lada1

Jeg har ikke fått med meg om Kirk arumenterte for bruk av vold.

Kina ville ikke like at russerne brukte a-våpen.

Er det noen som har ide om hvor mye det går ut over personlig øknomi om en inkluderer tannhelse i helsesystemet i Norge? En kan kanskje tenke seg at de fleste fikk 3000 kroner årlig mer i skatt - og 3000 kroner mindre til tannlege-utgifter? Og så er det noen uheldige med tann- og betalings-problemer og som får "gratis" tannbehandling og ikke mer skatt. Og er det ikke slik at flere hundre tusen (en million?) allerede får gratis tannlege-behandling i Norge (allerede)?

Jeg synes de røde partiene ikke er spesielt flinke til å fremme saken om å sidestille tannhelse med helse generelt. Det er ganske standard å henvise til prioritering når en for eksempel er imot en sak. Når det skal stemmes over bevilgninger som en er imot, så er det vanlig å henvise til prioritering av noe som en er for. De "røde" partiene utnytter dette dårlig. De vil heller fremme sine hjertesaker som de færreste bryr seg om. Eksempel: bedre med god tannhelse enn kostbart regjeringsbygg? Og hva med mange andre kostbare signalbygg som det offentlige bruker milliarder på? Det er flere av dem i Oslo og for eksempel "havsenter" i Trondheim til X milliarder? I Tromsø er det også bygget kostbare signalbygg. Etter min mening unødvendig. Jeg blir ikke imponert av forsøk på å ligne antikken og det gamle Egypt samt de gamle kulturene i Mellom-Amerika🙂 Tempel-byggingens tid verden rundt bør være over🙂 Greia nå bør være å lage minst mulig fysiske spor etter seg.

Rødt og SV apellerer her til lommeboka (og fysiske plager med tenner) til mange med dårlig råd. Litt gjennomslag med budskapet og demping av ideologien - så kan det væe et tidsspørsmål før også Høyre blir med. Og FrP ikke minst. Midtøsten-politikk selger dårligere 🙂 Som sagt: money talks.

Kan ukrainerne begynne å krige i Østersjøen også?

Jeg tror at samfunnet kan tjene godt på bedre lederkultur. Folk med mye makt og veldig god lønn får ofte synliggjort visse uheldige diagnoser som en med fordel kan være bevisst på 🙂 Noen mestrer - andre ikke.

En leder som søker konsensus og unngår kontroversielle/diskuterbare beslutninger blir også mindre "synlig" og reduseres mer til en "administrator"/"sekretær" som fortjener mindre lønn. Motsatt: En leder som skal markere seg ved å "optimalisere" og "synse" (ofte uforutsigbart) i enhver situasjon, blir gjerne oppfattet som viktig og fortjener høy lønn. De "under" lederen bør være lojale og kan senere ellers lett komme uheldig ut av slik "leder-synsing". Dette er litt kultur. Trump er super-ekspert/gud i denne sammenheng🙂

I den altuelle saken krevde motparten ca 3-4 ganger tvistebeløpet🙂 Allerede ved stevning i forliksrådet kom det krav om over 10.000 kroner til advokat-utgifter🙂 Jeg forstår det slik at de i forliksrådet og også Tingretten burde opplyse til slike potensielle dumminger som meg om at slike krav uansett en tom trussel? Advokaten til den som ble stevnet argumenetrte mest med at dette ikke var en småkravsprosess - og da kunne det bli store saksomkostninger. Heldigvis tapte motparten en kjennelse som sa at dette var en småkrav-prosess🙂

Men for både SV og Rødt fungerer det som lokkemat til å stjele stemmer fra bl.a. AP? Disse andre vil vel slite med bare å ignorere og å vanne ut så lenge flere får dårlig personlig økonomi og dårlige tenner? Money talks. Jeg la merke til at Erna vridde seg litt angående temaet på Fredrik sin siste "Debatten" 🙂

Jeg la merke til begrunnelsen til Norges Skiforbund for å utelate Emil Iversen i et verdenscuputtak. Her var det en sjef som kom med sine egne vurderinger og synsing. Jeg er ikke engasjert i denne saken, men jeg legger merke til at ledere ofte er ivrige etter å utøve "fri synsing". Slik "synsing" kan sikkert være OK dersom dette var et privat anliggende - men i offentlig sammenheng blir vel dette litt "trump"/ukultur? Trump har jo trukket dette veldig langt - han kan synes veldig fritt uavhengig av fakta 🙂 Uforutsigbar synsing i beslutning-sammenhenger skaper lett oppmerksomhet og gjør synsere med makt unødvendig mektige? Noe vi helst burde klare oss uten?

Det står vel ikke noe om dette direkte i lovverket, men kan en lese noe ut av intensjoner/forarbeider i denne sammenheng - altså dersom en av partene er milliardær og den andre fattiglus? En begrunnelse for småkrav-prosess er jo likhet for loven og å skape jevnbyrdighet?

Jeg vil tipse om å spørre chatgpt følgende spørsmål: "Hvordan blir arbeidslivet og sosial sikkerhet når kunstig intelligens er mye mer utviklet?" Mye fornufig etter min forståelse. Utdrag fra svaret som jeg fikk: 1. Økt press på omfordelingssystemer Når en større del av verdiskapingen kommer fra kapital og teknologi i stedet fra arbeid, må skattesystemer og trygdeordninger justeres. Aktuelle modeller som diskuteres internasjonalt: skatt på automatisering eller AI-drevet produksjon høyere skatt på kapital “data-dividende” (kompensasjon for bruk av data) universell grunninntekt (UBI), i noen grad Det betyr ikke at alle land vil innføre dette, men behovet for ny finansiering blir tydelig. ----------------------mer: 3. Nye modeller for sosial trygghet Ettersom tradisjonell ansettelse svekkes i enkelte sektorer, vil trygghetssystemene måtte støtte mer: frilansere selvstendige gig-arbeidere porteføljearbeid Dagens ordninger er ofte knyttet til fast arbeid og må oppdateres.

Angår det saken om den som "truer" for eksempel er milliardær og den som blir truet er fattiglus?

Men du observerer ikke *hvorfor* det er slik 🙂

Anta en småkrav-prosess der det omtvistede beløpet er for eksempel 50.000 kroner. Kan da en motpart fritt "true" med krav om 300.000 kroner i saksomkostninger (ut fra påstand om at saken er tydelig ubegrunnet)? Personlig har jeg ikke noe problem slike "trusler" da jeg stoler i hvertfall såpass på rettsystemet - men jeg kan tenke meg at enkelte ville kunne trekke sitt krav i slike sammenhenger. Tenk deg for eksempel en fattig enslig mor uten erfaring med rettsystemet.... Et litt relatert spørsmål: dersom en stevner noen til forliksrådet - er det da fritt frem for motpart å komme med "truende mot-påstander" om at "her får du betale dyrt for mine advikat-utgifter"? Er det ingen regler i slike sammenhenger?

Forutsetter du her at "alle" er interessert i å bo nært sentrum?

Får ikke mange av disse studentene stipend? (OK, tipper dette er for lite til å dekke så mye)

Det er noe jeg har lurt på: dersom Putin virklig fikk etablert sitt imperie - ville dette ha en dårlig prognose? Det ville være en sikker måte å ødelegge Russland på? Det er gjort tilsvarende tanker om hva som ville skjedd dersom Nazi-Tyskland vant krigen. De fleste scenarier tilsier at dette ville bli et byggverk som rakner etter en tid.

Mener du "marked for" eller "behov for"? Dette er to svært forskjellige begreper. Jeg mener for eksempel at det ikke er "behov" for veterinærer som har som forretningside å holde liv i syke hunder. Og hva med kosmetisk kirurgi? Skal *samfunnet* sponse dette via "gratis" utdannelse? Skal samfunnet holde på slik så er det kanskje ikke grenser for hva som skal "sponses"/subsidieres av skattebetalerne. Vet dere hva en lege-/veterinær-utdannelse egentlig koster? Professorer, direktører og annet byråkrati ved universitetene går ikke der gratis 🙂 De som bygger og drifter bygningene har det heller ikke som hobby. Mer og mer av den subsidierte verdiskapingen har en tendens til å gå til "betalings-villige". Dette bør det bli slutt på. Skal man leke kapitalist så må man også ta med seg nedsiden av det.

Tror det er jeg som var på en liten skriftlig bærtur her. "Noen" må vel betale MVA dersom inntekten på slik virksomhet overstiger en viss grense?

Ikke et ENK som oppdraget kan sies å passe inn i. En kan vel ikke føre inntekt fra et bidrag i en tenketank som inntekt i et ENK som fokuserer på produksjon/salg av juletrær? 🙂

Hvordan fører man opp (i skatte-rapporten) utgifter ifm mindre freelance-oppdrag der oppdraggiver allerede trekker skatt/MVA? Anta at jeg tar et konsulent-oppdrag som inkluderer reising og overnatting på hotell og oppdragsviver trekker skatt på oppdraget men tar ikke hensyn til at det meste av inntekten fra dem går til mine utgifter ifm oppdraget. Vil disse utgiftene regnes inn i "minimum-fradraget" i skatte-rapporten? Tall-eksempel: oppdragsgiver betaler kr 100.000 og trekker ca kr 50.000 i skatt/MVA. Jeg får altså kr 50.000 men kr 40.000 går til reising. Vet dog ikke om disse tallene er så veldig realistiske - men de burde illustrere spørsmålet mitt 🙂

Ikke sikkert. Autisme kan ha fordeler bare så lenge man er i mindretall. Dette kan sammenlignes med at dersom menn var i mindretall, såvar det (biologisk) fordel å være mann - og motsatt ulempe dersom damene var i mindretall. Tilsvarende: Tendenser til å være venstrehendt er en fordel i kamp så lenge man er i mindretall. Da har man trening med å sloss med høyrehendte som har mindre trening med å sloss med venstrehendte. Å være disponert til å være psykopat er også en fordel bare så lenge det ikke er for mange psykopater.

Og så har vi fått flere muligheter til hjemmekontor og video-konferanser. Dette kan for mange svekke behovet for å pendle til byen hver dag. Enkelte bygder har også prøvd å organisere lokale "kontor-hubber" der folk kan jobbe i perioder og ha arbeidsro og sosiale stimulanser. Dette kan også spare kontor-leie i byene. En kan ansette 100 men bare ha kontorplass til 50 🙂 Det er dog en usikkerhet angående fremtiden for "hjemmekontor". Mange slik jobbtyper vil forsvinne via KI? Dette er dog ikke helt sikkert siden konseptet "hjemmekontor" legger forholdene til rette for mer jobbkontakt over avstander. Det lokale kontor-miljøet kan forvitre til fordel for større nettverk som er mindre knyttet til geografi. En kan ha flere video-møter før lunsj uten å reise.