Diamond95

Forståelse for at mine prinsipper ikke vil bli vekt lagt ved potensiell tvist eller av retten. Bare jeg som er uenig med lovteksten. Slik jeg har forstått det (kan ta feil) så kan ikke stemor bli boende hvis særkullsbarn (meg og espen) ikke godkjenner det. Nå kan selvfølgelig en rett eller statsforvalter si annet mtp mindreårig arving som bor i huset. Da blir det ett spørsmål om hvem som skal stå for kostnadene knyttet lån, utgifter og vedlikehold. Far er ufør og har 25.000 utbetalt i måneden mener jeg å huske at det var. Han forsøkte å låne opp 150.000 for overflateoppussing. Nytt gulv, gipsplater til veggene, maling og listverk. Fikk nei fra banken, så er nok ingen mulighet til å låne opp 80% av boligens verdi. Stemor derimot har penger på konto, men var ikke snakk om at det skulle brukes på huset eller låne det til far. Det var hennes og skulle brukes på hennes familie i Vietnam hvis noe skulle skje der. Hu cashet også ut ny bil til 350.000kr...

Far har ikke så mye midler å dele ut nå mens han er i live. Meste av verdiene er huset til ca. 3.3 million, bil til ca. 100.000 kr og inventar. Så er det jo resterende lån på huset da på 500.000 kr som vi må ta over eller nedbetale. Fordelen er jo at Hanne eller hennes advokat har jo ikke oversikt over hva som befinner seg i huset. Tviler på at hu gidder å møte opp for å være med å rydde ut. Det gir oss muligheten til å fordele ting mellom oss uten at hun kan ha oversikt. Altså ikke inventar som TV, sofa, spisebord- og stoler og slikt. Men alt annet i form av pyntegjenstander, verktøy og slikt.

Han kjempet i rettsaken, akkurat utfallet er jeg usikker på, men han ga aldri f...i henne. Vet far håpet at hun selv skulle ta kontakt når hun ble eldre. Jeg forsøkte selv å ta kontakt for 10 år siden tenker jeg det er. Kom i kontakt med Hanne sin halvsøster (fra moren nye forhold) og dialogen gikk gjennom henne da Hanne ikke ønsket å utlevere tlf nr eller fullt navn. La frem til at jeg kjente historien, og alltid visst hvem hun var, altså en halvsøster ved navn Hanne som er 12-13 år eldre enn meg selv. Og at jeg godt kunne tenkes å treffes. I førsteomgang for å hilse, møtes, prate litt og avklare om det er ønskelig med videre dialog. Fikk til svar at på bakgrunn av historien så burde jeg selv forstå at det aldri ville være aktuelt for Hanne å møte min side av familien. Deretter: Hanne ønsker ikke kontakt med dere. Vennligst ikke kontakt oss igjen. Så mor har nok fortalt en annen historie enn hva jeg er blitt for talt, en versjon der hvor min/ vår far er den slemme. I versjonen jeg har fått så er det Hannes mor som er den slemme. Skal ikke utdype men involverer utroskap med medlem av svigerfamilien, falske anklager og rettsak. Hele saken er faktisk ganske absurd... Så jeg står fast ved at Hanne ikke burde ha rett på arv, når hun har valgt oss bort (ihvertfall slik jeg tolker det) og med det også arv. Min samboer er i din situasjon/ stikk motsatt. Hvor hun ønsker kontakt med sin biologiske far og bestefar til vårt barn. Men hans nye kone klarer ikke å akseptere at han har barn fra før, så da støtter heller min svigerfar bort både datter og sønn. Min samboer har forsøkt nå i flere år å ha kontakt men går ikke da fyren ikke ønsker. Når tilfelle er slikt så burde barna ha rett på arv etter min mening. Uskiftet bo er ikke aktuelt for min del. Som nevnt i opprinnelig innlegg, så har ikke stemor midler til å sitte med huset eller vedlikeholde det. Og jeg skal ikke betale for hu. Har lite tro på at noen velger å takke nei til flere hundretusen kroner. Ja forsøkt kontakt se litt lenger opp. Hanne er klar over meg og midterste bror. Mer uklart om hun kjenner til han minste og kjenner ihvertfall ikke til at hu har en niese på 2 år og en nevø på 15 mnd. Jeg er ok med tanken på at jeg aldri kommer til å ha kontakt med Hanne. Jeg har forsøkt ble blankt avvist og da er det hennes valg ikke mitt. Så da vil jeg heller gjøre det som er mulig for å sørge for at hun får minst mulig denne dagen far er gått bort. Det handler selvfølgelig litt om pengene jeg og mine brødre vil sitte igjen med men vil heller ha far så lenge som mulig naturligvis slik at han kan se barnebarna stå til konfirmasjon og slik. Men og av prinsipp jeg står ved at arv er ikke noe som burde få når du har valgt å ikke ha kontakt med den arven kommer fra.

Så da 4g = 520.000 av verdiene på 3.5 mill? Far har selv sagt at barna kommer foran stemor. Hadde det ikke vært for Kim så hadde nok ekteskapet vært over allerede i 2016... Deretter skal 2/3 fordeles likt på fire og siste 1/3 testamenteres fritt? Far har ikke mye verdier å gi i gave. Meste er hus/ bil/ inventar samt MASSE glass- og pyntegjenstander som han samler på. Eventuelt er det en samling med en del gamle mynter/ sedler og minnemynter fra både Norge og USA. Slik jeg har forstått det så vil halvsøster bli informert om bortgang via brev eller elektronisk. Og har to uker(?) på å svare om hun vil ha arv eller ikke? En bekjent av meg takket nei til arv og odel etter sin biologiske far da de aldri hadde hatt kontakt, og heller tenkte at dette burde komme sine halvsøsken til gode. Forhåpentligvis så tenker min halvsøster det samme.

Hei, Min far har ikke den beste helsen og han tror ikke selv at han lever til å bli 70 (er 66 nå), og dette får meg til å tenke på arve oppgjør etter han. Han har fire barn. Første ekteskap: Ei datter. La oss kalle henne for Hanne. Andre samboerskap: Meg selv og min bror som vi kaller for Espen. Min far og mor var aldri gift Andre ekteskap 2011 -dd: En sønn til som vi kaller for Kim. Kim blir 12 i år og bor da sammen med mor og far. Far har særeie og stemor eier bokstavelig talt ingenting utenom egne klær. Bidrar ikke med noe heller, men det er en annen sak. Vil ikke bruke reelle navn. I denne flokken er jeg da nest eldst. Meg og mine to lillebrødre har aldri møtt vår halvsøster, og min far har heller ikke hatt kontakt med henne på rundt 32 år. Far har fortalt meg hva som har skjedd. Mor til min halvsøster har nok en annen versjon som hun har fortalt til Hanne. Min far står oppført som juridisk far for Hanne, og for oss guttene selvfølgelig. Totalt sett har han nok 3.5 millioner i verdier inkludert huset. Slik jeg har forstått regelverket så må 75 % av dette (pliktarv) fordeles mellom oss fire barna, mens siste 25 % kan testamenteres bort som ønskelig. Dette er ifølge ChatGPT. Hvordan skal arv fordeles her når det bor et mindreårig barn i huset og stemor ikke eier noen ting? Jeg syntes det er synd at lillebror skal miste barndomshjemmet, men stemor har ikke kapital eller økonomi til å kjøpe oss ut eller sitte med det selv. Personlig har ikke jeg ønske om å overta huset/ kjøp ut de andre, og når dagen kommer og far ligger i jorda så vil jeg bare bli kvitt alt sammen og bli ferdig med det. Jeg anser det også som veldig urettferdig at min halvsøster har like stor rett på arven, tross for at hun har valgt bort oss. Meg og brødrene min har ett veldig godt forhold til far, og han har alltid vært der og stilt opp når det gjelder. Det er jeg og midterste bror som har vært der og hjulpet til med hus og annet. Finnes det noe juridisk mulighet for å unngå at halvsøster skal få arv? Noen kommer kanskje til å tenke at det er egoistisk av meg, men jeg står ved min mening om at krav på arv burde kun ved faktisk forhold til foreldre eller ett ønske om å ha kontakt. Noe min halvsøster ikke har eller vist. For å oppsummere: Hvordan løses arv? Hvordan gjøres det med hus når mindreårig arving bor der? Stemor har ikke kapital/ økonomi til å kjøpe oss ut eller betjene lån og andre kostander Må arv deles med halvsøster? Beklager lang tekst, og håper på gode svar.

Noen her med erfaring rundt bilene Ford Ranger (Raptor)/ Isuzu D-MAX eller Toyota Hilux med AT32 eller 35 fra 2022 modell eller nyere? Bilen vil bli benyttet i Røde Kors Hjelpekorps. Vil ikke bli mye brukt - kanskje 5000 km i året. Stort sett asfalt og vanlig grusveier bilen vil bli benyttet på, men må kunne tåle litt røffere bruk. Ikke offroad, men dårligere grusveier eller gamle traktorveier. Andre kriterier: - må være god å trekke henger med. (ca. 1800 kg totalt med henger og ATVer). Alle tre er godt innenfor på dette. - Må kunne tilpasses med ekstra lys rundt hele bilen - takboks - Dobbelt gulv/ skuffeseksjoner med uttrekkbart gulv oppå der igjen - tak grind - Drift sikker. Mye av dette kan monteres av Artic Truck. Personlig så heller jeg mer mot Ford mtp at vi har en i Hjelpekorpset allerede. Jeg har ikke prøvekjørt noen av bilene enda så kom gjerne med innspill og tilbakemeldinger her.

Jeg er i en situasjon der hvor jeg ønsker å bytte jobb. Jeg trives i nåværende jobb, men det er flere faktorer hvorav lav lønn blant annet, som gjør at jeg aktivt leter etter noe nytt. Min bakgrunn er flere år i industriell produksjon, bachelorgrad i "Internasjonal beredskap", enkelt sagt samfunnssikkerhet og beredskap, samt to år med fagskole i HMS. Og jobber nå i det private og delvis med HMS. Søkt en god del jobber innen både HMS og beredskap og oftest uten intervju engang, tross for at jeg føler at jeg oppfyller flere av kvalifikasjonene de etterspør. Tror at jobber innenfor disse feltene er veldig attraktive om dagen. Jeg vurderer mer skole, som fagskole i HR, master i beredskap eller studier innenfor ledelse. Utfordringen her er at studiene enten koster mye eller er i arbeidstiden. Med en allerede dårlig økonomisk situasjon på hjemmebane, så blir flere utdanninger vanskelig å få til da jeg kanskje sitter igjen med 1000-2000 kr før neste lønningen kommer (huslån, to billån, dyr strøm osv og vurderer en jobb nr2). Masse studielån frister lite da jeg uansett ikke er garantert jobb etterpå. Itillegg, så har jeg hus, samboer som jobber turnus og en sønn på ett år. Jeg kunne tenkt meg å jobbe som konsulent/ leid meg ut til bedrifter for å hjelpe de med å få et fungerer HMS system på plass. Utfordringene her er at jeg ikke har kontaktnettverk nok til å få kunder (tror jeg da), eller ikke egenkapital og buffer til å klare meg uten fast inntekt over lenger periode. Dette ville garantert blitt interessekonflikt med nåværende arbeidsgiver, så jeg ikke ikke ha det på si og jobbe med det på f.eks kveldene. Jeg er interessert i å utvikle meg hos en arbeidsgiver, og ikke interessert i å bytte jobb hvert 2. eller 3. år bare for å bygge CV. Hvordan kan jeg da gjøre meg mer attraktiv på jobbmarkedet? Hvordan kan jeg komme i gang som konsulent? Holder til i Vestfold.