lada1

Jeg irriterer meg over nynorsk-brukere som skriver "anledning(ar)" når de kunne bruke "høve".

Jeg lurer på om rester av årtusener med slaveri enda sitter igjen i ryggmargen eller inne i genene på mange 🙂

I null-sum spill ja. Er det det kapitalistene drive med?

Det er ikke vanskelig å finne eksempler på spådommer som bommer. Et eksempel er at flere i sin tid mente at bare et fåtall datamaskiner kunne erstatte all beregning på jorda. Regnestykket var vel enkelt. Det ble før data-maskinen kanskje utført 10 millioner (manuelle) beregninger om dagen. Dette kunne jo utføres av bare en maskin. Derfor trengte en bare en maskin 🙂 Vi vet ikke enda om AI vil bety en grunnleggende revolusjon. Enkelte vil sikkert ønske seg "business as usual" og forestiller seg at dagens økonomiske system varer inn i evigheten. Jeg er ikke sikker på at vi befinner oss i dette 1000-års-riket. Og er det ønskelig? Skal en trekke erfaring fra tidligere så har man jo en hel buffet å forsyne seg fra. Det som har vart lengst er jo slavesamfunn. Organiserte større "Ikke-slavesamfunn" er en ny oppfinnelse.

Ikke generelt men ved de høve der det er lønnsomt. Gravemaskin skape arbeidsmarked for gravemaskin-førere - ofte på bekostning av tradisjonelle grøftegravere 🙂

Er det ikke et problem innen FN-organisasjonen at det er byråkrater der som er flasket opp med nepotisme og korrupsjon? Mange har fått sine godt betalte stilling fra sin onkel i regjeringen?

Her var det mange som argumenterer for "business as usual" 🙂

Reduksjonen i telenor-ansatte på Rørvik var ikke på grunn av AI. Det var på grunn av digitalisering. Det tok mange år før internet og computer-systemer førte til reduksjoner i ansatte flere steder. AI-systemer har så vidt blitt tilgjengelige. Om 5 år vil en sikkert se følgene av det. Eksempel: Digitalisering førte til at de fleste bank-filialer ble nedlagt, men vi betalte fysiske giroer i lokale bank-avdelinger flere år etter at internet ble tilgjengelig tidlig på 1990-tallet.

Oppdraget til Oljefonet er å tjene mest mulig (for Norge). Finner en verktøy som gjør at en kan tjene mer per ansatt, så kan det fort bli aktuelt å ansette flere. Tenkt analogi: jeg har ansatte som graver grøfter for hånd. Fortjenestemulighetene er begrenset. Så finner jeg at jeg kan bruke gravemaskin. Da kan jeg ansette flere for å tjene mer. Eller har jeg ansatte som graver etter gull og jeg finner at en kan forfine teknikken og få ut mer gull per bergmasse, så er det aktuelt å ansette flere. Imidlertid, kan den nye teknikken bare gjøre de samme tingene fortere og billigere - så sparker jeg ansatte.

Er noe spesielt lønnsomt så ansetter man vel flere? Enkelt regnestykke.

Eksempel: Menneskelige service-telefoner er vel langt på vei ut selv uten mye AI. Det er ingen automatikk i at automatisering gir flere arbeidsplasser. Eksempel: https://www.nrk.no/trondelag/ansatte-ved-telenor-i-rorvik-reagerer-pa-nedleggelsen-av-kundesenteret-1.16829020

Er det ikke slik at Claude har blitt ganske god på juridisk bistand det siste året? Får en kjapp og billig juridisk bistand så kan det tenkes at dette brukes i større grad. En kan kanskje sammenligne med nettbank. I gamle dager betalte jeg bare noen få regninger i året. Nå betaler jeg hundrevis. Jeg får hver måned regning i nettbanken fra kommune, tele-operatør, strøm-selskaper, forsikring-selskap ++++. Lista er lang.

Du tror Tangen lyver?

Du snakker 🙂 https://e24.no/boers-og-finans/i/y57Rox/ai-i-oljefondet-sparer-mange-milliarder

Når en elev ikke henger med - for eksempel fordi han/hun finner matematikk lite engasjerende - så er det sannsynlig at vedkommende prøver seg med immitering. "Utforskning"/"refleksjon" blir da en overflatisk og meningsløs immitering - en ond sirkel. Man kan ikke like enkelt immitere teknisk trening. På treningsstudio immiterer man ikke så lett 🙂 Noen finner at "utforskning" innen matematikk virker fornuftig - men dette går fort over til immitering for svært mange. Regnestykker med to strek under svaret og geometri med blyant, passer og linjal - på papir - fungerer sannsynligvis mye bedre for de fleste. Få filologene vekk fra mattefaget og inn med matematikere som har vist at de kan.

Business as usual?

Glemte du NAV?

Folk er forskjellige. Og du finner ikke noe galt med matematikk-undervisningen i dagens skole? De som klager bare tar feil?

Har brukt mye tid på dette for å avhjelpe mangler i skolen (flere timer i uka i skoleåret). Dette inkluderer befatning med lærebøker og prøver/eksamener som er online tilgjengelig. < 19 år. Spesielt i området 13-18 år. Kanskje 50 prosent av "praktisk matematikk" i skolen ser jeg på som en "snarvei" for unge til å slippe å trene på matematikk. Denne ca 50 prosenten er mer presentasjons-teknikk og synsing. Dette er for mange en øvelse i immitering . Slik eliminerer en spesielt mange begavede gutter fra høyere utdannelse - men også mange jenter. Denne "verbale" delen burde blitt tatt vekk og erstattet med bl.a. geometri (passer og linjal) Mye av pedagogikken i skolen forutsetter at vi har en ufysisk "sjel"/"ånd" som i motsetning til muskler og åndedrett ikke trenger trening ved repetisjon. Dette er latterlig.

Feil. Kanskje 50 prosent av vurderingsgrunnlaget for å sette karakter i "praktisk matematikk" er synsing og "refleksjon"/"utforskning". Er du en umoden matematisk spire (gutt?) så risikerer du å få 2-3 mens en språklig moden person (jente?) mye lettere får 5-6. Den matematiske spiren blir fort en skoletaper. Dessuten er den matematiske (50% delen) på et veldddig lavt nivå så talentet forsvinner i tåken uansett.

Jeg såg på "Debatten" på TV i går angående PISA-testen som viste at skolebarna presterer dårlig i lesing og matematikk. Og så snakket man bare om lesing. Typisk! Fra mitt snevre realfag-ståsted så opplever jeg at filologene har sneket seg inn i skoleverket og ødelagt pedagogikken for å fremme sin greie. Selve pedagogikken deres angående realfag er jo bare pseudo-vitenskap og synsing som er løsrevet fra virkeligheten. En ignorerer betydningen av *trening" og repetisjon/"pugg". Repetisjon/"pugg" er imidlertid svært viktig for de fleste for å forstå/mestre matematikk. Det er et "gjørefag" og læring er her en *fysisk" greie på linje med å trene muskler. Tenk deg at en vektløfter bare skulle tenke på å løfte vekter og unngå trening/repetisjon? Dersom jeg var ung nok til å gå på dagens skole, så ville det være stor sjanse for at jeg endte opp som naver i stedet for å gjennomføre en vitenskapelig karriere. Jeg tror jeg var 30 år før jeg kunne skrive teknisk tekst på norsk og engelsk og jeg lærte det ikke på skolen. Til min store overraskelse var jeg ikke alene om å mangle slik kompetanse. Mange begynnende realfag-studenter var på mitt lave nivå. Og jeg har snakket med professorer som "akker" seg over dårlig kompetanse i å skrive teknisk tekst. Slikt kan ødelegge jobb-muligheter. Filologene har sneket seg inn i matematikk-faget og gjort det om til en "lese-øvelse". Det "selges" i skolen som et "nyttig redskap" som en trenger senere i livet og pensum i "praktisk regning" er en katastrofe. Men hvem trenger å skrive dikt og romaner eller å analysere slikt - når en strever med å kunne skrive en teknisk rapport eller bruksanvisning og romaner er fy-fy før man blir 40 år?

Her tror jeg du missforstår. Økonomiske utfordringer bidrar til *å ødelegge troen* på at dagens system er tjenelig på sikt - og vil være framtidens vinnende stanard. Vi har hatt politisk stabilitet på grunn av en fremtidstro som går ut på at det eksisterendde systemet er overlegent og altså har fremtiden for seg. Mister man den troen på det så gir det spillerom for idioter - og slike som Putin. Sørlige land vil heller ikke være så interessert i å være allierte med kommende tapere. "Join the winner!" Det er også idioter som avviser enhver oppdatering/modernisering av dagens økonomiske system🙂 De er en del av problemet her. Analogi: Mange dyrearter har dødd ut på grunn av at de ikke har klart å tilpasse seg (fort nok).

Denne gulroten kan fungere!

Obs, jeg skrev at matematikk (i skolen) *liksom* bare skal være et verktøt. Jeg mener motsatt. Matematikk har sikkert sin opprinnelse i anvendelser og *kan* begrunnes med det. Men dette er ikke hele historien. Matematikk er også en egen "kunstart" uavhengig av anvendelser. Det er en grov feil (lavmål) at skolen underkjenner at matematikk er mye mer enn et praktisk redskap. Dette er like galt som å påstå for eksempel at historie bare har interesse dersom en skal ha praktisk nytte av det. Dersom jeg i sin tid fikk innpodet at matematikk bare er noe (instrumentelt) som jeg "trenger for å tjene penger og klare meg i denne verden" - så hadde jeg lært veldig lite matematikk og forstått lite. Jeg har vært heldig å vokse opp med kultur i denne sammenheng. Dagens "skolesyn" om at metamatikk er noe "instrumentelt" er ukultur. Jeg har for eksemel hatt mye glede av Cantors bevis for ikke-tellbarhet av de reelle tall ( https://no.wikipedia.org/wiki/Cantors_teorem ) - men det finnes ikke noen umiddelbar "anvendelse" for dette. I den vestlige kulturen har en verdsatt teori som sådanne. For eksempel risikerte folk å bli brent på bålet dersom de hevdet teorier om planetbaner. Og i antikken beregnet man radien på jorda og mente at dette var interessant - men slik kunnskap hadde ingen direkte anvendelse. I de fleste andre kulturer hadde slikt "modell-tankegods" bare interesse dersom en kunne ha prakisk nytte av det. Å forkaste matematikk som bare noe "instrumentelt" er å fornekte den vestlige kulturen.

Er det noen som har sett korrelasjon mellom resultat av PISA-test angående matematikk og skole-karakter i matematikk? Noe sier meg at denne korrelasjonen er svak fordi dagens norske "skole-matematikk" er tydelig laget av folk som ikke ser mening i å jobbe med og lære matematikk som sådanne. Matematikk skal liksom bare være et "verktøy" for andre ting - ellers er det liksom meningsløst for dem. Og de ser ned på "pugg" - som egentlig er viktig innen trening med matematikk. En kan "pugge" noe og så kansje forstå litt av det et par år etterpå. Det er mye slik jeg fikk en god start der jeg har hatt en karriere basert mye på matematisk forståelse. Lærebøker og oppgaver bør lages av folk som elsker matematikk uten at det liksom skal brukes til noe. Og papir, viskelær og blyant er viktige kognitive redskaper. Geometri med linjal og passer er også viktig. Og repetisjon/"pugg" er nyttig! Få vekk innslag som "refleksjon" når barn skal lære matematikk - og som gir fordeler til copycats og sauer. En kan sammenligne med å lære å sykle. Da bør man heller ikke kreve immitering av "høytflyvende kritisk tenkning" 🙂