lada1

Og etterretning? Det er jo ikke bare å sikte på måfå.

Riktig. Og denne omstillingen kan bli intressant. Jeg tror at første steg må være å sikre alle et universielt fysisk minimum. Det behøver ikke være så mye. Det er neppe interessant å rope at kapitalistene skal vekk 🙂

Det avhenger av den tekniske utviklingen. Her kan KI spille en rolle. Små anlagg har fordeler angående logistikk og transport. Dessuten vil de kunne være mer frikoblet fra pengeflyt som tappes av investorer og direktører. Imperier har falt tidligere 🙂

Er det ikke enkelte forsøk på produksjon av salater i skap inne i butikk-loaler? Da er jo lokalet allerede oppvarmet og en trenger altså ikke stor ekstra oppvarming. Skal det være 30 grader i et slikt skap, så vil det jo også avgi nyttig varme til omgivelsene. Slike skap kan forøvrig også plasseres i andre oppvarmede lokaler som egner seg. Da slipper man mye transport og lagring.

Ja, men mye mindre. Jeg er usikker på hvilke ressurser som en strengt tatt trenger å frakte - og hvor stor frakt-flåte man trenger til dette. Jeg antar at enkelte ressurser kan lagres lenger - ikke slik som bananer. Dette gjelder ikke bare KI. Et eksempel: I gamle dager var det mer av at man fraktet fysiske aviser fra for eksempel Oslo til andre landsdeler. Det ble det mindre av da man kunne trykke lokalt. Og nå fraktes fysiske aviser enda mindre: nettaviser overtar. Og jeg husker å ha jobb-møter i Paris og London der folk fra andre verdensdeler trommet sammen. Fly og hotell var ikke billig. Nå kan en ha flere tilsvarende møter samme dagen og sitte hjemme 🙂

En kan unngå mye rot ved å forstå situasjonen bedre. Mange her trekker historiske paralleller og viser til at oppfinnelser som frigjode folk fra arbeid, gjerne førte til nye arbeidsplasser - og det ble bare "business as usual". I den sammenheng kan jeg atter minne om at forbrenningsmotoren og elektrisitet skapte velferdsstat, demokrati og mye likestilling mellom kjønnene. Det var ikke politiske rørsler som var hoved-drivkraften for dette. Det var forbrenningsmotoren og elektrisiteten. Datamaskinen, internet og KI vil også forandre samfunnet og ingen politiske bevegelser kan forandre på dette faktumet. Noen kan stritte imot eller stikke hodet i sanden - men det funker ikke på sikt. Min visjon er at lokal produksjon av fysiske nødvendigheter får en renessanse. 3D-printing og mat kan produseres på små arealer lokalt og uavhengig av vær og vind. Det er ikke rasjonelt at store selskaper skal organisere produksjon og transport av avokado etc langt borte og fordele det utover landet med for eksempel lastebil. Dette kan sammenlignes med gamle dagers store eksport av vann-is fra Norge til London: https://no.wikipedia.org/wiki/Isdrift 🙂 Nå kan vannis produseres lokalt i hvert hjem. Folk vi ha kontroll med sine liv og de vil få "stemmerett" angående dekning av grunnleggende fysiske behov. Slikt blir kanskje standardisert "infrastruktur" bakt inn i rettsystemet. Det kan ikke overlates til tilfeldig "business". Business og rikinger kan en likevel ha på andre måter og på en positiv måte - men vi kan ikke ha "Musk" til å bestemme vårt hverdagsliv.

Hørte her om dagen at det var 300 søkere på en butikk-jobb i Trondheim. Forklaringen er kanskje at studenter er bekymret for økonomien og usikker på jobb etter studiet?

Vil minne om at da biler og fly ble introdusert, så var det mange ulyker. For eksempel bilens barndom kan kalles vill og blodig. Å utvinne kull var heller ikke ufarlig. Erfaringen tilsier at en ny teknologi ikke behøver å være "velprøvd og trygg" for å vinne frem 🙂 https://historienet.no/teknikk/maskiner/bilens-barndom-var-vill-og-blodig

Hvordan ville dere vurdere denne tenkte situasjonen: A og B søker opptak på et ingeniør-studie. Karakterene fra VGS er slik: A: 6 i norsk og et annet språkfag. 3 i matte. B: 3 i norsk og et annet språkfag. 5 i matte. Hvem burde komme inn på dette studiet? Og dersom B kan vise til ekstra prestasjoner i matte?

Og bl.a lokale eiendoms-konger og andre med rimelig sikre kapital-inntekter. Arbeids-inntekter kan det dog bli smått med 🙂 Dette betyr samfunns-endringer.

Det er derfor ikke så lurt å snakke ned betydningen som AI kan få.

"Fast lønnet stilling" kan bli en historisk parentes. Dette betyr ikke at de historiske linjene brytes. Mer demokrati betyr at folk nærmer seg "toppen" i samfunnet. Og denne "toppen" har vel aldri hatt "fast lønnet stilling".

Dette blir for produkt-orientert for å bli interessant. Det som er interessant er hvordan samfunnet vil påvirkes av AI og produktivitet generelt. Dersom det skulle være relevant å dra historiske paralleller (det er dog ikke sikkert), så kan en fremheve at i 1850 hadde bare de rikeste mennene stemmerett (visstnok bare ca 5-6 prosent av befolkningen). Man stolte ikke på at den gemene hop og kvinner kunne være kvalifiserte. Nå stoler man ikke på at den gemene hop kan styre livet sitt og må derfor settes i jobb ca 40 timer i uka selv om det ikke behøver å ha mening. De må "sysselsettes" av "arbeidsgivere" eller settes under administrasjon av NAV. Jeg tror at de fleste ekspertene her inne snakker ned AI sin betydning fordi de ikke kan tenke seg noe annet enn dette "arbeidstaker - arbeidsgiver - samfunnet". Folk flest må kontrolleres og kan ikke ha vesentlige kapitainntekter, for da vil de bare ende opp i sofaen med en ølkasse ved siden av og Netflix på TV'n. Noen vil drikke seg i hjel slik som den engelske lottovinneren: https://www.christian.org.uk/news/9-million-lottery-winner-drank-himself-to-death/ Imidlertid, Øystein Stray Spetalen sa at "«Jeg kan bare stikke til Bahamas, jeg, og ligge på en strand resten av livet» - men det gjør han jo ikke! ( https://hatogkjaerlighet.blogspot.com/2010/06/?m=0 ) Jeg tror at på sikt vil alle kunne bli noen slags "kapitalister" - men ikke nødvendigvis som dagens.

Hva skal da produseres? Mer søppel?

Tjener man penger bare å "skape nye jobber"? Barclays kutter 5.000 stillinger pga AI (sier de). Hvordan argumenterer du for at 5000 nye jobber skapes? Her antar du vel et samfunn der det er kapitalister/arbeidsgivere som "gir jobber" som den gemene hop skal "leve av". Hva med å tenke litt utenfor denne snevre boksen? Kunne du ikke tenkt deg å bli kapitalist selv?

Bare vent til AI også tar over de "smarte" oppgavene 🙂

Hovedmålet er å tjene penger eller at bedriften overlever.

Jeg lurer på om AI kan fremme desentralisering i mange sammenhenger. Og de av oss som har vært så stolte av å være smarte, rykkes kanskje ned et par hakk i status? Å telle antall jobber som forsvinner (og kommer til) på grunn av AI er kanskje ikke så interessant. Det er ikke så meningfult å øke produktiviteten når en egentlig allerede har nok materielt. Jeg for min del setter større pris på å kontrrollere livet mitt enn å kjøpe 6 par joggesko i året 🙂 Et besøk på avfallsdeponi bør få en til å tenke seg om.

Jeg for min del føler ikke behov for å snakke ned betydningen av AI. Vi har vel neppe fått særlig erfaring med det enda. Stikkord: roboter i krig og fred, banker begynner å ta det i bruk: https://e24.no/naeringsliv/i/JrAdB6/britisk-storbank-kutter-5-000-jobber-satser-paa-ai Selvkjørende bilder? Rettsvesenet? Utdanning? Eksamener/kompetanse-sertifisering? Når robotene begynner å bli ganske generelle så vil vi merke en ekstra stor effekt. I dag fikk jeg hjelp av AI til å få en algoritme til å kjøre kjappere der jeg oversåg noe. Jeg bruker AI til en slags "korrektur-leser" for data-progammer. Dette er jo svært begrenset og en behøver ikke å bruke AI til slik kontroll av data-programmer. Jeg har gjort slikt automatisk lenge før AI ble en snakkis. Greia mi er at AI vil ha politiske og sosiale (og kulturelle) følger. Fra bergprekenen: Salige er de saktmodige for de skal arve jorden (Matteus 5:5) 🙂 Jeg lurer på hva avokatene vil prøve å gjøre for å beholde sin stilling og inntekt etter at AI er blitt mer dominerende.

Dette kjenner jeg naturligvis til 🙂 De lave inntakskravene for matematikk (og også fysik) ved UiO var del av min "flaks" på veien til internasjonal forskerkarriere:-) Her var dog temaet "honours-programmet" der studentene fikk tildelt store ressurser og jeg antar at en etterprøver nytten av slik pengebruk? Programmet kan være interessant dersom en prøver å lære av det (etterprøver). Ellers kan dette bli en risikabel investering. Har du forresten sett opptakskravene ved NTNU og NMBU? 🙂 Så langt som jeg forstår så er dette tilpasset de som utvikler seg i følge en typisk "jente-rute" - og på visse fag-områder som det er vanskelig å komme inn på, er det nesten bare jenter. Optimalt? Gutta skal være glade for at det er studie-retninger som ikke er så populære.

Det kan hende at honours-progamet bør satse på "flinke og motiverte folk" og da er nesten bare 6-ere fra VGS sannsynligvis et fungerende kriterium for opptak skulle jeg tro (men dette bør kunne etterprøves). Skulle en satse på virkelige elite-studenter så kunne en satse på folk som har gjort det eksepsjonelt bra på bare ett eller to områder (og ignorere alle de dårlige prestasjonene). Altså jakte på max-prestasjoner - og ikke ta hensyn til de svake sidene ("middelverdier"). Noe tilsvarende Petter Northug sin tidligere filosofi: sølv er nederlag 🙂 Magnus Carlsen tenker vel også slik. Det hadde vært intressant med slike eksperimenter.

Jeg la merke til hvordan ukrainerne nå har demonstrert bruk av drone til å redde ut soldater fra fientlig område. I Iran måtte amerikanerne ty til en stor og farlig militær operasjon for å redde ut en flyver som havnet innenfor fientlig område. Kanskje Elon Musk også har fått noe tilbake?

Når en bruker så store ressurser på et honours-prorgam (som et eksperiment?), så må det vel være et minstekrav at en prøver å lære av dette forsøket? Og hvordan definerer/måler man nytten av det? Det er et dårlig forslag bare å postulere at dette er smart bruk av ressurser. Jeg mener at som eksperiment er Honours-programmet interessant og jeg vil ikke postulere at dette er noe dumt, men jeg godtar ikke kjappe påstander om at dette er smart uten at en etterprøver/sjekker dette. Kunne det for eksempel være slik at sosiale nettverk og sosialisering er det viktigste som kommer ut av dette for studentene? Hvordan vurderer man i så fall slikt? Det er en kjent sak at flere matematiske genier irriterer seg over at topp-karakter i VGS (i Norge 6-er) blir vurdert som mye bedre enn nivået under (5-er). Her er det snakk om småfeil som kan utgjøre forskjell. Jeg husker at jeg en gang glemte å sette "+-" forran et rottegn for veldig lenge siden og fikk en "5-er" selv om mitt nivå var skyhøyt over en normal 6-er. Slike prøver var egentlig langt under mitt nivå, så jeg tenke at hva er dette for noe tull? Prøve i rettskriving? 6-er i matte er bare et indikasjon på om en klarer bra et gitt (enkelt) pensum. Her kreves det som regel bare evne til å gjengi kjente ting som en kan øve på. Dette bør ikke overtolkes. Generelt er pedagogikk pseudovitenskap så det blir fort feil at pedagoger skal blinke ut spesielt flinke før etter at de virkelig har vist resultater. Husk at Therese Johaug var en ganske så dårlig skiløper som barn 🙂 En kunne ikke vite om hennes evner før etter hun begynte å vinne.

Du er vel enig i at målet er at de fleste skal ha god sjanse til å nå sitt potensiale på best mulig måte? Og du mener at dagens grunn-skole er optimal i så måte?

Det vil ikke medføre endringer av samfunnet heller? Husk at "traktor" og "automatiske telefon-sentraler" ikke er en teknologi eller et prinsipp i motsetning til AI som på et vis kan sammenlignes med elektrisitet og forbrenningsmotor.