nor.jorgen

OBOS har ikke noen regel om å nekte alle å leie ut leilighetene sine etc. For det første så er det regulert av borettslagsloven og det er borettslagenee som behandler leiesøknader (selv om en slik søknad ofte sendes til borettslaget via OBOS av administrative årsaker). Men det er en annen OBOS-regel som jeg tror kanskje din kompis blander med. Et OBOS-medlem kan bare eie en leilighet på tvers av borettslag i OBOS. Hvis du eier en leilighet i et borettslag som er medlem av OBOS, så kan du ikke eie en leilighet til i et annet OBOS-borettslag (unntatt for en vis periode i forbindelse med kjøp og salg). Disse reglene er en del av OBOS sitt medlemsregelverk og noe man ha akseptert når man blir OBOS-medlem. Det betyr at hvis din kompis bor i sin egen OBOS-leilighet, og skulle arve sin mors leilighet så må den selges relativt tidlig, man kan ikke holde på den andre leiligheten for utleie i tre år i allefall.

Dette er ekstremt svakt utsagn fra Datatilsynet. Datatilsynet har et ønske å om redusere kameraovervåkning eller regulere det strengre, og det gir utslag i uttalelser som dette som er ren aktivisme og ikke jurdisk basert. Styret kan på egenhånd vedta overvåking på fellesområdene og sette opp den lovpålagte merkingen som er nødvendig. I borettslagsloven er det flere eksplisette saker som er vil kreve 2/3 flertall, som endring av vedtektene men det er ikke nøvendig her. Styret bør selvfølgelig ikke gjøre ting som beboerne ikke ønsker, og man bør gjerne ha støtte fra generalforsamlingen, men det er ikke nødvendig eller lovpålagt her.

Bra regnestykke! "Å kjøpe seg opp" handler nok mye om status. Når man ser hvor presset marginene er i ditt regnestykke, så kan det åpne øynene for å se at det er lett å bli overinvestert i bolig og hvorfor mange er senstitive er for renteoppgang. For at det skal være gunstig med å kjøpe en sekundærbolig for utleie eller å "kjøpe seg opp", så er man som regel avhengig av en god prisstigning i markedet og lave renter for 1) at prisene i markedet skal presses videre oppover og 2) for å ha råd til å betjene høyere lån. Med økte renter de siste par årene, er det mange profesjonelle utleiere som har kastet inn håndklet og solgt hele bygårder fordi rentene gjør det ikke så lønnsomt å leie ut lengre.

Jeg vil heller si at en person som tjener så godt som deg, og har bare seg selv å ta ansvar for, skal klare å spare like mye som deg uten altfor stor innsats. Det er så vanskelig å sammenligne med andre. Folk flest har ikke øknomisk sans. De opplever at pengene brenner i lomma eller man bruker kortet til det er tømt. Hva er er det aller vanligste rådet til folk som skal begynne å spare? Du har sikkert sett dette tipset mange steder, man aldri hatt behov for å følge det selv. Anbefalingen til vanlig folk, er å ha fast trekk fra lønnskonto til sparekonto. At man starter med "å betale seg selv", fordi vanlig folk klarer ikke å sitte igjen med noe etter en måned, de bruker det som er tilgjengelig. Dette er det motsatte av deg, så kan sitte igjen med 20.000 kr uten å tenke noe særlig over det. Vi som klarer å leve et liv, på en måte som folk som andre ikke evner å forstille seg, blir alltid uglesett av andre. Det gjelder enten du dropper å ha bil, velger å bli vegeterianer, eller følge canivore-dietten eller dropper alkohol, står frem som homofil eller har en høy spareevne. Jeg vet ikke hvordan du skal overleve forholdet, men forbered deg på å være families finansminister

Når man kjøper en leilighet i et borettslag, så vil man bli ansvarlig for en del av borettslagets gjeld. Borettslaget har tatt opp et lån i en bank, og det er borettslaget som er lånetaker og som følger bankens nedbetalingsplan. Alle kostnader i et borettslaget må imidlertid dekkes av andelseierne og det er gjøres via felleskostnadene. Så du som andelseier trenger ikke tenke så veldig mye på fellesgjelden, men det er viktig at du vet hvor mye felleskostnadene vil være på. 800 000 kr er en ganske høy fellesgjeld på en leilighet, så felleskostnadene vil være ganske høy også for å dekke borettslagets lån. Når det gjelder ditt eget lån, så gjelder det lånet bare deg og brukes for å dekke kjøpet av leiligheten. Men hvor mye fellesgjeld det er på leiligheten vil kunne påvirke hvor mye banken er villig til å låne ut til deg. Si at en bank kommer til at basert på din inntekt så kan du håndtere et lån på 2.000.000 kr. Fra denne potensielle lånesummen vil banken trekke fra det du har i studiegjeld, kredittgrense på kredittkort og fellesgjeld på boligen du vurderer å kjøpe. La oss si at du har 150.000 kr i studiegjeld, et kredittkort med en ramme på 50.000 og boligen har en fellesgjeld på 800.000, da vil banken maks låne ut 1.000.000 kr til deg.

De fleste nettsider har ulike løsninger for når du har glemt passordet, eller som i dette tilfellet - glemt epostadressen til kontoen din. Undersøk hvilke alternativer de har for påloggingen, tast gjerne inn feil epostadresse og se om de har en "glemt epost"-alternativ. Du kan også kontakte nettstedet sin support, og bare forklare at du har denne eposten som backup - kan de sende deg en påminnelse om login etc.

Full nedbetaling av fellesgjeld er ikke noe man bør gjøre. En leilighet med fellesgjeld på en million får ikke automatisk økt salgsverdi med en million. På papiret kan det se slik ut, men det er ikke slik markedet eller mennesker fungerer. Det er normalt at leiligheter selges med fellesgjeld og når man sammenligner salgsverdi mot andre leiligheter, så vil din leilighet bare se dyr ut. Full nedbetaling av fellesgjeld er rett og slett en gave til kjøper. Du som selger taper på det. Det man eventuelt kan vurdere hvis fellesgjelden er veldig høy, er å betale ned til et nivå rundt 400.000-500.000 kr. Et nivå som er litt mer enn vanlig gjeld, men ikke så mye høyere. Hvis man også er en posisjon hvor borettslagets fellesgjeld fortsatt har en avdragsfri periode, så er det bare planen om å nedbetale gjelden ved salg.

Har ikke hørt om dette forsikringskravet ved IN-ordning før, kan hende @Labellehar mistolket noe her eller at det er særkrav fra en aktør. Dersom borettslaget ikke klarer å betale å betale sin gjeld så er borettslaget i praksis konkurs. De som har betalt inn sin fellesgjeld da, sitter i en større krise fordi har betalt ned gjeld som ellers ville ha vært fellesgjeld som borettslaget var ansvarlig for. Hvis borettslaget går konkurs så sliter altså de som har benyttet IN-ordningen mer enn de andre andelseierne. Men et borettslag går sjeldent konkurs da, og hvis et borettslag går konkurs så er det som følge av at folk ikke har betalt sine felleskostnader. Borettslagene er sikret pant på 2G i leilighetene etter borettslagsloven, så borettslaget kan kreve inn de ubetalte felleskostnadene ved tvangssalg av leiligheten. Denne sikringsordningen i borettslagsloven er også grunnlaget for ordninger som f.eks. OBOS tilbyr med garantert innbetaling av felleskostnader. Da får borettslaget alltid inn sine felleskostnader til en fast tid, uavhengig av om andelseierne har betalt eller ikke. OBOS starter en innkrevingsprossess mot de som ikke har betalt. Det er kanskje denne ordningen som misforstå som en forsikringsordning? OBOS-borettslaget betaler ikke noe ekstra for "garanterte felleskostnader" - det er en ordning som OBOS faktisk tjener på fordi OBOS beholder rentene fra når innbetaling fra andelseieren skjer til utbetaling til borettslaget. Uansett om forsikring eller ei, for å trygge de som har nedbetalt gjeld ved IN-ordning så er det en prosess rundt oppdatering av pantedokumenter. Jeg kan ikke detaljene om det, men IN-ordning er juridisk komplisert og dyr. De fleste forretningsfører vil advare mot å inngå IN-ordning for et borettslaget med mindre gjelden per leilighet er ganske høy. Andelseiers nedbetaling må blant annet nedskrives i bankens pantedokumenter for gjelden, så det betyr blant annet en tinglysing for hver nedbetaling. Forettningsfører må også holde orden på hvem som har betalt ned hvor mye og hvor mye lån/renter som leiligheten nå skal betalte.

Dette forslaget har veldig begrenset verdi da en andelseier kan komme stemme for sin egen andel og stemme som fullmaktshaver for én annen leilighet, §7-10 i borettslagsloven. Det står også gjentatt i borettslagsloven §7-3 at ingen kan være fullmektig for mer enn en andel. Hvis man ønsker å hente inn fullmakter fra mange andre, så må disse fullmaktene deles ut blant andre støttespillere. I gamle dager opplevde jeg som styreleder å få fullmakter fra andelseiere som ikke kunne komme på generalforsamling men som ønsket å støtte styrets forslag. Før jeg ble kjent med disse reglene var det nok en del ugyldige stemmer!

Hvis salget hadde vært mellom nærstående så hadde det ikke medført utlysning av forkjøpsretten, §4-12 i borettslagsloven

Du har en nabo som låser seg inn uten grunn, som ikke respekter dine avvisninger når du roper at han skal ut og du er redd for han i ettertid. Din vurdering er da du dropper å gjøre noe mer med det! Utrolig! Hvorfor skal du ikke sikre deg? Redd for å såre han? Dette er jo ikke bare stalker-oppførsel fra han, han har gått et steg videre fra det. Jeg ville ha anbefalt at du flytter og at du ikke er alene når du kommer tilbake for å hente tingene dine. Skaff deg midlertidig plass hos en venninne eller AirBnb. Resten av tingene kan du hente når som helst. Du trenger ikke si noe som helst til utleier. Bare si opp avtalen når du er trygg et annet sted. Du har fått klare tegn nå. Når skal du ta det på alvor? Tenk om vi bare kunne vite på forhånd at en situasjon er potensiell farlig og at vi kunne gjøre noe med. En dame ble drept av en eks-kjæreste i fjor. Hun skulle møte eksen til en siste prat eller noe sånt, men er redd. Hun skriver en melding til han: "Ikke kom hit sint, akkurat nå er jeg helt ærlig litt redd deg". Eksen svarer at han ikke skal komme sint. Kort tid etter blir hun funnet drept. https://www.vg.no/nyheter/i/8q1mkE/tiltalt-for-aa-ha-knivdrept-ekskjaeresten-erkjenner-straffeskyld Et ekstremt eksempel selvfølgelig, men poenget er at man erkjenne situasjon man er i, at det er en unik situasjon og gjøre nødvendige tiltak.

Hadde det vært snakk om endre vedtektene, så ville det krevd 2/3-flertall. Men det er ikke snakk om vedtekstendring her, det er bare snakk om behandling av en søknad for noe som er regulert av vedtektene. Og alt i et borettslag kan være regulert av vedtektene så alminnelig flertall vil ofte være det som gjelder for ulike søknader. Men akkurat om påbygging og endring av fasaden så kan det være borettslagsloven § 8-9 som slår inn, https://lovdata.no/lov/2003-06-06-39/§8-9 Så her er jeg enig med styret, styret har etter borettslagsloven ikke anledning til å godkjenne søknad om montering av varmepumpe, særlig når det normalt sett er forbud etter vedtektene. Hadde montering av varmepumpe vært noe som leilighetene har gjort fra tid til annen, kunne man argumentert for at det er normalt - altså vanlig forvaltning og da kunne styret ha godkjent det. Godkjenning av montering vil også kreve 2/3-flertall, ikke fordi vedtektene nevner det, vedtekter kan nevne alt mulig, men fordi borettslagsloven §8-9 krever det.

Når du sammenligner priser, ta høyde for alle kostnadene. Dette er ikke så oversiktig hos Nordnet som det burde ha vært. Har du f.eks sammenlignet totalpris hos en nettmegler med Nordnet sin pris, uten å ta høyde for plattformavgiften? Kom med priseksemplet ditt, så kanskje du kan få bekreftet av noen andre her om de er enige om at Nordnet faktisk er billigere. Vær spesifikk på hva du skal kjøpe også, stor forskjell på vanlig fond og etf-fond f.eks.

Du slipper ikke forvaltningskostnder ved å kjøpe direkte hos leverandøren. Det er jo nettopp forvaltningskostnadene som leverandøren lever av. Se KLP sin egen prisliste her: https://www.klp.no/fond/priser-og-vilkar/kostnadsoversikt Hint: kanskje du mente plattformavgiften, det er noe annet..

Gir ikke artikkelen deg direkte svar på det da det siste du spør om da? Skjønnhetsdetaljer som vanlig lønn kontra lønn/penger man tar ut fra ENK, vil jeg ikke ha noen forventing om at en rask nyhetsartikkel vil dekke. Kanskje et parti vil skrive noe mer om det i partiprogrammet sitt men det også er litt tvilsomt. Det beste vi kan gjøre er å tolke de prinsippielle uttalelsene om "lønn", også blir det opp til byråkratene å hamre ut detaljene hvis denne politikken skal innføres.