JK22

At Putin er en gjerrig mann som vet ikke hvordan å ta vare på venner og allierte, er gammelt nytt - da kineserne hjalp Cuba, hadde Xi nemlig ikke overtatt all makt, det hendt i 2018 - og siden hadde vært observert mindre vilje på kinesisk hold om å hjelpe det kubanske kommunistregimet. Som du sa, Trumps skjerpede sanksjonene som ifølge mange observatører var folkerettslig stridig, hadde spilt en meget viktig rolle, men regimet i Havanna hadde ikke kjent sin besøkstid da det var tøvær for å bygge ut infrastruktur på nytt og gjenopplive realøkonomien - og det var investert for mye på turismen, som utebli siden epidemien i 2020, så resten av landet bli lidende. Dessuten er Diaz-Canels styring preget av motstridende praksis og manglende vilje for å åpne helt opp for privatinitiativ. Kineserne hadde oppmuntret kubanerne til dette før Xi mistet interessen. En interesse som minskes og minskes etter hvert den kinesiske shippingnasjonen utbygges. Mexico selv har trøbbel; bortfallet av narkosmuglingsinntektene og trafficking inn i USA hadde fulgt til at kartellene har begynte å samle til seg politisk og voldelig makt på flere og flere områder, hvor de utnytte fattigdom, sosial avgrunn og manglende korrupsjonsbekjempelse til egen fordel. De har endog selvbygde panserbiler og bombedroner som benyttes mot hverandre. Dette satt Sheinbaum i en lei knipe, som gjør at hun kan ikke provosere Trump mer enn nødvendig, selv om meksikanerne vil ikke tillate amerikansk alenegangsangrep, er det mange som vil ha amerikansk assistanse mot kartellene som hjemsøker landet. Ved et fotballstadium ment for Fotball-VM blir flere hundre kroppsdeler funnet. Det må sies at kriminaliteten er fallende - 25 % redusering i dødsfall i 2025 - har kartellene blitt mer organisert, selvsikkert og farligere. Som med Norge, oljeproduksjonen er på hell. Men i motsetning til Norge hadde meksikanerne diversifisert sin økonomi som fram til tollvanviddet gikk meget bra. Som nå er truet av kartellene fra innsiden og Trump fra utsiden.

Så ironisk... Syria har kommet til Iran. Alt det som kom fra Iran minner meget sterkt om det som hendt i Syria i 2011. Bare enda mer intenst. Det burde huskes at iranerne er et varmblodig, impulsiv og stolt folk uansett etnisitet, tro og kultur - slik at de av observatører sammenlignes med franskmennene i Europa. Alle europeer med selvrespekt vet hvordan franskmennene er.

En nylig avisartikkel forklart at det ikke er bare vanskjøtsel og økonomisk krise, men også en seriøs alderskrise fordi de yngre rømte ut eller sluttet med å få barn fordi fremtidsoptimismen på det kubanske landet er nærmest null komma null NIKS. Den andelen som er villig til å slåss, er i ferd med å bli oldinger bokstavelig talt så resten vil ikke gjør motstand i det hele tatt. I 2012 hadde Cuba god, men skrøpelig økonomi, god selvforsyningsevne og grønne tall på budsjettbøkene - i dag minner landet mer som et forfallent ruinbygg som kan kollapse når som helst. Nedgangen startet i 2018 da Miguel Díaz-Canel overtok etter den siste Castro trakk seg fra makten. Han innførte noe av de meste progressive sosiale lovene på hele det amerikanske kontinentet, men vist seg å være komplett udugelig innenfor økonomistyring. Istedenfor en stram og disiplinert politikk på det lite som er tilgjengelig, sammen med innføring av privatøkonomi, hadde han rotet det til, lagt skylda på Trumps skjerpede sanksjonene. Under normale omstendigheter ville Putin eller Xi ha hjulpet til, men Putin var for gjerrig og siden opptatt med krig mot Ukraina, samtidig som Venezuela glir inn i voksende krisetilstand - og Xi bryr seg ikke. Cuba var blitt alene, prisgitt en russer som ikke maktet å hjelpe hans alliert, en venezuelansk regjering som nå er i overlevelsesmodus, og demokratiske stater som enten ikke har råd eller vilje. Viruset, energipriskrisen som fulgt til resesjon og manglende assistanse sendt Cuba ut i katastrofen. Nå er det slikt at Cuba er blitt et aldershjem der alt ruster og råtner opp. Men kubanerne - selv disse som misliker regimet - har liten tro på amerikanerne og vil gjør motstand om de skulle få det verre, så regimeendring gjennom militær maktbruk er svært farefullt, samt muligheten for angrep på selve USA som respons. Det er nå 9,7 mill. som bor i Cuba - bare to år tidligere var det 11,1 mill. - det er som hvis befolkningen i Norge reverseres fra 5 mill. til 4 mill. - en trettårsperiode på bare to år. Men til tross for skrekkelig vanskjøtsel i Venezuela, Cuba og Iran, alle disse landene - i likhet med Syria som var underlagt Assad fram til for ett år siden - har en felles skjebne; disse er under meget voldsomme sanksjonsregimer i strid med internasjonale normer av USA, som skjerpes meget sterkt av Trump, siden noe svekket i Bidens tid, og siden skjerpet på nytt.

Republicans’ willingness to ignore a new threat is the real problem | Opinion Republicans’ willingness to ignore a new threat is the real problem When Louise and I lived in Germany in the 1980s, we visited Neuschwanstein Castle, the fantasy palace perched on a Bavarian cliff that looks like it escaped from a fairy tale. Tour guides will tell you about its beauty and its role as an inspiration for Disney, but they’ll also share a more unsettling story that today echoes Donald Trump. Neuschwanstein was built by King Ludwig II, a ruler who withdrew from reality, governed through spectacle instead of policy, ignored his ministers, and bankrupted Bavaria by indulging his own grandiosity and a never-ending stream of construction and renovation projects. (Neuschwanstein was only one of three castles he built.) Bavaria eventually dealt with Mad King Ludwig: his own government declared him mentally unfit to rule and removed him from the throne. That memory of Ludwig and his architectural obsessions has been haunting me lately, and it’s frankly astonishing that more people in the media aren’t asking the same question I’m bringing up here (and people are constantly calling into my radio/TV show about): “Is Trump losing his sanity?” I’m not talking about his well-documented lifelong narcissism, his sociopathic inability to feel or even understand the pain of other people, his bullying, or even his compulsive lying, greed, and lechery. This is about whether he’s fit for the job he’s holding or is losing his touch with reality in a way that endangers both our nation and world peace. When Trump held his press conference announcing the invasion of Venezuela and the arrest of Nicolás Maduro, a reporter asked the most basic question imaginable: Who is running Venezuela now and going forward? Trump first claimed that he was in charge, but then when other reporters asked for details he waved his hand toward the men standing behind him and said, “They are.” Marco Rubio, Stephen Miller, Gen. Dan Caine, and Pete Hegseth. The expressions on their faces told the real story: Surprise, confusion, and even alarm. This was clearly, visibly news to them. Shocking news, even. Did he just decide to lie his way through the press conference like he’s done so much of his life? Didn’t he realize this was a violation of both international law and the U.S. Constitution? Did he think for a moment that he’s the king of the Americas? Or the world? The next day we discovered the truth their expressions revealed; there was no plan for governing Venezuela, or even trying to via an occupation Iraq-style. There was no congressional authorization; in fact, he told the oil companies before the raid but didn’t bother to inform Congress. (Although the oil companies now say he’s lying.) There was no public debate and no involvement of any visible constitutional process involved in this invasion and body-snatch. Under our federal system, the president doesn’t get to just improvise an occupation or administration of a foreign nation from a podium. Even Nixon, Reagan, Bush, and Bush didn’t try to pull that off; all sought congressional authorizations for their wars and each gave explanations that at least gave a hat-tip to the traditional American values of democracy, peace, and the rule of law. Congress, after all, declares war under our Constitution, as well as controlling the purse that makes that war possible. Even the idea of “running” another country would require massive legal, diplomatic, and military frameworks, and now we discover that none of that stuff existed. Instead, apparently, Trump had an impulsive thought or idea and just blurted it out. That moment should have set off loud alarms throughout Washington and should have shot across our media like a meteorite. Instead, it drifted by as simply another strange episode in a presidency that’s taught us to pretend the abnormal is now normal. Democrats (and a few Republicans) condemned Trump’s claim that he was running Venezuela; Republican politicians are now twisting themselves into pretzels to try to justify it. Reporters were simply confused. It’s nuts. And in just the few days since then, Trump has openly threatened to seize Greenland, Cuba, Colombia, even Mexico. These aren’t policy proposals. They also aren’t rooted in American or international law, military or political strategy, or diplomacy. They are, instead, Mad King Ludwig-like expressions of personal fantasy, of imperial imagination, of a man who appears increasingly convinced — who actually believes — that all power in America and perhaps around the world flows from his will alone. And then there’s Trump’s bizarre online behavior, like posting over 100 times a night, and promoting a tweet saying that Minnesota Governor Tim Walz hired a hit on State Representative Melissa Hortman and her husband, close personal friends of Walz’s. Or his refusal to consider the last Venezuelan election winner, María Corina Machado, to run the country because she “stole” the Nobel prize from him. Rachel Maddow on her television program suggested the real reason Trump invaded Venezuela was simply because he could. Like a child, or a mad king, he wanted to play with his soldiers, watch them kill people and blow things up, and he doesn’t want anybody to tell him that he can’t. And, I would add, eventually he plans to turn them on people like you and me. Once he’s made sure they’ll do anything he demands, no matter how bizarre, no matter how wrong, no matter how illegal. That’s why he’s now going after Sen. Mark Kelly (D-AZ) and other members of Congress for telling soldiers they don’t have to follow illegal orders. Lev Parnas, who once worked closely with Trump and still hears from people inside his orbit, writes that Trump is receiving regular intravenous infusions of a new Alzheimer’s medication, administered through veins in his hands, whose known side effects include “sleepiness” during the day, “poor judgment,” and “impaired impulse control.” It could explain the bruises, the CT scans and MRIs, and the regular cognitive tests that the medication requires. Not to mention the increasingly bizarre and grandiose behavior. I’m not diagnosing Trump, but I am watching — a shocked world is watching — a pattern of behavior that is becoming more erratic, more impulsive, and more detached from constitutional reality week by painful week. This also isn’t a partisan observation; I’m describing precisely the scenario the Framers and a later Congress worried about when they designed safeguards for presidential incapacity. The 25th Amendment wasn’t written for removing villains but rather for those moments when a president can’t or won’t reliably discharge the duties of his office but doesn’t have the good grace, insight, or ability to step down himself. But constitutional tools are only as strong as the people willing to use them. Bavaria in the 19th century had fewer options than we do. It had no elections to depose Mad King Ludwig, and no amendment laying out a clear procedure for replacing him. For years, Ludwig had ministers serving him who watched how crazy he’d become but nonetheless delayed, rationalized, and hoped the problem would solve itself. It wasn’t until the damage became so great, as the state trembled on the verge of bankruptcy, that it was impossible to ignore any longer. Modern America, on the other hand, has elections, courts, and a theoretically independent Congress. And we have the 25th Amendment. What we lack right now, however, is courage in the GOP and Trump’s cabinet. Republican members of Congress know that a president can’t unilaterally invade or administer foreign nations on his own whim or impulse. They know that threatening annexation destabilizes the entire world, and Trump’s handed both Putin, Netanyahu, and Xi the rationalizations they all crave to expand their own empires. Even Republicans know that governing by impulse isn’t strength but, instead, represents a very real danger to our republic. And yet they remain silent, calculating that confronting Trump is riskier to their careers than indulging him is to the country. That GOP calculation is the real threat. Trump’s love of military spectacle also fits perfectly — and dangerously — into this pattern. Like Ludwig staging operas and medieval fantasies in his version of the Kennedy Center, Trump treats America’s armed forces as props in his own pathetic personal drama. Rallies, salutes, parades, flyovers, and dramatic announcements substitute for deliberation, applause substitutes for legitimacy, and the human costs, the constitutional limits, and the long-term consequences are all fading into the background. Neuschwanstein still stands today, beautiful and empty, a monument to what happens when fantasy replaces governance. Bavaria survived despite Ludwig, not because of him. Twenty-first century America, however, doesn’t have the luxury of turning its current ruler into a picturesque lesson (complete with a Ludwig-style ballroom) after the damage is done. A nuclear-armed superpower can’t afford indulgence that’s pretending to be patience. The Constitution isn’t self-enforcing and doesn’t rise up on its own when norms are trampled. It instead relies on people in positions of authority to choose responsibility over fear; that’s why federal officials and our soldiers pledge their allegiance to our Constitution rather than to our government or any particular administration or person. We hold the rulebook sacred, not the rulers. If Republicans continue to refuse to even acknowledge the danger in front of them, history suggests the reckoning will come anyway, just at a far higher cost. Bavaria eventually acted, not because it was easy but because delay had become more dangerous than dealing with a psychologically incapacitated and emotionally stunted ruler. The question facing the United States today is whether we’ll learn from that history or insist on repeating it. Mad kings rarely stop themselves: they’re stopped when the people around them decide the country matters more than the crown. God artikkel. Hartmann har rett, Trump blir bare mer og mer utilregnelig med tiden, han har regelrett smadret den internasjonale rettsordningen akkurat som han hadde smadret den konstitusjonelle balanseordningen i USA, under beskyttelse av republikanske politikerne som helst valgt å svikte deres land, folk og ed fremfor deres ambisjoner, karriere og egeninteresse. JD Vance just revealed how ICE might ramp up deportations, and I'm honestly terrified for what's coming next "This is starting to look disturbingly like Germany in the 1930s," another person agreed. Borgerkrig vil bli en realitet. Det hevdes at man har planer om å kaste ut 100 millioner mennesker uansett statsborgerskap eller ikke, inkludert de fargede for å skape en all-hvit befolkning. Dette vil da lede til utbrudd av krig når republikanerne skulle nekte å gjøre deres plikt som er pålagt dem.

Tyrkia, Saudi-Arabia og Pakistan er i ferd med å inngå en militærallianse. Samtidig som pakistanere vil støtte militærregjeringen i Sudan mot RSF. Først når republikanerne innser at de vil tape sterkt på å la Trump fortsette. Men jeg tror det vil først komme folkelige reaksjoner som vil endelig få dem til å våkne.

" - Forhåpentligvis kommer Hitlers effekt også til Norge, for vi trenger store endringer i dette landet, og vi trenger dem raskt - ". Dette er hva Vidkun Quisling ville ha sagt. Enig; noe er galt her. Ifølge selvstendige meningsmålingsorganisasjoner er omslutningen omkring Trump på 35 %, et sprang på 7 % er veldig merkelig, man vet at Trumps politikk bli stadig mer og mer upopulært. Men på den andre siden, det amerikanske folket hadde blitt demobilisert - og mangel på en tydelig leder mot Trump har vist svært skadelig, Obama MÅ få klar beskjed om å enten ta lederrollen eller kunngjøre fullstendig retrett ut av politikken - slik at folkemeningene mer og mer bli ustadig. Så ustadig at dette vil lede til samfunnskollaps og i verste fall borgerkrig. Sist gang et folk var demobilisert, var i Jugoslavia.

I sannheten er verdenssituasjonen bokstavelig talt utenfor enhver kontroll, Putin har mistet styringen, hans alliansevenner faller ut, tjue års arbeid i ferd med å forsvinne, Xi har ingen ide om hvordan å vinne seg venner - han er for sjåvinistisk - Erdogan, bin Salman og Pakistan nærmere seg hverandre i rekordtid, Israel er i hender på høyreekstremistiske krefter som ikke evnet å innse at de vil bare få nye fiender, Afrika destabiliseres for hver måned som går, USAs alliansenettverket er i ferd med å gå i oppløsning mens Trump angripe alt og enhver uten respekt for annet enn seg selv og grådighet. Verdensordningen har munnet ut i kaos. Det finnes folk som deg som vil ha HVITT TERROR gjennom SoMe, forum og annet, uten å fatte at man synke ned på nazistenes nivå, samtidig som de ikke makte å fatte at når det er kaos, vil INGEN være trygg. Det vil komme reaksjoner som kan bli katastrofalt, Trump er i ferd med å få amerikanerne vendt mot seg, Putin er i ferd med å miste all troverdighet, europeerne og latinamerikanerne er i krisetilstand, det blir mer og mer død og lidelse for hver dag, man kunne se at alt som het stabilitet er ved å forsvinne. Trump oppfører seg som en galning. Han forgripe seg på ALLE og ENHVER motivert av hans selvopptatthet og stormannsgalskap som gjort det klart at det har rablet helt for ham. Som Grønland er ved å bli et monument over. Når amerikanerne fjerne ham, vil det ikke bli noe bedring før mange år senere. Trump har smadret verdensfreden.

Den føderale høyesteretten gav kongressen retten til å arrestere Trump med immunitetsdommen fordi istedenfor vanlig prosedyre blir ansvaret overført til kongressmedlemmene - som meget mange protestert mot, da de forstå det muliggjør partipolitisk beskyttelse - som har hendt. Så langt har republikanerne opptrådd feigt, selv om de tape på det - men når det gjelder USAs sikkerhet og anseelse kan ikke de lenge bare ignorere det, for hele ansvaret vil falle på dem. En voksende andel amerikanerne er overbevist om Trump har blitt gal, ICE-drapet har skjerpet opinionen inntil brytepunktet. Det finnes ikke lenge rasjonale forklaringer omkring Trump. Det viktigste er å sende konstitusjonstroe marsjallene - til det hvite huset, om nødvendig med militær støtte. Til sjuende og sist er kongressen den som inneha den endelige autoriteten, ikke presidenten eller høyesteretten. Hvis Trump skulle gjøre motstand, kan kongressen erklære ham som forræder - det finnes bestemmelser i konstitusjonen om det - som da medføre summarisk henrettelse i verste fall.

Da vil senatorene ikke ha annet valg enn å stevne ham inn for riksrett. For det vil være et direkte brudd på kongressens autoritet ved å dumpe NATO uten disses tillatelse. Denne mannen er gal. Helt komplett gal, republikanerne må ta ansvaret for dette fordi de hadde beskyttet ham altfor lenge. Når det er praktisk talt bare 8 % som ønske at Grønland skulle være amerikansk uansett hva som skje, er det ikke mulig for kongressen å la være. Spesielt ettersom det setter USA i stor fare.

Som sagt; total nedstengning. Bare Starlink fortsette med å fungere, smuglet inn av israelerne. Situasjonen er nå for alvor utenfor all kontroll, vet de hva protestfolkene messer når de er på gatene? "Dette er blodets år!" - det betyr at de er villig til å dø og drepe som respons. Det åpnes ild på folk, men det åpnes ild tilbake.

... ikke glemme organisasjoner vitalt for amerikansk nasjonalsikkerhet i sammenheng med globale trusler. Dette var ikke godt mottatt av kongressen, hvor de i senatet har vedtatt en resolusjon som påbyr Trump å varsle kongressen omkring fremtidige handlinger i Venezuela. Det var vedtatt 54 mot 47. Trump kom med trusler mot republikanerne som gav deres stemme som vanlig... Det bli bare verre og verre. Trump nå snakker over seg med en stormannsgalskap som hvis han har blitt verdenshersker. Hans siste påfunn omkring Grønland er nå å gi en million kroner til hver eneste grønlender - det er 6 mrd. dollar, som i seg selv vil få enhver til å tilte! Han nekte å lytte på kongressen som er sterkt negativt mot Grønlandpolitikken og hans truslene mot mange land i det siste.

...og han lærer ingenting av dette. Alle opptakene vist det samme; det virker som skytteren ikke var en populær kollega, for de andre enten demonstrativt unngikk ham eller utover et rop ville ikke sjekke ham ut selv om han var streifet av bilen på venstre ben, mer bestemt på hoftesiden. Sannsynlig en "dårlig eple" blant ICE-agentene. Uansett er det klart at det var en impulshandling av en mann som ikke eide sans for risikovurdering.

John Wayne, ja - filmhelten som startet den amerikanske våpenholdbesettelsen som sprengte alle rammer. Han døde i 1979, men hvis han hadde sett hvordan hans inspirerende western-filmene fulgt til en vettløs bevæpningskultur sammen med voksende tendens mot sviktende folkevett, ville han ha falt sammen i sjokk og deretter gråte i dypest skam og fortvilelse. Men han ville utvilsomt ha stemt på Trump. For han var en rasist som i 1970-tallet vekte sterk forargelse da hans synspunkter som sjeldent var formidlet, kom fram, blant annet under et Playboy-intervju. Han var en nær venn av Nixon... Hver eneste år blir tusener drept av andre under omstendigheter som gjort at disse dødsfallene kunne ha vært unngått ved bruk på folkevett, det er flere tusen politimenn (-kvinner også) som i dag satt med et unødvendig dødsfall på sin samvittighet i 1995-2025, og den store flesteparten av disse som var drepte, var som regel hvite. En nordmann ble for eksempel skutt ned og drept av hans egne svigerfar, hans kone under et intervju i senere tid klarte ikke å fatte dybden i tragedien som skyldes uansvarlig omgang med drapsvåpen og tankeløs impulsivitet. Det kom fram at Good hadde fulgt med ICE på avstand, og skal ha parkert på tvers slik at bilene som kom til, måtte ta omvei for å komme videre. Vi vet nå at ICE-agenter hadde oppmuntret henne til å fjerne seg, før den ene gav en direkte ordre - bare et pusterom før en andre kom til og grepet tak på døråpningen, satt et strøk på Good som hadde svingte hjulene for å svinge ut. Hun reagert impulsivt, i likhet med skytteren som var definitivt ikke trent, heller ikke smart, da man må aldri være i en bils kjøringsretning. Han skjøt rett på henne uten nøling - som tyder på polititrening som i deler av USA er at man må alltid skyte å drepe før man rakk å tenke seg om. (dette finnes ikke i store deler av verden, selv russiske paramilitære som liker å skyte først og spør etterpå, er ikke så kjapt) Dette er typisk amerikansk impulsivitet som har skapt en martyr og en moralsk katastrofe, hvor en president demonstrert bunnløs forakt for medlemmer av hans egne folk.

Dette er for så vist riktig, det som var et forsettlig drap for hender på en utrent ICE-agent i midten av dårlige disiplinerte ICE-agenter i sivile omgivelser hvor en tilfeldige satt seg i en situasjon som utløst uønsket konfrontasjon, har blitt et symbol over Trumpadministrasjonens uskikkethet og MAGAs hensynsløshet mot enhver - forestilt som faktisk - som gjør motstand. Alle videoene som var tatt i alle vinkler gjort det meget klart at Trump og Noem farer med uhyrlige løgn som kan ikke forsvares, siden hadde disse prøvd å sabotere granskning ved å beskytte en mann som hadde i øyne på mange millioner skutt ned og drept en tilfeldig kvinne. Dette kan ikke tolereres, de republikanske kongressmedlemmene har fått en spøkelse som kan hjemsøke dem, ettersom hun er blitt et martyr over den voksende lovløsheten som Trump - som de beskytte mot politiske, legale og folkelige reaksjoner - har stått for. Roberts og de andre høyesterettsdommere som gav ICE ekstraordinær immunitet, har fått et ansikt som nå stirre dem i hvitøyet, som vil prege disses ettermæle på ubestemt tid, ettersom de hadde ignorerte sunt folkevett. (de hadde dessuten gitt politi frihet til å drepe i affekt uten konsekvenser gjennom flere tvilsomme vedtak...) For republikanerne er dette intet mer enn en enorm moralsk katastrofe, som egentlig hadde vært uunngåelig i mange uker. En hvit middelklassekvinne med barn, hadde blitt trakassert, truet og skutt ned for deretter blødd i hjel uten å reddes, da ICE med vold og dødelige trusler hindre folk fra å gi henne livreddende behandling. Demokratene i kongressen vil tilsidesette føderal inngrep til fordel for en kongressgranskning, spørsmålet er om de kan få republikanerne til å gå med på det, ettersom mange fatte ikke hvor selvdestruktivt de bli for hver dag som går, jo mer de beskytte Trump, jo verre bli det for dem; det er voksende folkelig forakt - som hemmes av faktumet om at det ikke er en anti-Trump bevegelse pga. mangel på lederemner fordi Obama nektet å ta ledelsen eller trekke seg helt ut, så andre ikke kom til.

Trump i de siste 48 timer er nå definitivt blitt helt utilregnelig og kognitivt forvirret, i voksende tempo kom han med det ene utfall etter det andre uten stans som en bablende gamling som mer og mer raste og raste fra seg, nå er det så meget at dette har blitt meget skremmende for alle. Det meldes på verdensbasis at bortføringen av Maduro, støtte til Irans protestene, beslagleggelse av tankskip med russisk flagg (som etter sjøloven er underlagt russisk lov) og så mye annet har rystet statslederne over hele verden, hver gang Putin utsettes for sjokk eller ubehagelige hendelser reagert han alltid med å skjule seg langt vekk i dager om gang. Han har ikke kommet ut i nå tre dager, det er lenge. Og det - er illevarslende. Fra kongressen virker det som at mange er nå blitt meget dypt bekymret. De ser noe som minner om voksende galskap. Dessuten hadde Trump erklært at han vil utvide militærbudsjettet med 50 % mer fra 1 trillion dollar til 1,5 trillion dollar for det han kalle "Dream Military" for året 2027. Det er nærmest 600 milliarder dollar som skal "hentes inn". Det er, for å si det mildt, ikke blitt positivt mottatt av den amerikanske opinionen.

Herregud... Trump har gjort det. Han har gått all-inn for å støtte Maduro-regimet. Ved å inngå en slik avtale har han gitt det brutale regimet legitimitet, samtidig som han går sterkt inn for å mikrostyre et regime som nå er sterkt ustabilt fordi det er tegn på voksende fraksjonsdanning samtidig som flere og flere chavisto går ut på gatene, for å angripe enhver som oppfattes som "femtekolonnister" og "forræderne". Selv om denne avtalen skulle forkastes, har Trump gjenopptatt feilen fra Alaskamøtet med Putin, ta en svorne fiende av USA inn i varmen.

Det har kommet meningsmålingene som vist at det amerikanske folket vil ikke ha Grønland. Disse som støtter militær aksjon; 8 % - disse som støtte kjøp; 28 %. Dette gjør hele saken til en ikke-sak for kongressmedlemmene som alene har enerett til å utvide amerikansk territorium gjennom overtagelse, annektering og ratifisering. All territorial ekspansjon i USAs historie var alltid gjennom flertallsstøtte av landets representasjon som deretter bestemte status av ervervede territorier. Et godt eksempel er Filippinene, den gang hadde et flertall av det amerikanske folket ikke ønsket seg kolonier i Asia, da mange amerikanske soldater dør og det kom skrekkberetninger om grusomhetene - fulgt dette til "Philippine Organic Act of 1902" med begrensede autonomi fra 1907, som sjokkerte amerikanerne som innså at filippinerne flest ønsker ikke å være underlagt USA. Dette fulgt til "Jones-loven" fra 1916 som det første skrittet mot selvstendigheten. Det var fordi velgerne vil ikke ha Filippinene. En manns dårskap og en arrogant kongress var blitt straffet etter meget kort tid, allerede i 1907 hadde USA akseptert at Filippinene vil bli selvstendig, men de våget ikke pga. de andre kolonimaktene, fram til 1945. Med andre ord, Grønland er politisk radioaktivt.

Disse lovene må fjernes. Madison, som ikke vil ha partipolitikk, ville helst ha ønsket et flerpartisystem fremfor et topartisystem som i land etter land forkastes over hele verden i de siste 40 år. Mange land som kom inn i politiske turbulente tider pga. korrupsjon, maktmisbruk og akkumulering av rikdom som politisk makt hadde blitt tvunget til å demontere eldre tradisjoner og valgsystem - dette gjelder de fleste latinamerikanske og sentral- og søreuropeiske land. De var kommet i akkurat den veldige situasjonen som i dagens USA, men uten partipolitisk polarisering og gærne politikere som galninger. Madisons motstand ligger i akkurat et ønske om å unngå korrupte tilstander og dysfunksjonalitet. Hvilken er helt presist det som er tilfelle i USA; den har blitt korrupt. Senatordningen er forresten sterkt utdatert; engelskmennene hadde jo allerede for over ett hundre år siden omgjort overhuset til en maktløs institusjon med vetorettigheter - andre land enten dumpet todelt nasjonalforsamling eller reformert disse for størst mulig konsensus uten åpning for sabotasje. I førti år har det vært sett at amerikanske politikere kunne sabotere og sabotere uten å straffes, som sett med det som kalles "filibustering". Det skjer ikke i andre land, da det vil være å invitere på seg katastrofe, da man overholde reglene som gir en slingring uten å sette balansen i risiko. Amerikanerne straffes i dag fordi de har en altfor gammel forfatning. 1815-grunnloven i Norge er basert på hevdvunne erfaringer høstet i 1780-1812 perioden, europeiske ideer om opplyst styre, folkelig medbestemmelse og maktutøvelse i en tid da enevoldskongeligheten hadde blitt uattraktivt. Dessverre valgt de amerikanske grunnlovsfedrene å basere seg på engelskspråklige ideer og tanker som var ett hundre år eldre enn det som lå til grunn for 1814-grunnloven, og som ikke tok for seg moderasjonen av det konstitusjonelle monarkiet hvor regjeringsmakten overføres til et ministerråd underlagt parlamentets autoritet i Storbritannia. De engelske kongene, ved å være utlendinger, var ikke i stand til å utøve deres makt slik de ville innenfor lovens rammer, gir parlamentet mye mer makt etter år 1750 enn før. Presidenten blir langt mektigere enn kongen fordi istedenfor en flermannsregjering blir det enmannsregjeringer a la idealet i 1600-tallet. Grunnlovfedrene som ønsket å integrere hele "Government" som et ideelt valgbart oligarki, så ikke fallgropene fordi de mente disse med makt og penger kan holde hverandre i sjakk - og dette fungerte meget godt fram til 1990-årene. Topartisystemet, den kontrarevolusjonære ambisjonen i det ene partiet og statsutvikling underminere dette. I år 1800 var ideen å holde sammen koloniene under felles styre for å unngå fraksjonsdanning og splittelse. Nå er føderasjonen ikke lenge en tvangstøyle, den er i ferd med å sentraliseres inn i en antiføderal enhetsstat. Trump er i full gang med å komme helt utenfor all kontroll i dag. USA er ikke lenge et demokrati, men et autokrati - og det er i total brudd med alle amerikanske tradisjonene, ja endog engelske tradisjoner helt tilbake til 1300-tallet. Det finnes ikke heller et oligarki mer. Hva grunnlovfedrene ville avverge - pøbeldemokrati og enevoldsmakt er nå blitt til virkeligheten fordi de ignorere feilene i konstitusjonen fra 1789 - alt de hadde oppnådd er nå enten borte eller i sterk fare. USA trenger en ny og mer tidsriktig forfatning. 1814-grunnloven er av den typen som kan omstruktureres og reformeres, det kan ikke sies om den amerikanske grunnloven som er umulig å endre. Så umulig, at tillegg som "amendments" er det eneste alternativet - og disse er ikke likestilt. Den amerikanske legalismen har blitt en dødelig snare som bare strammes til jo mer man gjør motstand, ingen hadde tenkt at lover kan misbrukes og forvrenges til det groteske. I Norge er ordene "Med Lov skal Land bygges" med en innbygd mening at enhver er under endring. Dette har mistet sin verdi i dagens USA med en jungel av lover og et tvilsomt kodeks som gir lovhåndhevere for mye makt. Lovhåndhevere som kan bli korrupt. Vi forstår dette i Europa. Ikke i USA. USA kan ikke overleve med den utdaterte konstitusjonen.

Det kan ikke forsvares. ICE-agenten som skjøt, kunne ikke rettferdiggjøre denne handlingen ettersom den kvinnelige sjåføren svinget om for å komme seg vekk, det var ikke noe hensikt om å treffe agenten. Hun hadde nektet å følge kommandoen, men det gir ikke ICE-agenten grunn for å trekke våpenet og skyte i hensikt om å drepe. Agenten ble ikke skadet, da bilen streifet ham, men enhver som så opptakene vil forstå at dette var ikke med vilje. Rødegardistene i SoMe prøver nå å oppmuntre fram hets og raseri mot "de andre", selv om den drepte kvinnen var en hvit middelklassekvinne som mor av flere barn - og holde dere fast - hennes etternavn er "Good". Da episoden hendt, hadde hun kommet ut på tvers av vegen mellom flere ICE-kjøretøyer, spesielt i en boligfeltveg - som helt stoppet og så ut til å omringe henne. Det vist seg at ICE-agentene var maskert, dårlig trent og knapt samordnet fordi sjåføren fikk motstridende ordrer - om hun skulle fjerne seg - eller gå ut av bilen. Hun reagert instinktivt da den ene agenten grepet tak i døråpningen, noe som en politimann i USA vil ikke gjøre med det første. Da hadde en tredje agent kom til og stått i vegen, med trukket våpen. Sjåføren kjørte ikke rett på, hun svinget for å komme seg ut. Da blir det avfyrt tre skudd på kloss hold uten noe form for advarsel. ICE fikk beskyttelse av den føderale høyesteretten som med full overlegg forbrøt seg mot bestemmelsene, som fulgt til enorme reaksjoner mot maktmisbruk, bruk av dødelig makt og frihetsran som systematisk brudd mot delstatlig som føderal lov samt brudd på konstitusjonelle borgerrettigheter. Dette kan ikke Roberts vri seg ut av. Heller ikke Trump-administrasjonen som ikke ser ut til å fatte at det hadde bygd seg opp mye sinne i Minnesota etter det som med rette bedømmes som en intimidasjonsoffensiv for å skremme og plage delstatens innbyggere - også disse med amerikansk statsborgerskap. ICE har blitt dypt upopulært, for flere måneder siden var det et lite flertall for deportasjonspolitikken, nå er det lavere, antatt 40 % - og fallende. Provokasjonene hadde blitt for mye til slutt. Selv republikanerne innser at de taper på dette.

Som ventet; STC er borte. NSF-styrkene rykket inn i Aden nærmest uten motstand så snart STC-styrkene smeltet bort - det er hvorfor det ikke er mulig å stole på jemenittene i krigstid. Dermed har MBZ i Emiratene lidd et stort nederlag. Det store spørsmålet er likevel om overtagelsen kan overleve politiske prøvinger i fremtiden ettersom det er meget dype motsetninger fra før, og for houthiene er det dårlig nytt, ettersom for første gang i mange år er det en samlet front mot dem. Saudi-Arabia og USA prøve å stoppe RSF-avansementet med en våpenhvile for å gjenreise militærsregimets kapasitet, så langt lite hell. Men det som hendt i Jemen kan tyde på at Emiratene er i ferd med å miste evnen til å støtte sine allierte, og "noen" hadde gått rundt og skutt ned flere RSF-dronefly i de siste dager, selv om angrepene på militære og sivil mål omkring El Obeid ikke opphøre. Trolig har bin Salman og Erdogan trukket opp en rød linje omkring den meget strategiske viktige byen, hvorfra RSF kan på nytt angripe Khartoum. Eritrea ser ut til å slutte seg til den saudistøttede koalisjonen etter å ha innledet samtaler med militærsregimet, dette kan få Etiopia, som på nytt har opplevd militære tilbakeslag i møte med Amhara-Fano militsen i sentral-vestre Etiopia, til å holde seg rolig. Adiy kan ikke ignorere den amerikanske tilnærmingen med bin Salman, og heller ikke muligheten om Eritrea vil trekke USA inn i den eritreisk-etiopiske striden. Alt tyder på at Emiratene hadde ønsket å anerkjenne Somaliland, men det totale nederlaget i Jemen og den amerikanske innblandingen hvor Trump ignorere israelerne - han tenker penger fremfor alt annet - hadde fått MBZ til å rygge. Istedenfor valgt MBZ å støtte Somalias territoriale integritet. For etiopierne og israelerne kan dette være et meget stort tilbakeslag. Den saudisk-emiratiske styrkeprøven utløst av El Fasher-massakrene er trolig blitt avgjort til fordel for bin Salman i Riyadh.

Dette er ikke uventet, jeg så det da Putin nærmere seg Erdogan og brøt flere hundre års tradisjon. Han har en meget skremmende evne for å velge uholdbare og ulogiske alternativer for kortsiktige som abstrakte vinninger - som i virkeligheten satt de russiske stormaktsinteressene sterkt tilbake. Hvis den russiske påvirkningen på Trump for å få ham til å sabotere den vestlige samordningen på bekostning av egne allierte er reelt, betyr det i praksis at Putin bare se på gevinster uten noe ide om uforutsigbare konsekvenser. I 1967 ble Egypt lokket inn i en krigssituasjon med falske sovjetiske etterretningsrapporter, som etter bare ett år ble avslørt for de forargede egypterne. Sadat, som hadde makten, innså at han måtte bryte seg ut, for ham var krigen i 1973 aktuelt en utvei ikke bare for å sette seg i respekt, oppnå grundige fredsordning, men også søke USA. Det lyktes, USA vant på denne dumheten. Her går Putin ut på bred offensiv i ekstrem grov uforstand. Han simpelt ignorere følgene - det er lett på det teoretiske feltet å tenke seg slike tankeeksperimenter, men det er noe annet på det politiske feltet. Ikke rart at KGB-instruktøren bad om å revurdere Putins søknad om å bli en KGB-agent! Russlands anseelse er gått tapt, den vestlige halvkulen har blitt "uoppnåelig", siden 1960 hadde sovjeterne innflytelse og baser på det amerikanske kontinentet, da Putin gjenopptok denne politikken ved å støtte de ulike sosialistiske bevegelsene, var det simpelt en fortsettelse av den russiske stormaktstradisjonen. Ved å gamble hvor man vil liksom gi avkall på enhver, for deretter å realisere kostnadene når det er for sent, demonstrere Putin for alle - også for Kreml - hvor uansvarlig og tankeløst han er, med total mangel på konsekvensvurdering og langsiktig fremtidsperspektiv. Da han gikk til Erdogan, mistet han enhver sør for de nordkaukasiske fjellene til fordel for tvilsomme handelsforbindelser og ustabile kontakter, han hadde arbeidet i tjue år for å bli en innflytelsesfaktor i Midtøsten, og den nesten helt forsvant. Allierte ser hvor ustadig han er, og trekke seg gradvis, men sikkert vekk fra russeren. Nå er enhver man hadde investert i Latin-Amerika gått. Og man overhodet ikke tenkt på det vil komme etter Trump, med et hevngjerrig og rasende folk - eller at Trump ikke aktet å holde seg innenfor den vestlige halvkule med tanke på Kina og Iran. Da er det en gjentagelse av forfalskningene i 1967, bare i enda større skala. Da han planlagt invasjonen av Ukraina, tenkt han på Tsjekkoslovakia-invasjonen i 1968. Nærmest alt som bestemte Putins maktatferd springer ut av hans opplæring og ideologisering i KGB, men det er blitt smertelig klart, at han ikke har KGBs langsiktighet eller interessevern om egne innflytelse, bare ambisjoner - uten noe ide om det som kom etterpå. Det er hvorfor Russland i dag har problemer. De sender ut krigsskip for å unnsette oljetankere som har flyktet fra Venezuela, og har sett seg nødt til å sende assistanse til Iran samtidig som de merke voksende skepsis verden rundt mot deres oppriktighet som en troverdig alliansepartner. Ukraina. Ikke glem Ukraina. På rekordtid ble det utarbeidet en garantiavtale knyttet til fredsarbeidet med utenlandske observasjonstropper, vestlig støtte og forsvar mot russiske overtredelser. Trump snudd hele 180 om. Hvorfor? Jo; Putin lyver. I typisk gambling. Kanskje Kreml vil endelig komme til sans og samling, drepe Putin og Patrujev, og sette inn en realist som vil bli langt mye farligere, men i det minst mer forutsigbar og konstruktivt.

https://x.com/Faytuks/status/2008687511099633793 Trump solgt de amerikanske idealene for tretti til femti millioner oljetønner... den daglige produksjonen i Venezuela er på 0,9 mill. tønner, det er bare en-to mnd. produksjon, og halvparten av dette er allerede lagret fra før. Han sier dessuten rett ut at han vil ta pengene fra oljesalget for egen skyld " - to benefit the people of Venezuela and the United States - " dette er ikke presidentens ansvar, det er kongressen som ifølge konstitusjonen skal ha ansvaret for alle statlige inntektene. Nå tror jeg amerikanerne vil bare bli enda mer oppgitt. De vil ha resultater, ikke korrupsjon!

Et positivt tegn i dette er at kongresslederne hadde kalt inn Rubio til hastemøte omkring Grønland, som kan tolkes at de omsider forstå den enorme faren med aggressivitet mot Danmark omkring annektering av Grønland, som ifølge en amerikansk-dansk forsvarsavtale praktisk talt er "free zone" for militær aktivitet som del av NATO-samarbeidet. Men da Rubio gikk vekk, satt senatorene og kongressmedlemmene fra begge partier i voksende bekymring fordi han forsikret dem om at truslene egentlig er å presse Danmark til å "selge" fremfor å lansere en militærsinvasjon. Dette er helt motsatt fra det som kom annetsteds. Det bables om Europa vil tape en krig mot USA - det er ikke sant; de store avstandene over Atlanterhavet betyr i realiteten at bare utplasserte amerikanske styrker på det europeiske kontinentet kan slåss, og de kan bli raskt nøytralisert i deres basene av topptrente utrykningsstyrker som kan ta fordel av sterk motvilje blant de amerikanske soldatene. De europeiske flystyrkene kan desimere de amerikanske marineflystyrkene, ettersom bakkebaserte flystyrker må operere fra USA - de kan bli forbudt fra å delta i kamp av gjestemaktene i og utenfor Europa, hele det logistiske apparatet vil krasje helt. Til sjøs vil amerikanerne ha problemer med en ren blue navy-flåte som trenger logistisk støtte, så bare hangarskipene vil utgjør en reell trussel. Europa kan stenge ut den digitale USA ved å bruke atomkrig-nedstengningsplanen. USA kan ikke vinne på europeisk grunn. Istedenfor vil flere hundretusener militære og sivilister bli fanget. Militært sett ville dette bli en total katastrofe. Europa kan derimot IKKE slåss utenfor sitt kontinent. Bare britene og franskmennene hadde den nødvendige kapasiteten for global krigføring og ekspedisjonskrig, dette er for lengst en ting av fortiden. I det minst ligger Grønland i så ugjestmilde land med arktisk klima og miljø, at det ikke er realistisk å sette inn store styrker som dermed bare kan være flybårne, det går ikke med krigsskip i et land med meget begrensede havnekapasitet, isfjell og altfor langt fra nærmere base. Amerikanerne bare trenger et par tusen soldater på det meste. MEN, de vil være for langt fra nærmest base. De kan ikke få forsyninger. Canada ligger som en enorm mur slik at man må dit på sjøvegen med fly - i et notorisk værutsatt område. Og her er den store faren som senatorene må realisere, det kan lede til et totalt kollaps av det kontinentale forsvarssystemet dersom Canada vil avbryte all militær samarbeid og kaste ut amerikanske militære, samt muligheten for krigsutbrudd som vil sette over førti millioner amerikanerne i krigsfare. Er de villig til å se Chicago brenner? Eller en hatsk konflikt mellom venner? Grønlandannekteringen vil oppfattes for å være en så aggressiv handling, at det kan tolkes som krigeakt. Og da vil det bli meget alvorlig. Europa vil støtte Canada. Og så er ikke de finansielle konsekvensene tatt med; et brudd kan sende USA ut i total økonomisk ruin. Det vil ramme Europa og Canada også, men de kan i slutten ikke ha annet valg. Dette er en krig eller et brudd som det amerikanske folket aldri vil akseptere. Da kan republikanerne bare glemme det med å ha makten, millioner på millioner av rasende menn og kvinner vil storme ut. Det finnes bare et alternativ; arrestere hele det hvite huset.

Mest sannsynlig bare eldre republikanerne. Så langt virker det som de amerikansk-venezuelanske forhandlingene er tilbake på sporet, muligens fordi den massive fordømmelsen omkring bortføringen og ambisjonene om å "ta styring" på Venezuela fikk det hvite huset til å trappe ned noe i møte med Rodríguez. Hun simpelt gjenoppta Maduros tilbud om å overføre oljeflyten mot amerikanske kunder, og det kan ha blitt noe lettere av "masseflukten" som hendt ved første tegn på kamphandlinger, da 16 oljetankskip snarest mulig brøt seg gjennom blokaden. Med det er solgt olje underveis, slik at kundene som allerede har sendt ordre, kan inngå reforhandlinger om å dumpe både fremtidig kjøp og oljeproduksjonsandeler som var beordret i forveien. Hvis hun klarer det, vil oljeproduksjonen starte på nytt - med tankskip istedenfor til USA. For regimet er det vinn-vinn, Cuba må istedenfor satse på olje fra andre land som Mexico for eksempel om Putin ikke vil hjelpe ut kubanerne. Hva regimet ønsker er å overleve, og det kan bare gjøres gjennom oljeinntektene, de hadde ikke skrupler med å selge olje til USA verken i Chavez` eller Maduros tid, de bare diversifisere sin olje slik at amerikanerne fikk en mindre andel. Nå kan amerikanerne få mesteparten i fremtiden. Data over drepte under bortføringsoperasjonen er nå kjent; 32 kubanske og 24 venezuelanske militære har blitt drept. 2 sivilister er verifisert dokumentert drept, mer tilfeldige dødsfall fremfor et resultat av kamphandlinger. Mot dette ble et ukjent antall amerikanske soldater skadd samt et skadd helikopter - 2 var livstruende skadet. Det var meget voldsomme sammenstøter i Fuerte Tiuna hvor kamphelikoptrene står for mesteparten av de drepte kubanerne og venezuelanerne.

Det eneste som er sikkert - er at det er total nedstengning i hele Iran. Det bare skje under nasjonal krise som et allment opprør. Et slikt skritt som er svært skadelig for landets funksjonene, bare kan forsvares under spesielle omstendigheter - som i presteregimets tilfelle er snakk om utbrudd av et allment opprør i store deler av landet. Som bli ikke bedre av synlig tegn på kommende angrep av Israel og USA. Hvis iranerne vil lansere preventive angrep betyr det bare at Khamenei kan ha blitt tilsidesatt eller tvunget til å gi opp, slik at mer aggressive - og realistiske - menn vil overta, de vet de kan ikke utholde nye angrep med tap av uerstattelig krigsmateriell som våpen i møte med en teknologisk overlegen fiende ved å forbli passiv. Tolvdagerskrigen ble en katastrofe ikke bare på grunn av femtekolonnisthæren, men også fordi man var bemerkende passiv og komplett uforberedt utover bestemte handlingsplaner som falt fra hverandre i det første sekundet. Omsider fulgt de mitt råd - syv år for sent. Altfor sent.