lada1

Flott med synsing, men jeg savner seriøse vurderinger/beregninger på hva som gir *meg* billigst tilgang på Internet🙂 Forresten: er det så mye teknologisk nybråttsarbeid i Telenor slik at dette gir en begrunnelse for mye penger og frihet til dem? Jeg er ikke sikker på om det er relevant å sammenigne med gamle Televerket. Den teknologiske situasjonen er altfor ulik. I gamle dager kostet det gjerne 40-50 2025-kroner minuttet å ringe til eksotiske land - nå er det "gratis" (inkludert gratis video-møter). Skatteetaten er vel et eksempel på en effektiv organisasjon som ikke er på børs? Det går ann? Og helsevesenet i USA er eksempel på ueffektiv/kostbar privat organisering? Og i skikkelig game dager var det eksempler på private veger der en måtte betale enkelte tilgrensende for å passere. Lurt?

Kanskje utenfor trådemne: er du sikker på at norsk innvandringspolitikk er så restriktiv? Finnes tall på innvandring via familie-gjenforening? Hørte om et eksempel der dagens regler fører til at et "ankerbarn" kan bety 10-12 nye familie-medlemmer får komme inn og basere seg på NAV. Enkelte kommuner kneler. Møter du opp på "jobb-arrangementer" i NAV-regi på Øst-Landet så finner du knapt noen med norsk bakgrunn 🙂

OK, tror på det, men jeg sliter fortsatt med å forstå at Telenor skulle satse mye på aktivitet i andre deler av verden. Dette har da lite med norsk infrastruktur å gjøre? Kunne det tenkes at deres vedtekter heller skulle tilsi reduksjon/nøkternhet? Var det slik at sikker og stor inntjening i Norge gir en fet kontant-beholdning som fristet til eventyr på andre siden av Jorda?

Jeg leser om Telenor: Børsnotering: Skjedde 4. desember 2000, både på Oslo Børs og Nasdaq. Hovedfokus: Ledende telekomselskap, med statlig eierskap for å sikre nasjonal infrastruktur. Jeg sliter med å forstå dette "Hovedfokuset". Er ikke hovedfokuset å tjenes mest mulig for aksjeeierne (selv om staten er hoved-aksjonær)?

Anta at jeg starter et firma som potensielt vil ha stor verdi på børsen og at det tar 5 år å få inntekt (anslagsvis). Er eneste mulighet da å unngå børsnotering slik at en ikke får skattemessig synliggjort verdiene/"formuen"?

Forsøk på sammendrag av denne tråden: Ingen her vet med noe slags sikkerhet om du og jeg kunne få billigere tilgang til internet dersom Telenor ble strippet ned til en administrator av infrastruktur. Altså at det ikke lenger var et børsnotert selskap der formålet er å tjene mest mulig penger for aksjonærene. Underleverandørene kunne selvsagt være så private og børsnoterte som bare det 🙂 Det hadde vært (økonomisk) interessant å finne ut av dette. Spekulasjoner og ideologisk funderte påstander er ikke så interessante.

Jeg fant ikke noe bidrag i denne tråden der en sauser sammen stamnett og last mile.

Kanskje bare teoretisk: dersom Ukraina skaffet seg A-våpen så ville vel denne trusselen forsvinne, og da blir det enklere å bruke tunge (konvensjonelle) angrep på Moskva etc?

Noe teknologisk gjennombrudd?

Hei, jeg kjøpte en "kraftig arbeidstasjon" på multikom.no for ett år siden. Nå ser jeg at prisen på den har økt med nesten 100 prosent siden da. Kan noen forklare dette? Multicom ha fungert veldig bra for meg så langt der en kan konfigurere maskiner, men har noen et tips for alternativ?

Ideologi til side: Jeg lurer på om vi (du og jeg) kunne spare penger på at Telenor ble redusert til en "service-funksjon" og ikke opererte som et børsnotert selskap med formål om å tjene mest mulig. Jeg mener at det er *det* som er det avgjørende punkt i denne saken. Jeg driter i ideologi i denne sammenheng. Eksempel: Jeg opplever at Telenor manipulerer med abonnement bare for å tilsnike seg mer betaling fra meg. Som om bomvei-avgifter ble skrudd frem og tilbake bare for å lure penge fra folk. Mitt prinsipp: Skal grådigheten råde så er det *jeg* som skal tjene på det 🙂

Telenor driver infrastruktur i stor grad og har en egen "posisjon" som ingen andre kan få? En kan vel til dels sammenligne Telenor med kraft-forsyningen og vegvesenet? Vannfall konkurrerer ikke mot hverandre - og en lager da ikke to pararelle veier som skal konkurrere mot hverandre. Tenk seg E6a og E6b ved siden av hverandre🙂 Og hvor mye tjener du og jeg på at el-forsyningen "liberaliseres" og skaper uforutsigbarhet slik at en ikke tar sjansen på å investere i strømsparing og solkraft? Det blir jo vanskelig å lage budsjett når tilfeldighetene råder. Dessuten: Markedsdominans setter generelt "markedet" til side. Underleverandører er jo en annen ting...

Blir gjerne med på en ny tråd om dette temaet der en gjerne går utenfor gamle bokser. Apropos: jeg kjenner til at flere unge menn drømmer om et liv tilsvarende livet til hovedpersonene i TV-serien "Exit": Store penger, rus, prostituerte og gambling. De risikerer å bli NAV-ere 🙂

Vegvesenet bruker selvfølgelig underleverandører. De kjøper både utstyr og tjenester. De lager da ikke gravemaskiner og spader selv 🙂 En oppside ved å nasjonalisere Telenor er at da vil de ikke så lett starte opp eventyr i utlandet. Mindre hybris og mindre til lederlønninger? Norske Telenor-brukere har måttet betale dyrt for selskapet sine satsinger i bl.a. India. De kunne neppe satset slik uten kostbare tele-utgifter for brukere i Norge. Og hvor mye betales nå i aksje-utbytte fra Telenor og som "vi" må betale? Er det ikke slik at svenskene og finnene har mye billigere tele-tjenester (internet) enn oss i Norge? Money talks. Edit: jeg prøvde å sjekke prisene for mobil-abonnement i Finland. For ubegrenset data ligger prisene på omtrent havlparten av tilsvarende Telenor-priser i Norge. Har jeg forstått riktig?

Enig at det *ble* bedre - men er det fortsett bedre enn alernativet. Jeg ser ikke poenget i å "se seg tilbake". Er det sterkere argumenter for å se på Statens vegvesen som "nasjonal infrastruktur"? Avgjørende spørsmål: ville jeg spare penger på om Telenor ble nasjonalisert? Jeg ser ikke på spørsmålet som et "ideologisk spørsmål" - bare som et "grådighet-spørsmål" 🙂 Sammenlignende eksempel: FrP-ere ser ut til å hate vei-prising og er tydelig imot privatisering av det fysiske veisystemet. Spørsmålet gjelder ikke ideologisk "sosialisme kontra kapitaliseme".

Ville det være et poeng at Telenor ble "nasjonalisert" på linje med Statens vegvesen? Altså at data-nettet ble en del av nasjonal infrastruktur? Er det mye mer innovasjon å hente ved å ha dette konsernet så veldig "privat"? Forsvinner det mye penger til dagens eiere og som "vi" må betale?

Dette er bare begynnelsen. Ref: https://e24.no/norsk-oekonomi/i/V6lArl/formuene-er-doblet-halve-norge-har-null Kopi derfra: "– Forrige gang vi hadde så høy ulikhet som tallene her viser, så var det altså ikke allmenn stemmerett i Norge, sier Innset." Nå er det *kapital-inntekt* som gjelder. Dette forsknings-prosjektet gjelder "arbeids-inntekt" hva nå det enn er (tror ikke det omfatter "nærings-inntekt"). Politisk så gjelder det å tråkke vannet og delta i koret av forståsegpåere 🙂

Jeg har forstått det slik at hovedprinsippet bak skatt er å "høste" av pengestrømmer. Man skatter ikke på "arbeid" - man skatter på lønnsutbetaling og overskudd i bedrifter. Man skatter for eksempel også av penge-flytting av kjøp/salg av bolig. Og så har vi MVA 🙂 Det er selvsagt ikke bare det offentlige som "høster" av pengestrømmer. Mange ledere, meglere av forskjellig slag, banker etc høster av pengestrømmer. Og tenk deg en framtidig automatisk fabrikk helt uten arbeidstagere og som baseres på at folk har penger til å betale produktet. Pengene til folk kommer fra "kapital" - ikke arbeid. Skatt vil i en slik sammenheng påvirke investeringer - ikke hvor mye folk "jobber".

Og så har vi selvstandig næringsdrivende som ikke får mer skatt dersom oppgir mer av inntekten til skatteetaten. Plutselig tjener de mer på papiret 🙂 Eller er det slik at selvstendig næringsdrivende faller utenfor her (for eksempel unge bønder)?

Jeg har ikke oversikt her, men fikk taperen i saken noe slags realistisk bud fra vinneren - eller blir den moralske fortellingen her at vinneren bare brukte rettsystemet for å få billig tilgang til denne biten av nabotomten? Matriell situasjon/stilling er veldig forskjellig fra "juridisk stilling"? Jeg har forstått det slik at estatning for ekspropriasjon tar utgangspunkt i noe slags "bruksverdi" (for eieren) eller "standard" verdi - ikke verdi basert på posisjon i forhandlinger eller poentensiell salgsverdi. Potensiell salgsverdi kan for eksempel ta utgangspunkt i en tenkt situasjon der en rik person kjøper naboeiendommen og er villig til å betale.

Tror det er lite med "NAV" å gå til i Peru, så dette er jo som forventet. Under krigen var det vel også dårlig med "NAV" å gå til da folk flyktet til Sverige - men man hadde et opplegg slik at det var ikke aktuelt å rane svensker på gata.

Mener du at russerne ikke har tenkt å ta hele Ukraina?

Litt økonomisk teori: en gullbarre har for de fleste bare verdi så lenge noen er villig til å kjøpe den for mange kroner.

Dette strider vel mot "forhandlingsteori" som er ganske så standard i forretningslivet. Verdien er selvsagt (vurdert som) null bare så lenge som jeg ikke forstår at noen kunne tenke seg å kjøpe arealet for 10 millioner kroner! Har du kjempemye å tjene på at du skal får noe av meg og som jeg ellers ikke trenger (og som kanskje til og med er en ulempe for meg å ha) - så har jeg jo en fin forhandlingsposisjon (som er mange kroner verdt).

Dette er kanskje litt på siden, men lesing på papir henger litt sammen med skriving på papir. Jeg har selv lurt på hvordan tidligere tiders forfattere kunne skive lange manskripter på papir uten mye retting. Jeg retter "hele tiden" når jeg skriver på computeren. Har jeg tapt noe i forhold til gamle dagers skribenter? Skriving/tegning på papir har for meg fungert som kognitivt redskap. Det er vanskelig å gjøre komplisert matematikk uten å skrible på papir med blyant og å ha viskelær tilgjengelig. Noen klarer det. Stephen Hawkink for eksempel, men jeg tror at jeg aldri ville klare det. Skal jeg forelese matematikk så er tavle og kritt + svamp et must for meg. Digitale hjelpemidler er mest bare et forstyrrende element - for ikke å si ødeleggende element.