Simen1

Var det noen som trodde at Ukraina skulle klare å riste av seg all korrupsjon over natta når de forlot Sovjetunionen? De som trodde det har bare sin egen naivitet å skylde på. Å kvitte seg med korrupsjon er en langvarig prosess og den langsiktige trenden er positiv for Ukraina og negativ for Russland. Håper selvsagt det går riktig vei for Ukraina neste år. Edit: Disse grafene oppdateres i slutten av januar hvert år, så omtrent 5 måneder til.

Samme historie igjen. Husholdninger i NO2 har så og si flat pris gjennom dagen - veldig lite å tjene på å flytte forbruk. For bedrifter er prisvariasjonene 10 ganger større, så de har også 10 ganger større incentiv til å flytte forbruket.

Hvis du mener jeg har feil (i noe konkret) så må du gjerne dokumentere det med fakta, i stedet for å forsøke å synse rundt mine motiver, hva du tror jeg har fått med meg og ikke. Hold deg til fakta og link dine kilder! At Trump er ustabil visste vi jo fra før. Det nye er at Equinor nå må skrive ned 955 millioner dollar som følge av Trumps ustabilitet. Det bør helle kaldt vann i nakken på enhver norsk investor som vurderer å satse i USA. Norge bør ikke være milde i kritikken når våre selskaper utsettes for sånt. Norge og Europa må framskynde Exit USA. USAs stormakt-status faller. Det er svært viktig at Europa nå tar over statusen og blir verdens demokratiske hjerte og hjerne. Vi må smi mens jernet er varmt og tiltrekke oss alle gode hjerner fra USA.

Irriterende at de ikke kunne bruke 2024-data, men her er i hvert fall en helt nylaget grafikk over bilmerkenes markedsandeler i Russland, pr 2023.

Ukrinform: Norway provides significant support in returning Ukrainian children – Yermak Det står egentlig ikke så mye i artikkelen så det er raskt oppsummert: Ukraina takker Støre og Norge for god innsats i Bring kids back UA initiativet.

"England-kabelen" NSL blir ute av drift i 11 dager..

Hvorfor skulle jeg ikke se det? Jeg støtter jo utsagnet ditt og utfyller det med mer "kjøtt på beinet". Som sagt: kabler i større og sjeldnere rykk. Produksjon i mindre og hyppigere napp. Disse tingene må selvsagt korrelere på lang sikt. Uten å kunne bekrefte eller avkrefte, så tror jeg du har rett i at kablene er lånefinansiert. Men lånet skal betales ned av flaskehalsinntektene de får på den kabelen. Det er ikke noe som ensidig skjer med norske strømkunders penger, selv om det er et bidrag derfra også i form av høyere gjennomsnittspriser. Men dette er ikke hele bildet. Det vil også åpne opp for å kjøpe billig og selge dyrt. Denne differansen er ikke det samme som flaskehalsinntekt og finansieres ikke av norske strømkunder. I hvert fall ikke mer en høyst indirekte gjennom et litt mer komplisert regnestykke. Merk også at kablene ikke bare er en kostnad for norske strømkunder via prissmitte, de bidrar også med å subsidiere norske strømkunder via overskudd som overføres til statskraft og dermed kraftnettet vårt. Det er jo velkjent at kraftnettet er inne i en vedlikeholdsbølge nå og trenger svært dyre oppgraderinger de neste 20 årene for å henge med. Deler av dette finansieres av overskudd fra kablene slik at vedlikeholdsbølgen ikke blir fullt så ille for oss som den ville blitt uten disse kablene. Dette er riktignok bare en av flere faktorer, men det må ikke glemmes at noen av faktorene er direkte bra for norske strømkunder. Edit: En ting å merke seg fra AI oppsummeringen er at 2020 var langt i fra noe normalt år. Å fremstille 2023 som ekstremt dyrt, fordi det er dyrere enn 2020 er ikke en balansert sammenligning. 2020 var ekstremt unormal. Finn heller et tredje år å sammenligne med, så kan vi se nærmere på faktorene som trakk 2020 så langt ned og de andre faktorene som trakk 2023 opp. Det blir noe rotete å bare stokke sammen alle disse faktorene og skylde på 2023 for å være det unormale.

Kan du ikke bare lese hva jeg egentlig skrev? Eller sitere ting i stedet for å finne på falske påstander om hva jeg skrev? Reprise: Helt uten ironi, nei det er nok ikke det. Morgendagens gjennomsnittlige spotpris for husholdninger i NO2 er på 79 øre/kWh før avgifter og nettleie. KPI-justert gjennomsnitt for 2004-2019 er ca 55 øre/kWh og standardavviket er ca 15 øre/kWh. Så hvis vi definerer normalt til å være +/- 1 standardavvik fra gjennomsnittet i de årene, så blir altså morgendagen over normalen. Det skal også sies at man ikke kan sammenligne en gjennomsnitt over et døgn med gjennomsnitt over et år sånn uten videre. Tirsdagens spotpris blir den høyeste i NO2 siden 8. mai, da den kostet 1 øre mer. Datakilde 1 Datakilde 2 I tillegg: Spotprisen i NO2 har vært i gjennomsnitt 81,4 øre så langt i august. Trekker vi fra strømstøtten så får vi 64,0 øre/kWh. Dette er det nærmeste sammenligningsgrunnlaget vi har mot husstander før strømstøtten kom. Og som du ser så er det innenfor gjennomsnitt +/- 1 standardavvik for årene 2004-2019.

@fredrik2 Spekulativt personfokus fortjener ikke svar. Vel, vi fikk faktisk eksportert alt overskuddet i 2020 også. Termodynamikkens 1. lov gjaldt da også. Så overskuddsenergien tok jo en vei det året også og det var som alltid ut av landet. Det er sjeldent det blir behov for å tømme energien rett i sjøen (via overløp osv). Forskjellen på de to årene er ikke at vi i 2020 ikke fikk eksportert overskuddet, men at vi ikke hadde mye overskytende kapasitet ut over ren eksport. Denne biten har endret seg: 2020: Av en total grensekryssende handel på 28,933 TWh utgjorde netto eksport hele 69,7% 2023: Av en total grensekryssende handel på 43,47 TWh utgjorde netto eksport bare 39,8% Det betyr at i 2020 så var bare 30,3% av handelen "Europas batteri", mens i 2023 var det hele 60,2%. Med "Europas batteri" mener jeg den delen av krafthandelen som går energimessig i netto null. Bygging av produksjonskapasitet skjer i mange små trinn, mens kapasiteten på kraftkablene øker i mye sjeldnere og større rykk. Etter det siste rykket i 2021 så virker det lite sannsynlig at vi får et nytt rykk på mange år fremover. Men produksjonskapasitet bygges ut jevnt og trutt.

Det er mange ting som påvirker prisene i sør (også). Det virker som du bare tror det finnes én faktor. Vel, nå tok jo nettopp @Jotun til ordet for "å gjøre noe med prisene i no3 og 4". Hvorpå jeg svarte at han er velkommen nordover med bøtter. Jeg tok han påtatt mye på ordet nettopp for å understreke at 95% fyllingsgrad ikke er noen normal situasjon. Så eventuelle langtids-tiltak som å bygge flere kraftlinjer, mer kraftkrevende industri eller noe sånt er jo automatisk utelukket. Ergo står man igjen med et ganske begrenset utvalg kortvarige tiltak, som jeg satte på spissen ved å invitere han nordover med bøtter for å hente litt av vannet. Nåja, prissmitte har vi faktisk i nord også selv om det ignoreres fordi det er "feil type prissmitte". Når prisene normaliserer seg i nord så husk at da vil vi ha mer stabile priser enn de i sør, fordi prissmitten over Skagerak virker ikke bare én vei. Det virker begge veier. Dvs. at Sør-Norge får prisbunner som vi i nord ikke får nyte godt av. De i sør kan da flytte forbruk til billige timer, mens vi i nord bare får jevnere priser gjennom døgnet. Potensialet for å spare penger på forbruksflytting vil i normale år altså være større i sør enn i nord.

Jeg snakker om (enhets)pris, ikke kostnad. Pris oppgis som regel i øre/kWh. Gang med forbruket i kWh og del på 100 så får du kostnaden i kr. Kostnaden er irrelevant for alle andre enn den som skriver det, for de har nemlig et annet forbruk. Du snakker om prisgulvet. Prisene sør for Sognefjorden har da vært lavere enn 45 øre mange ganger - svært mange, også i år. Statnett snakket om +45 øre i gjennomsnitt, ikke noe prisgulv. Og det må vel også presiseres at dette gjaldt kun NO3 og at prisen i NO4 bare skulle øke noen få øre, mens resten av landet skulle få noen få øre lavere priser. For når man syr sammen prisområder så er det ikke sånn at man hever prisene i det billigste prisområdet opp til det dyreste prisområdet. Det vil også trekke ned prisene i det dyreste. Det blir en utjevningseffekt - ikke kun heving. Men husk at pris og mengde henger sammen i sånne balanseregnestykker så når litt strøm prises mye opp så vil mye strøm prises litt ned på den andre siden. Summa summarum kan det godt hende det blir et nullsumregnestykke der pris*mengde på ene vektskåla blir det samme kronebeløp som pris*mengde på andre vektskåla, med motsatt fortegn.

Nå roter du sammen snørr og bart her så det holder. - Jeg har sagt at prisene er innenfor normalen når det har vært riktig å si det. - Jeg har sagt at prisene er utenfor normalen når det har vært riktig å si det. At du surrer dette i hop er virkelig ikke min feil, så pedagogisk som jeg har prøvd å være gjennom tråden og forklare ting i detalj, sette forbehold eller presisere ting når det har vært nødvendig. Og etter å ha fått kritikk for å ikke linke kilder så har jeg også passet mye bedre på å oppgi de kildene jeg har og presisere ting.

Nå er du litt rask med å male fanden på veggen. Husk at vi ikke skal lengre tilbake enn til 2020 for å finne tidenes laveste strømpriser med 15 øre i års-gjennomsnitt i sør og breddfulle magasiner. Været er ikke konstant. I år har pendelen svingt andre veien med svært mye nedbør i Nord. Men det er heller ikke mange år siden det var faretruende tørre magasiner her oppe. Været er ikke konstant. Poenget er at kraftkrevende næringer trenger forutsigbarhet og noen ser ut til å ha fått det for seg at dagens høye priser i sør og lave i nord er en slags vedtatt sannhet for framtida også. Det er det ikke. Dette både kan og vil snu. Det har du rett i. Spotprisen er en ting. Spesielt relevant for næringsliv med spotprisavtaler (ikke for husholdninger eller kraftkrevende industrier). Men mange er interessert i prisene på vegne av sin husholdning og privatøkonomi. Der er ikke spotprisen et relevant utgangspunkt. Spotpris minus strømstøtten er det riktige å bruke, som utgangspunkt før man legger på sine øvrige avtaler og avgifter. Dette utgangspunktet er relevant for husholdninger i hele det aktuelle prisområdet, uansett påslag, når effektprising osv. Utgangspunktet er spesielt viktig fordi det trekker fram at husholdninger skjermes for pristopper og dermed ikke har noe særlig incentiv til å flytte strømforbruket sitt bort fra toppene. Strømstøtten er jo på formidable 90% av alt over 75 øre spot. Det er kun 10% "egenandel" på alt over 75 øre. Folk som lar seg skremme opp av topper på ~2 kroner blir forledet. Jeg synes det er viktig å ta villedingen ut av dette og få folk litt ned på jorda igjen.

Hvis du har fulgt med i tråden så er det mange eksempler på priser godt under 45 øre i alle prisområdene. Til og med noen timer med minuspriser. Folk som vil ha spotprisavtale må da få ha det selv om du foretrekker fastpris? Spotpris er faktisk det mest benyttede så du får nesten bare godta at vi diskuterer spot her i tråden. Hvilket poeng vil du fram til da? Kunstig høye tall for husholdninger for å spille på frykt sånn som avisene og ekkokammerne på nett? Jo, det er bærekraftig å regne inn strømstøtte. Det er faktisk sånn det er og har vært i 4 år nå. Det er ingen tegn til at det skal ta slutt. Jeg påsto ikke at prisen er normal. Da må du lese innlegget mitt på nytt. Jeg skrev at morgendagens høye priser er de høyeste på over et kvartal og at den ene dagen ligger over normalen for 2004-2019. Greit, så du har spotprisavtale likevel? Jeg kan ikke på rams hvilke påslag tibber har og om det er flere ulike satser eller bare én. Folk har ulike påslag rundt om kring og noen har mva-fritak av ulike grunner. Men nå roter du oss langt bort fra strømpriser og ut i avgiftspolitikken. Og hvorfor nettleien er som den er har jo flere sammensatte grunner det også. Vi er jo ikke synske her og kan se på auraen til innleggene dine hvilken effektklasse du havner i, hvor mange kWh du bruker på dagtakst og natttakst, og hvor mange kWh du fordeler fastleddet på, om det i det hele tatt er med i regnestykket ditt. Som du ser, en drøss med ukjente faktorer. Det vi VET og som lar seg SAMMENLIGNE er spotpriser. Så får hver enkelt legge på de faktorene som er relevante for de, uten at det er særlig interessant for andre i tråden siden de gjerne har andre avtaler og andre satser.

Her blir det betasuppe med grillpølsebiter

Var det ikke selveste Glenn Diesen som gikk hardt ut og mente Venstre var Norges absolutt verste parti? Jeg ser det som en stor fjær i hatten til Venste. Hvis man mener støtte til Ukraina er en viktig sak i valgkampen så stiller i hvert fall både de og MDG sterkt.

Jasså, vi er der.. Det er bare å ta med bøtter og komme og hente. Eller rulle ut skjøteledninga. Magasinene renner over her oppe. Mange magasiner er på 100%, og andre er noe under det. Gjennomsnittlig 94,9% pr 17. august og det har regnet en del siden da. @sedsberg ok, jeg trodde du svarte på restaurant-spørsmålet fra innlegget over. Men greit, har dere kraftforbruk på kveldstid kl 19-22? Husk at dette er næringslivs-priser. Forbrukere har strømstøtte og havner på en snittpris på 79 øre før avgifter, nettleie og sånt. Helt uten ironi, nei det er nok ikke det. Morgendagens gjennomsnittlige spotpris for husholdninger i NO2 er på 79 øre/kWh før avgifter og nettleie. KPI-justert gjennomsnitt for 2004-2019 er ca 55 øre/kWh og standardavviket er ca 15 øre/kWh. Så hvis vi definerer normalt til å være +/- 1 standardavvik fra gjennomsnittet i de årene, så blir altså morgendagen over normalen. Det skal også sies at man ikke kan sammenligne en gjennomsnitt over et døgn med gjennomsnitt over et år sånn uten videre. Tirsdagens spotpris blir den høyeste i NO2 siden 8. mai, da den kostet 1 øre mer. Datakilde 1 Datakilde 2

Fordelt på hvor mange restaurantgjester? Trenger bare ca-tall for å regne ut sånn ca hva merkostnaden blir per gjest. Kjører virkelig folk nordover for å spise middag? Merker dere den konkurransen?

Husholdninger har praktisk talt ingenting å spare på å flytte strømmen i mårra pga strømstøtten. Det er bare å pøse på uansett tidspunkt. Noe som neppe hjelper på toppene som rammer næringslivet. Næringsliv som må drive på kveldstid, f.eks restaruranter får en solid topp midt i beste serveringstid med timepriser på 147, 193 og 140 øre/kWh henholdsvis kl 19-20, 20-21 og 21-22. Får håpe de ikke bruker så alt for mange kWh per måltid til noen hundrelapper pr pers. Er det noen her som vet hva en typisk restaurant har i forbruk per gjest?