lada1

Jeg for min del føler ikke behov for å snakke ned betydningen av AI. Vi har vel neppe fått særlig erfaring med det enda. Stikkord: roboter i krig og fred, banker begynner å ta det i bruk: https://e24.no/naeringsliv/i/JrAdB6/britisk-storbank-kutter-5-000-jobber-satser-paa-ai Selvkjørende bilder? Rettsvesenet? Utdanning? Eksamener/kompetanse-sertifisering? Når robotene begynner å bli ganske generelle så vil vi merke en ekstra stor effekt. I dag fikk jeg hjelp av AI til å få en algoritme til å kjøre kjappere der jeg oversåg noe. Jeg bruker AI til en slags "korrektur-leser" for data-progammer. Dette er jo svært begrenset og en behøver ikke å bruke AI til slik kontroll av data-programmer. Jeg har gjort slikt automatisk lenge før AI ble en snakkis. Greia mi er at AI vil ha politiske og sosiale (og kulturelle) følger. Fra bergprekenen: Salige er de saktmodige for de skal arve jorden (Matteus 5:5) 🙂 Jeg lurer på hva avokatene vil prøve å gjøre for å beholde sin stilling og inntekt etter at AI er blitt mer dominerende.

Dette kjenner jeg naturligvis til 🙂 De lave inntakskravene for matematikk (og også fysik) ved UiO var del av min "flaks" på veien til internasjonal forskerkarriere:-) Her var dog temaet "honours-programmet" der studentene fikk tildelt store ressurser og jeg antar at en etterprøver nytten av slik pengebruk? Programmet kan være interessant dersom en prøver å lære av det (etterprøver). Ellers kan dette bli en risikabel investering. Har du forresten sett opptakskravene ved NTNU og NMBU? 🙂 Så langt som jeg forstår så er dette tilpasset de som utvikler seg i følge en typisk "jente-rute" - og på visse fag-områder som det er vanskelig å komme inn på, er det nesten bare jenter. Optimalt? Gutta skal være glade for at det er studie-retninger som ikke er så populære.

Det kan hende at honours-progamet bør satse på "flinke og motiverte folk" og da er nesten bare 6-ere fra VGS sannsynligvis et fungerende kriterium for opptak skulle jeg tro (men dette bør kunne etterprøves). Skulle en satse på virkelige elite-studenter så kunne en satse på folk som har gjort det eksepsjonelt bra på bare ett eller to områder (og ignorere alle de dårlige prestasjonene). Altså jakte på max-prestasjoner - og ikke ta hensyn til de svake sidene ("middelverdier"). Noe tilsvarende Petter Northug sin tidligere filosofi: sølv er nederlag 🙂 Magnus Carlsen tenker vel også slik. Det hadde vært intressant med slike eksperimenter.

Jeg la merke til hvordan ukrainerne nå har demonstrert bruk av drone til å redde ut soldater fra fientlig område. I Iran måtte amerikanerne ty til en stor og farlig militær operasjon for å redde ut en flyver som havnet innenfor fientlig område. Kanskje Elon Musk også har fått noe tilbake?

Når en bruker så store ressurser på et honours-prorgam (som et eksperiment?), så må det vel være et minstekrav at en prøver å lære av dette forsøket? Og hvordan definerer/måler man nytten av det? Det er et dårlig forslag bare å postulere at dette er smart bruk av ressurser. Jeg mener at som eksperiment er Honours-programmet interessant og jeg vil ikke postulere at dette er noe dumt, men jeg godtar ikke kjappe påstander om at dette er smart uten at en etterprøver/sjekker dette. Kunne det for eksempel være slik at sosiale nettverk og sosialisering er det viktigste som kommer ut av dette for studentene? Hvordan vurderer man i så fall slikt? Det er en kjent sak at flere matematiske genier irriterer seg over at topp-karakter i VGS (i Norge 6-er) blir vurdert som mye bedre enn nivået under (5-er). Her er det snakk om småfeil som kan utgjøre forskjell. Jeg husker at jeg en gang glemte å sette "+-" forran et rottegn for veldig lenge siden og fikk en "5-er" selv om mitt nivå var skyhøyt over en normal 6-er. Slike prøver var egentlig langt under mitt nivå, så jeg tenke at hva er dette for noe tull? Prøve i rettskriving? 6-er i matte er bare et indikasjon på om en klarer bra et gitt (enkelt) pensum. Her kreves det som regel bare evne til å gjengi kjente ting som en kan øve på. Dette bør ikke overtolkes. Generelt er pedagogikk pseudovitenskap så det blir fort feil at pedagoger skal blinke ut spesielt flinke før etter at de virkelig har vist resultater. Husk at Therese Johaug var en ganske så dårlig skiløper som barn 🙂 En kunne ikke vite om hennes evner før etter hun begynte å vinne.

Du er vel enig i at målet er at de fleste skal ha god sjanse til å nå sitt potensiale på best mulig måte? Og du mener at dagens grunn-skole er optimal i så måte?

Det vil ikke medføre endringer av samfunnet heller? Husk at "traktor" og "automatiske telefon-sentraler" ikke er en teknologi eller et prinsipp i motsetning til AI som på et vis kan sammenlignes med elektrisitet og forbrenningsmotor.

Har noen kommentarer til de høye personell-tapene den siste tiden?

Også litt på siden: Skolen har kanskje to roller. 1. Den ene er å sørge for at barn/unge får et minimum av ferdigheter/kompetanse. Dette er i høyeste grad meningsfult. Det kan sammenlignes med å ta bil-sertifikat. Da er ikke greia å vise at man er verdensmester i rallycross eller på andre måter er kjemegod til å kjøre bil. Greia er å komme over et visst minimum. Jeg lurer på om forståelse av finurligheter i literatur her hører med i "minstekravet", men forståelse av historie bør høre med. 2. Den andre rollen er å få barn/unge til å nå sitt potensiale - og fremme prestasjoner. Det er en helt annen lek. Det er vanlig at disse rollene blandes sammen. Noen kan da vise at de kan pensum (minstekrav) veldig godt og får for eksempel bare 6-ere og blir regnet som veldig smarte og bør støttes på alle måter. De blir også fortalt at de er veldig smarte. De kommer inn på nesten hvilket som helst videre studie, men er det riktig å sile slik? Hva skjer med disse "smarte" som senere opplever at de ikke er så smarte likevel? Kommer verdens-prestasjonene ut av denne silingen - eller kommer det ut mest "gode advokater" og partnere i flokken? Jeg kjente forøvrig en jente som fikk bare 6-ere på VGS (unntatt i gym). Hun var smart nok til å forstå at hun kanskje ikke var så smart likevel 🙂 Jeg har fulgt med diskusjonene om Honours-programmet ved UiO. Det skal bli interessant å se om det kommer en overvekt av "verdens-mestre" ut av dette. Dersom det ikke gjør det, så er vel studiet et sløseri av offentlige midler? Jeg ser på dette programmet som et eksperiment, og slik sett kan det jo være meningsfult (og noe som en kan lære av). Imidlertid, nekter man å lære av eksperimentet så bør noen i regjeringen sette foten ned.

For å øke sjansen/mulighetene for at alle kan nå sitt potensiale, så kan en dele opp fagene. En kan gjerne ha et tullematte/"lese-matte"-fag eller "presentasjons-matte-fag" (frivillig eller ei), men det bør ikke kamuflere eller stoppe/ødelegge for mer "skikkelig matte" i ungdomsskolen der også talenter kan få vist seg. Merk forøvrig at "talenter" og "dumhet" ikke er konstant. En som gjør det bra som 12-åring kan gjøre det dårlig som 20-åring og omvendt. Så det er et poeng å holde dører åpne over tid. Nå stenges gjerne dører for 16-åringer, men noen er heldige. Eksempel: gjorde ikke Jens Stoltenberg det dårlig på grunnskolen? Mannen bak "handlings-regelen" for oljefondet? Og Åge Aleksandersen ble vel kalt "umusikalsk" av læreren sin? Et poeng her er at "refleksjon" på ungdomsskolen ikke behøver å være virkelig selvstendig tenkning - det er gjerne former for immitering. Jeg lurer på om dette er å øve seg på å jukse 🙂 Altså: det som ser ut som selvstanding tenkning behøver slettes ikke være det.

Det er vel ingen som foreslår ikke å tilpasse undervisning, så her slår du vel inn åpne dører. Jeg mener at alle bør ha sjansen til å oppnå sitt potensiale. Minner om at i gamle dager ville nok Erna Solberg bli kategorisert som "evneveik" og hun ville sikkert ha blitt overbevist om dette selv. Det ville altså unødvendig og urettferdig ha preget livet hennes. Man er forøvrig ikke "evneveik" eller "dum" om en ikke er tilpasset dagens skole hvor tidlig språklig modenhet gir spesielle fordeler i konkurransen. Slike "privelegier" taper samfunnet på. Jeg vet ikke om jeg tolker situasjonen riktig, men jeg legger merke til at i mange fagområder ved universitetene så dominerer nå kvinner. Kan dette relateres direkte til at tidlig språklig modenhet og evne til å "lese"sosiale situasjoner gir fordeler i grunnskolen? Rent "logisk" tenkt så er det ikke optimalt at enkelte grupper dominerer i fagområder der det kreves å prestere. Kunstige fordeler begrenser populasjonen/utvalget. Tenk deg for eksempel at idretten satte krav til spesielle musikalske evner - så ville Norge bli en dårlig idrettsnasjon 🙂 En av grunnene til at Norge gjør det bra innen idrett er at unge får gjøre ting i riktig rekkefølge. Slik er det mindre av i "taper-nasjonene" innen idrett. Norsk skole er tilsvarende skole for en intellektuell "taper-nasjon".

Litt spekulasjon på siden: jeg gjorde en liten kjapp/grov sjekk på arvelighet og skole-prestasjoner. Det ser ut som at utviklings-mønster for hjernen er noe arvelig - altså hvor fort en utvikler seg og rekkefølgen av prosesser/steg i utviklingen. Dette gjelder til en er godt over 20 år. Forskjellen på gutter og jenter kan sikkert forklares med hormon-utvikling, men hormonutvikling forklarer vel ikke all variasjon i utviklings-mønster. Hvor godt en gjør det på skolen - og sjansen for opptak etter for eksempel grunnskolen - avhenger delvis av dette mye (?) arvelige mønstret. En finner "arvelige komponenter" i skole-prestasjoner - men visse typer undervisning fremhever eller svekker denne arveligheten. Dersom undervisningen forutsetter tidlig språklig modenhet - som kan være mye biologisk/arvelig bestemt - så gir dette store fordeler til enkelte grupper. Motsatt: dersom undervisningen forutsetter god romlig forståelser så vil det ekskludere de språklig sterke som ofte bare vil bli forvirret. Det er gjerne en negativ korrelasjon mellom språklig styrke/modenhet og romlig forståelse. En god skole bør gi anledning til å bruke hjernen på forskjellige måter. Folk kan bruke sine evner veldig forskjellig selv som de gjør de samme tingene. Eksempel: for å orientere seg i landskapet er det typisk at noen bruker detaljer i landskapet og skaper et nettverk/graf ut av dette for å finne frem. Andre skaper fort et metalt kart der større strukturer og retninger inngår. Jeg tror at dagens skole favoriserer de tidlige språklig modne - til mye skade for samfunnet. Et slags "apartaid-system". Denne forståelsen om arvelighet kan nyansere Harald Eia sin forståelse i boka "Født sånn eller blitt sånn" angående skole-prestasjoner 🙂

Hmm, jeg betaler Apple hver måneder for å lagre bilder.

En kan selvsagt plukke kirsebær ved å finne lyspunkter innen VGS (når man har kommet inn på rett sted der), men det er ikke greia mi. Innen grunnskolen er det klart mye "ikke-matte" og forstyrrelser innen mattefaget. Modenhet i språk varierer mye gjennom oppveksten. En 14 år gammel gutt kan gjerne være på nivå med en 10 år gammel "veslevoksen" jente, men som 20-åringer er det usikkert hvem som er "best". Husk også at "refleksjon" bland veldig unge svært ofte ikke er ekte refleksjon. Gjør gutten det dårlig i matte i grunnskolen (eller har mistet intressen for det), så har gutten en ulempe i den videre konkurransen i dagens system.

Tar man vekk mattefaget og erstatter det med "tulle-matte" så får evner i matte ingen vekt for å komme inn på videre studier. Da blir andre (tidsvarierende) evner dominerende. Det taper samfunnet og enkelt-personer på. Og du mener at dette bare er tull: https://www.forskerfabrikken.no/elefanten-i-klasserommet/ ?

"Feilen" var kanskje bare en påminnelse om hvem som er sjefen?

Her snakke vi vel om kort perspektiv og om en kan forvente fortjeneste på å kjøpe aksjer (og å selge dem fort nok). Kommer optisk basert computer så blir det børsras 🙂

"Virkelig" matte blir poengtert veldig (altfor) lavt sammenlignet med "leseferdigheter" og "tillært/veslevoksen synsing". Slik blir mange hindret i videre studier. Kanskje kan bruk av AI og Internet rette opp dette slik at alle får sjansen utenfor det etablerte skolesystemet. Vi er ikke der enda. Slike som meg burde få karakter 30-40 i "ren" matte angående opptak til videre studier siden ikke alle er har like mye flaks som meg. Får du 4-5 i "synse-matte" og 2-3 i andre fag, så blir du klassifisert som dum mens du i virkeligheten bare har et uvanlig utviklings-mønster og/eller spesielle interesser. Minner om at tidligere ble barn med dysleksi klassifiserrt som tilbakestående (og gjerne mobbet) og fikk ofte ødelagt livet sitt på grunn av denne vurderingen.

Ikke gjør ting så vanskelig. Eksempel: dersom du får en 5 i (tulle-)matte og 2 i andre fag fra grunnskolen - så er for mange løpet kjørt selv om de er genier. En kan sammenligne med idrett. En av grunnene til at Norge gjør det bra innen idrett er at barn ikke blir vurdert for tidlig og får lagt opp et "løp" deretter. I flere andre land er blir svært unge (for tidlig) av forståsegpåere og ambisiøse satt på et et spor som de følger. Dette er en taper-strategi. Kanskje ville da Johannes H. Klæbo ende opp som en habil fotballspiller i 3-dje divisjon? 🙂

Poenget mitt er at mange elever ikke får vist sin styrke når "padagoger" omdefinerer hva som er matematikk og ikke presentasjons-teknikk og synsing. Litt egosentrisk: jeg fikk ikke vist mine talenter angående matematikk. Jeg hevdet meg i nasjonale matte-prøver og tok universitets-eksamener "på strak arm" - men dette ga ikke uttelling i karakterer på skolen. Der var jeg taper. Med din filosofi ville jeg (uten flaks) vært et naver og sannsynligvis vært død nå etter et ensomt liv. Jeg tror ikke at jeg er så veldig unik.

OK, jeg ville være "mindre flink" i dags skole - men karrieren sier det motsatte på grunn av at jeg omgikk systemet🙂 Jeg tipper at jeg ikke er unik, men mange er ikke like heldige som meg. Ikke alle vinner stort i lotto.

Ja vi må ikke tro at KI bare skal smette glatt inn i det eksisterende økonomiske systemet. Det virker som at bidragsytere her bare ser innenfor rammen av dette systemet. I så fall vil vel Kina bli den som vinner 🙂 En kan tenke seg flere former for tilpassninger: En midlertidig tilpasning er at enkelte mennesker blir tillagt spesiell "autoritet" slik at uansett hva de sier så er det "sant" og må følges lojalt. Hvem som mener hva kan bli viktigere enn hva som er riktig/sant. Litt slik som i miljøet rundt Trump og kanskje innen kommunist-partiet i Kina? Da kan man leve med KI-systemer som er smart.

Jeg venter på dine gode forslag og prøv å fokusere på argumentene. Det gir mindre støy.

Slikt gir høve til å plukke kirsebær i diskusjonen 🙂

Greia mi er "alt til sin tid". For mange faller utenfor. Unødvendig. Resultatene fra dagens skole taler sitt tydelige språk og noe må gjøres.