Ribo

Poenget var bare at den listen du hadde er ikke verd papiret den er skrevet på når det kommer til abiogenese. F.eks ved at i følge listen kan kjønnsceller umulig være levende. Dessuten blir det vanskeligere jo lengre ut mot abiogene å ha en slik ekstrem rigid definisjon på liv.

Igjen. Det er helt i tråd med hva jeg sier det ER IKKE fra scratch. Jeg har fortalt hva det basere seg på. Men liv uten DNA, helt ok for meg. Hva er det som arves til neste generasjon, noe listen din krevde Hvor lenge kan det leve uten DNA, timer, dager, evig ?

Det er en tankerekke på hvorfor det er vanskelig å lage strek i sanda på hva som er liv og ikke liv. jeg tar utgangspunkt at du veit hva kjønnscelle og hvorfor det er passende ut fra sitatet

Ok, de er ikke i nærheten til å bestå kravene du listet. Kan du forklare nærmere?

Er kjønnsceller levende JA/NEI ?

Så enten kunne du ikke svare på spørsmålet eller så ville du ikke. Uansett så står jeg uten svar, og alt du hadde å gjøre var å skrive ja eller nei..

Så, sa jeg det.. syns du må følge med på hva eg sier ikke bare finne på ting i mitt navn. igjen mener du også at celler uten DNA er levende

Så du mener en celle UTEN DNA er levende. Håper du forstår omfanget at denne påstanden. Som jeg sa, cellen hadde vært levnede. Den hadde enda kjemiske forbindelser som da den var levende nærmere bestemt cellemembran og cytoplasma. Men organismen var IKKE levende og kan umulig være det uten DNA.

Det er ikke denne han tenker på. pdf finnes her https://www.science.org/doi/10.1126/science.aad6253

Du trenger bare punkt 8. Venter brukte en celle uten DNA, i prinsippet død (kan ikke utføre noen av dine 8 punkter). Tilføre så sitt syntetisk laget DNA og fikk en full reproduserende celle. ja den cellen han benytter var tidligere levende, men ikke når han brukte den.

Ok, så bra..

Jeg gav dere navnet resten er ikke vanskelig. Dessuten slike som TS kunne ikke brydd seg mindre om bevis om det traff dem i panna. Edit: Slettet, trodde det var en annen tråd med tilhørende TS, sorry Ka du venter på ?

Tror ikke noen seriøst mente dette. Kanskje en eller annen tabloid avis. Igjen.. 25 funksjoner ?? Det har blitt gjort ved flere anledninger, se Craig Venter og bruk av syntetisk arvemateriale. Disse cellene var ikke levende, de hadde ingen metabolisme, ingen DNA, ingen mulighet for å leve. Definitivt vanskelig, men hva betyr det.. Igjen.. Craig Venter, begrenset dette ned til under 500gener og under 500 Kbp. Mindre enn 2 promille av det humane genomet. MERK. dette er hva vi betegner som liv I DAG og det er ingen grunn til å mene at dette ikke kan være betydelig mindre. (så 500 deler/gener for liv, hvor mange deler for en bil ?) Hva liv er, er et rent definisjons spm. Det er ingen tvil at i en abiogene sammenheng må vi tenke mer utenfor boksen hvor hva vi definere som levende. Det er på ingen måte et blindspor, spesielt ikke da mange (les religiøse) legger ALL fokus på ordet og ikke funksjonen.

Spiller det noen rolle om det er i GT eller ikke. Er det ikke samme guden ? I såfall åpner du en boks med ormer. Forandret han mening?, kom han på bedre tanker?, angret han?, viste han ikke hva som ville hende?. Det skyver likevel ikke under en stol at han i følge bibelen fortsatt er en seriøs hestk*k.

men uten å gjøre forskjell på folk (huske du den)

Har ikke sett videoen enda da jeg sitter på jobb. Men er dette snakk om AI eller kvantedatamaskin ? Mitt inntrykk er at AI har liten til datakraft i seg selv. Er det maskinlæring som AI er spesialisert på krever jo det betydelig datagrunnlag.

Nå er det ikke det sitatet sier. Ser du det ikke ? hva var alternative, kulturelt islam ?

yeah, right. Temmelig enkelt å si.. Alltid en løsning.. Kan aldri bli feil. Synd at du ikke ser hvor patetisk dette blir.

Hjernen behandler informasjon fra øyet hele tiden, i prosessen blir bildet snudd. Som kuriositet kan jeg også nevne at hjernen filtrerer faktisk vekk nesen fra synsfeltet vårt. Egentlig burde du gått rundt å sett rett i en svær kladask hele dagen. Men du merker den knapt. MEN Hvordan hjernen oppfatter det opp-nedvendte bildet på netthinnen Det menneskelige øyet fungerer som et optisk system der lysstråler brytes av hornhinnen og linsen for å danne et skarpt bilde på netthinnen (retina). På grunn av linsens konvekse form projiseres bildet opp-ned og speilvendt. Likevel oppfatter vi verden riktig vei, takket være hjernens evne til å tolke og justere visuell informasjon. 1. Hvordan bildet dannes på netthinnen • Lysstråler fra en gjenstand går gjennom hornhinnen (cornea), som står for mesteparten av lysbrytningen. • Deretter fokuseres lyset ytterligere av øyelinsen (lens), som justerer formen for å sikre et skarpt bilde på netthinnen. • På grunn av lysbrytningen projiseres bildet omvendt: • Øvre del av synsfeltet treffer den nedre delen av netthinnen. • Nedre del av synsfeltet treffer den øvre delen av netthinnen. • Venstre synsfelt projiseres på høyre side av netthinnen og omvendt. 2. Hvordan hjernen “vender” bildet riktig Hjernen må tolke den visuelle informasjonen og snu den slik at vi opplever verden som riktig vei. Dette skjer i flere trinn: A. Overføring av signaler til hjernen • Fotoreseptorer i netthinnen (staver og tapper) registrerer lys og sender signaler til synsnerven (nervus opticus). • Synsnerven fra hvert øye møtes i synsnervekrysningen (chiasma opticum), der synsinformasjon fra høyre synsfelt sendes til venstre hjernehalvdel og omvendt. • Signalene prosesseres videre gjennom synsbanene til primær synsbark i bakhodelappen (occipitallappen). B. Visuell prosessering i hjernen • Synsbarken tolker signalene og samordner dem med andre sanseinntrykk og tidligere erfaringer. • Hjernen “lærer” å korrigere for at bildet er opp-ned allerede tidlig i livet. • Dette er en tilpasning som skjer gjennom erfaring – mennesker som bruker spesielle briller som snur bildet opp-ned, vil etter en periode venne seg til det og se verden normalt igjen. 3. Bevis fra eksperimenter – Tilpasning til opp-ned syn Eksperimenter med inverterende briller (briller som snur bildet opp-ned) viser at hjernen har en utrolig evne til å tilpasse seg: • I begynnelsen ser forsøkspersonene verden opp-ned. • Etter noen dager justerer hjernen seg, og personene oppfatter verden som normalt igjen. • Når de tar av brillene, ser de verden midlertidig opp-ned igjen, før hjernen raskt tilpasser seg tilbake. 4. Hvorfor påvirker ikke den speilvendte projeksjonen oss? Selv om bildet på netthinnen også er speilvendt, korrigerer hjernen det automatisk. Vi opplever ikke et problem med venstre og høyre retning fordi hjernen bruker flere sanseinntrykk (som berøring og bevegelse) for å lage en stabil forståelse av omverdenen. Konklusjon Det opp-nedvendte bildet på netthinnen er et resultat av øyets optikk, men hjernen tolker signalene slik at vi opplever verden riktig vei. Denne prosessen er et resultat av både medfødt nevral organisering og læring gjennom erfaring.

Hva med Noah og flommen ?

Utelukker?? Hele konseptet og grunnleggende egenskap med gud er jo at han ikke skal kunne utelukkes. Men han er ikke nødvendig, biologien fungerer utmerket uten, og ikke minst, en tilstedeværelse vil komplisere ting så ekstremt mye mer enn om han ikke var til stede. Da bør du vel stille spørsmålet, hvorfor...???

Godt nok ?, for hvem.. Når det eneste som er godt nok er å vite ALT, så ja... Men da må man også erkjenne at men ikke vet noe om sitt eget standpunkt. Hvorfor krever kompleksitet ekstraordinøre bevis ?? I såfall er det noen som virkelig må begynne å hakke på Einstein og hans teorier, ikke Darwin og evolusjon.. Jeg tenker at bevis er godt nok, komplisert eller ikke. At noen ikke vil erkjenne at det finnes kunnskap og bevis er vanskelig å gjøre noe med. Saken blir ikke mer kompleks, bare mer trist.

uten at det er tenkt å være frekt, men kunnskapen er like utelukkende / inkluderende om det er gud eller julenissen.

Så om @Kjell lurer på den evolusjonære historien til gener involvert i f.eks dannelsen av øyet. 1) Hvorfor sier han ikke det 2) Hvorfor undersøker han ikke det. Forhåpentligvis kan han svare på det selv. Men litt infor om f.eks Pax6 som er sentral i dannelsen av øyet. Pax6 – Masterregulator for øyeutvikling Evolusjonshistorie: • Pax6 er et transkripsjonsfaktor-gen som tilhører Paired box (Pax)-genfamilien. • Det har dype evolusjonære røtter og kan spores tilbake til de første bilaterale dyrene for mer enn 600 millioner år siden. • Homologer av Pax6 finnes i mange dyregrupper, inkludert insekter, bløtdyr og virveldyr. Opprinnelsen til Paired Box (Pax)-genfamilien Pax-genfamilien er en gruppe transkripsjonsfaktorer som spiller viktige roller i utviklingen av mange organsystemer, inkludert nervesystemet og øynene. Genene i denne familien deler en karakteristisk paired box-domene, som koder for en DNA-bindende sekvens på ca. 128 aminosyrer. 1. Evolusjonær opprinnelse av Pax-genfamilien Tidligste opprinnelse – Før flercellede dyr • Pax-genenes opprinnelse kan spores tilbake til encellede organismer eller de tidligste flercellede dyrene (Metazoa). • Noen ur-eukaryoter har paired-like sekvenser, men funksjonene deres er ikke like spesialiserte som i dyr. • De første ekte Pax-genene oppstod trolig før den siste felles stamfaren til alle dyr (Urmetazoa), for over 600 millioner år siden. Første diversifisering – Urmetazoa (Svamper og maneter) • De eldste flercellede dyrene, inkludert svamper (Porifera), har gener som ligner på Pax, men med enklere funksjoner. • Maneter (Cnidaria) har Pax-gener som er involvert i utvikling av sanseorganer, inkludert primitive øyne. • Dette antyder at en forløper til Pax6 fantes tidlig og ble involvert i utviklingen av lysfølsomme organer. 2. Gen-duplikasjon og spesialisering i bilaterale dyr Hos bilaterale dyr (dyr med tosidig symmetri) gjennomgikk Pax-genene flere duplikasjoner og diversifiseringer, noe som førte til dannelsen av flere undergrupper. Pax-genene ble viktige for spesialisering av organer og vev i komplekse organismer. Tre hoveddomener i Pax-proteiner: 1. Paired box-domenet – Binder DNA og regulerer genuttrykk. 2. Homeodomain – Ekstra DNA-bindende region hos noen Pax-gener (f.eks. Pax6). 3. OCT/PST-domene – Regulerer interaksjoner med andre proteiner. Klassifisering av Pax-gener Pax-genfamilien deles inn i fire grupper basert på hvilke domener de har: Gruppe Gener Eksempel på funksjon Pax1/9 Pax1, Pax9 Skjelettutvikling (ryggsøylen) Pax2/5/8 Pax2, Pax5, Pax8 Nyre, øre, nervesystem Pax3/7 Pax3, Pax7 Muskel- og nervesystemutvikling Pax4/6 Pax4, Pax6 Øye, bukspyttkjertel, nervesystem • Pax6, kjent som “master regulator” for øyeutvikling, oppstod trolig via gen-duplikasjon fra en eldre Pax-forløper. • Pax2, som er viktig for utviklingen av synsnerven og det auditive systemet, deler felles opprinnelse med Pax6. 3. Pax-genenes rolle i utviklingen av sanseorganer Øynenes evolusjonære utvikling • Pax6 er bevart i alt fra insekter til virveldyr og styrer utviklingen av øyne. • Pax2 spiller en rolle i utviklingen av synsnerven og har hos noen arter delvis overtatt funksjoner fra Pax6. • I bløtdyr som blekksprut har Pax6 en lignende funksjon, men styrer utviklingen av et kameraøye som er evolusjonært uavhengig av virveldyrenes øye. Andre sanseorganer • Pax2 og Pax8 er viktige for utviklingen av hørsels- og likevektsorganer hos virveldyr. • Pax3 og Pax7 er involvert i utviklingen av muskler og det perifere nervesystemet. 4. Oppsummering av Pax-genfamiliens evolusjon • De første paired box-lignende sekvensene oppstod i encellede organismer, men ble funksjonelt viktige i de første flercellede dyrene. • Hos cnidariere (maneter) begynte Pax-gener å spille en rolle i sanseorganutvikling. • Hos bilaterale dyr gjennomgikk Pax-genene flere duplikasjoner og spesialiserte seg i ulike funksjoner, inkludert øyeutvikling (Pax6) og sanseorganer (Pax2, Pax8). • Pax-genene har blitt rekruttert og modifisert gjennom evolusjonen, men forblir fundamentale for utviklingen av mange viktige organsystemer. Konklusjon: Pax-genfamilien er et klassisk eksempel på hvordan evolusjon gjenbruker og spesialiserer eksisterende gener for å skape nye strukturer. Fra en enkel forløper i urmetazoa har Pax-genene utviklet seg til å kontrollere komplekse organer som øyne, hørselsorganer og nervesystemer hos ulike dyregrupper.

Så nå er vi igjen der at om man ikke kan forklare ALT, kan man ikke forklare noen ting. Siden det har vært snakket om øyet: Når det gjelder skape liv av død materiale, vel, det vil jeg si at man lagt på vei faktisk kan.