Aleks90

Det er sånn de fleste gjør, så det er en vanesak, fordi det er på en måte relevant når jeg skal søke. Lang og lang, vil si meg uenig i det. Om jeg får bare 6’ere som ikke bør være så alt for vanskelig, men så klart noe krevende, så er det langt fra uoppnåelig. Hvis alt da går etter planen, så er jeg 41 når jeg har fullført, og skal jobbe godt over 20 + år til. Sånn jeg ser det, så er det absolutt verdt det, enn å hate hver eneste dag i jobben jeg har nå, har byttet flere ganger, men blir ikke tilfreds fordi jeg ikke fulgte drømmen. Nei, jeg bryr meg ingenting om å ha det fineste huset, den mest solide økonomien, så lenge jeg jobber med det jeg virkelig brenner for, så i mine øyne er det langt ikke ille å ta et krevende studium i 30- årene, og det er for øvrig heller ikke «gammel» alder, men ung voksen. Har lest den artikkelen, men det er også slik at om de skal fjerne det, så har det ingen umiddelbar effekt, og innen den tid har jeg forhåpentligvis allerede søkt. dessuten tror jeg ikke den blir fjernet, og hvis det skjer, så vil jeg løse det også.

Takk for godt svar, dette ga mening! Har sett over fagene mine nå, og hva som kreves, og her i Norge er det hvert fall Kjemi 1-2 og fysikk 1 + R1. Blir og få 6 på alle fagene, og jobbe meg ihjel med realfag, så klarer jeg det forhåpentligvis til slutt!

Kanskje jeg har formulert feil, men som du ser på UiO, så er poenggrense for medisin 70.1 på det laveste. Det er for øvrig med både alderspoeng og andre tillegg. jeg har rett over 5 i snitt uten tilleggspoeng, og med disse som er 6 alderspoeng og 2 fra militærtjeneste, så ligger jeg i ordinær kvote på rundt 5.8, med mindre jeg har tenkt feil. Det jeg mente med 70.1 i ordinær kvote er jo at de har en del tilleggsfag ved siden av, som gjør det veldig vanskelig å konkurrere mot, men etter mye frem og tilbake, så har jeg uansett landet på at jeg skal ta opp fag, og bedre snittet mitt samt ta opp noen ekstra fag som gir meg ytterligere poeng. Det vil koste meg enda 1 år, men jeg tenker at det er verdt det, når det vil koste meg langt over en halv mill å studere i utlandet, samt ikke like enkelt å ha en relevant jobb ved siden av, mens her så er det betydelig enklere. Så har bestemt meg for Norge, og bruke et år ekstra for å øke snittet slik at jeg kommer inn, det vil gjøre studietiden betydelig bedre, og mindre komplisert i forhold til støttenettverk osv.

Har jo planer om å være ferdig før den tid, så det vil ikke være noe problem for meg da hvert fall.

Takk for god innsikt! du har jo et poeng, fordi det vil jo koste meg ca 125k pr år i bare skole, så er det de andre kostnadene, så totalt sett i utlandet vil jeg ha ca 1.5m i gjeld eller mer. så på en måte er jeg enig med deg, å ta opp fag i Norge er på en måte smart økonomisk, så fremt jeg klarer dette på eksempelvis da 2 år. Da vil jeg være 41 året jeg fullfører, og får autorisasjonen. hm, du har gitt meg litt å tenke over, heldigvis har jeg enda «god» tid på og overveie mulighetene, før jeg skal søke. kanskje jeg skal melde meg opp til noen ekstra eksamener sammen med biologi og fysikk nå, og øke snittet mitt.

Jeg sa ikke det, mer langsiktig. poenget mitt var ikke summen, men at man kan inntjene tapt tid i inntekt med utdanning som gir høyere lønn. Det var et eksempel, ikke noe som er skrevet i stein. for øvrig gikk jeg ut ifra et gjennomsnitt fra SSB. no shit! Men om du gjør litt undersøkelser så ser du i gjennomsnitt så tjener en lege i spesialisering relativt god inntekt.

Helt ærlig, andres synspunkt. jeg er vant med å få til hva nå enn jeg har bestemt meg for, men dette her er også et større valg enn jeg har gjort før, og derfor er det viktig informasjon å ta til meg fra andre, som igjen kan styrke mine egne tanker om dette, samtidig høre hva andres synspunkt innebærer, det vil si kanskje noe jeg ikke har tenkt over, og slike ting. det jeg er mest redd for er å faile, selv om det ikke er noe jeg kommer til å tillate meg selv å gjøre, men det er min største frykt.

Tusen takk for hyggelig svar 😊 det er også sånn jeg også egentlig føler det, 40 er jo ikke noe høy alder sånn egentlig!

Det jeg tviler på er ikke det at jeg vil bli lege, eller en dyktig en, men at andre som er kritiske til mitt valg gjør meg usikker, men jeg tror helt ærlig jeg kan bli en dyktig lege som kan hjelpe mange.

Er mange gode tilbakemeldinger her. først av alt så er jeg nødt til å ta utdannelsen i utlandet. siste som kom inn på UiO hadde over 70 poeng, og det er helt absurd. så alternativene er jo Polen, Litauen, Slovakia eller ev Ungarn og det finnes en vei inn selv om jeg er over 30. jeg bryr meg ikke en døyt om pensjon, når jeg er ferdig kan jeg fint, med mindre jeg dør før jobbe i 20-30 år til, og i løpet av den tiden har jeg trolig både betalt ned hus ++. går an å være smart økonomisk å sikre seg, så ser ikke problemet. dessuten, om jeg ser på det slik, ved en lønn på 500’ pr år x 6 = 3m brutto det er enkelt å tjene inn som lege, trolig innen 3 år eller mer. I tillegg da så har jeg en jobb jeg virkelig brenner for! Satt på spissen, så har jeg ingen samboer, kjæreste, eier ikke hus, nesten ikke noe studielån, kun en hund. de 6 årene vil ikke gi meg særlig negativ innvirkning kontra hva jeg får igjen. Derimot så vil det kreve mye fra meg, lite sosialt liv, men det plager meg ikke stort, blir ikke så annerledes fra hvordan jeg er i dag med å jobbe overtid enn å være hjemme, forskjellen blir å investere i meg selv, og fremtiden. Hvis de foreleserne på skolen er vanskelige, så får jeg bare jobbe enda hardere, men synd om dette er et faktum, når alle ønsker kun å lære.

Problemet er at Simmerweis universitetet der har satt 30 som øvrig grense for nye medisinstudenter.. 😕

Takk 😊 Stemmer! Har gjort en del undersøkelser på dette, og både i Ungarn, Litauen og Polen skal det ikke være et problem, hvert fall som de selv har sagt, og en to venner som fullførte i Ungarn uten noen problemer, heldigvis. Jo, det er det jeg også tenker. Er null problem å legge av å spare til en god pensjon etter jeg er ferdig, og vil heller klare meg på et helt ok nivå, og ha levd godt med en verdig jobb, enn å ha slitt meg gjennom drittjobber hele livet, og angre på det meste, fordi jeg ikke tok en sjanse.

Er dit jeg tenker meg, trolig i Litauen. Utifra det jeg kan se er det et veldig bra valg og et bra universitet. Virker som det var kun simmelweis i Ungarn som hadde 30 som øvrig grense

Jeg har 5 i snitt uten det. tror ikke du skjønner hva jeg mener, men på UIO, laveste som kom inn sist nå hadde 70.01 poeng, og det er hva jeg mener. Da hadde den personen 6 i snitt fra før, + tilleggspoeng, ergo totalt urealistisk for folk flest.

Aldri sagt det er gratis, men det er mulig å jobbe seg frem til det, alt må ikke skje på dag 1.