrainsk hold om tilfeller av kannibalisme blant isolerte russiske soldater. Ukrainerne fant også ut at disse begår fryktelige overgrep, tok opptak og formidlet det i sitt land som forfalsket bevis på "fascistiske forbrytelser" som da et eldre par og en hund var drept med russiske droner i Nordøstfronten. Vi ser mer og mer tegn på selvdestruktivitet og tunnelsyn på russisk hold også omkring atomvåpentrusler, som kan tyder på at de suicidale undertendensene kan være i ferd med å komme til overflaten. Nå er det slikt at Putin kan ha presset det russiske folket for langt og dette reflekteres på slagmarken i Ukraina og den voksende villighet til å ekspandere krigen inn i uante høyder uten noe plan om en fortsettelse. Mye tyder på at 220,000 til 250,000 russerne kan ha blitt drept, det er ikke lenge 300 døde per dag - i visse dager virker det som at to tredjedeler til fire femtedeler av de trufne russerne per dag - mellom 800 og 1,100 - ble drept. Mange skadede enten myrdes eller etterlates til seg selv. Disse som ville overgi seg, blir systematisk drept av sine egne, og det er rapporter om summariske henrettelser og tortur med døden til følge omkring soldater som vil ikke mer. Mangel på solidaritet og ved å være på fremmed jord betyr at soldater er etterlatt til seg selv. I Russland er det synlig tegn på krigshysteri og aggressivitet samtidig som synlig stress bli mer og mer åpenbar. Det gjærer i selve Russland, som kan være et tegn på at stress er i ferd med å når et kritisk punkt som selv de russiske oligarkene ikke kan overse, men de hadde blitt skremt til lydighet - flere hundre har blitt drept og forsvunnet i de siste fire år, flere hadde opplevd å bli fratatt enhver de eide og hadde uten at andre kunne gripe inn. Det innføres et strengt og stadig mer brutalt overvåkningssystem som kan ha framprovosert ikke bare sivil ulydighet, men også regelrett rebellaktivitet som kan spre seg om det bare fortsetter med å forverre seg. Mange er redd. Så mye som 1,5 mill. hadde blitt drept og skadd uten at de mukke til en verdens samlet sjokk. Men nå er disse presset så langt, at man kan se vanvidd begynner å manifestere seg blant russerne - først soldatene, deretter sivilistene. Jeg tror sist gang dette var sett, var i 1917. Dette fulgt til fryktelige lidelser i de etterfølgende årene. Oligarkiet vil unngå borgerkrig, men det er ikke lenge sikkert på om de kan hindre et sivilisasjonskollaps om krigen fortsette og fortsette. For Russlands skyld må krigen stanses. Ukraina risikere kollaps, de har ikke mange stridstrente infanterister mer - jeg tror de bare har titusener tilbake, på ett år hadde de sannsynlig bare fått inn omtrent 150,000 nye rekruttere og mistet lik mange i det samme tidsrommet. En gang talt det ukrainske militæret 1,1 mill. - nå tror jeg det bare er 250,000 til 300,000 stridsdyktige soldater tilbake i alle bransjer. Men de har minst tre millioner sivile menn som kan slåss, som da betyr at et kollaps som vil åpne opp Ukraina, ikke vil bringe blodbadet til en slutt, det vil derimot bli mye verre. Krigsutmattelsen er ufattelig, industrien ligges i ruiner, moralen er så langt ned, at om Putin oppgi all krav om Ukrainas underkastelse vil de umiddelbart slutte fred med ham - og store deler av landet er kastet ut i armod etter hele fire år med ustanselig krig. De ukrainske soldatene orker ikke mer. Det som gjør at de holdt stand er fordi de vet Putin vil utslette dem, og fordi dronesvermene hindre russerne fra å overløpe dem. Ukraina kan ikke holde stand. De har ikke engangs fire år på seg. Jeg gir dem bare ett år før de har gått tom for menn som kunne erstatte de tapte mennene. Putin håper på det, men han enser ikke at hans hær er sprengt som en ihjelridd hest uten evne for å returnere til ordinær krigføring - disiplin, kompetanse og moral er for lengst gått i oppløsning, bare terror og ukontrollert raseri mot "de andre" samt korrupsjon som "bonusene" som nå er forsvunnet, hadde vært drivkreftene bak de russiske angrepene. Ukrainerne måtte dermed retirere gradvis, men sikkert, for å beholde så mye som mulig av sine utmattede og demoraliserte styrkene som nå bare slåss for å kjøpe seg tid. Krigen ser ikke ut til å gå mot en slutt, men det er nå klart at begge land er i ferd med å bli for utmattet.

Denne helikopterpiloten måtte ha mistet forstanden, han skulle ha landet i vannet fremfor å stige etter å ha truffet landet og fått halen brekket av. Hvis han er en av disse to som overlevd, burde han arresteres for overlagt drap og ekstrem vanskjøtsel.

Vinner? Når en ser på hans meritter virker det som at han ikke fattet hvordan å vinne en klar seier. Han vant i Tsjetsjenia bare fordi innfødte maktfaktorer skiftet side mens opprørerne ødela seg med Beslan. Syria -tapt. Libya -delt. Kaukasus - dels tapt, bare Georgia er tilbake med et regime i konflikt med folket som kom til sans og samling etter EU stengt dem ut. Når en tenke etter, hans politikk minner mest om Hitlers, som i 1934-39 var preget av tvilsomme utenrikspolitiske flokser, provoserende gest og traktatbrudd i dristige gambleinnsats som triks - som endt med at han undervurderte vestmaktene da han valgt å angripe Polen i september 1939. Hele to til tre år før det tyske militæret var kampklar mot samtidige militærmakter i Europa. Putin hadde gamblet og gamblet uten stans siden 2013, da han besluttet å tvinge Ukraina til å bryte med EU selv om dette ville styrke den russiske økonomien. Et grunnleggende problem med ham er manglende evne for å få og beholde "gode" venner, da man foretrukke "dårlige" venner uten politisk overlevelsesevne utover disses levetid. Hele hans politikk fra begynnelsen har et element av ustabilitet.

STING: Ukraine’s $2,500 drones hunt 1,000 deadly Russian Shaheds in 4 months 1,000 Shahed-droner skutt ned i bare 4 mnd. med meget billige STING droner som hadde vist seg svært effektiv tross en rekkevidde på 25 km, og det ser ut at disse sendes opp i par så FPV-opptak kunne berges og formidles. Et av disse opptakene vist en Shahed på 2,3 km høyde da det ble tatt ned med en STING som kan når 3 km høyde. Lisensproduksjon av disse Wild Hornets STING luftvernsdroner er nærmest garantert ettersom det er et stort behov for slike våpen mot strategiske angrepsdronefly på lav og middels høyde i EU/NATO. Ukraina håper på å produsere opptil 800 STING droner per døgn, det største problemet er de elektroniske komponentene som ikke produseres lik raskt som droneskrogene som er 3D-printet for nærmest ingenting. Stadig flere og flere russiske kraftanlegg og oljefasiliteter ødelegges av de ukrainske dronene, uten at Putin bryr seg om dette, så lenge han fortsett med hans angrepene dypt inn i Ukraina. Ballistiske våpen tars i bruk mer og mer enn før, ikke minst ettersom Patriot SAM ikke lenge er så effektiv som før, slik at SAMP/T måtte hentes inn. Men dette skje til en uhørt regning - en Iskander-M er hele hundre ganger dyrere enn en glidebombe og minst 25 var avfyrt i bare en enkel natt. Dette tyder på at Putin, nå som det er tegn på finansiell trøbbel og kommende sammenbrudd i krigsindustrien fordi krigslagrene er helt tømt, bare ønske å fortsette og fortsette inntil total ruin er oppnådd. Hvis Putin ikke vil stoppe, kunne andre tenke seg om å stoppe ham. Det gjærer i Russland.

Ikke helt... Trump regelrett ranet Orban, som måtte betale 1,4 mrd. dollar for unntaket som vil bare være for ett år om gang, med forpliktelse om å handle mer med USA enn ventet, og det er mulig at hans Kina-vennlig politikk kan bli kraftig reversert. Disse som bestyrte oljeraffineriene i Ungarn hadde sagt de kan slutte å bruke russisk olje til fordel for andre olje som vil ikke koste så mye i sammenligning. Selv med Trumps ublue krav...