lada1

Apropos naivitet, er det noen som vet hvordan det gikk i denne saken: https://www.innherred.no/naeringsliv/mn24/n/vgV4Xw/paa-tide-at-ny-domstol-overtar-tilliten-er-totalt-fravaerende ? Spekulasjon om fremtiden: Jeg tror at smart bruk av KI kan bidra til bedre rettsikkerhet for fattige.

Og det skal visst være en sammenheng mellom å bo alene og helse? Jeg ser for meg ensomme som knapt får korrigering - og det kan vel ikke være helt sunt.

Jeg reagerte bare på logikken her. Hva mener du med "...er ikke et statlig ansvar...". Strengt tatt ("logisk sett") er din respons utenfor hva trådstarter mente å spørre om. Skulle jeg tolke velvillig så mente du kanskje "...*bør* ikke være et statlig ansvar..." ? Jeg mener at en viser best respekt for bidragsytere her ved å prøve å respondere på hva trådstarter ser ut til å mene.

Nei. Dette gjelder ikke meg personlig 🙂 Jeg har forsket på saken og finner at svært mange eiendomspapirer for det aktuelle området mangler i Digitalarkivet (for perioden 1920-1940). Jeg kontaktet dem om dette og de bekrefter. I bl.a. Kartverket og Jordskifteretten henviser de ofte til Digitalarkivet for (tinglyste) dokumenter fra før 1951. Dette er noen ganger bare tull. Noen burde ta ansvar for å bøte på dette så langt som mulig. Betyr den nye arkivloven noe i denne sammenheng: https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/ny-arkivlov-trer-i-kraft-1.-januar-2026/id3110253/ ? Det virker ikke rasjonelt at folk skal sitte på "hemmelige" eiendoms-dokumenter angående veirett og andre (real-)servitutter. Er det noen som ikke gjør jobben sin? 🙂

Du ser ikke noe forbedrings-potensiale innen rettsvesenet? Med denne holdningen ville vi neppe ha for eksempel Husleietvist-utvalget: https://www.htu.no/ Jeg er forøvrig en uinteressant person som ikke verdt å diskutere her 🙂

Sikkert mye riktig i det, men dette er vel ikke noe argument for å unngå tidlig kvalitetsikring? Jeg for min del starter ikke en viktig sak uten å ha budsjettert med mulig anke. Dommere sine tendenser til å "kaste mynt" og som ikke gidder å lese saksdokumenter, tvinger meg til det - og pengene kan fort renne i lomma på advokater🙂 Vil vi ha det slik? Hvorfor gi rikfolk store fordeler fremfor "småfolk"?

Dette er et eksempel på at institusjoner ikke endrer seg "av seg selv" når indre strukturer/nettverk kommer i veien. Jeg er ikke sikker på om Høyres representant får snakket frem endringer. Det må mere til. Kanskje 10 år når flere "gamlinger" blir pensjonert?

Men har man noe slags plikt til å få tilgjengelig-gjort et dokument som angår naboer? Anta for eksempel at jeg har veirett over naboen sin eiendom (tinglyst realservitutt som refereres til i grunnboken via en gammel skylddeling-forretning fra før krigen). Skylddeling-forretningen kom bort da Molde ble bombet - men jeg sitter igjen med gjenpart). Så selger naboen til noen med store planer som kommer i konflikt med min veirett. Anta at jeg er den kjipe typen som først da tar frem mitt kort i ermet og sier stopp. Jeg har jo ikke da "holdt tilbake bevis" siden jeg ikke er blitt spurt og eiendoms-megleren/kjøperen ikke har giddet å sjekke grunnboken skikkelig men bare antatt at min skylddeling ikke var intressant? Er jeg i en slik situasjon bare en dårlig nabo eller har jeg tråkket over noen juridiske grenser?

Meningen med livet er å samle historier som en kan fortelle ved langbordet i Valhall.

Jeg ville tro (men aner ikke), at bevisst tilbakeholdelse kan medføre tap. Imidlertid, forsøker man å få Kartverket eller Nasjonalarkivet til å oppbevare/tilgjengeliggjøre det - men de nekter - så er man vel "uskyldig" ? Spørsmålet koker ned til hvordan få tilgjengeliggjort eiendomspapirer for bl.a. eiendoms-meglere - gjerne etter at en selv er død.

Dette er "standard-svaret" som jeg får - og det er dessverre feil. Ingen av grunnlagsdokumenta fra tida før krigen for eiendommene i nabolaget (inkludert min eiendom) er å finne i Digitalarkivet. Grunnen er sannsynligvis krigen. Jeg lurer på om jeg gjør noe umoralskt (bedragersk/kriminelt?) ved å sitte med et "kort i ermet" som jeg nylig fant 🙂

Hei, jeg har/fant en gammel skylddeling-forretning fra 1930-tallet og som kom bort under krigen. Det er stemplet originalt og signert som bare det. Det er referert til i grunnbok hos både meg og hos naboen - som jeg har store rettigheter innenfor i følge dokumentet. Dette er vel et offisielt dokument som bør være offentlig tilgjengelig? Jeg kan holde det som en privat hemmelighet - som et kort i ermet ved eventuelle salg ev eiendom 🙂 Men dette er vel ikke spesiel lovlig? Hva gjør jeg som god og skikkelig borger - ingen luremus?

Nei, nei, ikke i en "autistisk/snever betydning". I enkelte sivile tvister burde dommere også ha en rolleforståelse som "problemløsere". Blir den "juridiske spissfindigheten" dratt for langt i sivile saker - uten å se seg til side - så blir det noen ganger lett å bruke rettsystemet til å begå kriminalitet. Noen ganger organiserer dommere sine "rettsaker" som boksekamper der de (i følge reglene) bare skal vurdere/bedømme materialet som partene legger frem - selv om de lett kunne vite/forstå at det foreligger store mangler i dette materialet og be partene gjøre bedre forberedelser. Kombineres dette med trusler om store saksomkostninger så kan en tenke seg. Jeg har for min del hatt flaks - men jeg kan tenke meg hvordan det kunne ha vært for uheldige. Jeg vet om eksempler der for eksempel en jordskifterett bare sier at "ta ut sak så skal vi dømme - vi vil ikke si mer". For meg virker dette svært uansvarlig. Jeg mener altså at det er forbedrings-potensiale i rettsystemet - men bidragsyterne her er visst uenig? For å forsøke å provosere, noen jurister ser visst ut til å sikle etter amerikanskje retts-tilstander for å bli rike: https://www.dagbladet.no/kjendis/fikk-karrieren-odelagt-jeg-var-sa-fattig/84594139

Jeg ble bare frustrert over mangelen på konstruktive bidrag 🙂 Jeg har forøvrig selv lurt på om jeg har en snev av aspberger. Jeg gikk jo som ungdom på lange skiturer og grublet på tallteori og Buckinghams pi-teorem.... Litt nerdrete i hvert fall. Men "autisme" har også en politisk/sosial tolkning? Og når advokater og dommere bare ser tingene i et juridisk perspektiv, så kan en jo kalle dette en slags "autisme-adferd" ?

Endeløse omkamper? Å fremme rettsikkerheten for fattige og ressurssvake betyr ikke nødvendigvis flere runder i rettystemet. Tidlig kvalitetsikring på rettsprosesser kan bidra til bedre endelige dommer. Dette er et gode i seg selv og det fremmer tillit i samfunnet. Vi vil vel ikke ha et samfunn der rike kan true og lure verdier fra fattige? Merk at et urettferdig rettsystem har store kostnader. Det er derfor viktig å videreutvikle rettsystemet. Et eksempel på forbedring av rettsystemet angår utleie av bolig. I gamle dager var det risikabelt å leie ut bolig - og i enkelt land kan det ende opp som et mareritt. Husleietvist-utvalget var et skritt i riktig retning - men hvorfor gikk det så tregt å innføre dette i hele landet? Småkravprosess er et annet eksempel på videreutvikling av rettsystemet. Jeg vil har mer av slike forbedringer.

Jeg brukte kanskje feil navn på det som jeg mente. En kan kanskje bedre kalle det "prototype konklusjon". Innen mange andre områder er det nyttig og lønnsomt å bruke prototyper for å sikre kvalitet på "sluttproduktet". Kvalitetsikring er lønnsomt. Det kan være svært ulønnsomt å dure i vei uten sikring via slike prototyper. Ville du sette deg i et pasasjerfly som ikke har vært testet som prototype? Hvorfor skulle det være anerledes angående sivile tvister? Er det slik at dommere "alltid har rett" per definisjon? Eller hvor kostbart/risikabelt skal det være å rette deres feil?

Jeg påstår ikke at det finnes noen quick fix - men problemet er der. Her er forsøk på drøftig: Slikt som videreutvikling av Lovdata Pro 2 kunne bidra til økt rettsikkerhet for flere slik at rike får mindre fordeler fremfor fattige/ressurssvake. Generelt bedre rettleiing og mer romslige tidsfrister kan hjelpe? Og dersom det er tydelig at en dom er "feil" (baserer seg på feil fakta), så burde det kanskje være lettere å korrigere dersom det ikke medfører store ulemper for noen av partene? Og hva med bedre støtte til rettsutgreiing før en durer i gang med rattsak? Nå avgjøres gjerne rettslike spørsmål som kjappe "boksekamper" der en dommer skal avgjører hvem som vinner. Dette kan ofte føre til rare resultater når partene har veldig forskjellig resursmessig utgangspunkt. Et poeng kan være å gjøre det mer *risikabelt* å holde tilbake avgjørende bevis for å vinne en sak. Kanskje bare begrunnet misstanke om slikt bør gjøre det lettere å gjenåpne en sak? Altså gjøre det litt "omvendt": dersom en part "burde" lege frem et bevis - så kan motparten lettere gjenåpne (spesielt dersom det ikke vil medføre store ulemper for noen)? Og hva med bruk av en "foreløbig dom" som gir muligheter for enkel korrigering av missforståelser? Dette kan bidra litt til at fattige oftere slipper unna kostbar anke? Dette kan gi bedre tidlig kvalitetsikring. Nå risikerer fattige å få en åpenbar feil dom i fleisen der eneste mulighet er å betale 30.000 kroner (?) ++ for å anke. Venter på konstruktive bidrag her 🙂

Det var jo et poengtert bidrag. Men la oss for enkelhet skyld begrense oss til sivile saker mellom en rik/ressurssterk part og en fattig stakkar som ikke har råd til advokat. I prinsippet kan slikt resultere i straffesaker dersom en av partene i vinnings hensikt skremmer motparten med høye saksutgifter eller holder tilbake bevis så lenge som mulig (helst til etter at en dom er rettskraftig). Imidlertid, bindragytere her påstår at det er nesten risikofritt å prøve seg med bedrageri i slike sammenhenger. Det mener jeg er problematisk.

Intensjonen min er å diskutere forbedringer av rettsikkerheten for de nederst i samfunnet. Er det så ille? Da begynner man gjerne først med å påpeke problemer/skjevheter.

Og hvem er offeret? 🙂 Dette må bety at rettsystemet har forbedrings-potensiale. At noe "er lovlig" betyr jo ikke at det er rettferdig. For eksempel Stortinget *vedtar* og *utformer* lover og justerer rettvesenet. For politikere og velgere er det dette som er spørsmålet.

Da Finnmark ble nedbrent under krigen var det mange (eiendomsrelaterrte-)arkiver som ble ødelagt. Her kan en finne mange eksempler på "den sterkeses rett". Og jeg mener at det skulle være mulig å forbedre dette på et eller annet vis. Jeg bare påpeker problemet med at det sannsynligvis er for risikofritt å bedrive juks og bedrageri via rettsystemet. I denne tråden har det ikke enda kommet forslag om dette. For øvrig er det interessant med usaklige angrep.

Enkelt eksempel: under krigen kom mange tinglyste eiendoms-papirer på avveie der bare noen gjenparter ble oppbevart privat. Først sjekker man om naboen har slik gjenpart (som en har selv i hemmelighet). Så er det bare å sjekke ut muligheter til å slå til 🙂 Det er forøvrig publisert rapporter på andre eksempler på "rettstap" der jodskifteretter er brukt på det groveste.

Jeg mener at mange advokater slipper for lett unna når de (uten risiko) er med på bevisst forsøk på bedragerier - ved å fremme en sak mot svake, skremmer dem, og holder tilbake avgjørende informasjon. Jeg er personlig ikke offer for slikt - jeg "vant", men det er ikke greit å bli utsatt for forsøk på grovt tyveri/bedrageri. Jeg mener at her er det en svakhet i lovsystemet - som kunne rettes/forbedres.

Det gjelder å få med seg *intensjonen* i det som skrives/sies. Å drive å "missforstå" kan også bety at man også har en intensjon med dette (eller rett og slett at man ikke liker det som blir formidlet). Alternativt så er høyt krav om presisjon bare et symptom på autisme, som man må bære over med. Det er mye positivt i dem som har asperger/autisme.

Å få "tatt ut tiltale" betyr at en kan sørge for at det blir tatt ut tiltale - for eksempel via å anmelde selv eller få noen andre til å gjøre det - eller bare sladre 🙂 Dette ble til et tullete språkøvelse. Kjekt å kunne norsk?