NULL

Definer raskere. Når jeg tenker ytelse her, er det to elementer - latency og båndbredde. Kanskje man kan sammenligne det litt med en bil. Min gamle bil er "raskere" enn min nye bil. Den gamle har høyere topphastighet (båndbredde). Min nye bil føles raskere i det daglige, ettersom akselerasjonen er bedre (latency). Som tråden ellers har vært inne på for lenge siden: Kapasiteten i mobilnettet - i hvert fall ut i fra dagens frekvenstilgang og teknologi - er langt unna fibernettene. Mobilnettet fungerer raskt så lenge det ikke er for mange som bruker det. Skulle man i et område flyttet til all bruken av fiber til hjemmene over til mobilnettet, ville det gått veldig tregt. Dette blir da et tredje aspekt i det hele: kapasitet, og evt. kostnad av å bygge høy kapasitet. Og kapasitet her handler ikke bare om en teoretisk båndbredde. Kapasitet handler om radiotid brukt også. Jo flere man får koblet til en basestasjon som har litt dårligere forhold, jo mer kapasitet vil de bruke i radioleddet. Det vil slik sett ikke hjelpe med hvor mye kapasitet man har inn til basestasjonen, men hvordan radiokapasiteten på basestasjonene kan fordeles. Så vil dette skalere med flere og høyere frekvenser. Og da også flere basestasjoner som bruker de høyere frekvensene. Men det er nødvendigvis ikke samme effektivitet likevel og potensielt nødvendigvis heller ikke billigere. Mao - mobilnettet kan være noe i tillegg til fibernettene, men foreløpig ikke noe som erstatter dem. Og flere kunder som bruker mobilnettene og med større datamengder, vil kreve store investeringer.

Men det blir fort en god del dyrere å bygge raskere - eller modernisere for å kunne levere raskere. Priser på en del områder vil nok gå ned på sikt naturligvis. Så kan man her si at for 99,9%, er nok 1Gbps eller omså lavere godt nok. Selv der 1Gbps er tilgjengelig, er det i utgangspunktet veldig få som velger det. For en del situasjoner, hadde jeg nok kanskje tenkt at det kunne vært andre forbedringer i nettene som har vært viktigere for å jevnt over bedre ytelse, en ytelsen det siste stykket. I Norge er vi vel riktignok ganske godt stilt med kapasiteten i hovednettene og en del forbindelser ut, mens det i en del andre land også fort kan være slik at kapasiteten ut av en del operatørers nett nødvendigvis ikke er kjempegod, og kan bli flaskehalsen. Latency er også en faktor der det kunen vært gjort forbedringer. Per i dag vil jeg vel si at 1Gbps+ blir for "helt spesielle bruksområder". Så er det et lite antall som har helt spesielle behov i hjemmekontorsammenheng. Når man ellers ser på tidsbruk for en del gitte operasjoner, er det ganske marginale besparelser som kommer når man f.eks. oppgraderer fra 1 til 2 Gbps. Tidsbesparelsen fra f.eks. 100 til 200 blir fort noe helt annet. Tar man f.eks. utgangspunkt selv i de største spillene med f.eks. 200GB størrelse - en forskjell fra 100 til 200 Mbps vil utgjøre over 2 timer, mens snakker man forskjellen mellom 1 og 2 Gbps snakker man vel 12-13 minutter. Med tanke på evt. prisforskjell og hvor ofte man har slike overføringer, blir det for få ikke så veldig viktig. Så skal også tjenesten i andre enden klare å levere.... Jeg blir fortsatt sittende med at mange av de som klager over selv 1 Gbps er for tregt, ikke har helt "legitime bruksområder".

36 mnd? Er vel ikke lov, med mindre ikke dette er snakk om en borettslagsavtale. Hvis man ser ekom-loven (§2-4): "Avtale mellom tilbyder av offentlig elektronisk kommunikasjonstjeneste og sluttbruker skal ikke være bindende for en lengre periode enn 12 måneder. I særlige tilfeller kan det avtales lengre bindingstid, likevel ikke lengre enn 24 måneder."

Er haugevis av firmaer etter hvert. Søk etter foliering av bil knyttet til området du bor i. Er det f.eks. i Oslo-regionen, vil jeg anta at det sikkert nå er 50+ firmaer som tilbyr dette... Men kan være viktig å se på erfaringer fra andre. Mistenker at det er en del "ikke fult så gode" aktører.

Det er ikke lengre behov for UPnP IGD. Men T-We-appen kan ha behov for å snakke med T-We-boksen for å finne ut om du er hjemme eller ikke. Eller som du sier, man skal caste til boksen (støttet av NEtflix og Youtube i det minste, usikker på om det evt. er andre apper også).

Jo, til visse usecase kan det være en fordel. Samtidig hvis man ønsker å separere nett her kan det være en viss fordel, selv om de bak "ruter nr 2" på mange områder vil kunne nå enheter på "ruter nr 1", men ikke omvendt. SÅ kan man si at det å kjøre aksesspunktmodus her kunne vært en opsjon også, og man da blir alle enhetene på samme lokalnett. Så kan en del elementer også løses bedre gjennom mer avanserte løsninger. Og til en viss grad kommer det også an på hvilken internettleverandør det er, ettersom enkelte deler ut flere offentlige IP-adresser slik at man kan kjøre to rutere direkte bak aksessen.

Nope. NRK-appen bruker ABR-streaming, ikke multicast-basert broadcast-signal. Mens NRK-appen bruker strømmer som er på rundt 3 Mbps, er broadcast-basert TV gjerne med bitrate på 10-15 på samme enkodingsteknologi, eller omså mer. Dermed gjerne noe bedre kvalitet. Går man inn i innstillingene på T-We-boksen, kan man stille den om til å bruke streaming i stedet for multicast. Da trenger man ikke multicast-støtten i hjemmenettet. Ulempen er at man mister opptaksfunksjon og at kvaliteten på tv-kanalene blir litt redusert.

Men du kan sette denne til å bruke streaming i stedet for IPTV-multicast. Da omgår du problemene du har. Men opptak vil da ikke fungere.

Er opptak og maks bildekvalitet viktig? For hvis det er den nyeste tv-boksen du har fra Telenor, kan du jo kjøre den i streamingmodus (er et valg i en eller annen meny)

OK? For meg framstod det bare som han fikk det til å fungere når han plasserte en svitsj - av ukjent merke - mellom fiber-ONT og ruter, og dermed ikke kjører trafikken via ruteren.

Disse TP-Link-svitsjene har tidligere ligget på type 250 for 5-port og 300 for 8-port.

Som regel er det et forbehold når operatører tar innledende bestillinger, at f.eks. 60-70% må signere kontrakt før utbygging starter. Selv om en konkret gate ikke har så mange kunder, kan man se området totalt sett som lønnsomt, samt at man f.eks. ser en del år inn i framtiden med tanke på demografi - f.eks. hvis det kan forventes at det vil være generasjonsskifte i gaten...

Husk at 940 Mbps er "payload" når du f.eks. gjør en test eller nedlasting. Det er en viss overhead i form av bl.a. protokoller på flere forskjellig lag. Så 940 Mbps er ofte det man regner som normalen på en 1Gbps-forbindelse med tanke på payload.

Mobilt bredbånd (altså ikke trådløst bredbånd) er typisk bak CGNAT. Å kalle CGNAT en sikkerhetsfordel er å dra det litt langt. Husk ellers at mye av trafikken i dag ellers går via IPv6, og da er det mer et spørsmål om klienten har IPv6 Privacy Extentions aktivert/på plass. For trådløst bredbånd hos norske operatører, benyttes å vidt jeg vet ikke CGNAT. I hvert fall ikke hos Telenor, men ikke fått med meg at eventuelt Telia bruker det. For de fleste bredbåndsaksesser, er det ikke lange tiden du skal ha utstyret avslått for å få en ny IP-adresse.

Nope. Trenger ikke managed (i tradisjonell forstand) for å sette opp VLAN. Bemerk at "managed" egentlig betyr mer enn at svitsjen kan administreres/innstillinger endres. F.eks. "Smart"-svitsjene fra TP-Link kan man fint sette opp VLAN på.

Husk at hvis du skal bruke T-We-appen, er den for enkelte kanaler/tjenester avhengig av å finne T-We-boksen i hjemmenettet. Om T-We-boksen står på "eget nett" blir det mer komplisert. Ruting av multicast/IGMP på basis av VLAN antar jeg man finner en del informasjon om i de tidligere trådene på diverse forum, websider etc, inkl. Ubiquiti sitt eget forum.

Gjør man et søk på eksempelvis 'telenor iptv unifi' ligger det en del informasjon på forskjellige steder. IGMP-aktivering er nøkkelen her, i hvert fall så lenge man ikke har valgt å "dele opp" sitt eget nett i VLAN. Så vidt jeg husker bør man se bort fra noe eldre tråder, da multicast/IGMP-støtten for en del UniFi-produkter ble ganske endret på et tidspunkt, men ikke oversikt over nå.

Nei, man trenger ikke managed switch. Men man trenger en svitsj som støtter IGMP. I utgangspunktet her skal det fungere med svitsjer av forskjellige typer også som regel.

Man snakker vel faktisk her om heller 1200-1300 kr for 2 stk. Xenon-pærer, f.eks. fra Osram som er det mange bruker originalt og tradisjonelt sett varer en del år. Så komplekst som det er å skifte Xenon på mange biler, bør man ta begge pærene normalt sett når man først er i gang.

Ingen erfaringer med Nest Pro. Men så vidt jeg vet, er det fortsatt ikke mulig på Google sin enheter å opprette en ekstra SSID som er kun 2.4GHz eller midlertidig deaktivere 5GHz. Dette skaper for mange utfordringer ved å koble til en del smarthus/IoT-enheter. Egentlig ikke Google sin feil at IoT-enhetene egentlig er dårlig implementert, men realiteten er i hvert fall at de fleste andre har implementert måter å komme rundt problemet. Så vidt jeg ser på websidene til Google nå, står det fortsatt at man manuelt må koble telefonen til 2.4GHz-båndet, via å deaktivere støtten for andre bånd på telefonen. Dette er gjerne i praksis ikke mulig.....

Forskjellen mellom å opprette flere SSID-er med samme navn kontra å ha flere bånd på samme SSID kan ligge i ting som 802.11r/k/v vil være aktivert eller ikke mistenker jeg. Så kan være at en del logikk knyttet til roaming/bandsteering fra løsningen blir annen, og det blir mer opp til klienten å gjøre valg, samt at da skifter mellom AP/bånd tar lengre tid.

Enheter som støtter 6GHz er gjerne såpass nye og har såpass god logikk at de er ganske gode til selv å forflytte seg - enten det er mellom bånd eller mellom aksesspunkt. For min del ser jeg ikke noe behov for å ikke samle både 2.4, 5 og 6 GHz på samme SSID. De enhetene jeg har som støtter 6GHz, ser ut til å velge 6GHz på en fornuftig måte (i husholdningen et par Android-telefoner, Macbook Pro og vel tre Windows PC-er med 6GHz-støtte). (Kjører ikke med Unifi, men Telenors WiFi 6E-ruter)

Ute å kjenne til løsningen her med tanke på Xstream Server, så kan det kanskje være at OBS (https://obsproject.com) kan levere en strøm som XStream kan ta som en kilde, evt. at Xstream bare konfigureres med en multicast-adresse og at VLC kan stå for selve distribusjonen med OBS som input. Litt vanskelig å si uten å kjenne Xstream-løsningen. Er klientene her en spesiell type set-top box-er?

Du ønsker å se tv-strømmer fra løsningen via VLC? Eller ønsker du å sette opp en PC som skal kjøre ut et multicast generert fra lokalt innhold som ligger på PC-en?

Generell anbefaling vil vel ellers være å bruke dhcp-reservering på ruteren i stedet for å sette statiske ip-er direkte på klienten. Vil jo i utgangspunktet tro at Altibox-ruteren støtter reservering?