lada1

Men er det ikke kult å prøve å øke ressurs-styrken blant folk?

Der ble jeg diagnostisert som "asperger". Morsomt. Jeg velger å tro at dette er fordi min IQ er rimelig over gjennomsnittet 🙂

Dersom du som ung/barn ble fortalt at du er annerledes og kanskje "syk" - altså at det er noe "feil" med deg. Ville dette kunne ødelegge mye for deg? Alle med "diagnose" er vel definert som syke eller har en "feil" ? Jeg ville tro at det for barn ville være best å fremheve de positive evnene og å unngå stadige konfrontasjoner som fremhever utfordringene. Det virker som at en i skoleverket ikke har forstått dette og vil i for stor grad "trene" opp svake sider. Kanskje er "språk-trening" direkte uheldig for mange som har forsinket språkutvikling? Jeg kom til å tenke på at i gamle dager ble homo-seksuelle definert som syke og måtte rettes på. Dette skapte vel mange problemer.

Du er sikkert inne på noe her, men det er ikke mange næringslivsledere i Høyre.

En kan alltid grave opp fortellinger fra gamle dager og kjempe for å rette opp gamle synder og slik skape nye synder.

Dette er en *mulig* oppgave angående et veldig interessant tema.

Lite politisk interessant, men kanskje dagens sosial-demokrati trenger at enkelte fremmer slike meninger 🙂

Her argumenterer du vel for mye "enten eller" (sort/hvit)? Så langt som jeg forstår økonomen Kalle Moene så kunne Skatteetaten lett (uten ekstra kostnader) administrere at alle hadde *garantert* for eksempel 10.000 kr/mnd i inntekt. NAV garanterer vel dette allerede, men de gjør det med store ekstra menneskelige og materielle kostnader? Å administrere slikt via Skatteetaten betyr ikke at alle (inkludert rikinger) får 10.000 kr/mnd som en gave. Det betyr kanskje heller at rike får *mindre* å rutte med siden Skatteetaten kan justere totalt skatte-trykk. Imidlertid, en slik ordning med *garantert* minsteinntekt via Skatteetaten (men altså ingen "gave") ville redusere behovet for ansatte i NAV - men ville det monne? Husk også at slik garantert minsteinntekt ville overflødig-gjøre mye behovsprøving ellers i samfunnet (ref Lånekassen for utdanning, støtte angående landbruk, kunstnere m.m). Annen effekt: Jeg ville også tro at dersom en var garantert 10.000 kr/mnd så ville terskelen bli høyere for å få bl.a. bostøtte via NAV siden en garantert minsteinntekt ville gjøre mange mer ressurs-sterke og modigere og da bli bedre i stand til å flytte og prøve seg i arbeidslivet. Nå øser kanskje NAV ut bostøtte til altfor mange og for mye til folk som de mener "sitter fast" i livet sitt? På lengre sikt ville kanskje bedre muligheter til utdannelse og dokumentasjon på ferdigheter/kompetanse bidra mest til å redusere behovet for NAV og samtidig gi mange et bedre liv?

Kunne du utdype?

Bare lurer: har Drillo (fotball-treneren) en form for "autisme"? Og er "autisme" strengt tatt et vitenskapelig begrep - eller kanskje bare et "praktisk begrep"?

Noen ulemper med "diagnose"?

Endelig noen som prøver. Og jeg mener at det er en viktig diskusjon. Kunne det være effektivt å la Skatteetaten overta en god del av funksjonene til NAV (kanskje kombinert med forenklinger)? Stortinget skal visst snart behandle forslag til reformer innen skoleverket for å unngå at for mange faller utenfor i skole-løpet og arbeidslivet. Det vil i prinsippet redusere behovet for NAV. Enklere muligheter til å ta videre-utdannelse og å kunne dokumentere (sertifisere) ens kompetanse/ferdigheter vil vel også bidra til å redusere behovet for NAV. For eksempel et mer stivbent VGS vil, i motsatt fall, øke behovet for NAV. Jeg tror at tradisjonelle eksamener ikke er så rasjonelle og kunne ofte erstattes med mer effektive ordninger ved bruk av automatikk. Dette kunne også motivere folk som ellers gir opp. Og så kunne ordninger med arbeids-trening uten behov for omfattende søknader og utredninger være noe. Flere kompetente folk rundt om kunne engasjeres i opplæring av unge. Utdannelse er for viktig til å overlates til et skoleverk alene.

Hvordan opplevde du skolen?

Kanskje noen har forslag/tips angående besvarelse på oppgaven (ref opprinnelig post ovenfor) ? Et poeng er at forslag skal være politisk realistisk. Annet er uinteressant.

Jeg lurer bl.a. på om noen har forslag til forbedringer av oppgaven.

Bare for å tilføye: jeg mener å ha observert at Erna har snakket positivt om Jonas. Tror dette funker bedre.

Oppgave til aktuelle studenter: Et enkelt google-søk viser at NAV har ca 22.000 ansatte. Dette tilsvarer ca 22 milliarder/år i direkte lønnsutgifter. Anta at regjeringen vil redusere dette til det halve. Hvilke politisk realistisk enkelt-reform kunne redusere antall ansatte i NAV til for eksempel det halve (11000)? Ta for deg et 4-års perspektiv og et 20-års perspektiv. Disse tids-perspektivene vil sannsynligvis være mye forskjellige. Husk at behovet for ansatte i NAV har mye med økonomiske forhold i samfunnet å gjøre. For å illustrere: Var alle i arbeidsdyktig alder friske og i arbeid, så kunne en legge ned NAV 100 prosent? Eller er det ikke slik? Kanskje uheldig materialisme og nye usikkerheter oppsto etter en tid dersom folk ikke hadde økonomisk sikkerhets-nett selv om de færreste hadde direkte behov for det?

Lett å tro på dette. Dersom man er "avstands-forelsket" i Erna, så fungerer det negativt å snakke henne ned.

Jeg tror mest på "back to the basics" siden følelser og meninger er mye knyttet til egen sosial sikkerhet: tilpasse det økonomiske systemet til nye tider og ny teknologi. Kanskje må dette gjøres ganske så gradvis, men det er vel ingen vei utenom dersom en ikke skal havne i uføre. Utdannelse/teori og kjefting vil ikke forandre mye dersom mange nok føler seg sosialt usikre over lengre tid. Og føler man seg truet lenge nok så forandrer dette hjernen (og kroppen ellers) kjemisk/fysisk. Jeg tipper at jeg selv kunne bli nokså destruktiv dersom jeg følte meg tilsidesatt og truet over lengre tid. En logikk som ofte blir oversett: dersom du er i samme båt med mange og du føler deg tilsidesatt så har det en mening å trekke ut bunnpluggen.

Du har sikkert mye rett her. Imidlertid, hva er "løsningen" ? Be folk stramme seg opp? 🙂

Men vi bør ikke sitte på en høy hest og tro at vi selv slipper helt fri fra denne kritikken.

Her gjentar jeg meg selv fra en annen tråd. I programmet "Trygdekontoret" der Thomas Seltzner snakker med Trond Giske, så nevnte sistnevnte noe viktig som jeg ikke har tenkt på før. Det gjelder at vi er mye styrt av følelser og verdier/holdninger som overstyrer rasjonelle meninger. Rasjonelle meninger bare "rasjonaliserer"/"selger" følelser i stor grad. Det er mye derfor (ulogisk) propaganda og å slenge ut dumme påstander fungerer. Her er linken: https://radio.nrk.no/podkast/trygdekontoret For eksempel Putin (og Trump?) har mye grep om følelser - derfor kan de bable i vei med sine eventyr-fortellinger. Og det fungerer. I hvert fall er dette litt av forklaringen. Følelser kan også forsterkes ved å høre andre som ytrer samme følelser. Ellers kan en merke seg at ekstreme liberalister og mange som påstår å stå for "gamle verdier", slettes ikke er så konservative som de gir seg ut for. De er tvert imot veldig radikale og kan bidra til å skape stor usikkerhet og forhold folk ikke vil kjenne seg igjen i.

Som nevnt tidligere i denne tråden: De radikaliserte palestinerne er blitt mer politisk isolerte også i den mer etablerte arabiske verden? Kanskje enda mer isolerte den siste tida?

Et vitne i en rettsak kan jo i prinsippet være kjøpt og betalt av en av partene i saken. Må et vitne derfor informere om sin eventuelle økonomiske relasjon til partene?

Der kan jeg for en gangs skyld erklære meg enig meg deg. En kan plukke på mye som burde vært med i programmet for å lage en "helhetlig dom" over han, men han trengte sikkert hjelp. Jeg tror ikke at "Bamsegutt" er en smart svindler. Da ville han levd et materielt rikere liv.