lada1

Poenget mitt er at mange elever ikke får vist sin styrke når "padagoger" omdefinerer hva som er matematikk og ikke presentasjons-teknikk og synsing. Litt egosentrisk: jeg fikk ikke vist mine talenter angående matematikk. Jeg hevdet meg i nasjonale matte-prøver og tok universitets-eksamener "på strak arm" - men dette ga ikke uttelling i karakterer på skolen. Der var jeg taper. Med din filosofi ville jeg (uten flaks) vært et naver og sannsynligvis vært død nå etter et ensomt liv. Jeg tror ikke at jeg er så veldig unik.

OK, jeg ville være "mindre flink" i dags skole - men karrieren sier det motsatte på grunn av at jeg omgikk systemet🙂 Jeg tipper at jeg ikke er unik, men mange er ikke like heldige som meg. Ikke alle vinner stort i lotto.

Ja vi må ikke tro at KI bare skal smette glatt inn i det eksisterende økonomiske systemet. Det virker som at bidragsytere her bare ser innenfor rammen av dette systemet. I så fall vil vel Kina bli den som vinner 🙂 En kan tenke seg flere former for tilpassninger: En midlertidig tilpasning er at enkelte mennesker blir tillagt spesiell "autoritet" slik at uansett hva de sier så er det "sant" og må følges lojalt. Hvem som mener hva kan bli viktigere enn hva som er riktig/sant. Litt slik som i miljøet rundt Trump og kanskje innen kommunist-partiet i Kina? Da kan man leve med KI-systemer som er smart.

Jeg venter på dine gode forslag og prøv å fokusere på argumentene. Det gir mindre støy.

Slikt gir høve til å plukke kirsebær i diskusjonen 🙂

Greia mi er "alt til sin tid". For mange faller utenfor. Unødvendig. Resultatene fra dagens skole taler sitt tydelige språk og noe må gjøres.

Hører lite om disse jentene i randsonen. Er de spesielt sårbare? Kanskje fære i antall? Greia er å late som om de ikke eksisterer?

Sier dette tallmaterialet noe om levestandarden til unge gutter som faller utenfor arbeidsmarkedet? Strøjobber, gigs, vips fra mamma? Så langt som jeg forstår så har inntekten fra Wolt/Fedora gått ned ?

T1 i grunnskolen?

Sliterne? Anekdote: Jeg har en mye matematikk-basert karriere der jeg ville bli en "sliter" i dagens skole - men jeg er en vinner på grunn av flaks 🙂 Jeg ville altså blitt holdt effektivt nede i dagens skole. Hvordan begrunner du at "noen blir holdt nede" der en få anledning til å rendyrke matematikk og får tilpasset undervisning? At noen får drive med matematikk uten å bli forstyrret av utenforliggende ting slik som språk og blomstrende fremstillinger?

Tror? Kopi fra lenken som jeg ha: "Studien gikk over to år og inkluderte 41 skoler, 193 lærere og 1146 elever på 2. og 5. trinn. Halvpartene av skolene ble trukket ut til å bruke den arbeidsminnevennlige pedagogikken mens resten av skolene fulgte sitt vanlige undervisningsopplegg med mye problemløsning. Sosioøkonomisk status og matematisk nivå i de to gruppene før forsøket startet var tilnærmet lik. Elevene som ble undervist i den arbeidsminnevennlige metoden hadde en langt bedre progresjon i matematikk etter to år enn kontrollgruppen. De var også like gode i problemløsning som elevene som hadde fått tradisjonell undervisning. Utviklingen i lesing i samme tidsrom var derimot lik, noe som tyder på at fremgangen var spesifikk for matematikk. "

Ikke nye teknologi "på samme måte", men en universiell metode/prinsipp (med mange anvendelser). Dette kan kalles "teknologi". For å forsøke å være litt presis (jeg googlet): AI (kunstig intelligens) er ikke en helt ny teknologi i seg selv, men den har fått et nytt, stort gjennombrudd som gjør at den oppleves som ny. [1, 2, 3]

Problemet er at svaret er for enkelt for dagens motepedagoger. Her er kopi av melding fra "forskerfabrikken": ----------------------------------------------------- https://store.forskerfabrikken.no/ MATTE BLIR UNØDVENDIG VANSKELIG Mange barn faller av i matte, ikke nødvendigvis fordi det er for vanskelig – men fordi hjernen blir overbelastet. Har du sett på mattebøkene barna bruker? Illustrasjoner, figurer og for mye informasjon på én side gjør det vanskelig å holde fokus. Og uten fokus, ingen læring. DETTE ER ARBEIDSMINNET Arbeidsminnet er som en liten tavle i hjernen der vi skriver opp det vi skal huske. Når tavlen blir full, slutter ny kunnskap å feste seg. Altfor mange mattebøker tømmer arbeidsminnet med forstyrrelser. Resultatet? Barnet mister tråden, og motivasjonen. SMÅ GREP GIR STOR FORSKJELL Når barnet får én oppgave om gangen, gode pauser og tid til å koble sammen ny og kjent kunnskap, blir matte mye enklere. Prøv dette hjemme: - Lag en enkel huskeliste før dere starter - Gi korte og tydelige beskjeder - Introduser maks to nye ting om gangen - Forklar og snakk om nye begreper sammen - Knytt ny kunnskap til noe barnet kjenner fra før Mange barn blir dessverre redde for å ikke få til matte. I neste mail får du vite mer om dette – og hvordan du kan hjelpe. Få flere tips og les mer om det avgjørende arbeidsminnet! Lesetid 6-7 minutter👇m [LES ARTIKKELEN](https://www.forskerfabrikken.no/hvordan-hjelpe-barn-som-sliter-med-matte/?utm_source=Klaviyo&utm_medium=flow&utm_ campaign=Email%20%233&utm_id=XjzHnm&_kx=j1ML0ittrj9QF9y_XMooEQ.S6NKbZ)

Så spørsmålet koker ned til: 1. Har man et "matte-problem" blant unge? 2. I fall svaret på punkt 1 er ja, hva er ditt forslag?

Kjøleteknikk var en ny *teknologi*/prinsipp med mange anvendelser. Forbrennings-motor og elektrisitet er tilsvarende "universiell"/prinsippiell. Halvleder-teknologi er et annet prinsipp som forandret verden og vil fortsatt gjøre det. Osv osv. AI er en tilsvarende ny teknologi og det blir feil å vurdere dets betydning basert på å liste opp yrker som kan falle bort pga AI. Vi er nå inne i starten av en ny tidsepoke - og det vil ha stor betydning for hvordan vi vil organisere samfunnet og institusjoner. Du kan nå snart vandre rundt om i verden med en "professor" eller "advokat" i lomma 🙂

Og hva er forklaringen på at så mange av de som begynner på ingeniørstudier, er så dårlige i matte? Det kan sikkert finnes andre forklaringen enn selve matte-undervisningen i VGS. Anekdotisk bevis: Jeg har en karriere (inkludert Dr-grad) og som baserer seg på god forståelse av avansert matematikk. Imidlertid så tror jeg at jeg ville bli en taper i dagens skolesystem der jeg ville blitt utkonkurrert av bla. skoleflinke og modne jenter som gjør det bra i bl.a. norsk-faget. Til og med i gamle dager var det vanskelig å konkurrere med dem, men jeg hadde flaks og snublet inn en bakdør til både dr-grad og forskerkarriere og gjør arbeider som er kjent i hele verden. Så jeg slapp unna et liv som naver 🙂

Riktig. Hvilket yrker som faller bort angår vel helst hva slags yrkes-utdannelse unge bør satse på. Da er vel uansett "dotømmer" ikke så relevant lenger 🙂 Et tips er at (til og med) yrket "bonde" kan falle bort. Relativt små bruk driver i dag som komplette drifts-enheter med masse maskineri som ofte blir lite brukt. Bedre logistikk og robotisering kan rasjonalisere dette slik at for eksempel REMA 1000 kan produsere mat for under halvparten av kostnadene. Og så kan en produsere mat på mindre arealer. Nå kan det være for arbeids-krevende, men med roboter som kan brukes til flere oppgaver så kan dette bli mulig. Klimaendringer kan fremskynde denne utviklingen. Greia er å produsere så effektivt som mulig med minst mulig bruk av menneskelig arbeidskraft. Dersom en går bort fra dette så snakker vi om en annen måte å organisere samfunnet på.

Hmm, slike lister er irrelavante. Lag heller som illustrasjon en liste over hvordan elektisk strøm og motor har endret samfunnet som helhet så langt. Eksempel: - Det har gitt oss sosial-demokratiet/velferdstat. - Det har skapt internasjonal handel. - Stor innvandring. - Masse innen medisin. - Delvis avfolkning av bygda. - Mye likestilling mellom menn/kvinner. - Det har påvirket vår kultur. - Det har også gitt oss en periode med kommunisme (i Øst) (som gikk over)? og kald krig? - WW2 ville neppe ha skjedd uten industrialisering. Hva vil Ai gi oss av endringer?

Apropos advokater: en mulig "tilpassning" til AI er at for eksempel sivile tvister blir avgjort litt tilfeldig på den måten at dommere på lavere nivå i større grad "synser tilfeldig". Dette vil AI-systemer slite med å erstatte. Følgen er selvsagt at rettstaten svekkes og man risikerer rettstap. Rike personer kan gamble på for eksempel å fremsette krav/stemning overfor naboer og andre og kanskje vinne frem på tilfeldig grunnlag. En rettskraftig dom er jo juridisk gjeldene uansett om begrunnelsen er 2+2=5 🙂 Kjenner advokatene til sådanne hemmelig praksis så blir de viktige. Slik kan man finte ut AI og advokatstanden kan fortsatt tjene stort 🙂

Jeg har ikke fått med meg om noen er blitt dømt i saken?

De som investerer enorme summer i datasentre kaster nok ikke bare terning når de tar beslutninger 🙂 Jeg bruker allerede AI selv innen prorgammering og det er ikke bare en lek og tidsfordriv. Jeg tror at AI kan forandre samfunnet tilsvarende motorer og elektrisitet. Før dette brukte vi seiskip og rodde. Sjøen var den viktigste ferdselveien for mange langs kysten. Butikker og annet ferdselkrevende var helst noen få meter fra sjøkanten. Sterk overkropp og risikovillighet var viktig. Damer flest hadde derfor sin plass 🙂 Innen medisin kan AI bli stort. Og tenk deg om dersom du fantaserer om å bli advokat.

Eller det blir tilsvarende jordbruk-revolusjonen for rundt 10.000 år siden eller noe tilsvarende bruk av elektrisitet og motor-kraft basert på fossile ressurser for omtrent 100-200 år siden. Jorbruks-revolusjonen skapte store organiserte samfunn etc. Og uten motor-kraft og elektrisitet ville vi i stor grad leve i et jordbruks-samfunn der vi jobbet for landeiere og damene ville ikke ha rette på eiendom og ellers var strekt underordnet mannen. Kanskje slaveriet eksisterte i stor grad også.

Jeg vil minne om at for eksempel den industrielle revolusjonen skapte vårt sosial-demokrati og ellers endret samfunnet grunnleggende. AI er neppe bare en "ny dubeditt" tilsvarende en ny type skrutrekker🙂 Vi har heller ikke sett alle følgene av "dum" digitalisering. AI vil endre samfunnet på grunnleggende vis. Det vil bl.a. endre skoleverket og skape behov innen sosial sikkerhet. Kanskje vil det også forandre militære doktriner.

Jeg tror du gikk glipp av poenget mitt. For lite (utfordrende) trening og vekt på grunnleggende matematikk bidrar til at flere ikke mestrer slike oppgaver og man mister potensielle gode ingeniører (som taper i konkurransen med "modne" copycats). Oppgaven hører egentlig ikke hjemme i et matematikkfag men kanskje i en annen sammenheng. Man viser ikke sitt matematiske potensiale ved å løse slike oppgaver. Det er heller en slags "modenhetstest". Greia er at PISA-testen er bare en av flere indikasjoner på feilslått matte-undervisning og en trenger en forklaring/"diagnose" for å rette opp dette. Det lave matematiske nivået på nye innen ingeniør-studier er kanskje en bedre indikasjon enn PISA-testen. Matematikk er en eldgammel kunst der "mote-pedagoger" og sjarlataner bør holdes langt unna.

Ingenting nytt? OK, man klarer sikkert å tilpasse seg men hvordan? Når trakturen kom så flyttet mange til byen. Er det slik du tenker? 🙂 Jeg tror at man klarer godt å tilpasse seg men på helt andre måter enn tidligere. Stikkord: livsstil og verdier + organisering av arbeidslivet og sosial sikkerhet.