lada1
Medlemmer-
Innlegg
5 707 -
Ble med
-
Besøkte siden sist
Innholdstype
Profiler
Forum
Hendelser
Blogger
Om forumet
Alt skrevet av lada1
-
Russlands invasjon av Ukraina [Ny tråd, les førstepost]
lada1 svarte i et emne i Politikk og samfunn
Kanskje bare teoretisk: dersom Ukraina skaffet seg A-våpen så ville vel denne trusselen forsvinne, og da blir det enklere å bruke tunge (konvensjonelle) angrep på Moskva etc? -
Russlands invasjon av Ukraina [Ny tråd, les førstepost]
lada1 svarte i et emne i Politikk og samfunn
Noe teknologisk gjennombrudd? -
Hei, jeg kjøpte en "kraftig arbeidstasjon" på multikom.no for ett år siden. Nå ser jeg at prisen på den har økt med nesten 100 prosent siden da. Kan noen forklare dette? Multicom ha fungert veldig bra for meg så langt der en kan konfigurere maskiner, men har noen et tips for alternativ?
-
Ideologi til side: Jeg lurer på om vi (du og jeg) kunne spare penger på at Telenor ble redusert til en "service-funksjon" og ikke opererte som et børsnotert selskap med formål om å tjene mest mulig. Jeg mener at det er *det* som er det avgjørende punkt i denne saken. Jeg driter i ideologi i denne sammenheng. Eksempel: Jeg opplever at Telenor manipulerer med abonnement bare for å tilsnike seg mer betaling fra meg. Som om bomvei-avgifter ble skrudd frem og tilbake bare for å lure penge fra folk. Mitt prinsipp: Skal grådigheten råde så er det *jeg* som skal tjene på det 🙂
- 34 svar
-
- 1
-
-
Telenor driver infrastruktur i stor grad og har en egen "posisjon" som ingen andre kan få? En kan vel til dels sammenligne Telenor med kraft-forsyningen og vegvesenet? Vannfall konkurrerer ikke mot hverandre - og en lager da ikke to pararelle veier som skal konkurrere mot hverandre. Tenk seg E6a og E6b ved siden av hverandre🙂 Og hvor mye tjener du og jeg på at el-forsyningen "liberaliseres" og skaper uforutsigbarhet slik at en ikke tar sjansen på å investere i strømsparing og solkraft? Det blir jo vanskelig å lage budsjett når tilfeldighetene råder. Dessuten: Markedsdominans setter generelt "markedet" til side. Underleverandører er jo en annen ting...
- 34 svar
-
- 1
-
-
Russlands invasjon av Ukraina [Ny tråd, les førstepost]
lada1 svarte i et emne i Politikk og samfunn
Blir gjerne med på en ny tråd om dette temaet der en gjerne går utenfor gamle bokser. Apropos: jeg kjenner til at flere unge menn drømmer om et liv tilsvarende livet til hovedpersonene i TV-serien "Exit": Store penger, rus, prostituerte og gambling. De risikerer å bli NAV-ere 🙂 -
Vegvesenet bruker selvfølgelig underleverandører. De kjøper både utstyr og tjenester. De lager da ikke gravemaskiner og spader selv 🙂 En oppside ved å nasjonalisere Telenor er at da vil de ikke så lett starte opp eventyr i utlandet. Mindre hybris og mindre til lederlønninger? Norske Telenor-brukere har måttet betale dyrt for selskapet sine satsinger i bl.a. India. De kunne neppe satset slik uten kostbare tele-utgifter for brukere i Norge. Og hvor mye betales nå i aksje-utbytte fra Telenor og som "vi" må betale? Er det ikke slik at svenskene og finnene har mye billigere tele-tjenester (internet) enn oss i Norge? Money talks. Edit: jeg prøvde å sjekke prisene for mobil-abonnement i Finland. For ubegrenset data ligger prisene på omtrent havlparten av tilsvarende Telenor-priser i Norge. Har jeg forstått riktig?
- 34 svar
-
- 1
-
-
Enig at det *ble* bedre - men er det fortsett bedre enn alernativet. Jeg ser ikke poenget i å "se seg tilbake". Er det sterkere argumenter for å se på Statens vegvesen som "nasjonal infrastruktur"? Avgjørende spørsmål: ville jeg spare penger på om Telenor ble nasjonalisert? Jeg ser ikke på spørsmålet som et "ideologisk spørsmål" - bare som et "grådighet-spørsmål" 🙂 Sammenlignende eksempel: FrP-ere ser ut til å hate vei-prising og er tydelig imot privatisering av det fysiske veisystemet. Spørsmålet gjelder ikke ideologisk "sosialisme kontra kapitaliseme".
-
Ville det være et poeng at Telenor ble "nasjonalisert" på linje med Statens vegvesen? Altså at data-nettet ble en del av nasjonal infrastruktur? Er det mye mer innovasjon å hente ved å ha dette konsernet så veldig "privat"? Forsvinner det mye penger til dagens eiere og som "vi" må betale?
- 34 svar
-
- 1
-
-
Stoltenbergs skattelotteri, smart eller sirkus?
lada1 svarte på Vokteren sitt emne i Politikk og samfunn
Dette er bare begynnelsen. Ref: https://e24.no/norsk-oekonomi/i/V6lArl/formuene-er-doblet-halve-norge-har-null Kopi derfra: "– Forrige gang vi hadde så høy ulikhet som tallene her viser, så var det altså ikke allmenn stemmerett i Norge, sier Innset." Nå er det *kapital-inntekt* som gjelder. Dette forsknings-prosjektet gjelder "arbeids-inntekt" hva nå det enn er (tror ikke det omfatter "nærings-inntekt"). Politisk så gjelder det å tråkke vannet og delta i koret av forståsegpåere 🙂 -
Stoltenbergs skattelotteri, smart eller sirkus?
lada1 svarte på Vokteren sitt emne i Politikk og samfunn
Jeg har forstått det slik at hovedprinsippet bak skatt er å "høste" av pengestrømmer. Man skatter ikke på "arbeid" - man skatter på lønnsutbetaling og overskudd i bedrifter. Man skatter for eksempel også av penge-flytting av kjøp/salg av bolig. Og så har vi MVA 🙂 Det er selvsagt ikke bare det offentlige som "høster" av pengestrømmer. Mange ledere, meglere av forskjellig slag, banker etc høster av pengestrømmer. Og tenk deg en framtidig automatisk fabrikk helt uten arbeidstagere og som baseres på at folk har penger til å betale produktet. Pengene til folk kommer fra "kapital" - ikke arbeid. Skatt vil i en slik sammenheng påvirke investeringer - ikke hvor mye folk "jobber". -
Stoltenbergs skattelotteri, smart eller sirkus?
lada1 svarte på Vokteren sitt emne i Politikk og samfunn
Og så har vi selvstandig næringsdrivende som ikke får mer skatt dersom oppgir mer av inntekten til skatteetaten. Plutselig tjener de mer på papiret 🙂 Eller er det slik at selvstendig næringsdrivende faller utenfor her (for eksempel unge bønder)? -
Jeg har ikke oversikt her, men fikk taperen i saken noe slags realistisk bud fra vinneren - eller blir den moralske fortellingen her at vinneren bare brukte rettsystemet for å få billig tilgang til denne biten av nabotomten? Matriell situasjon/stilling er veldig forskjellig fra "juridisk stilling"? Jeg har forstått det slik at estatning for ekspropriasjon tar utgangspunkt i noe slags "bruksverdi" (for eieren) eller "standard" verdi - ikke verdi basert på posisjon i forhandlinger eller poentensiell salgsverdi. Potensiell salgsverdi kan for eksempel ta utgangspunkt i en tenkt situasjon der en rik person kjøper naboeiendommen og er villig til å betale.
-
Tror det er lite med "NAV" å gå til i Peru, så dette er jo som forventet. Under krigen var det vel også dårlig med "NAV" å gå til da folk flyktet til Sverige - men man hadde et opplegg slik at det var ikke aktuelt å rane svensker på gata.
- 49 svar
-
- 1
-
-
Russlands invasjon av Ukraina [Ny tråd, les førstepost]
lada1 svarte i et emne i Politikk og samfunn
Mener du at russerne ikke har tenkt å ta hele Ukraina? -
Litt økonomisk teori: en gullbarre har for de fleste bare verdi så lenge noen er villig til å kjøpe den for mange kroner.
-
Dette strider vel mot "forhandlingsteori" som er ganske så standard i forretningslivet. Verdien er selvsagt (vurdert som) null bare så lenge som jeg ikke forstår at noen kunne tenke seg å kjøpe arealet for 10 millioner kroner! Har du kjempemye å tjene på at du skal får noe av meg og som jeg ellers ikke trenger (og som kanskje til og med er en ulempe for meg å ha) - så har jeg jo en fin forhandlingsposisjon (som er mange kroner verdt).
- 33 svar
-
- 1
-
-
Dette er kanskje litt på siden, men lesing på papir henger litt sammen med skriving på papir. Jeg har selv lurt på hvordan tidligere tiders forfattere kunne skive lange manskripter på papir uten mye retting. Jeg retter "hele tiden" når jeg skriver på computeren. Har jeg tapt noe i forhold til gamle dagers skribenter? Skriving/tegning på papir har for meg fungert som kognitivt redskap. Det er vanskelig å gjøre komplisert matematikk uten å skrible på papir med blyant og å ha viskelær tilgjengelig. Noen klarer det. Stephen Hawkink for eksempel, men jeg tror at jeg aldri ville klare det. Skal jeg forelese matematikk så er tavle og kritt + svamp et must for meg. Digitale hjelpemidler er mest bare et forstyrrende element - for ikke å si ødeleggende element.
- 39 svar
-
- 2
-
-
-
Dersom tannhelsen ble en del av det generelle/univerrsielle helse-systemet, så kunne det tenkes at det på sikt strømmer noen færre milliarder inn til "tann-bransjen" (og mindre direkte ut andre steder). Dette er bare et forsøk på å bruke sunn fornuft. Jeg forestiller meg forøvrig at dette ikke er et "nullsum spill" men at bedre tannhelse ville øke den generellt betalingsevnen for andre ting. Kanskje flere restaurant-besøk? Jeg bare prøver å få fakta på bordet og få til en vurdering på hvor god sak Rødt og SV har i denne sammenheng. Og kan de ha potensielle salgbare retoriske poenger? Ellers mener jeg at "vibber" ikke er interessante. Jeg prøver ikke her å "selge" ideen om å stemme Rødt eller SV, men har de en god sak så vil de medvirke til at andre partier kommer etter. Dette blir som at FrP medvirker til å påvirke andre partier til å få til bedre grensekontroll. Jeg har forøvrig aldri stempt hverken Rødt, SV eller FrP - med landet kunne bli fattigere uten dem 🙂
-
Dette blir kanskje litt gjentagelse, men jeg sliter fortsatt med min rettforståelse her. "Veirett" og "flytting av grenser" blir på en måte ganske så det samme ved dette høvet (materielt sett)? Spørsmålet var ikke bare relatert til den aktuelle saken om veirett: Kunne det (prinsippielt) være mulig for meg å få tilgang til en del av nabo-eiendommen med den begrunnelsen at "dette trenger jeg og ikke du" (for å øke salgsverdien på min eiendom)? En kan gjerne kalle det "veirett" for min nye store bil - eller tilkomst til sjøen for fiske eller for enkelt å kunne bruke min flamante nye seilbåt (trenger da brygge/flytekai) 🙂 Bare for å sette ting litt på spissen. Jeg sliter altså med forståelsen av størrelsen på erstatning når en får ekspropriert grunn til fordel for en nabo. Forretningsmessig tankegang tilsier at pris avgjøres ved forhandlinger mellom parter. Tjener jeg en million på å få tilgang til en del av naboen sin eiendom (ved eventuelt salg) - så burde jeg være villig til å betale mer enn en simpel "erstatning" på 25000 kroner? Dette er jo standard "forhandlings-teori" i forretningsverden. Altså: Du har en ting som har verdi 1 million (for meg) - skal jeg da kunne bruke rettsystemet til å få den for 25000 kroner? Jeg sliter 🙂 Annen utbrodering: La oss si at jeg eier et fjell som det kan bygges en vindmølle på. Verdien for meg er null. Verdien på tilgang for vindmølle-selskapet er 10 millioner. Skal vindmølle-selskapet rettmessig kunne kreve å få tilgang til fjellet for null kroner?
- 33 svar
-
- 1
-
-
Dersom tannhelse ble inkludert i det almene/universielle helse-vesenet, så ville tannhelsen generrelt bli bedre (tror jeg). Dette betyr vel på sikt mindre penger til "tann-bransjen"? Mindre penger *inn* til denne bransjen betyr mindre *ut* andre steder 🙂 Er det motstand i tannbransjen på grunn av trussel om bere generell tannhelse? "Alle" i tannbransjen problematiserer å likestille tannhelse med annen helse? Slikt vil de tape mye penger på? Hvem bruker regjeringen til å rådføre seg om tannhelse? Folk som sitter langt inne i "tann-bransjen"?
-
Da kommer vi til en interessant del i denne diskusjonen: aktuell konkretisering. Kunne du skissere et forslag som gjerne forutsetter at tannhelse inkluderes i det generelle/universielle helsesystemet - og der samme moralske prinsipper gjelder over hele fjøla?
-
Men holder dette argumentet/kritikken: Anta at han som vant, tenke å selge eiendommen sin. Ved å flytte på eiendomsgrenser så økte salgsverdien med for eksempel en million mens den potensielle salgsverdien for han som tapte, fikk påvirket salgs-verdien lite. Altså: Han som vant tjente en million mens han som tapte potensielt tjente ikke noe (ved mulig salg). Blir ikke dette litt urettferdig? Burde de ikke dele fortjenesten på en bedre måte (men kanskje ikke 50-50). Ga Høysterett ut en gave her (til den som vant)? Bare hypotetisk: la oss si at jeg ønsker å tvinge meg til (billig) å få en aktuell bit fra naboen sin eiendom for å forbedre havneforholda før jeg selger. Tapet for naboen ville være svært liten, men salgsverdien for meg kunne øke med for eksempel en million ved å kjøpe noe for (la oss si) 20.000 kroner. Ville jeg ha en god sak? 🙂
-
Dersom en skulle kritisere denne dommen, så kunne det gå på at naboen (som ville ha en bit areal fra motparten) burde kunne betale for den virkelige verdien av denne (altså verdien for han) - og ikke bare en symbolsk sum? Har jeg et "strategisk areal" i Oslo sentrum så er vel verdien høyere enn noen få m2 langt ute på landet og som ingen er intressert i 🙂 Forslag til endring av noen lover her?
-
Apropos, hva gikk galt her: https://www.nrk.no/vestland/krangel-om-vei-pa-askoy-i-hoyesterett_-far-ekspropriere-del-av-naboens-tomt-for-a-slippe-a-rygge-1.17431364 ?
