lada1

Dette avhenger av din nærhet til pengestrømmene. Jobber du tett innpå store pengestrømmer så får du snart kjempelønn. Er avstanden større så går inntekten per arbeids-time ned. The winner takes it all! 2 +2 = 4 Problemstillingen har morsomme analogier: innen idrett er det slik at noen få vinnere tar mesteparten av de individuelle sponsor-pengene. Skal du reklamere for noe så vil du henge reklamen din på de få vinnerne som får oppmerksomheten. Imidlertid, uten "tapere" så blir det jo ingen idretts-konkurranse som gir vinnerne oppmerksomhet. Vinnerne kan jo ikke drive på alene å "vinne". Da blir det ingen oppmerksomhet. Dette er et klassisk eksempel på at "the winner takes it all" og vi synes at det er rettferdig 🙂

Akurat! Og dersom effektiviteten øker så må du jobbe enda mer? 🙂

Nå har jeg selv prøvd Lovdata Pro 2. Dette er jo forøvrig tilgjengelig via biblioteker. Mitt inntrykk er at dette bidrar til å styrke rettsikkerheten for oss stakkars fattige som ikke kan fantasere om å ha råd til å bruke advokat. Lovdata Pro 2 kommer riktignok med advarsler om at den kan gjøre feil (det er bra), men den ser ut til å være presis angående referanser og hjelper med tilgang til mange tidligere saker som kan være relevant å henvise til i en sak (presedens). Jeg sammenlignet med gemini og ChatGPT og gjorde noen eksperimenter. Jeg fant kanskje et viktig poeng i denne sammenheng: Jeg tror (men har ikke enda systematisk/vitenskapelig bevis): dersom en vet at den fattige motparten bruker ChatGPT, så kan en manipulere/påvirke ChatGPT (uten at motparten har forstått dette). Dersom dette er rikig, så er dette i så fall en fryktelig oppdagelse. Jeg har brukt ChatGPT i andre sammenhenger - som støtte til programming og design i denne sammenheng. Dette har fungert veldig bra og har spart meg for både "bugs" og tid. Dette er et "hardt" bevis for at ChatGPT kan være svært nyttig - men ChatGPT kan oppdage at man samarbeider med andre og dette kan i prinsippet utgjøre en måte å manipulere på i en juridisk sak. Jeg har dog ikke skikkelig bevis for dette - men det kan være en interessant hypotese. Lovdata Pro 2 ser ut til å være tuftet på norske lovverk og baserer seg på norske lovsaker og kan ikke manipuleres så lett. Så dette ser ut til å være noe helt annet enn ChatGPT.

Min forståelse er at det er et "tippepunkt" der kapital-inntekter på flere vis overgår arbeids-inntekter. Økonomisk teori støtter dette synspunktet. Dette kan ikke borforklares ved trivielt å anta at verden er "lineær". OBS: Automatisering har ikke alltid gått bra. Det fortelles om mange i USA som har fått redusert materiell levestandard og sosial sikkerhet. Her kan vi gi Trump-tillhengerne mye rett - selv om de har dårlige svar. Mange må ta ekstrajobber for å klare seg der. Jeg vet ikke om økt fattigdom i Norge kan forklares på samme måte, men det rapporteres om en genrell trend for mange land i Europa. En kan skylde på innvandring, men dette behøver ikke være eneste forklaring.

Det hadde vært spennende da om en klarte å etablere en selvforsynt koloni utafor jorda. Også politisk. Vil kolonien bli "kommunistisk" i opprinnelig fortand?

Apropos: hvordan er utsiktene til de i Bangladesh som jobber med koding for firmaer i bl.a. Norge?

Min påstand først i denne tråden var kanskje overdrevet. En kan også tenke litt motsatt: Det vil oppstå et tippepunkt der andre inntekter enn lønnsinntekter blir tilstrekkelig viktige. AI bidrar til denne utviklingen. Det vil oppstå en ny politisk situasjon. Og følgen kan bli svekking av demokratiet eller former for nyorientering. Det hjelper ikke å "snakke vekk" situasjonen. Eksempel: En vanlig hjelpepleier må allerede i dag ta ekstra-vakter for å kunne bo litt sentralt i Oslo (altså jobbe mer). Priser tilpasser seg de med vesentlige ekstra-inntekter eller befinner seg i nærheten av pengestrømmer. Vanlige folk får mer ulemper enn fordeler ut av den teknologiske/økonomiske utviklingen. Det er ingen logikk i at automatisering medfører arbeidsløshet (mindre jobbing) - det fører kanskje heller til at vanlige folk må jobbe mer for å klare seg - og da tenker jeg ikke på vanlig jobb i ansettelses-forhold. Det er mange måter å tjene ekstra på - og allerede i dag er en stor del av "arbeids-stokken" selvstendig næringsdrivende og noen tjener "svart". De teller ikke med i vanlig "lønnsstatistikk". Offentlige pensjonsorninger er gjerne knyttet til "lønnsutviklingen" - andre inntekter teller ikke med. Dette har klare "logiske brister" når mange for eksempel har "ekstra-inntekter" utenom ansettelses-forhold. Apropos "minstelønn": mange sauebønder tjener mindre enn 100 kroner timen. En kan se på mange bønder som "offentlig ansatte". Mer automatisering vil gjerne gjøre at mange av dem i praksis må jobbe mer.

Jeg bruker AI til "språkvask"/kontroll og "vurdering" av kode som jeg selv lager. Har spart meg for mye.

Jeg har mye samme erfaring og blir overrasket når advokater sier at AI er "bare tull" 🙂 Og så kan en trekke frem eksemplet med vårt felles pensjonsfond ("oljefondet"). Der sier Tanget at de er rå på å bruke AI 🙂

I fremtidens mulige dystopia bryr man seg ikke om "lov". Fattige blir henvist til svart økonomi. Husk at allerede i dag er en vesentlig del av økonomien i verden "svart". Også innen EU er det mye svart økonomi. Jeg har forstått det slik at en stor del av Italias økonomi er svart. AI og rasjonalisering vil femme dette siden "ærlig arbeid" vil bli mindre verdt.

Lov? Du kan da ta på deg oppdrag for rike for mindre enn 50 kr/timen. For eksempel gå tur med hunden deres. Og så har man eksemplet med prostitusjon da "som ikke er lov" 🙂 Har hørt at flerre som jobber for Wolt har under 100 kroner timen på dårlige dager. Da må de kompensere med å jobbe lengre. Tilsvarende for drosje-sjåfører. Og er det liksom ulovlig ikke å få fisk? 🙂

Det er derfor "appjobb" er blitt mer utbredt. Man jobber (billig) ekstra - uten ansettelse. Såg på TV et eksempel på at en pensjonist i USA nå måtte ta oppdrag tilsvarende Fedora/Wolt-oppdrag for å få endene til å møtes. Slik var det ikke før. Og dess mindre betaling for app-jobb - dess mer må man jobbe. Det finnes alltid noen mer rike som har penger å bruke. I en slik sammenheng er det "viktig" å svekke demokratiet - til det smeller 🙂

Dette er en enkel og hard "økonomisk" forklaring på at KI og automatisering fører til mer arbeid for folk: Skal en selge noe (arbeidskraft) som går ned i verrdi, så må en selge desto mer "billig dritt", for å opprettholde en minimum inntekt/overskudd. 🙂

Det blir i så fall en omfattende plan 🙂 Men en tanke om at vi har eierskap i samfunnet, er forlokkende.

Spørsmålet er om en tar det valget. Så langt er slike problemstillinger praktisk talt ikke på den politiske agendaen noen steder. I stedet diskuteres hvordan en best skal tråkke vannet - og et alternativ til slike valg er å svekke demokratiet. USA er kanskje det beste eksemplet på at automatisering fører til at mange får *mindre* fritid og dårligere råd på grunn av automatisering (og internasjonal handel). Så lang som jeg forstår så må mange nå ta seg ekstrajobb for å klare seg (for eksempel "appjobber" slik som Uber-kjøring). På 60-tallet hadde man gjerne råd til at kvinner var husmor hjemme. De færreste har det nå - også i Norge. Det er en grov missforståelse at "automatisering føre til mer fritid". Noen sier at "en vil alltid finne på noe å gjøre". Det er sant - men ikke på den "gode" måten. Men tviholder en på at 2+2=5 så kan en komme frem til mange slags konklusjoner 🙂

Obs, det er ingen automatikk i at vi får mer fritid. I et dystopisk samfunn kan det hende at KI og automatisering gjør at du må jobbe enda hardere enn nå for å overleve. 12 timers arbeidsdag? Sove, spise og så på jobb 7 dager i uka 🙂 Husk at lønna vil gå ned siden arbeidskraft får mindre verdi !

Jeg tror mest på sikring av en minimum nettoinntekt for alle og mindre materialisme. Så kan ulvene drive med sitt så lenge de ikke skader oss 🙂

Forslag om "robotskatt" er et forsøk på møte utfordringen som består i at kapital-inntekt er på vei til å dominere over arbeids-inntekt. Det er neppe et godt forslag, men utfordringen forsvinner ikke av den grunn.

Er det noen er som har erfaringer med bruk av Lovdata Pro 2 ? Har det et bruker-grensesnitt som ligner på en chatbot? Og kan en bruke det til å analysere komplekse problemstillinger?

Minner om historien "Jeppe på Bjerget". Det var vel flere slike "Jeppe" rundt Epstein. Norske og. Flere politikere har våknet opp som Jeppe og trodd at de var konge.

Jeg husker at jeg likte "Dynastiet". Enklere å fantasere om å bli en del av en slik verden enn mer harde kriminal-serier. Men Mette Marit virker snill og ser ut til å ønske alle et godt liv. Er hun bare et offer? Jeg tror ikke at jeg selv ville ha vært mye bedre enn henne 🙂

Noe tips angående studenter som vil være med på å teste ut Lovdata Pro 2? Tenkte å lære meg å bruke dette. Det skal visst være tilgjengelig på biblioteker?

Han tror kanskje at underklassen er latsabber som er veldig forskjellig fra eliten? Da får man en konsistent fortelling som kanskje er gangbar i mange miljøer 🙂

Derfor er slike ekstreme (10-prosent) forslag uinteressante. Mest støy, liksom.

Den observante leser vil legge merke til at jeg bruker "dere" - det er flertall 🙂