lada1

En mulig (midlertidig?) tilpassning er at offentlige stillinger baserer seg på "sosiale/hemmelige koder og autoritet" på den måten at hva en (uforutsigbart) ansatt bestemmer er "lov". AI kan sikkert finne hva som er "objektivt riktig" i forbindele med for eksempel en søknad til NAV, men for eksempel en "rettkraftig NAV-dom" er "riktig" uansett og dette kan ikke AI konkurrere med. Sagt litt flåsete: dersom jeg er en autoritær konge/diktator så kan ikke AI gjøre meg overflødig. Dystopisk?

Interessant med et mindset som sier at en ikke må være forberedt på omstilling. Ikke tenke på det engang! Jeg husker fortellingen om han som falt fra 10. etasje. Da han passerte 3. etasje sa han: "det har gått bra så langt" 🙂 Økonomi er på en måte en "erfarings-vitenskap". Dersom en mangler erfaring så gjelder ikke denne vitenskapen så mye. Skal en først trekke "historiske linjer" så står man forran en buffet av muligheter. Da den industrielle revolusjonen kom så tilpasset samfunnet seg - det var ikke bare individet som måtte finne ny jobb. Stikkord: almen stemmrett, fagforeninger, mye likestilling mellom kjønnene, familie-livet endret seg, utdannelse. Før den tid var det i ganske stor grad et slave-samfunn over hele verden. De fleste levde i hvert fall i stor ufrihet. Jeg tror at til og med uten KI så vil samfunnet måtte tilpasse seg den teknologiske utviklingen. KI bare femskynder dette. Vi må alle på bunnen bli "stolte kapitalister" som gjerne ta et tak i samfunnets tjenste. Status må være knyttet til å hjelpe andre og ellers å gjøe "store ting". Et godt rykte kan utgjøre en personlig "kapital". Nye normer for nabohjelp og sosial omgang må komme. Vi må alle delta i å ta oss av de gamle og syke. Dagens system med "profesjonalisering" av all omsorg må vekk. Vi kan ikke satse på en hær av "proffe omsorgsarbeidere" og NAV-ansatte. Kanskje må universielle "kapital-inntekter" være knyttet til "dugnad" som rike gjerne kan kjøpe seg ut av etc. Landsbyen må komme tibake. Slike som Øystein "Pølsa" Pedersen vil kunne bli fremtidens "rike". Bare for å illustrere. Skal en dra det skikkelig langt med å trekke historiske linjer så ser man en utvikling der organismer har utviklet seg mot større kontroll og evne til å tilpasse seg. Planter og sopp kan ikke flytte seg fra en skogbrann - men det kan de fleste dyrene. Noen av dem kan til og med flytte seg avhengig av årstidene. Og noen er så smarte at de kan bruke redskaper. I steinalderen var man mye prisgitt skiftinger i naturen - så kom landbruket der man fikk større kontroll etc.

Men er ikke de offentlige meningene i tidligere sovjet-republikker samt Finland at den eneste løsningen på "Ukraina-problemet" (angrepet) er at Russland taper og lusker hjem med halen mellom beina?

Har prøvd Nasjonalarkivet. Der sier de at det kreves en slags "rettslig kjennelse" før de inkluderer dokumentet i sine arkiver. I så fall må jeg vel finne på en "sak"? Hva slags "sak" ville det være? Jeg mener dog at det er ikke jeg som har "bevisbyrden" her - men eventuelle naboer som berøres? I Kartverket fikk jeg først et rart svar som sier at eier av hovedbruket måtte ha signert dokumentet (skylddeling-forretning). Så sjekket jeg andre tilsvarende doumenter i Digitalarkivet og fant at dette kan ikke være riktig - det var "skylddeling-mennene" (tre menn) som skulle signere slike offentlige dokumenter. Så godtok de dette. Det virker som at i Kartverket kan man bli møtt med mye misstenksomhet i slike sammenhenger - de har jo blitt lurt til å arkivere falske dokumenter.

Takk takk. Du setter meg på sporet. Kunne du eller noen andre foreslå hvordan en kan få gjort offentlig kjent et slikt gjenfunnet originalt tinglyst dokument? Hvordan kan en for eksempel ordlegge seg til Kartverket? Et poeng er at berørte kjenner til dokumentet (inkludert mulige fremtidige eiendoms-meglere).

Anta at en eiendoms-beskrivelse (slik som en "skylddeling-forretning" fra før krigen) er referert til i den offisielle grunnboken. Selve dokumentet er bare oppbevart privat korrekt signert av historisk kjente personer og stemplet tinglyst og signert ved et sorenskriver-kontor (av en advokat som jobbet der på den aktuelle tiden). Den offisielle gjenparten av dokumentet kom bort da tyskerne bombet. Kan en fortsatt si at eiendoms-beskrivelsen (som bl.a. beskriver veiretter) er er et "tinglyst juridisk bindende dokument" ?

Det ser ut til at ideen om "Internet of things" (IoT) ble født i perioden 2000-2010: https://en.wikipedia.org/wiki/Internet_of_things Kopi derfra: "In 2004, Cornelius "Pete" Peterson, CEO of NetSilicon, predicted that "The next era of information technology will be dominated by [IoT] devices, and networked devices will ultimately gain in popularity and significance to the extent that they will far exceed the number of networked computers and workstations." Peterson believed that medical devices and industrial controls would become dominant applications of the technology. Defining the Internet of things as "simply the point in time when more 'things or objects' were connected to the Internet than people", Cisco Systems estimated that the IoT was "born" between 2008 and 2009, with the things/people ratio growing from 0.08 in 2003 to 1.84 in 2010." Nå har vi fått illustrert problematiske sider ved dette.

Internet-tilkoblet utstyr har vært litt på moten de siste 10-20 åra. Bør vi ikke prøve å unngå dette som fort kan bli en sikkerhet-trussel? Elsempler: Panelovner har ofte internet-tilkobling og som gjerne inkluderer app for mobil-telefon. Dersom en fremmed makt klarer å slå på mange nok slike ovner til maks ytelse, så kan vel strømnettet bli overbelastet? Og burde det ikke komme regulering av internet-tilkobling av biler? Og hva med bedre standarder angående Wi.Fi-rutere? Internet-tilkobling har blitt en slags mote og et salgs-arument. På tide å kvitte seg med denne "moten"?

Og etterretning? Det er jo ikke bare å sikte på måfå.

Riktig. Og denne omstillingen kan bli intressant. Jeg tror at første steg må være å sikre alle et universielt fysisk minimum. Det behøver ikke være så mye. Det er neppe interessant å rope at kapitalistene skal vekk 🙂

Det avhenger av den tekniske utviklingen. Her kan KI spille en rolle. Små anlagg har fordeler angående logistikk og transport. Dessuten vil de kunne være mer frikoblet fra pengeflyt som tappes av investorer og direktører. Imperier har falt tidligere 🙂

Er det ikke enkelte forsøk på produksjon av salater i skap inne i butikk-loaler? Da er jo lokalet allerede oppvarmet og en trenger altså ikke stor ekstra oppvarming. Skal det være 30 grader i et slikt skap, så vil det jo også avgi nyttig varme til omgivelsene. Slike skap kan forøvrig også plasseres i andre oppvarmede lokaler som egner seg. Da slipper man mye transport og lagring.

Ja, men mye mindre. Jeg er usikker på hvilke ressurser som en strengt tatt trenger å frakte - og hvor stor frakt-flåte man trenger til dette. Jeg antar at enkelte ressurser kan lagres lenger - ikke slik som bananer. Dette gjelder ikke bare KI. Et eksempel: I gamle dager var det mer av at man fraktet fysiske aviser fra for eksempel Oslo til andre landsdeler. Det ble det mindre av da man kunne trykke lokalt. Og nå fraktes fysiske aviser enda mindre: nettaviser overtar. Og jeg husker å ha jobb-møter i Paris og London der folk fra andre verdensdeler trommet sammen. Fly og hotell var ikke billig. Nå kan en ha flere tilsvarende møter samme dagen og sitte hjemme 🙂

En kan unngå mye rot ved å forstå situasjonen bedre. Mange her trekker historiske paralleller og viser til at oppfinnelser som frigjode folk fra arbeid, gjerne førte til nye arbeidsplasser - og det ble bare "business as usual". I den sammenheng kan jeg atter minne om at forbrenningsmotoren og elektrisitet skapte velferdsstat, demokrati og mye likestilling mellom kjønnene. Det var ikke politiske rørsler som var hoved-drivkraften for dette. Det var forbrenningsmotoren og elektrisiteten. Datamaskinen, internet og KI vil også forandre samfunnet og ingen politiske bevegelser kan forandre på dette faktumet. Noen kan stritte imot eller stikke hodet i sanden - men det funker ikke på sikt. Min visjon er at lokal produksjon av fysiske nødvendigheter får en renessanse. 3D-printing og mat kan produseres på små arealer lokalt og uavhengig av vær og vind. Det er ikke rasjonelt at store selskaper skal organisere produksjon og transport av avokado etc langt borte og fordele det utover landet med for eksempel lastebil. Dette kan sammenlignes med gamle dagers store eksport av vann-is fra Norge til London: https://no.wikipedia.org/wiki/Isdrift 🙂 Nå kan vannis produseres lokalt i hvert hjem. Folk vi ha kontroll med sine liv og de vil få "stemmerett" angående dekning av grunnleggende fysiske behov. Slikt blir kanskje standardisert "infrastruktur" bakt inn i rettsystemet. Det kan ikke overlates til tilfeldig "business". Business og rikinger kan en likevel ha på andre måter og på en positiv måte - men vi kan ikke ha "Musk" til å bestemme vårt hverdagsliv.

Hørte her om dagen at det var 300 søkere på en butikk-jobb i Trondheim. Forklaringen er kanskje at studenter er bekymret for økonomien og usikker på jobb etter studiet?

Vil minne om at da biler og fly ble introdusert, så var det mange ulyker. For eksempel bilens barndom kan kalles vill og blodig. Å utvinne kull var heller ikke ufarlig. Erfaringen tilsier at en ny teknologi ikke behøver å være "velprøvd og trygg" for å vinne frem 🙂 https://historienet.no/teknikk/maskiner/bilens-barndom-var-vill-og-blodig

Hvordan ville dere vurdere denne tenkte situasjonen: A og B søker opptak på et ingeniør-studie. Karakterene fra VGS er slik: A: 6 i norsk og et annet språkfag. 3 i matte. B: 3 i norsk og et annet språkfag. 5 i matte. Hvem burde komme inn på dette studiet? Og dersom B kan vise til ekstra prestasjoner i matte?

Og bl.a lokale eiendoms-konger og andre med rimelig sikre kapital-inntekter. Arbeids-inntekter kan det dog bli smått med 🙂 Dette betyr samfunns-endringer.

Det er derfor ikke så lurt å snakke ned betydningen som AI kan få.

"Fast lønnet stilling" kan bli en historisk parentes. Dette betyr ikke at de historiske linjene brytes. Mer demokrati betyr at folk nærmer seg "toppen" i samfunnet. Og denne "toppen" har vel aldri hatt "fast lønnet stilling".

Dette blir for produkt-orientert for å bli interessant. Det som er interessant er hvordan samfunnet vil påvirkes av AI og produktivitet generelt. Dersom det skulle være relevant å dra historiske paralleller (det er dog ikke sikkert), så kan en fremheve at i 1850 hadde bare de rikeste mennene stemmerett (visstnok bare ca 5-6 prosent av befolkningen). Man stolte ikke på at den gemene hop og kvinner kunne være kvalifiserte. Nå stoler man ikke på at den gemene hop kan styre livet sitt og må derfor settes i jobb ca 40 timer i uka selv om det ikke behøver å ha mening. De må "sysselsettes" av "arbeidsgivere" eller settes under administrasjon av NAV. Jeg tror at de fleste ekspertene her inne snakker ned AI sin betydning fordi de ikke kan tenke seg noe annet enn dette "arbeidstaker - arbeidsgiver - samfunnet". Folk flest må kontrolleres og kan ikke ha vesentlige kapitainntekter, for da vil de bare ende opp i sofaen med en ølkasse ved siden av og Netflix på TV'n. Noen vil drikke seg i hjel slik som den engelske lottovinneren: https://www.christian.org.uk/news/9-million-lottery-winner-drank-himself-to-death/ Imidlertid, Øystein Stray Spetalen sa at "«Jeg kan bare stikke til Bahamas, jeg, og ligge på en strand resten av livet» - men det gjør han jo ikke! ( https://hatogkjaerlighet.blogspot.com/2010/06/?m=0 ) Jeg tror at på sikt vil alle kunne bli noen slags "kapitalister" - men ikke nødvendigvis som dagens.

Hva skal da produseres? Mer søppel?

Tjener man penger bare å "skape nye jobber"? Barclays kutter 5.000 stillinger pga AI (sier de). Hvordan argumenterer du for at 5000 nye jobber skapes? Her antar du vel et samfunn der det er kapitalister/arbeidsgivere som "gir jobber" som den gemene hop skal "leve av". Hva med å tenke litt utenfor denne snevre boksen? Kunne du ikke tenkt deg å bli kapitalist selv?

Bare vent til AI også tar over de "smarte" oppgavene 🙂

Hovedmålet er å tjene penger eller at bedriften overlever.