AtterEnBruker

Det kalles plausibel benektelse. Ingen sier rett ut "Jeg hater kvinner/ser kvinner som underdanige enn meg", det pakkes inn i mer spisbar retorikk. Man lærer å kjenne det igjen på mønstrene.

Da prøver jeg igjen. "Likestilling ødelegger makt. og jeg liker makt. Derfor liker jeg ikke likestilling." grunnen til at folk er imot dette lovforslaget er altså ikke fordi lovforslaget strider mot "fornuft", men at det strider mot makt.

Direkte oversatt: "Jeg vet at jeg har makt over deg. Jeg synes du bare burde la meg ha den makten over deg."

I dagens episode av "Hvilket påskudd kan vi finne for å hate kvinner", har vi den resirkulerte løgnen om at kvotering er likestilt med fravær av kompetanse. Spoiler alert: Det er en løgn. Kvoteringen skjer selvfølgelig med forbehold til hvilke søkere som er tilgjengelige og hvilken kompetanse de har. Og den sedvanlige setningen om at "dette vil bare forsterke krigen mellom kjønnene". Nei, DU er årsaken til forsterkingen av krigen mellom kjønnene, ved å insistere på å pushe dette cointelpro-narrativet ditt. For the privilieged, equality will seem like oppression.

Og istedenfor å avskaffe kapitalismen totalt, har vi et konsept som heter "regulert kapitalisme" og kapitalisme uten Friedman-doktrinen.

Hovedfokuset burde uansett være at de er voldtektsforbrytere, ikke innvandrere. Hva fikk dem til å voldta? Hvilke forhold under oppveksten i hjemland/eller under foreldre som levde i hjemlandet før dem sådde frøene? Jeg gjetter sosial konservatisme. Som man finner overalt, men som pga ulik kulturinnpakning gjør den mer "beskyttet" av kulturell usynlighet i vestlige land for vestlige borgere. Økonomiske vanskeligheter suger, mann. Jeg er enig i det. Jeg håper det ordner seg. Men både historie og samtid viser at å rase mot "de andre" ikke vil forbedre din økonomiske situasjon.

"kvinnehatende kulturer" bare kall det patriarki, faen heller. Spade for en spade. Eller har vi virkelig blitt så livredde for å fremstå som "den politisk korrekte godhetsposerende gledesdreperen"? Dessuten, hvis Tyskland bestemmer seg med noen faktiske tiltak konkret mot voldtekt, så lurer jeg på hvor mange vil hyle "nei, nei, det vil gjøre det lettere for manipulerende jenter å feilaktig beskylde menn for voldtekt". Og hvor mange av de som hyler vil være etnisk tyske?

Han er en tvangsfødsler. Det er så langt fra å være "for individuell frihet" som man kan komme. Det er som å si at man er vegetarianer for så å spise bikkja til naboen levende...

Splitt-og-hersk i et nøtteskall. Tilhører man arbeiderklassen, og føler at ens levestandard ikke lever opp til forventninger, og møter/ser individ 2 fra arbeiderklassen der forventningene tilsynelatende har blitt oppfylt, begynner man å lete etter lettvinte årsaker. Er f.eks Individ 2 en innvandrer? Da har Individ 2 helt sikkert fått oppfylt forventningene for levestandarden fordi staten dullet med Individ 2 p.g.a. kvotering... og liknende lettvinte løsninger som skyver skyld og ansvar over på Individ 2. Det kommer an på hva som defineres som "å leve litt annerledes", i hvor stor grad av tid man må "forholde seg til og ta hensyn til", og hva "å ta hensyn til" faktisk betyr. Å skape sine egne trygge rom, er jeg faktisk enig i. Boligmarkedet føler jeg er meget relevant for dette. Det er et begrep som heter "privat eierskap", men ettersom det har blitt integrert som en forretningsmodell, må man også huske å prate om "personlig eierskap". Kort sagt, føler jeg at boligkrisen har en større innvirkning på trygge rom enn det "folk som lever annerledes" har.

Og dessuten har ikke de fleste kvinner bedt om å bli født inn i rollen som "bærer" av barn, naturen tok den avgjørelsen for dem. Så å bebreide kvinner for en biologisk funksjon de ikke hadde noe som helst kontroll eller valg om å bli født med eller ikke, er bare fånyttes, selv om noen ser det som en nyttig politisk våpenfisering i likestillingsdebatten. Det kan også sees på som et massivt tegn på maskulin usikkerhet (relevans), i den grad man desperat leter etter påskudd å skyve skyld og ansvar for alt som er gærent i en manns liv over på kvinnen.

Det kommer også an på om hvorvidt ens eksistens faktisk er truet av en annen gruppe, eller om noen vil ha deg til å tro at din eksistens er truet av en annen gruppe, altså utnytte denne frykten for å miste det lille du har opparbeidet av trygghet og etablering.

Denne "evighetsmaskinen" er ingenting annet enn en taktikk for å slite deg ut, få deg til å backe ut av en samtale. Ikke gi dem den gleden. Det jeg gjør hvis noen er "too far gone" er at jeg rett og slett fremdeles blir i forumdiskusjonen, men jeg slutter å sitere og referere til dem. Jeg siterer/svarer til andre brukere, eller bare poster et nytt innlegg, hvor jeg finner en måte å debunke diverse far right-argumenter på. Samtidig som jeg tar nett-trollenes relevans ut av regnestykket. Don't play by their rules, rett og slett. For all del, ta noen pauser hvis man trenger det. Og har man et liv ved siden av, har man et liv ved siden av. Men istedenfor å forlate et forum ene og alene fordi man blunket under en stirrekonkurranse med et nett-troll, er det bedre å ikke delta i en stirrekonkurranse i det hele tatt.

Er mange brukere med regressive/høyrepolitiske holdninger som sier seg enige med hverandre. Man ser ingen klage over at "er det noen ganger dere ikke er enige med hverandre?". Det som skjer er at når flere brukere med progressive holdninger til enkelte temaer sier seg enige med hverandre, vil noen se det som et tegn på at overtonvinduet er i ferd med å skifte i et mer progressivt favør. Og det gjør mennesker med regressive idealer bekymret. Som underbygger min påstand om at organisering er den beste veien å gå, og at reaksjonære vet det. Derfor prøver de på alle mulige måter de kan å demotivere organisering og heller lokke folk inn i "the great marketplace of ideas". Apropos Shoeonhead..

Merkelig at du synes det, for du skriver jo i essensen det samme som meg med disse ordene, spesielt den siste setnngen: Og la oss snakke litt om det følelsesmessige knyttet til ekskludering. For det gjelder ikke bare kun i forhold til grupper, men også f.eks i forhold til kvinner. Mange menn kjenner på en slags iboende frykt for å bli ekskludert eller avvist av kvinner. Og det gjør dem nervøse og nølende med å ta kontakt med kvinner, fordi påkjenningen av å bli avvist av kvinner, eller til og med selve ideen om påkjenningen av å bli avvist av kvinner, kan bli for mye, avhengig av hvilke sosiale forventninger de har blitt tildelt av omgivelsene rundt seg i løpet av livet. Mange steder i verden har det blitt en slags normkultur om at menn som blir avvist av kvinner, er sosiale tapere, og enhver sjanse for å møte avvisning av en kvinne i det virkelige liv, vil bli en slags mental bekreftelse for at de har feilet den mannlige standard. For i mange tilfeller er "stolthet" rett og slett en merkevare som skal bygges opp, og hvis integritet må opprettholdes for enhver pris. Og i andre tilfeller er "stolthet" rett og slett bare en byggekloss i en maktstruktur som menn har blitt tildelt og fortalt er en essensiell del av deres mannlige identitet. Nøyaktig det samme har skjedd med "ære" i enkelte kulturer, som istedenfor å være ære, er en byggekloss for en maktstruktur bygget på en rigid kjønnshierarki. Der trusselen om fysisk avstraffelse eller død, under banneret av "ære", er en effektiv disiplinering av de som er lavere på rangstigen. Og mennene som iverksetter disiplineringen gjør dette enten pga maktsyken, eller rett og slett under en innprentet tankegang at det de gjør er moralsk rett (eller en villkårlig kombinasjon av begge). Dette er selvfølgelig et ytre aspekt av konseptet, og noen former for "byggeklosser" har ikke nådd samme grad av dødelighet...ennå.

Nå er jeg nølende med å kommentere p.g.a. jeg bare ser en bit av konversjonen, men den delen der huseieren prøver å guilt trippe deg ved å sette seg selv i en offersituasjon, og deretter komme med poeng om økonomiske vanskeligheter som i seg selv er sanne, men som er innstilt på å manipulere samvittigheten din, er intet annet enn patetisk og ynkelig.

Og hvis Bjarne blir tildelt diverse forfølgelseskomplekser av sin nye tilhørighet, så tror han på dem nødvendigvis ikke fordi han genuint tror på dem, men fordi å tro på dem gir han større innpass i tilhørigheten. Han tror på forfølgelseskompleksene fordi han vil tro på dem. Og med tiden, vil han etterhvert genuint tro på dem, og det vil styrke hans følelser om en trussel mot hans eksistensgrunnlag. Lengsel og tilhørighet er to essensielle stikkord i dette emnet.

Marxisme som begrep har blitt nok en avart av "der ewige jude", samme som med "woke", "globalister", "sosialister", osv... Fant forøvrig en video av en bodybuilder som jeg fant relevant... og som bryter litt med narrativet om at Andrew Tate er den eneste bodybuilderen i verden som hører på menn. Videoen er litt "both sides" og det er ikke alt jeg er enig i, men synes den likevel er verdt å ta en titt på:

Veldig bitter-ironisk at mange menn da tror at mer høyrepolitikk vil løse problemene deres...

Antisemittisme var i vinden også i 2017. Charlottesville, anyone?

Ok, det hørtes kjipt ut. Kjenner ikke til kollegaene dine, så vet ikke om hvorvidt de er mottagelige for at du motsier deres synspunkter, osv. Men dette høres litt ut som noe som kan måles utifra Bronfenbrenners modell, bare en voksenversjon av den på en måte. Hvis du har tid og mulighet, prøv å oppsøk andre tilhørigheter.

Ok, dette bildet som males, hvor ofte ser du dette og ser du det mange steder? Hvordan dukker dette bildet opp i fohold til der du ferdes og tilbringer tiden; jobb, venner, familie, fritid, osv...?

Kjør på!

Jeg skal prøve så godt jeg kan å ikke tolke dette innlegget som nok et bad faith "see no evil, hear no evil, speak no evil"-argument. Disse to temaene er sterkt knyttet, fordi høyreekstremisme er alltid tilknyttet maskulin usikkerhet. Man kan si at høyreekstremisme er selve kulimineringen av maskulin usikkerhet. Og det er naivt å undervurdere høyreekstremismen bare fordi den tilsynelatende ser så "liten og underrepresentert ut". Vi hadde ikke Norgesdemokratene og PDK for noen år siden. (til folk som synes det er urettferdig at jeg nevner disse politiske partiene i denne sammenhengen. De er tvangsfødslere. Hvorfor kan ikke det være det eneste beviset dere trenger på at de er bad news?) Men for å gjøre det mer relevant til "maskulin usikkerhet". Det vi ser nå i denne tråden, er diverse forsøk på å sidestille fordømmelse av høyreekstremisme som et "angrep på alle menn", inkludert alle menn som sliter med ensomhet, mental helse, sosiale og økonomiske utfordringer. Denne taktikken er ikke ny, og gjelder ikke bare dette. Du ser det i debatten om Israel og Palestina, der kritikk av Netanyahu's regjering sidestilles med antisemittisme, og forsvar av palestinske siviles rettigheter sidestilles med støtte til Hamas. Du ser det i transdebatten, der støtting av transpersoners rettigheter sidestilles med kvinnehat (oftest av de samme folka som vil redusere kvinner til fødemaskiner på kjøkkenet). Det er et verb for dette: Å LYVE! Når folk prøver å sidestille fordømmelsen av høyreekstremisme som det samme som å angripe alle menn, så kan det muligens være en rekrutteringstaktikk for menn som sliter, men som enda ikke har falt ned i spiralen. Og mens jeg kan være enig at organisasjoner må være nøye på at dette ikke handler om de mennene, så er det viktig å tenke på at man redde disse mennene og samtidig fordømme høyreekstremisme. Du kurerer ikke folk fra en dødelig sykdom og sier, "nei, hysj, må ikke snakke stygt om den sykdommen".

Denne tråden handler om høyreekstremisme, og i tråder som omhandler høyreekstremisme og div. ideologier om hat, vold og rigide hierarkier, så vil skyttergravskriger mellom postere som ikke kommer til å bli enige bli en uungåelighet. Fordi høyreekstremisme er en ideologi som ikke er ute etter enighet eller sameksistens mellom dem selv og de andre som de anser som lavere på rangstigen. Sorry. Og det var jeg klar over når jeg opprettet denne tråden, fordi slike problemstillinger vil alltid tiltrekke folk som føler at sitt hierarki er truet. Enhver tråd, debatt eller diskusjon om "hvordan bekjempe høyreekstremisme" vil alltid tiltrekke folk som ser på høyreekstremisme som en foretrukken levemåte og som vil forsvare den med nebb og klør. Og problemet er ikke at folk ikke er villige nok til å jatte og dulle med dem. Det eneste det er et problem for, er folk som ser på høyreekstremisme som en foretrukken levemåte. Men på den annen side har det vært overasskende mange gode innlegg også. Så jeg synes som helhet at det absolutt er verdt det.