Milhouse85

Her er saken: Dama bor og studerer i Tyskland men er fra Colombia, og har derfor studentvisum/opphold i Tyskland, men gyldighet på kun 6 mnd om gangen. Dette må fornyes to ganger årlig. Noe Tyskland bruker ufattelig lang tid på. Sist nå; fikk hun kun et papir der det utgåtte visumet ble fornyet et par måneder. Visum-kontoret i Tyskland varer ikke. Universitetet hennes får heller ikke kontakt. Kan hun reise fritt rundt i schengen uten problemer med Colombiansk pass - og returnere problemfritt tilbake til Tyskland som turist?

Sugd min egen kuk? Nei du.... 😜 Men godt forsøk. d*** *** e** *** <- mer korrekt Svinger sjeldent. Jeg er ganske apatisk uansett hva det gjelder her i livet. Men dersom jeg blir stresset, kan jeg fort bli litt irritert og hissig. Men det skjer heldigvis ikke så ofte. Hva skal du gjøre i dag?

Jeg hadde kanskje **** *** **** ***. Drukket alkohol hver dag. Kanskje forsøkt litt ymse rusmidler som heroin. Siden jeg verken har barn eller særlig etablert familie. Ville jeg tatt opp maksimalt med gjeld, eller skaffet penger på annen måte. Reist til et liberalt land og levd et syndelig liv med alt det innebærer. Brent opp alle mine eiendeler og skrevet et lite brev, der jeg innstendig ber om å bli kremert samt at jeg ikke ønsker noe tradisjonsgreier som begravelse og den type fjas. På dødsleiet vil jeg ligge i et varmt kar omringet av toppløse Japanske gudinner som serverer meg drikke, mat og som gir meg en såpevask ved behov - og førøvrig alt jeg ber om. Hva bruker du av kosmetikk?

Javel.

Er i sluttfasen av en ganske lang og kjip periode nå. Sannsynligvis den lengste, tyngste og vanskeligste perioden i livet mitt på mange måter. Så det har på mange måter kokt seg ned til en sørpe av et helvete. Men jeg ser at plata snur neste høst. Da jeg endelig får nye "blanke ark" - som jeg vet å utnytte til det fulle. Det er først når man har tapt alt - at man verdsetter det lille man har i livet. - Så kan dere tolke hva jeg skrev akkurat hvordan dere vil selv. Hva er livet for deg?

På et så lite rom hadde jeg heller vurdert andre løsninger enn gardingstang. Hva med plissegardiner? Vil tro det gir et mye roligere inntrykk i rommet.

I militæret fikk jeg ofte TTT som svar på spørsmål og ting. Dette gjelder også her. Det er rett å slett ikke praktisk mulig. Et ferjesamband krever mye. En ferjeleie og kølinje for biler & ymse, en ferje eller to er også stor fordel å ha. Så trengs mannskap. Samt alt av logistikk rundt dette. Alt dette må selvfølgelig på anbud. Så skal det bygges, ferjer skal bestilles... settes i drift. Folk skal ansettes. Blablabla. Så har det allerede gått fem år. Ferjer er dessuten ikke spesielt populært - på grunn av et skyhøyt kostnadsnivå for staten. TTT.... gjelder det meste innen samferdsel.

Både ja og nei. Forsøk på drap. Da går man altså bevist inn for å forsøke å drepe. Altså, det er et aktsomt forsøk med det endelige målet om å drepe. Her er det nok sannsynligvis et aktsomt forsøk på kroppsskade - som igjen; fort kan ende med drap. Men når det er sagt, mener jeg at en bil er å regne som et gigantisk våpen i en slik sammenheng. Så all uaktsom kjøring, enten man har som mål om å skade/drepe eller hva-som-helst. Kan regnes som drapsforsøk. Også dersom man kjører i ruspåvirket tilstand, eller kræsjer i 120 km/t for nå nevne noe. Selv om det her ikke vil regne som aktsom atferd, men uaktsom. Hilsen "kverulanten". Men jeg ser poenget ditt.... Har ikke noe i mot at vedkommende blir dømt deretter.

Næringsleddet til SIAN er media. Provokasjon = medieomtale = mat for SIAN. Gi heller SIAN minimalt med oppmerksomhet, så forsvinner dem av seg selv når de går lei. Joda, like idiotisk av muslimer å la seg provosere så ekstremt av noe så fjollete som brenning av en bok. Ja, det er idiotisk av SIAN. Men det er enda mer idiotisk dersom man "mister all forstand". Da er man ikke bedre enn provokatøren. Hele SIAN og alt det greiene der er et stort gjesp.... Det er vel bare en mini-klubb med megafon og Petterøs Rød 3 på baklomma.

https://arbinn.nho.no/arbeidsrett/sykefravar_og_permisjoner/inkluderende-arbeidsliv/artikler/hva-er-ia/ yeye

Min erfaring er at du møter lite folk i en metallboks (les: bil). Reisemålene dine er også typisk for turister, der de fleste kommer i grupper. Så det er lite her som forteller meg at du vil møte så mye folk. Har du veteranbil eller en original bil av ymse slag, så har du et blikkfang og en samtaleåpner som gir deg oppmerksomhet og en litt mer "åpen" invitasjon mot folk. Det gjelder å uskyldiggjøre seg selv litt. Det er nettopp derfor det er lett å komme i kontakt med folk som backpacker. Fordi med en backpack, blir man litt forsvarsløs på mange måter. Man ser mye mer uskyldig ut med en sekk på ryggen. Det samme gjelder mc. Man får automatisk tilhørighet blant andre mc-folk. Og det er ikke uvanlig å slå av en prat når du fyller drivstoff eller at du får lange inviterende blikk fra en rasteplass dersom du også parkerer der. På vanlig sykkel får du også lett innpass hos folk. Fordi du igjen uskyldiggjør deg selv med sykkelen. Eller når man er på festival. Skal ikke mer til. Annen aktivitet som skaper tilhørighet er kurs og organisert aktivitet. Dette er jo særlig nordmenn spesielt glad i. Et tips er dansekurs. Ofte er det et flertall av damer på disse kursene. Resten sier seg selv. Folk liker tilhørighet. Vi har alle vår klan. Familiært, vennskapelig og relasjonsmessig via jobb, fritidsaktiviteter og lignende. Dersom du går rundt med en t-skjorte med et nisjeband få har hørt om. Kan du fort risikere å få en ny bestevenn på 1-2-3 (satt litt på spissen), fordi du blir en levende plakat der andre fans føler tilhørighet med deg. Som igjen gir "lov" til innpass. Ta for eksempel ferieturer til utlandet. Det er helt akseptert og omtrent normalisert å slå av en prat med "fellow norwegians". Klanen din er andre landsmenn på tur, på samme plass som deg (der har du tilhørigheten). Det er selvfølgelig kjekt på tur. Men med luftmadrass i bilen og på typiske destinasjoner tusen andre også besøker. Uten at man tilfører noe spesielt - må du jobbet hardere for å bli kjent med folk. Hvis det høres forståelig ut? Jeg kan dele en liten historie. I fjor rundt juletider reiste jeg til Azorene. Ikke akkurat et vanlig reisemål for folk i desember. Så fant jeg en tilfeldig tursti jeg hadde lyst å sjekke ut. Jeg sto å tittet på kartet - og plutselig kom det ei dame fra Nederland og så på kartet samtidig som meg. Så jeg foreslo ganske kjapt. "Vi skal ikke bare gå turen sammen da?". Det kjekke var at denne dama hadde leilebil, noe jeg ikke hadde. Så etterpå kjørte vi på sightseeing sammen. Vi møtes vel tre, fire ganger etter dette også. Var hyggelig og uvventet. Men; så er jeg nok flink til å oppsøke litt originale og litt mindre kjente plasser.... for en mer "ekte" opplevelse. Høydepunktet på en av turene var når vi fant en naturlig hot spring langs sjøkanten. Jeg hoppet lett uti, mens hu plasket med føttene ved siden av meg. En morsom opplevelse. Tilhørigheten vår var at vi var på denne rare ukjente plassen, på en øy 1500 km fra fastlandet - der det var særdeles få besøkende, og vi kom begge fra et land som ikke er så ekstremt fra hverandre kulturelt sett. Jeg kan ikke se for meg at noe slikt skjer på Besseggen. Men; det er sikkert fint der også. Men sannsynligvis mye folk. Greit nok. Men ikke misforstå! Det er veldig kjekt med roadtrip - uansett hvor og når det måtte være. Men ønsker du å treffe folk, kan du gjøre "litt mer ut av det". Kanskje kan du plukke opp noen haikere på veien. Når du kjører ned fjellsidene og ser noen med sekk som trasker nedover, kanskje i bittelitt dårlig regn. Kan du jo tilby skyss. Bare å kjøre sakte forbi, SMIL og ta ned vinduet og spør. Ofte blir de veldig overrasket, de gangene jeg har gjort det får jeg et slags målløst fjes - der de "fryser litt". Men samtidig, når sjokket avtar... blir de bare overlykkelig over at jeg stoppet. Alt for få folk gjør dette. Folk låser seg litt inn i disse metallkassene sine (les: biler). Når det er sagt, ut fra det jeg skriver. Høres det kanskje ut som jeg er veldig sosialt oppegående. Jeg vil vel si både og der.... Kanskje er jeg god på 1 til 1 kontakt. Men straks det blir større grupper, sliter jeg mer og mer. Da blir jeg mer og mer stille. Andre igjen er motsatt, de takler grupper bedre enn 1:1. Folk er forskjellige. Godt er det. Ingen ting skjer av seg selv. Man må gi litt innsats selv. Men med litt verktøy - kan jobben bli enklere. Dersom samlivslivet nylig skjedde. Trenger du nok litt tid på å la ting kjøle seg ned først.... Det tar ofte lang tid før man er klar for nye nytt. Selvfølgelig er savnet etter nærhet der. Men; det å takle overgangen - bli vant med den nye hverdagen og "roe ned" følelsene. Først da er man klar for nye bekjentskaper. Etter mitt syn. Det går sjelden bra om man hopper for raskt over..... sannsynligvis vil også hodet ditt tenke slik. Slik at det bare føles rart og "feil" dersom du allikevel skulle møte noen. En litt upopulær (kanskje?) måte å komme over noen på.... som jeg selv har gjort. Er å bare få seg noe tilfeldig sex. Det fungerte for meg. Bare å gå på byen og drikke seg til selvtillit. Så ukorrekt som det måtte høres ut som.

Fordi det er et kopi av svenskenes konsept - der det virkelig ER allsang... I motsetning til her i Norge. Og for ordens skyld.... Allsang på skansen har holdt det gående siden 1979. Norge begynte med dette i 2007.

Homo sapiens. Finnes ikke noe mer stygt her i verden enn oss mennesker. Hva er den aller beste gjerningen du har gjort mot et annet menneske - så langt i livet?

Jeg kjenner meg litt igjen i det du skriver. Når jeg var i 20-åra var jeg som en "magnet" for folk. Kanskje fordi jeg hadde en litt annen utstråling enn folk flest. Kall det gjerne en type "x-faktor". Men; jeg syns det var skummelt med nære vennskap. Jeg klarte meg god på overflaten. Men slet noe fryktelig straks de ble for nærgående. Da reagerte jeg ofte med avvisning. Først i en alder av 25 år tillot jeg meg å ha et nært og åpent vennskap. Der jeg bare var den litt sære personen som jeg er. I tillegg har jeg nok litt trust issues. Kanskje er du som meg; en såkalt INFJ. Noe angivelig kun 1-2% av befolkningen er. Siden jeg reagerer med avvisning når folk kommer for nær meg. Syns jeg det var veldig stas å reise på backpacking rundt i verden. I flere år var jeg nærmest avhengig av dette. Og det var den eneste måte jeg følte meg "fri" på. Dette styrket meg nok helt ekstremt som menneske også. Samtidig som det lærte meg å akseptere tingenes tilstand - og ikke fokusere alt for mye på det kjipe. Faktisk, det å juster tankemønsteret sitt tror jeg alle kan ha godt av. Du skriver mye om det som skjer rundt livet ditt - men fokuserer lite på eget følelsesregister. Kanskje føler du ikke så mye, men er mer analytisk anlagt (typisk for INFJ). For min den hjalp det å utføre meg selv i å gå litt dypere inn i følelsene mine. Nå har jeg jobbet i psykiatrien og helsevesenet i mange år. Så jeg har fått god hjelp av tidligere kolleger til å utfordre meg selv der. For meg høres det ut som du har ting på stell. Men at du kanskje bare føler en litt tomhet, typisk savn etter (ekte?) kjærlighet. Ut fra det du skriver høres du heller ikke ut som en "sosialt tilbakestående" person - som du skriver. Det er MANGE som sliter med det sosiale - og det å utfordre seg selv til å snakke med ukjente folk, eller "være løs og ledig" (ikke misforstå, hehe) i snakketøyet. Personlig fikk jeg (av alle ting) uventet hjelp fra et intervju av Harald Rønneberg. Han ble spurt om hvordan han klarerer å være så omgjengelig og god på small talk hele tiden. Han fortalte at man starter bare med det første man ser, så pekte han på intervjueren og sa noe slikt som "javel, du gikk for den stripete skjorta i dag...? spennende" - med en litt fleipete tone. Det høres utrolig teit ut (i mitt analytiske hode). Men jeg prøvde. Til å begynne med klarte jeg en eller setninger i møte med ukjente eller tilfeldige her og der. Så stoppet det helt opp - og jeg klarte ikke helt å avslutte samtalen. Det sliter jeg litt med ennå, avslutningen. Men det går bedre..... Etter å ha bevist gått inn for å lære meg denne kunsten, føles det litt mindre overfladisk - og folk flest elsker jo å snakke om seg selv. Så det at man spør og spør.... og viser genuint interesse. Så fosser det stort sett ut ord fra munn på de fleste. Og hva hjelper dette deg og din situasjon spør du? Jo flere ukjente du prater med, jo sterkere blir du på den overfladiske sosiale delen - som igjen gir deg mulighet til å møte damer. Noen ganger får du en helt spesiell kjemi under denne small talken. Da er det bare å spørre om nummeret.... enkelt og greit. Men når kjemien sitter, pleier de fleste damer å dele ganske kjapt at de har type. Men; dette blir vel lett for meg å skrive. Gi litt faen i disse overfladiske og teite appene. Det å gå på byen fredag og lørdag kveld under "prime time" er også håpløst. Bare det å løfte blikket opp, ha god tid å vandre rundt på måfå, ta seg en øl, kopp kaffe eller hva som helst - med et løst smil og åpent blikk, og med nesa langt borte fra mobilskjermen (som de aller fleste dessverre gjør...). Det er så mange ensomme i dette samfunnet. At de fleste bare vil sette pris på å bli "forstyrret litt". Mitt inntrykk er dog at mange blir så overrasket over at noen tar kontakt, at dem blir litt satt ut av det - særlig unge. Men du skriver at du er 30 år. Så da er det litt lettere..... dette fungerer nok bedre på de på 30+. Vet ikke om det var noe fornuft i det jeg nå skrev. Du fremstår for meg som intellektuelt, oppegående, rasjonell og helt "vanlig" (på fasaden). Er helt uenig ordlyden "sosialt tilbakestående".

Artig & kreativt. Kjekt med slike småprosjekter av og til.

Det samme kan jeg dessverre si om Altra. De holder ikke så lenge. Siden folk fra Skandinavia har et bredere tåparti enn folk fra andre steder i verden.... kan det lønne seg å gå for skomerker produsert av og for Skandinavia. Mange skryter av Alfa sko. Har ikke selv Alfa. Men har prøvd dem... og de virker ikke så trange og håpløse - og har kanskje lengre holdbarhet enn Altra. Så mine neste tursko blir Alfa-sko. Vurderte lenge Altra Lone Peak Hiker.... Men disse har ikke lang holdbarhet. 400 mil ifølge noen jeg snakket med. Sko er noe dritt uansett. Jeg hadde ET par for hundre år siden jeg elsket. Fra Columbia. Men vet selvfølgelig ikke modellen på disse.

Tja, 12 000 kanskje. 😜 Artig liten bil det. Alt etter tilstand selvfølgelig. Umulig å svare på uten bilder osv...

Jeg har hatt samme problem. Vil sterkt anbefale deg sko fra Altra. De er bredere rundt tåboksen. Se her: Altra er en av skomerkene der du må bestille en halv, eller en størrelse større enn hva du vanligvis pleier. Prøv! Tror du vil bli positivt overrasket.

Sko som er i "feil" størrelse. Jeg bruker 44 og kjøpte nylig tursko på nett i størrelse 44. Var dum nok til å kaste skoeska for å få plass til skoene i sekken på vei hjem med sykkel. 😜 Så nå sitter jeg her med sko i størrelse "43" som jeg ikke kan bruke og heller ikke returnere. Hvorfor er noen merker, slik som Altra alltid et nummer "for små" - mens andre sko igjen passer. Hmmm.... Min skosamling består av sko størrelse 44 og 45. Noen er for små, noen for store.... yeye!

Også.... https://orangesoft.co/blog/how-to-publish-an-android-app-on-google-play-store https://developer.apple.com/app-store/submitting/ Rart ikke https://flutter.dev/multi-platform/mobile står på "Best App Builder" -listen. Nåja.... jeg hadde kanskje startet med Flutter. Masse info på Youtube der. Når det er sagt.... Jeg har ikke peiling. Dette er kun 48 sekunder Google-innsats. 😜

Lenken fra Skruvat er kun heis - uten motor. Slik jeg ser det. Kanskje er det nettopp motoren du må bytte? Den andre lenken virker ikke. Har du delenummeret (og ikke reg nummeret) er du mer sikker på at du får rett del. Kanskje er det kun motoren du trenger å bytte? Du trenger ikke annet enn en skrutrekker med diverse bits. Det kan være litt knotete å plassere ruta nøyaktig i rett posisjon. Trikset er derfor å stramme (forsiktig) til festene til ruta mens hele ruta er i heist helt opp etter bytte. Du ser dette enkelt på Youtube. Jeg hadde nok skrudd opp dekselet på døra så du kan inspisere jobben før du bestiller noe som helst. Hvor lang tid det tar kommer helt an på ferdighetene dine. Men alt fra 15 minutter til 1-2 timer tenker jeg er innafor.

Det er sjelden smart å samle "erfaringer" fra tilfeldige på nett. Virkningen av legemidler er ekstremt individuelt. Noen har ingen effekt, for andre er det et vidundermiddel. Du finner relevant informasjon om bivirkninger og alt du trenger å vite på Felleskatalogen, eller i vedlegget i pakningen. Dersom du skaper deg et bilde på forhånd over det du leser på nett. Kan du enten bli paranoid eller få for store forventinger på forhånd. Dersom legen din anbefaler at du forsøker dette legemiddelet, er det h*n du skal høre på. Ikke World Wide Web.

Nja, ikke helt riktig. NAV har ikke direkte innsyn på hva som foregår på folk sine kontoer. Kun ved et rettslig vedtak kan de krever innsyn i dette. Det er derimot Skatteetaten man bør "passe seg for" - og det som er å regne som inntekt, som blir oppført på skattemeldingen - er noe NAV kan se. Disse beløpene er såpass små - uansett hvordan man får de utbetalt. At dette er å regne som hobbyvirksomhet og ikke som ordinært arbeid. Så man kan fritt ta i mot gavekort og beskjedne beløp uten å tenke på NAV. Det blir litt som å klippe plenen til fru Andersen på 87 år for 200 kroner. Man trenger selvfølgelig ikke engang tenke på at dette skal påvirke en uføretrygd. Men; dessverre forekommer det utrolig mye feilinformasjon i hva NAV gjør. De er ikke så "skumle" som man skulle tro. Jeg har selv vært utfør nå siden 2017 - og det største enkeltbeløpet jeg har fått rett på konto etter ymse (lovlige) aktiviteter er godt over 10 000. Dette er helt innafor så lenge det er sporadisk og ikke å regne som ordinær inntekt, og så lenge det er under 43 000 årlig. For å presisere. NAV har ikke tilgang til kontoene dine .De "ser ikke" hva som kommer inn eller går ut. Skatteetaten har derimot noe oversikt, blant annet gjennom valutaregisteret der NAV kan be om innsyn.

Kutt den bare av. Deretter kan du forsøke å pirke ut resten. Eventuelt kan du la en liten del stikke ut, slik at man kan lage en skjøt på den.

Ring Skatteetaten og spør så får du svar med en gang. Mye enklere.