lada1

Skal fortsette å se etter det. Da jeg lette først så oppdaget jeg at det ikke var merke der dommeren (midt på vinteren) mente at det "burde" være merke🙂 Jeg er holdt for narr.

Jeg er veldig interessert i tips om hvordan en skal unngå å bli offer for svake jordskiftedommere. Kanskje holde igjen noen nye funn slik at de kan brukes ved nytt forsøk på gjenopptagelse? Ikke brenne av alt kruttet med det samme? Er det mulig å vri saken over til Tingretten (uten at det koster skjorta)?

Ingen magi her🙂 Dokumentet må sies å være kjent - men forståelsen av dets betydning i saken er ny (for meg).

Problemet er at i gamle dager så var man ikke så nøye med å definere klare grenser når en sønn skulle skille ut en egen part som lenge inngikk i opprinelig driftsenhet inntil den ble solgt uten gode grense-beskrivelser. Med "skikkelige tinglyste papirer" menes vel at en eiendom er tinglyst med vel definerte grenser. Slik var det ikke alltid i gamle dager. Noen ganger hadde man til og med bare muntlige avtaler. Imidlertid, i mitt tilfelle er den aktuelle (del av) eiendommen på eiendomskart siden 60-tallet, men saksøker (og dommer) mente at dette er feil siden en ikke finner klare tinglyste grensebeskrivelser for et område i ødemarken. Området bare "dukket opp" på et eiendomskart sent på 1960-tallet. Og så "løste man problemet" med å dikte opp merker i terrenget som ikke finnes - midt på vinteren under snø og is 🙂

Men denne forstyrrelsen av Jakob var vel den egenlige grunnen til at saken mot Gjert ble fremmet? Det var vel under/etter VM i friidrett i 2023 det bikket over ? Kopi fra https://no.wikipedia.org/wiki/Jakob_Ingebrigtsen : "I forbindelse med bruddet med faren Gjert våren 2022 kom ikke brødrene med detaljer eller bakgunn for bruddet. Etter at Narve Gilje Nordås fikk stor fremgang med Gjert som trener, kom Gjert igjen tettere på miljøet rundt landslaget. Han fikk derimot ikke akkreditering fra friidrettsforbundet til VM i Budapest hvor Gilje Nordås vant bronse på 1500 meter. Dette skapte en del spekulasjoner i mediene, og i oktober 2023 sendte brødrene Jakob, Filip og Henrik Ingebrigtsen ut en felles uttalelse der de anklaget faren for aggressivitet, kontroll og psykisk og fysisk vold. De la til at faren hadde tatt fra dem gleden av å drive idrett.[120]"

Dommen ble begrunnet med at det ikke i nyere tid har vært overført noe som helst arealet fra eiendom A til B . Nå finner jeg at det faktisk har blitt overført areal i form av kombinert salg og arv signert av medarvinger i et tinglyst skjøte. Disse signaturene har blitt oversett siden det har vært (dokumentert) rot med bruksnummer og manglende forståelse av hvem som eigde hva i gamle dager. Kommunen skulle grave frem dokumentasjon - men forvekslet bruksnummer (som har vært registrert feil). Det blir lett rot med bruksnummer dersom en driftsenhet består av flere bruks-nummer (med samme eier). Jeg brukte ChatGPT (på en smart måte) til å finne dette. Jeg forsto jo at her måtte det være ugler i mosen (ulver i myren) siden dommen trosset naturlovene i sin begrunnelse. Dette kan sies burde være en kjent sak i allerede fremlagt dokumentasjon (kan sies ikke å være "nytt bevis") - men altså ikke oppfattet/forstått. Enkelte advokater er jo flinke til å avlede oppmerksomhet i saker og lure dumminger som meg trill rundt 🙂 Morsom sak 🙂 Det er jeg ute etter her er ideer om hvordan en kan bruke dette "nye" funnet for å gjenoppta saken. Jeg kan ellers finne nye funn av "bevis" i landskapet, men dette momentet ovenfor mener jeg er sterkest. Jeg trenger også gode juridiske argumenter for at en kan ta opp saken i sin helhet da dommen nå virker veldig missforstått.

Hvor mye vekt blir det tillagt i saken at Gjert ser ut til å ha prøvd å sabotere Jakob sin løperkarriere? Dersom dette kan sies å være riktig, så mener jeg at dette er det viktigste her. Egentlig veldig alvorlig.

Ny bruker 🙂

Her var det vel snakk om hva folk husker og hva foreldrene deres eventuelt har fortalt. Al_Capone er vel ikke det man husker best fra 1950-60 årene 🙂

Jeg har faktisk tenkt på muligheter for å åpne ny sak i stedet for gjenåpning. En ny sak vil bli mye gjentagelse av den forrige men med visse endringer på grunn av nye forståelse av eldre/kjent materiale samt at det er enket å finne nye bevis som egentlig vil være "påskudd" for å fremme gjenbruk av tidligere kjent materiale. Er det noen tidsfrister som en bør passe på dersom jeg satser på å åpne ny sak som kan ligne mye på den forrige? Jeg lurer på om en kan argumenetre med begreper fra informasjonsteori i denne saken. Om informasjon "ligger i tilgjengelig materiale" så betyr jo ikke dette at det er "kommet igjennom til mottaker". For at det skal bli relevant forståelse ut fra en kilde så må den først kodes - sendes - og dekodes - og til slutt forstått: https://snl.no/informasjonsteori 🙂 For å illustrere: dersom du klarer å dekode signaler fra verdensrommet og oppdager intelligent liv der ute - så har du gjort en ny oppdagelse. En kan ikke avfeie betydningen av ditt funn ved bare å si: "dette radio-signalet har jo vært der hele tiden - du har ikke fremskaffet noe nytt".

Hmm, skolen har ikke anledning til å stille "formelle diagnoser", men: de kan for eksempel lage rapporter der de lister opp alle kjennetegn som har med autisme å gjøre - slik at alle kjenner igjen lusa på gangen. Skolen kan søke om ekstra støtte for spesial-undervisning for "spesielle" elever (via for eksempel BUP). Det er i utgangspunktet ikke noe galt med det, men det kan lett føre til at de "ser autisme" der de ikke burde gjør det. Jeg har ikke referanse, men jeg hørte på en jobb-lunsj at en "autist" i klassen kan i praksis bety rundt 100.000 kroner ekstra i budsjettet. Kan noen bekrefte dette?

Anekdote kanskje: jeg kjenner folk som fungerer åpenbart godt med jobb etc i en lite og stabilt lokalsamfunn der "alle kjenner alle" - men som ikke ville klart seg i store byer. Da ville det blitt rett til offentlig omsorg...

På en måte er dette riktig. Jeg brukte "AI" for å søke etter en mulig nål i høystakken - og fant noe som er innlysende for alle - men det var ikke lett å finne nåla i utgangspunktet 🙂 Poenget nå er å underbygge at dette er ny informasjon (basert på gammelt/kjent materiale). Dette kan kanskje sammenlignes med at du bruker IT-verktøy for å finne noe i flyfoto. Det kan noen ganger være vanskelig - men bruker du IT-verktøy (for eksempel verktøy som søker etter små forskjeller i to påfølgende flyfoto) så kan du med det blotte øye lett se tingen du leter etter. For eksempel en ny ting som er kommet til i det nyeste bildet. Det finnes mer avanserte metoder enn å sammenligne påfølgende bilder. I følge alminnelig fornuft så fant jeg noe overraskende nytt (ny iformasjon) - selv om dette i ettertid er noe enkelt og innlysende. En trenger ingen ekspert til å uttale seg om det. Jeg kan lyve å si at en ukjent person tipset meg - men jeg liker ikke å lyve. Her var det jeg som brukte ChatGPT for å finne noe enkelt - men som var vanskelig å finne i utgangspunktet - som at jeg peker på nåla i høystakken for deg - da ser også du den lett 🙂 Greia er at dette skal oppfattes som "nytt" - det hjelper ikke å gjenta lenge etterpå at vann ikke renner i motbakke 🙂 Det jeg er ute etter er å kunne forklare en dommer at jeg fant ny informasjon. Da hjelper det jo ikke alltid å komme med sunn fornuft 🙂

Og så har man en teori om at folk nå treffer flere mulige partnere slik at de får barn med de som er mye lik en selv. Dette kan i prinsippet slå ut i flere med autisme? I gamle dager traff man færre kandidater å gifte seg med. Ofte sjekket man opp nabojenta og nøyde seg med det 🙂

Der har du et poeng. For eksempel skolen er ofte ivrig til å stemple "spesielle" skolebarn som autister. Er de for eksempel sen i språkutviklingen, så tenker de "autisme" for dette har de lært litt om. Og så kan de søke om ekstre midler til spesial-undervisning og BUP. Men har man ikke i dag i mange sammenhenger mer *behov* for å klassifisere folk og gi dem autisme-diagnose? En lærer sa til meg at det må da være godt å vite for et skolebarn at det har autisme/asperger når det ikke har venner. Kjekt med en forklaring, lissom?

OK, jeg bare måtte spørre ChatGPT, "Norsk rett: hvordan kan en argumentere for at maskinell behandling av kjent materiale/tekst kan føre til "ny kunnskap" eller "ny informasjon" ? Beklager at dette kan virke forstyrrende her, men jeg fikk til svar (som sikkert bare kan brukes som hint eller inspirasjon for å få oss til å tenke). Her er svaret fra ChatGPT: Godt spørsmål – dette er et viktig og samtidig litt filosofisk tema innen informasjons- og kunnskapsteori. Her er noen måter man kan argumentere for at maskinell behandling (f.eks. bruk av algoritmer, kunstig intelligens eller statistiske modeller) av kjent materiale faktisk kan føre til ny kunnskap eller ny informasjon: 1. Mønstre og sammenhenger som mennesker ikke ser Maskiner kan analysere store datamengder og oppdage mønstre, korrelasjoner eller trender som ikke er åpenbare for mennesker. Selv om dataene i seg selv er "kjente", kan bearbeidingen av dem avdekke nye innsikter. Eksempel: Et sett med medisinske journaler har vært tilgjengelig i årevis, men maskinell analyse kan avdekke en ny sammenheng mellom visse symptomer og en sjelden sykdom – noe ingen tidligere har lagt merke til. 2. Omstrukturering gir nye perspektiver Maskinell behandling kan strukturere eller organisere materiale på nye måter. Dette kan gjøre det lettere å stille nye spørsmål eller få nye perspektiver. Eksempel: En AI-modell kan gruppere tekstmateriale tematisk eller historisk, og på den måten fremheve utviklingslinjer eller ideologiske skifter som ikke var tydelige før. 3. Kombinasjon og syntese Maskiner kan kombinere informasjon fra flere kilder og syntetisere dem på en måte som skaper nye helheter – og dermed ny kunnskap. Eksempel: En modell som sammenstiller økonomiske rapporter, nyhetsartikler og forskningsartikler kan gi innsikt i hvordan politikk påvirker økonomi på et vis som ikke var mulig ut fra én enkelt kilde. 4. Automatisert hypotesegenerering Maskiner kan generere hypoteser basert på mønstergjenkjenning, som mennesker senere kan teste. Disse hypotesene kan peke mot ny kunnskap. Eksempel: Innen biologi brukes maskinlæring til å foreslå nye proteinkombinasjoner som kan være relevante for medikamentutvikling – en form for "ny informasjon" basert på eksisterende data. 5. Komprimering og filtrering Ved å fjerne støy og overflødig informasjon kan maskinell behandling tydeliggjøre hva som faktisk er relevant, og dermed gjøre kunnskapen mer tilgjengelig eller brukbar – en form for "informasjonsskapelse". 6. Formalisering og systematisering Når maskiner oversetter "rå" informasjon til strukturerte modeller (f.eks. statistiske modeller, semantiske nettverk), skaper det et grunnlag for ny innsikt som kan testes og etterprøves vitenskapelig.

Av forskjellige grunner krever man nå bestemte "sosiale egenskaper" i mange sammenhenger. En vektlegger "følelser" i større grad en før. Dette er vel en av grunnene til at jentene har begynt å dominere innen skolen. Skole-oppgaver har begynt å inkludere nye "sosiale elementer" til og med innen gymnastikk der en må skrive "reflekterende" (i praksis betyr dette gjerne å skrive det en tror læreren liker). Har dere lagt merke til at mange radio-programmer nå omhandler "følelser" ? Slik var det ikke før - i hvert fall ikke på samme måte. Jeg lurer på om mange "bullshit-jobber" - og konkurranse om det - fører til mer vektlegging av sosiale egenskaper. Da blir gutter lett "unormale" og y-kromosomet en "diagnose" 🙂

Noe sier meg at det vil fungere negativt å referere til ChatGPT. Du mener at det er matialet som teller - og ikke evnen til å ekstrahere/oppnå relevant informasjon fra det? Nye metoder/teknologi kan *ekstrahere* informasjon fra velkjent materiale. En kan sammenligne med biologiske prøver fra mennesker eller gamle farskaps-saker det genteknologi gjør vei i vellinga. Genteknologi kan altså få frem ny informasjon fra "gammelt materiale". Jeg la merke til at juks innen gammel/tidligere forskning er blitt oppdaget via bilde-behandling - det ville i praksis være umulig uten. Dette mener jeg er interessant: jeg kjenner fra det militæret at psykologiske/kognitive "blindsoner" lett oppstår dersom en må forholde seg til over 4 (5?) samtidige "biter av informasjon". Ved mitt høve er det 6 slike "biter av informasjon" som må håndteres (for å få frem et nytt moment) og det virker som at det er forsøkt å avlede oppmerksomhet 🙂 Kunne jeg kanskje påpeke dette? Finnes det noe "kjent" å referere til her innen juss-verdenen?

Bare for å diskutere prinsipper litt akademisk: hva om bare maskinell bahandling kunne få frem aktuell "ny" informasjon fra gammelt/fremlagt materiale? For eksempel må man noen ganger bruke maskinell behandling for å finne om bilder er fake eller ekte. Noen ganger er tekster så komplisert at bare maskinell behandling kan avsløre inkonsistenser (gjerne samholdt med annen kjent informasjon som ikke ble langt frem opprinnelig).

Jeg sliter på å forstå definisjonen på "nytt" i denne sammenheng. "For Gud er jo ingenting nytt" 🙂 Hva som er "nytt" for meg behøver ikke å være "nytt" for deg. Hva som er "nytt" avhenger vel av evenen til å forstå hos "mottageren". Dersom en sak blir avledet av en tro på for eksempel merker under snøen på fjellet - så kan det være mye nytt å ta inn over seg når en finner ut at dette merket ikke eksisterer.

Hei, jeg har en grensetvist som jeg tenke å gjenåpne etter å ha renalysert kjent materiale der jeg brukte ChatGPT som nyttig redskap. ChatGPT var til hjelp for å finne en sammenheng som hittil er oversett. Den opprinnelige dommeren oppdaget ikke dette - og jeg er alfor treg til å oppfatte dette innen rimelig tid 🙂 Så til spørsmålet: hvordan forklarer jeg at dette er et "nytt bevis"? Mange innen juss-bransjen liker ikke referanser til ChatGPT som man kan ha mye dårlig erfaring med - det blir nesten som å referere til en "kriminell" 🙂

Du mente vel her "tjener 288.000 som en slags lønnsinntekt"? Tjener du 288.000 kroner som selvstendig næringsdrivende så betaler du ca 80.000 kroner i skatt (28 prosent flatt fra føste krone) ?

Jeg for min del har sluttet å tro på julenissen. Det smarteste er å være realistisk og forsøke å handle deretter. Det er veldig urealistisk å tro på direkte "økonomisk utjevning/likhet" mellom vanlige folk og de få super-rike i Norge (Europa?). Skulle alle bli super-rike? Eller skulle de super-rike miste sin rikdom? Slike ideer er i praksis hinsides (de kommende 50-100 år). Slike ideer er hverken "sosialistiske" eller radikale. De er bare tull - eller støtter en uheldig utvikling ved å skape forvirring. Så da gjenstår plan b 🙂

Jeg tror enda at det er på feil å tro på "økonomisk utjevning". Greia er å få til å leve bedre med store og fortsatt økende økonomiske forskjeller. Stikk fingeren i jorda folkens!

Ikke at dette er så realistisk, men jeg lurer på hva prisen på for eksempel skoforbruk/år kunne blitt dersom det var en offentlig anbudsordning/innkjøp av skikkelige/slitesterke sko for folk som ikke bryr seg om moter og shopping. Kunne en få prisen til under 100 kroner i året? 200 kroner? Hva koster det å produsere 100.000 skikkelige sko som varer 20 år ved normalt bruk? Dette vet man vel i det militære? Og hvor mye går med til lønninger og ellers drifts-kostnader i dagens skobutikker i Norge der en selger til folk som kjøper flere par i året? Mange miliarder? Fun fact: Min far klarte seg hele livet med bare noen få par skikkelige støvler og noen få par sko.