lada1

Riktig. Og nå skjer det en videre utvikling på området.

Men det burde ikke være slik. Ingen dommer burde akseptere at 2+2=5 uansett hvem som mener det. Da gjenstår å forbedre det juridiske systemet 🙂 Edit: og oppførte dommere seg slik i sitt "irrasjonelle teater" så var det fritt fram å missbruke rettsystemet.

Bl.a. Wolfram Mathematica var en overraskelse for mange. Lommekalkulatoren var vel i sin tid også en overraskelse 🙂 Spørsmålet her er ikke om programvare er deterministisk eller ei men om computer kan brukes til å støtte kognitive prosesser. Jeg har selv brukt randomisering for å utføre kompliserte beregninger som i prinsippet er deterministisk (finnes bare en løsning). Spørsmålet her er om juss-studenter burde lære/øve mer på bruk av computer-verktøy til nytte for samfunnet - fordi det nå er mulig.

Ja da, og bruker man ChatGPT til å søke så finner man flere eksempler i Norge også. Men en dommer som skal prøve å få frem riktige dommer bør kunne få sjekket ut slike svært skjeldne tilfeller i fjellandskap og ikke ture frem med skylapper som en idiot. Jeg forventer forøvrig at en dommer heller ikke bør godta at 2 + 2 = 5 selv om partene er enige om det.

Jeg husker da de første data-programmene for matematisk symbol-behandling ble lansert. Eldre matematikere hadde en tendens til å rynke på nesen av dette. Det var en overraskelse at relativt enkle programmer for eksempel kunne kjapt løse kompliserte integraler som en matematiker ville streve med lenge. Jeg har selv blitt utkonkurrert av slik systemer🙂 Innen matematikk kunne en dog ikke overse fakta om ting som lett kunne demonstreres. Og det var i sin tid litt sjokkartet at et dataprogram kunne slå de beste sjakkspillerne. En trodde at sjakk krevde "menneskelig tenkning og forståelse". Nå godtar man at relativt enkle programmer slår Magnus Carlsen🙂 Men dette er jo ikke værre enn at med sykkel så kan man lett slå Jacob Ingebrigtsen i å forflytte seg. Jeg tror at mye "menneskelig tenkning" ofte ikke er så unikt biologisk. "Cognitive prosesser" bygger ikke så mye på "unik forståelse". Også mennesker er "papegøyer" i stor grad og maskinelle verktøy kan hjelpe kognitive prosesser. Det er svært sjelden at mennesker tenker noe originalt. De fleste kommer aldri så langt. Jeg tror at maskinelle metoder vil måtte komme fort som obligatoriske øvelser også for juss-studenter. Begrunnelse: fordi det nå er mulig! Dette vil også virke demokratisk og kunne hindre at økonomi avgjør rettslige prosesser (anke/advokat-utgifter koster!). Og jeg er usikker på om aktuelle maskinelle metoder her bør bare dreie seg om norsk lovverk. Advokater og dommere må også kunne bruke kunnskap om både økonomi og for eksempel fysikk/biologi - og kanskje også historie. Du vil vel ikke stole på en dommer eller advokat som er idiot på alt utenom juss? Du vil vel heller ikke stole på en snekker med hammer som bare ser spiker som kan bli slått inn 🙂 Personlig anekdote: i en grensetvist hadde jeg i sin tid flaks som ikke ble offer for at en "idiot" av en arrogant dommer ikke forsto at det var lite sannsynlig at en innsjø kunne ha flere samtidige utløp og han såg ikke noe "rødt flagg" når en part påsto dette. Dersom en hadde et slags (KI-basert?) ekspertsystem som fanget opp slikt tull på et tidlig stadium, så ville en spare både tid og penger. Til og med ChatGPT "forstår" at innsjøer med mange utløp er svært skjeldne 🙂

Jeg mente selvsagt at KI-verktøy bør kunne brukes som *verktøy* innen kvalitetsikring (ikke utføre selve kontrollen). Dersom en advokat bare snakker ned slikt verktøy - og kanskje heller ikke vil bruke lommekalkulator 🙂 så velger jeg en annen advokat.

KI er nok kontroversielt innen juss og mange innen bransjen søker nok å snakke ned verktøyet på forskjellig vis (redd for å få redusert sine oppdrag?). Jeg bruker ofte KI innen mitt fag og ser ikke på dette som noen trussel (det gjelder matematikk, fysikk/kjemi og programmering). Tips: Jeg har forsøkt å leke med KI og juss og har så langt funnet ut at forskjellig representasjon av usikkerhet kan forenkle en sak (scenario) når en "spør" KI. Da kan en sjekke hvor mye konklusjonene avhenger av usikkerheter. Det er mange måter formelt å uttrykke usikkerhet på. Intervall for sannsynligheter er en mulighet. For eksempel at en sannsynlighet er større enn 60 prosent eller er i intervallet 50-70 prosent etc. KI kan for eksempel også helpe til med å sjekke om en har glemt noe.

Jeg forstår det slik at mange juss-studenter og advokater nå har begynt å bruke for eksempel chatgpt innen bla kvalitetsikring av det de gjør. Forstår jeg riktig? Det er sikkert en kunst og krever kompetanse å bruke slikt verktøy, men mange har vel nå allerede oppdaget at det kan være et nyttig verktøy. Dersom jeg skal bruke en advokat så vil jeg kreve at han/hun bruker slikt verktøy. Jeg skulle gjerne også ha sikret meg at ved en eventuell sivil tvist så var dommerne oppdaterte på å bruke slikt verktøy innen for eksempel kvalitet-sikring. I riktig gamle dager var det "juks" dersom en student/elev brukte kalkulatur og andre computer-baserte verktøy. Automatisk stavekontroll innen språkfag var også "juks". Ja jeg forstår at man kan regne feil og skrive mye tull selv om en bruker kalkulatur og stavekontroll 🙂

Med fare for å dumme meg ut: jeg spår at kretsen rundt Putin begynner å bli lei av han i 2025. De ser svakheter i hans posisjon og ingen lojale etterfølgere og slår til. Snipp snapp snute så er Ukraina-krigen ute.

Interessant poeng. Trump er jo ute for godt om 4 år. Han har kanskje forstått denne tegningen også og kan ikke regne med 100 prosent lojalitet - i hvert fall om et par år eller så? Skal han få lojalitet så må han passe på å ha en etterfølger som "resten" må passe seg for. Men det er vel inget slike kandidater som han kan vifte med?

Jeg er ikke "støttespiller" og har aldri stempt på AP, men jeg mener også dette. Det er direkte skadelig å sidestille slurv og tull med virkelig juks og svindel. Jeg har blitt forsøkt svindlet/frastjålet virkelige resultater. Det er noe av en helt annen orden. Kaller man en feilparkering for jusk, svindel eller en kriminell handling- så blir jo forsøk på mord bortimot det samme som en feilparkering, moralskt sett 🙂 Slik inflasjon av begrepene blir bare feil.

Det kan være et poeng å presisere tidsperspektivet i slike beskrivelser. En hovedgrunn til at USA (som bare var ved Øst-Kysten) ville bli selvstendig i sin tid, var jo at de ville ta landet i vest. Grunnen var ikke så mye irritasjon over skatter til London o.l.

Går en langt nok tilbake i tid så finner man argumenter for det meste 🙂

Jeg har ikke sett seriøse utredning på dette der en samholder med oppdaterte skatte-regler, spart administrasjon etc + endret adferd/forbruksmønster. Det er sikkert ikke så enkelt å regne ut dette presist, men da må en ikke bare simpelt påstå at "det blir for dyrt".

Du mener vel her at du betaler mer skatt når du får mer inntekt fra annet hold? Begrepet "borgerlønn" brukes gjerne i betydningen "universal basic income". Skatt er da noe som kommer utenom slik at Kjell Inge Røkke neppe kommer i pluss ved å innføre borgerlønn - kanskje snarere tvert imot 🙂 Litt utenom: jeg tror at ordninger med et (lavt) nedre inntektsgulv ville hjelpe *mange* uten at dette ville koste samfunnet noe ekstra totalt sett. Det er et poeng at en ikke krever "total revolusjon" og avskaffelse av NAV 100 prosent. Med slik krav blir diskusjonen bare stående i stampe. Hørt om salong-radikale som bare leker med urealistiske tanker?

Flere enn meg har levd bra ved bare å *levere*. "Sykelønn" er da ikke en relevant problemstilling. En universal/ubetinget sikring av en minimums-inntekt (for eksempel "negativ skatt") vil gjøre dette mer funksjonelt for flere. Dette er fremtiden. Husk at allerede i dag er det mange som har gode kapital-inntekter. Enkelte kan si at de da "lever av andres arbeid" 🙂

I denne debatten kan det være et poeng å prøve å avklare/forstå tidsperspektiver og trender over tid. Det ville selvsagt oppstå friksjon dersom en plutselig endret et system der mange risikerer hus og hjem på grunn av at de for eksempel ikke kan betjene sine lån. Så "arbeidslinjen" vil serie politisk på kort sikt der vi alle må være med på å betale forsikring til de som har høye lån🙂 Et "enklere NAV" er det eneste vi kan håpe på innen for eksempel 10 år og som fjerner en del uheldige sider med dagens praksis innen NAV: https://www.nrk.no/trondelag/nav-trondheim-vil-tilby-egen-stonad-til-unge-1.16764529 Langtidstrender frem til et system med borgerlønn: 1. Mer fleksibilitet angående arbeid/utdannelse. Det blir mindre vanlig med karrierer slik som "utdannelse fra man er 6 til 25 år og så arbeid/ansettelse til man er 67". Skolesystemet vil endre seg deretter. Tidligere fungerte for eksempel VGS som et "filter" der bare "gode kandidater" kom ut og de andre ble "forkastet". Det var vel Guri Melby som fikk en brå slutt på dette? Neste skritt er å innføre et fleksibelt system med sertifisering av kompetanse. Dette kan være billige akademiske eksamener via computer (slik som matte-tester) eller praktiske øvelser tilsvarende sertifisering som sjåfør etc. Opplæring/trening kan basere seg på slik sertifisering og være veldig fleksibel. "Standpunkt-karakterer" som liksom skal gjelde hele livet, vil det bli slutt på. En baserer seg mye på at kompetanse er ferskvare og gamle eksamener går ut på dato uansett (dvs har ingen praktisk betydning). Begreper som at man "strøk" på VGS blir det helt slutt på. 2. Det vil bli flere meningsløse jobber. 3. Det blir mer usikkerhet rundt inntekt og mange ungdommer får ikke etablert seg med familie. 4. Kapital-inntekt vil få økende betydning. Arve-/eiendomsløse vil ofte ende opp i fattigdom eller må flytte langt. 5. En vil få ekstreme politiske utslag. Trump er bare en forsmak. Illustrasjon: jeg synes nyttårstalen til Støre var fin og varm - men vi går mot en tid der mange sinte ville tenke at det tyter ondskap ut av øynene hans. 6. Universitetene er i dag ofte svært kostbare å drive med høye lederlønninger etc. Her ligger det ann til en massakre:-) 7. Mer?

Jeg har ingen oppsiktvekkende spådommer for 2025. Noen som tør å dumme sge ut?

Mye "så". For å forklare ved å sette på spissen: anta at ingen tjener i nærheten av medianen og økonomer sier at "median-inntekten følger inflasjonen" - så sier økonomene noe som bare er relevant for "ingen" 🙂 Meningsfult?

Det betyr ikke at det er mange som tjener noe i nærheten av medianen 🙂

For å forsøke å bidra til økonomisk tenkning, så er *viktigheten* av 50% økning i prisen på havregryn, poteter og brød, fisk-måltid (sild?) etc større dess lavere inntekt man har. Pris på feriereiser/hotell og annet luksus har jo null *viktighet* ("velferds-vekt"?) for en vesentlig (økende?) del av befolkningen. Husk at mange har ikke "median-inntekt" - statistisk sett ingen (med stor sannsynlighet). Det svekker tilliten til økonomer når de påstår noe slikt som at "vi lever bedre nå siden median-inntekt har økt mer enn median-utgift". Jeg har aldri møtt mr median🙂

Her kan det være et poeng i større grad å vekte priser spesifikt på rimelig og nøktern mat. Hva har for eksempel økningen vært for prisen på brød, havregryn og poteter? Og for et fiskemåltid? Min dårlige hukommelse tilsier at økningen har vært over 30 prosent de siste 5 åra.

Kan du presisere angående hva slags resurser? Land-arealer? Vann?

Er det mulig/enkelt på noen slags "lovlig" måte å forhindre (organisert) kriminell adferd i internasjonalt farvann? Forby enkelte rederier å operere i deler av verden?

Men burde en ha visse planer om internering bare for å vise at en har dette på menyen? Også for å vise at det ikke er akseptabelt å leve i en "russisk verden" inne i Norge? Jeg tror at det er mange som lever inne i dette russiske akvariet i Norge.