lada1

Skal ikke anke noe som helst 🙂 Har en sak sak der jeg kan velge mellom Jordskifteretten og Tingretten (ikke helt samme sak, riktignok, men ikke så langt ifra). Jeg lurer på om Tingretten er "smartere" og passer bedre på at tingene blir "materielt riktig". Har tidligere hatt god erfaring med Tingretten, men dette kan jo være unntaket 🙂 Så spørsmålet var: hvem er "smartest" og gjør best jobb? Har jordskifte-dommere ofte et kollagialt forhold seg imellom? De treffes kanskje i visse sammenhenger? De er vel ikke så mange?

Er det rimelig å tro at generelt er dommerne i Tingretten mer kompetente/flinkere enn i Jordskifteretten? At de er mer opptatt av hva som er matrielt riktig?

Det finnes selvsagt alle mulige varianter her. For min del: Dersom jeg har et vel definert problem som de fleste ville slite med, så blir jeg helst bare irritert over at noen prøver å snakke om følelser eller "diagnosere" i slike sammenhenger. Det blir som om en tror at jeg finner på et konkret problem mens det ligger en "psykologisk utfrodring" bakom. Det blir som å bli møtt med misstro.

Ja, jøss, men dog ingen statistikk. Jeg har vært en stund i arbeidslivet og har for eksempel observert en sårbar ansatt som ble spesielt dårlig behandlet av arbeidsgiver. Da ble saken en greie for helsevesenet og psykiatrien. Straks vedkommende - mot dårlige odds - fikk ordnet med alternativ jobb så forsvant de "psykiske problemene" som dugg for solen. Det "psykiske problemet" var sosial/økonomisk *sårbarhet* - ikke nødvendigvis arbeidsgiveren. Situasjonen kan sammenlignes med å møte en sulten tiger i skogen. Forsvinner tigeren så er problemet over og en trenger ikke "psykolog" eller "psykologisere" det hele. Jeg kjenner til flere lignende eksempler der folk får malplasserte "diagnoser". I det gamle Sovjet brukte man "diagnoser" på politisk vanskelige personer og folk fikk en iboende misstro til psykiatrien. Tanke-eksperiment: Tenk deg at en blinket ut 1000 tannleger og ga dem yrkesforbud og tvang dem under et NAV-regime som sa at de måtte jobbe i blomsterbutikk for luselønn. Tror de at mange av dem da fikk "psykiske problemer" som kunne løses med å "snakke med venner"? Selvmord? Poenget mitt her er å belyse at mange ganger er "psykiske problemer" slettes ikke "psykiske problemer" - men "virkelige" problemer.

At for mye blir "psykologisert" og "følelses-forklart" - mens det ofte er helt andre faktorer som er viktig for mange.

Mitt eksempel er selvsagt en overforenkling, men poenget er å illustrere at selvmord kan være resultat av "iskald beregning" og ikke av følelser på avveie.

Ikke alle psykiske belastninger kan avhjelpes ved å snakke med venner om "følelser". For å sette det på spissen: anta at du går i skogen og møter en sulten tiger. Det kan da hende at du da får negative/destruktive følelser - men det blir bare tull å løse ditt "psykiske problem" med snakk 🙂 Jeg tror at mange som begår selvmord ikke har psykiske problemer eller trenger psykolog. Tenk deg for eksempel en ung mann med lett aspberger forstår at han aldri vil komme i jobb i dette samfunnet. På en måte yrkerforbud - og han forstår at han ender opp som evig og ensom "naver". Å være naver er jo ikke noe "sjekketriks" akurat - så da må en kanskje glemme kjærlighetliv og intimitet med damer. Er dette en "psykologisk greie" som en løser ved å "snakke med venner"? Det kan hende at da blir man enda mer depromert og tenker mer på å ta livet sitt.

Jeg mener jo ikke at "alt var bedre før", men jeg lurer på følger av og årsaker til at man er mer opptatt av følelseslivet. En sammenligning med gamle dager kan bidra til litt innsikt. Hvorfor snakkes det nå mye om for eksempel mange slags "identiteter"? Slikt var nesten et ukjent begrep før i tida. Kanskje forventer folk nå mer ut av livet. En skal liksom optimalisere på alle fronter - også i kjærlighetslivet. Et "godt nok liv" er liksom ikke nok. Min barndom var som å leve i paradis slik jeg oppfattet det. Eksempler: ingen var opptatt av ferie og man sammenlignet seg ikke med andre statusmessig og økonomisk. Min sosiale tilhørighet var mye "landsbyen" som var som en stor familie med både gamle og unge - ikke "gjengen av jevnaldrene" med "kule folk" i midten. Litt eldre gadd jeg ikke delta i russefeiring og synes det bare var teit og passet ikke med det sosiale livet i landsbyen. Det var aldri snakk om at en skulle ha venner - slikt var mer som luft som en oppfatter viktigheten av bare når det er mangel på det🙂 Noen var mer rare enn andre - men "diagnoser" var ikke en greie. Alle hadde noe å gjøre og stresset ikke med karriere og sjefer. Det var aldri snakk om "sosial egnethet" for å gjøre enkle jobber. Jeg tror også at "sjø og utmark" i større grad enn nå ble oppfattet som å tilhørte alle og var spesielt viktig for barn.

En kan tenke seg utplassering av skjulte droner som kan settes i angreps-modus på kommando. Dette kan tenkes på som smarte miner. En kan videre tenke seg at slike droner kan deaktiveres automatisk når egne styrker er i nærheten eller at dronene kan skille mellom egne og fiendtlige styrker. Jeg har forresten alltid lurt på hvorfor miner skal ha så lang levetid etter utplassering. Hva om miner ble deaktivert automatisk etter for eksempel 5 år (eller en måned)? Det skulle ikke være så vanskelig å lage slike miner? Hadde man slike miner så kan man i større grad bruke dette.

Å snakke om følelser behøver jo ikke knyttes til sykdom og behov for "psykologisk hjelp". Jeg er usikker på om det alltid er bra å "vrenge sjela" og bli "definert" ut fra dette. I følge råd om meditasjon så bør en ha "mantra" som en ikke forteller til andre. Jeg ble forresten overrasket over opplysninger om at 50 prosent av selvmordene ikke kan relateres til tidligere sykdommer - men livssituasjoner som en ikke mestrer. Selvmord har ofte blitt relatert til "sykdom" og en sak for helsevesenet. Dette er visst ofte feil. Det kan like gjerne være en sak for det organiserte arbeidslivet, bankvesenet, skatte-etaten, inkasso-systemet etc.

Jeg tror mange polakker er redd for mye invandring fra Midtøsten og Afrika. De tar vel med seg inntrykk fra andre land i EU - og "slik vil de ikke ha det hjemme" ?

Men er det sant at det snakkes mye mer om følelser nå enn i "gamle dager" ? Og ikke bare i forbindelse med psykiske problemer?

Det at Kina støtter Russland sitt angrep på Ukraina, øker troen på at de kan finne på mye galt. Kina respekterer sannsynligvis ikke internasjonal rett - men de eksporterer mye varer og tjenester til den siviliserte delen av verden, så dette kan holde dem tilbake?

Jeg blir litt overveldet av hvor mye man er opptatt av følelser for tiden - media slik som TV, radio - men også skole. Jeg mener bestem at slik var det ikke før. Har jeg rett? I så fall, hva er årsaken og er dette et dårlig eller bra tegn?

Obs, obs, du glemte Aurora - en av mine favoritter !

Men er ikke disse stukturene trege å få satt opp? Sårbare? Krever kontroll i stort område rundt?

Skjøtet refererer til en tidligere del av naboeiendommen - men som eieren beholdte. Dvs eieren der bare delte opp sin eiendom med tanke på senere å overføre den ene delen til en av sine sønner - men planene endret seg og min far arvet denne delen. Grensene er klare nært bebyggelsen/innmarken - og et kart fra etter 1960-tallet avmerker en teig i utmarken tilhørende det som min far arvet. Denne finnes det ikke noe tinglyst beskrivelse av (dvs jeg har ikke funnet det). Imidlertid, matrikkel-skyld for eiendommene i området tilsier at det finnes en slik teig (som egentlig er større enn den på kartet). Han som "tok" teigen i Jordskiftretten, argumenterte med manglende tinglysing av min teig og en gammel grense-beskrivelse for nabo-eiendommen - og påstår at "teigen ikke finnes". Imidlertid, han som i sin tid delte sin eiendom i to og beholdt begge delene i sin drifts-enhet, har tydelig vis ikke definert sine deler så presist bortsett fra nært innmarken. Historien er egentlig enda mer komplisert. Det kan bl.a. også se ut som at skjøtet angående det som min far arvet, inkluderer en utvidele av den delen som min far arvet. Da sparte man ekstra formaliteter ved bare å påføre matrikkel-skyld i skjøtet - og som må bety at det inkluderes et stort område i utmarken tilsvarende påført matrikkel-skyld/skyld-mark. Jeg har sjekken literaturen og det finnes masse dårlig definerte teiger rundt om i norges land - så min problemstilling er slettes ikke unik.

Skal på tur i sommer og se etter merker. Kanskje Lars Monsen blir med 🙂

Noen som har et tips om landmåler som kan gi en sakkyndig uttalelse? (takk forresten)

Ja, jeg eier eiendommen alene. Den aktuelle matrikkelenheten (delen av min eiendom) ble i sin tid skilt ut av en annen eiendom. Denne delen inngikk først i denne "opprinnelige" eiendommen med noe uklare grenser - med samme driftenhet og med samme eier som den opprinnelige eiendommen (men tiltenkt en sønn i sin tid). Dette tilsvarer at du deler din eiendom i to deler og beholder begge delene - men kanskje tenker å gi den ene delen til et av dine barn. Denne (utskilte) delen ble arvet av min far og i skjøtet står det en matrikkelskyld (skyld mark) som tilsier at jeg nå eier en stor del av denne opprinnelige eiendommen. Sent på 40-tallet ble alle eiendommene i området takstert og tildelt en matrikelskyld og ut fra dette burde det være et relativt enkelt regnestykke å beregne areal på dette som min far arvet. Regnestyllet tilsier at jeg i hvertfall eier areal tilsvarende et omstridt området som har vært på eiendomskartet (merket som mitt) siden 70-tallet da en begynte å få mer orden på eiendomskart - og som så langt er gitt til naboen av jordskifteretten - som godtar at vann renner i motbakke. Da jeg etter et møte påpekte dette tullet overfor den, så ble jeg bare møtt med "paragrafer" og krav om ca 30.000 kroner for å anke. Landbrukstakst tilsier at det heller ikke er mulig å anke (på grunn av lav verdi - ref småkravprosess). Ja, jeg har lest min Kafka 🙂

Er det noen instanser som "semi-offisielt" kan estimere arealer ut fra "matrikkelskyld" i et område? Slike estimater hadde vært kjekt å kunne vise til overfor grunneierne i området. Jeg spurte kommunen - og der sa "matrikkel-ansvarlig" at hun ikke hadde peiling på "matrikkelskyld" 🙂 Det var en bidragsyter her som hadde en viss "andel skyld" in en eiendom og fikk prosenter fra inntekter fra fiskekort i henhold til dette. Jeg forsto det slik at grenser ikke var definert i denne sammenheng. Jeg bare lurte på om dette kunne ha en relevans for meg for raskere enn ellers å komme på banen.

Eksempel på at innovasjon helst foregår i kontakt med praksis. Teoretisk planleggig i komiteer fungerer ofte ikke. Da blir det helst mest innavl på gamle ideer 🙂

Området er "villmark" og brukes bare når en beregner fordeling av andeler i jaktlag. Grensene er ikke enda juridisk presisert, men jeg vet at jeg (arealmessig) har en stor del av det aktuelle området. Det tar tid å få presisert grensene og få aksept for bruk av det gammeldagse bergepet "matrikkelskyld" for å presisere. Alle eiendommene i området fikk takstert og utdelt "matrikkelskyld" det samme året tidlig på 1950-tallet. Bruker en litt matematikk på disse dataene samt data fra innmark og utmark til naboeiendommene, så kommer en frem til et estimat på hvor mye utmark som jeg har. Dette bør jordskifteretten også kunne gjøre, men de må kanskje hjelpes angående ligninger med flere ukjente 🙂 Det jeg lurer på er hvordan jeg raskt kan få brukt min rett til høstens jakt - før jordskifteretten får presisert grenser. Jeg har allerede en teig avmerket på kartet fra tidligere - som naboen "tok" i en tidligere jordskifterett. Denne teigen kan dog "gjenerobres" og med fordel utvides på en naturlig måte. Det tidligere jordskiftretten "vedtok" at denne teigen ikke eksisterte da en grense på den var uklar - nå er det naturlig heller å utvide den 🙂

Ja, det er et grunneierlag som jeg allerede deltar i, men jeg vil utvide andelen i dette 2-3 ganger (dvs jeg har 2-3 ganger større areal enn opprinnelig registrert).

Dersom jeg har tinglyst skjøte på at jeg eier en stor del av naboeiendommen, og det tar en tid å få juster grensene, er det da mulig å få beregnet jaktkvoter i henhold til nye areal-beregninger (det gjelder bl.a. andel i elg-kvoter). Hvordan går en eventuelt frem for å få fortgang i slike ting?