sverreb

Hva med å lese det du svarer på? Du kan komme opp i en situasjon hvor du må skatte over evne helt uten at du kan styre det selv. Å bare gjenta det samme du sa før gjør ikke at vi kommer lengre her.

Nei. Det er ikke noe du kan garantere. Ufortusette ting skjer. Om man har et formuesobjekt som ikke lengre genererer inntekt så er ikke det noe du selv nødvendigvis kunne styre.

Rik impliserer stor skatteevne. Det er jo hele diskusjonen, formueskatten rammer ikke etter skatteevne. Spørsmålet tilbake til deg er om vi skal akseptere en formueskatt som kan medføre at noen ender uten midler igjen til å leve for?

Det er strengt tatt ikke nødvendig å komme med konkrete eksempler. Skattesystemet gjelder alle og er ikke videre gjenstand for skjønn. Den som skal forsvare et skatteopplegg trenger etter mitt syn vise at det logisk ikke kan medføre overbeskatning, sannsynligheten er underordnet. Om en person av en million blir urimelig rammet er det en for mye. Hele denne diskusjonen om hvor mange som egentlig rammes er helt fremmed, det er som å diskutere hvor mange man skal akseptere blir uskyldig dømt. Svaret er er uansett null. Skattesystemet trenger å være bygd slik at det å ha penger til å betale skatten er inherent gitt av det som besskattes. Intektsskatt og moms er begge bygd på den måten. Vi kan fint stille samme krav til andre skattearter.

Det er nok mange som verken kan eller vil forholde seg til økonomi. Det må være lov å både spare og å tjene penger uten at man skal kreves å gjøre fiansiellt optimale valg hele tiden. Og hva betyr egentlig det, og hvordan vil et slikt krav om å tilpasse seg skattesystemet påvirke samfunnet. Gullstandarden for en god skatteform er jo nettopp at den ikke fører til tilpassinger. Det man hadde gjort uten skatten gjør man også med skatten. Når man fraviker dette betyr det at man kan tendere til å la skattesystemet bestemme hvordan resurser disponeres fremfor den enkeltes individuelle vurderinger, og den veien vet vi fører til problemer, selv om man da også må akseptere at noens vurderinger virker noe... suboptimale... på overflaten. Det å forholde seg til de som ikke vil forholde seg til økonomi er jo også grunnen til at inntektsskatt trekkes av arbeidsgiver slik at man ikke krever at arbeidstagere skal måtte forholde seg til å sette av del av lønnen til å betale skatt. Det er ikke ulogisk å forvente at samme logikk brukes andre steder i skattesystemet.

Hvis dette er en kriminalsak så skal man bevise utover enhver rimelig tvil at den som anklages er skyldig. I en sivilsak f.eks. om man søker erstatning er bevisbyrden vesentlig lavere.

Ting er verdt det noen er villig til å kjøpe det for. Når noe ikke kan omsettes men likevel blir ilagt en formuesverdi er det dermed basert på en tenkeøvelse uten basis i realiteter. Dette gjør formuesfastsetting så håpløst, siden verdi er så veldig mye mer enn pengeverdi. Å skulle sette en pengeverdi på alt blir vil alltid resultere i feil. Og fundamentalt sett her blir fastsettingen av formuesverdi feil for ilegging av skatt siden verdifastsettingens korrelasjon til skatteevne mangler. Dette er hovedgrunnen til at praktisk talt alle land har gått bort fra denne skatteformen.

Dette er abssolutt ikke gitt. Det er t.o.m. neppe alminnelig. Større formuer er veldig ofte fastlåst i i lite til ikke reell sett omsettbare eiendeler. Det holder da heller ikke å diskutere sannsynligheter og distribusjon her. Når staten utskriver en skatt må vi forvente at de kan garantere, ikke bare diskutere sannsynligheten av at dette ikke er en overbeskatning. Der feiler formueskatten. Inntektsskatt fungerer etter dette prinsippet siden man skattlegger en kontantstrøm og garanterer at skatten er mindre enn denne og dermed garanterer at det finnes penger til å betale skatten. Formueskatten er i praksis en tenk på et tall øvelse hvor staten ilegger dine eiendeler en mer eller mindre arbitrær monetær verdi og krever at du skal finne penger til å betale skatt på denne.

Det verste året mitt hadde jeg en effektiv skattebyrde på 97%. (I.e. total skatt/total inntekt * 100% = 97%) At dette skjedde samme år som jeg hadde kjøpt bolig og hadde en del lån å betjene gjorde det ikke enklere. (og ja jeg hadde en god inntekt, så det er ikke store prosenter av små tall) Nå ligger jeg på omkring 60-70%.

Mer relevant her er eierbeskatning, som er helt ekstrem i norge. https://e24.no/norsk-oekonomi/i/1B4dkX/norges-eierbeskatning-i-toppen-i-oecd Merk at artikkelen er fra før regjeringsskiftet. Så selv da var vi helt i toppsjiktet av eierbeskatning, og selv da var det vanskelig nok. Dagens regjering doblet nesten formueskatten (effektivt) over natten. Å klare å drive en bedrift slik at eier faktisk har overskudd igjen etter at alle skatter er betalt skal mye til om eier bor i Norge.

Det kan ikke disponeres fritt. De kan bare reinvesteres/brukes av selskapet eller betales som utbytte. Dette er ikke eiers penger før man betaler utbytte eller nedsetter aksjekapitalen. Dette er simpelten det samme som skjer når du eier fond. Du skatter ikke av alle transaksjonene fondet gjør kun når du tar penger ut. Pengene som ble tatt ut ble gjerne lånt tilbake til bedriften. En åpenbar tilpassing ja, men det er forbigående, og før du setter deg på din høye hest så var begrunnelsen for å innføre utbytteskatt at formueskatten skulle fjernes. At dette så ikke skjedde er et svik fra statens side. Man betaler som hoveddregel skatt til landet man bor i. Man blir ikke fritatt for skatt man blir skattepliktig der man bor. Et tips for å se hvor bra et land er er å se hvilken side av grensegjerdet man setter piggtråden. Skattemessig er norge veldig optatt av å stenge folk inne. Det er er rødt flagg. Det grenser ikke, det er ulovlig. Skal du regne inn ulovligheter så blir diskusjonen helt tullete. Dette er et helt forkvaklet argument og det later til at denne vedkomne har et veldig akademisk forhold til formuesobjekter. I økonomisk teori sier man gjerne at en ting er verdt det noen er villig til å betale for tingen. Underforstått at alt av verdi kan omsettes. Slik er det ikke når vi snakker om formuesverdi. Mange formuesobjekter er i realiteten uomsettbare og kan ikke realiseres, så til forskjell fra inntektsskatt hvor man vet at man har en kontantstrøm på X som utløser en skatt på Y hvor Y er garantert mindre enn X, og dermed vet at det finnes penger man kan betale skatten med, så har vi med formueskatten at det utløses en skatt helt uavhengig av om det finnes penger å betale den med. Å finne penger til å betale er skatteyters problem. Formuesobjektet som skattes av kan man ikke anta kan omsettes selv om eier aldri så mye skulle ønske det, intekter av formuesobjektet er ikke garantert, dermed kan eier havne i en umulig posisjon. Bare risikoen for at dette kan skje er for mange utålelig og fører til at man ser seg nødt til å forlate landet.

Nei, de som har flyktet til sveits har så avgjort ikke hatt lavere inntektsbeskatning enn alle andre med samme inntekt. Hvis du mener det er mulig må du gjerne vise hvor i lovverket du finner den muligheten. Hvis du igjen vil vise til den SSB undersøkelsen så bare glem det den er simpelten feil. Inntektsskatten er da heller ikke problemstillingen. Problemet er formueskatten som må betales uansett om det finnes noen penger å betale den med. Og til forskjell fra da den ble påtenkt har vi nå utbytteskatt (Den var som kjent null frem til litt ut på 2000 tallet) som gjør at man ikke lengre kan ha kapitalinntekter uten å skatte av de. Så hele begrunnelsen for formueskattens eksistens er borte og har vært borte lenge. Det er ingen som har argumentert for man ikke skal skatte etter evne. Det er heller ingen som har argumentert med at skattesystemet ikke skal ha en grad av progressivitet. Tvert i mot. Formueskatten er jo regressiv. Hvis formueskatten er vesentlig så vil du se at jo mer du har i inntekt jo lavere blir din totale skatteprosent (men ikke under normal innteksskatt) siden formueskatten er invariant med inntekt. Og her ser man jo også problemet med formueskatten, det er veldig lite koplet til skatteyterens skatteevne. En person har kanskje hele sin formue i lett omsettelige verdier og kan betale med letthet, andre kan ha en papirformue som i praksis ikke kan realiseres og blir grovt overbeskattet. En skulle jo tro at om de som flyttet ut ikke egentlig brydde seg med samfunnsutviklingen i norge så kan de jo bare slutte å bry seg etter de har flyttet. Det at mange av de fortsatt deltar i diskusjonen av et skattesystem de ikke lenger påvirkes av personlig burde være et klart tegn på at de faktisk bryr seg om samfunnet norge. Og jeg minner om at det var nettopp det du etterlyste.

Det har du rett i. Jeg må ha gått glipp av når de to skilte lag skattemessig. Det viser jo at endringen av skattlegging av sekundærbolig var enda mer et direkte angrep på leiemarkedet.

Hvordan får du inntekter til å dekke formueskatten om du gjør det?

Da har jeg deg mistenkt for å ha bestemt deg på forhånd at det er kun av egoisme formueskatten og nå existskatten er diskutert som et problem. Det er vesentlige og langsiktige samfunnskonsekvenser av disse skattene som etter hva jeg kan se er det som virkelig driver debatten. Problemet er at med disse skattene er det uholdbart å starte mange typer virksomhet i norge som norsk eier. Konsekvensene ser vi, det aller meste av norsk næringsliv er utenlandsk eid. Det gjør noe med hvor investeringer gjøres og utarmer over tid norsk næringsliv. Når vi i fremtiden ikke lengre kan lene oss på naturresurser (I.e. olje og fisk) som er geografisk bundet ender vi med at norge bare blir et leilendingsland. Vi får arbeidsplasser her bare i den grad vi er billigere enn alle andre, det er ingen andre grunner for eiere å investere her siden de uansett er hjemmehørende i andre land. Slik det er nå flytter kapitalen ut over en lav sko, og ikke bare finanskapitalen. Kompetanse flytter også. Om du har en ide til en ny virksomhet må du for all del flytte ut av landet før du starter opp noe. Kombinasjonen formueskatt og exitskatt er en gedigen skattefelle som kan lede til personlig ruin for gründere. Det skjer fordi du ikke bare kan bli rammet av en uholdbar formueskatt basert på papirverdier du på ingen måte kan realisere for å skaffe inndekning av formueskatten, du kan heller ikke velge å flytte på det tidspunktet du ser dette blir et problem siden om du gjør det blir du låst inne med en skatteregning som forfaller om 12 år og som forblir uansett om prosjektet ditt lykkes eller ei. Så jo kritikken mot formueskatten er i svært stor grad basert på samfunnskonsekvenser. Vi er på kurs til å bli et lavkostland hvor arbeidssplassene kun vil eksistere på utenlandske eieres nåde og alt overskudd tas ut av landet. Om du tror dagens gunstige velferdsordninger kan beholdes i en slik situasjon må du tenke om igjen. At du viser til den håpløse undersøkelsen er veldig avslørende siden hele grunnlaget for undersøkelsen var at de regnet bedriftenes inntekter som eierens personlige inntekt. (Om du prøver deg på det i det virkelige liv blir du buret inne)

Furmuesverdi på sekundærbolig er 100% av boligverdi. Du henter ingenting her.

Igjen: PTC elementet er ikke til erstatning for varmepumpe (eller omvendt). Dette er en totalt misforstått motsetning. Du må ha en varmekilde (varmepumpen er ikke en varmekilde) i bilen uansett. Uansett hvordan man implementerer varmepumpen kommer du ikke unna å ha en varmekilde.

Og biler uten PTC må ha en annen varmekilde. Much sameness. PTC elementer kan lages av mange matrialer, noen er kjeramiske som bariumtitanat andre er polymere (PDMS, silikongummi). Jeg kjøper ikke at PTC elementer er dømt til å feile, da ville man bare brukt et enkel nichrome varmeelement og bitt i seg at man også må ha en ASIL B eller C kontroller for å styre den. Så vidt meg bekjent er PTC elementer robuste og pålitelige. Det er som sagt mange steder man kan legge inn varmeelementet. Å ha den i varmeveksleren til innluften er bra om man prioriterer å få varm kabinluft umiddelbart, og siden de er billige kan man også ha flere f.eks i batteriet for å direktevarme det samt gi en god kopling til kjølekretsen slik at man ta temperere den raskt. Man kan også bare ha den i kjølekretsen, da blir det veldig likt slik tesla gjør det med motorene som resistive varmeelementer (men med enklere kopling til kjølekretsen). Da kan man enten varme kabinluft med en varmeveksler mot kjølekretsen eller man bruker kjølekretsen på kald side av varmepumpen som så varmer opp en varmeveksler for kabinluft. Mer enn ett svar her med forskjellige aveininger. Nye biler kan gjerne styre dette dynamisk etter forholdene med diverse ventiler for å kople eller isolere ulige kjølekretser.

Fremdeles en varmeveksler. Du ser det på finnene. Selve PTC elementet er simpelten en leder lagd i et matriale som har en ikkelineær positiv temperaturkoeffisient (Derav navnet) Det gunstige med de er at de er inherent trygge. Gitt en systemspenning vil de selvregulere til en maksimal temperatur siden resistansen øker markant når temperaturen stiger, dermed begrenses strømmen og temperaturen kan ikke stige mer. Veldig elegant og enkelt. Selve PTC elementet her ligger sansynligvis loddet fast inne i de stammene du ser mellom kjøleribbene. En varmeveksler mot vann vil se veldig lik ut, men PTC elementet erstattes med et vannrør, og kontrolldelen estatter en power-fet med en ventil. Varmevekselern du viser later til å være for å varme opp luft, sannsynligvis kabinluft, men en PTC kan fint brukes andre steder. Man kan kople de i vannkretsen, eller kjølemediekretsen til varmepumpen, direktevarme til batteriet o.s.v.

Det fine med å doble spenningen er at da halverer man strømmen, og det er strømmen som er dimensjonerende for en kabel. Det er ikke varmepumpe som ev. har erstattet PTC elementene, det er motorene som er varmekildene. (I.e. de korttsluttes og blir varmet opp) dette er naturlig nok ikke uten konsekvens. Da må varmen flyttes fra motoren til der varmen trengs noe som endrer dimensjonering av varmevekslere og kjølekanaler. Det er en del enklere å flytte elektrisitet enn vann rundt om i en bil. Så kan man si at biler med permanentmagnetmotorer uansett trenger kraftig dimensjonert kjøling til motorene siden disse er temperatursensitive, men arbeidstemperaturene til alt i kretsen er ikke nødvendigvis de samme så man drar på med diverse varmevekslere blanderegulatorer o.l. Nå tviler jeg ikke på at tesla har valgt den absolutt billigste løsningen for de de har klart å komme til, så i deres tilfelle er det nok billigere for de å ikke ha et PTC element, men som jeg sier dette er ikke nødvendigvis noen vesentlig fordel for deg som kunde. Og andre avveininger f.eks motorer som tåler høyere temperatur gir andre utfall når man gjør optimeringene av systemet.

230V AC, forskjellen er ikke fryktelig stor. Å doble spenningen en kabel skal tåle betyr veldig lite. Aner ikke hva du mener å illustrere med det bildet, det later til å vise en varmeveksler. Presumptivt med et PTC element integrert ett sted.

PTC elementer er enkle og inherent trygge varmekilder. Det er veldig lite* verdi i å eliminere de. Man må uansett ha en varmekilde om bord siden bilen må tåle bruk i temperaturer som er så lave at varmepumpen ikke fungerer. Om de har fjernet PTC varmeelementer så er det presumptivtfordi de erstattet de med å kortslutte motoren, og dermed vil måtte flytte varmen derfra til der den trengs istedet for å ha et PTC element direkte koplet til varmeveksleren eller komponenten som trenger varmen (for motoren trenger den ikke) Som sagt er ikke det å ha et integrert varmevekslingssystem noe spesiellt, å kutte ut varmeelementer er en noe merkelig beslutning, men alt for å skrape bort noen småpenger i BOM antar jeg. Noen fordel for deg som bruker gir det ikke. En custom integrert ventilkropp er heller ingen spesiell fordel for deg som bruker, det gjør service dyrere siden en defekt ventil betyr at hele ventilkroppen med alle ventilene må byttes, og denne kan bare skaffes fra OEM, ingen standarddeler. *) Eller t.o.m. negativ verdi. At man erstatter noe som er inherent trygt med noe som krever aktiv regulering for å være trygt er ikke spesiellt bra.

Det ender bare i ordssalat og korruperer språket, så nei takk. Forklar gjerne hva du gjør om du mener det er viktig, men å lage nyord er mer med å å skjule og dekke til hva du gjør. Min erfaring er at selskaper som markedsfører seg på denne måten vet at om de simpelten forklarer i rene ord hva de gjør så vil alle innse at det var egentlig ikke noe nytt likevel. (Som det da oftest ikke er) Dette er etter mitt syn karakteristisk for selskaper som lener seg mer på hype enn objektive kriterier i markedsføringen.

Men det betyr ikke noe videre for selve varmepumpen. Det å høste varme fra batteri eller motorer er som all annen høsting av spillvarme, og produsentene vil regne på om det er best å kjøle de mot kupeluften direkte eller den kalde siden av varmepumpen, det kommer helt ann på virkningsgradskurver. Å ha systemer for å rute varme dit den gjør mest nytte/minst skade er ikke noe nytt i biler. Så må vi også ta med at metaller har til manges overraskelse ganske lav varmekapasitet. Batterier er riktignok ganske store, men slikt som motorer kan ha høy temperatur uten at de produserer så mye varme. Dette blir mest av alt et problem for biler med permanentmagnetmotorer hvor rotoren helst bør holdes under 70C, men er i mindre grad et problem for induksjon og ekstern eksitasjonsmotorer. som dermed enklere kan la varmen ledes ut av motoren til noe annet som kjøles aktivt og dermed la temperaturen stige noe mer. M.a.o. ikke se deg blind på temperaturer, det er energimengdene som betyr noe.

Det virker som om du påstår at bilen produserer nok spillvarme til å varme kupeen på egen hånd (ihvertfall ikke langt unna) det er neppe tilfelle. Det er ingen gratis lunch her. Spillvarme er energitap, det er fint å kunne gjenbruke den til å varme kupeen. Dette har biler gjort i alle år. Men hele grunnen til at elbiler har behov for varmepumpe er at det ikke er nok spillvarme til å varme kupeen på egen hånd, man trenger mer som enten hentes utenfra (fra luften) eller produseres i en resistiv varmekilde. Som ikke er noe spesiellt. Det er i all hovedsak markedsføringen som skiller seg ut. Å kople kjølekretsene enten via ventiler eller varmevekslere er nok ikke noe unikt for tesla, de fleste andre bilprodusenter driver imidlertid ikke markedsføring ved å lage fancy nyord på ganske selvsagte ting.