Gå til innhold

Milhouse85

Medlemmer
  • Innlegg

    2 955
  • Ble med

Alt skrevet av Milhouse85

  1. Ingen nye innlegg på tross av det som skjedde med GME i dag? ;p Jeg kastet meg på bølgen, kjøpte 50 aksjer til 15k i GME for noen uker siden. Når jeg sjekket i dag tidlig, var kursen på drøyt 65 usd i førhandelen, og jeg hadde 90% urealisert avkastning på yolo "investeringen" min. ;P Hah! Dette er faktisk andre gang jeg er med på en nærmest dobling av GME, før den faller rett ned der jeg startet - på få uker. Så i likhet med mange andre, ventet jeg spent på Roaring Kitty sin første Youtube-stream på 3 år. Han hadde en 50 min lang absurd sending i dag - som minnet mer om en komedie enn noe annet. Se selv her: https://www.youtube.com/watch?v=U1prSyyIco0 Så før jeg rekker å få solgt, så tar GME emisjon i 75 millioner nye aksjer, samtidig som de publiserer et regnskap (før tia) som ikke akkurat overraskende så pent ut. Hjalp heller ikke at denne Roaring Kitty -fyren sitter der med falsk bandasje, drikker øl og snakker piss. Men; Det er jo ganske underholdning.... så GME endte på minus 40% i dag (!) - så ja; da er jeg tilbake der jeg startet, på ca 15k. ^^ Jada.... dette er ingen "investering", det er ren gambling - ikke noe annet. Men slik jeg ser det, er oppturen potensielt langt større enn hva jeg risikerer å tape. Så jeg ser på det som en lotto-bong med ganske gode odds. Blir noen artige uker fremover. Særlig 21/06 er en interessan dato. ;p
  2. Ikke noe galt med luftforsvaret. Joda, de har mange passive og kjipe poster. Men også noen ganske aktive. Det er under rekruttskolen at befalet ditt vil se an hva du passer til. Det er ikke verre enn at du henvender deg til befalet du får under rekrutten, der du forteller at du ønsker en aktiv post når du er ferdig med rekrutten. Dersom du viser at du er motivert, samt at du gjør en god innsats under rekruttperioden din. Er det store muligheter for at du får innvilget ditt ønske. Jeg tenker også det er for tidlig å "avgjøre" hva du ønsker allerede før du har tatt rekrutten. Vent til du kommer til Madla, gjennom rekruttperioden får du et nokså godt innblikk i hva luftforsvaret er. Slik kan du peile deg inn i en retning du ønsker. Det fine med Forsvaret er at mye handler om egeninnsats og motivasjon. Så lenge du er motivert, viser innsatsvilje og pågangsmot. Skal du se at mye blir lagt til rette for at du får en litt mer varierende hverdag. Nå er det 20 år siden jeg var i sjøforsvaret (som ligger tett opp mot luft på mange måter...). For å ta et eksempel, jeg syns det var litt kjipt å være på land hele tiden, der jeg var fast stasjonært. Jeg spurte derfor om å komme på en Kystvaktskvadron under et tokt. Mens jeg satt der å sprute, før befalet sa et ord til meg - tok han bare opp telefonen, ringte og spurte. "Har dere plass til XXX"? - så rettet han blikket på meg, og sa "Du går om bord i morgen kl 8.00" (eller noe i den duren). Så enkelt kan det gjøres altså. Jeg ble også flydd opp og ned fra nord til sør, bare for å delta på diverse ting & tang. Men.... når jeg møtte vaktfolka på Andøya flystasjon. Syns jeg oppriktig synd på dem. Jeg tror kanskje det må være del dølleste plassen å være stasjonært på i luftforsvaret. Men dette er vel å merke 20 år siden. 😜 Lykke til! Det blir et av de bedre årene i livet ditt. Garantert.
  3. "Tilbakestående" er er ganske stygt utrykk å bruke - i retning mobbing etter mitt syn. Uansett... Folk flest her i verden; har en nokså individuell toleranse for sosial kontakt. Hva som er for mye, hva som er for lite - også videre. Mens man i normal sosial omgang gjerne "tar et hint" basert på kroppsspråket til vedkommende, er det ikke alltid like lett for folk å forstå hva som er for mye (eller lite) når man bruker tekniske duppeditter / sosiale medier. At en person "spammer" hele vennelista si med "ha en fin dag" -meldinger, er jo isolert sett en fin ting å gjøre. For å sette ting litt på spissen, det kan være like "sosialt tilbakestående" å syte om dette på en anonym diskusjonstråd på nett, der man søker råd/bekreftelser/anerkjennelse fra fremmede. Enn å si rett ut (som de fleste hadde gjort) at man helst ikke ønsker slike meldinger hver dag. Det enkle er ofte det beste! Gi beskjed... "Hei, det er veldig hyggelig med slike meldinger du sender daglig. Men jeg syns det blir litt mye av og til. Kanskje du kan begrense det litt?" eller noe i den duren. Folk er så utrolig konfliktssky her til lands, at man snart ikke kan gi beskjed om noe som helst.... i frykt for at vedkommende blir såret. Det er vel i grunn det største problemet her.
  4. Hvor gamle er dere? Dette høres ut som noe drama greier man ofte har tidlig i 20-åra. Men måten du skriver på er en smule litt sofistikert at jeg mistenker dere er eldre. Og hva er i grunn problemet med at denne venninna har en "kunde" som kjøper "kunsten" hennes? Du skriver selv at hun tidligere sutret mye over eget lit, så at hun blir litt høy på seg selv en periode - hva betyr vel det? Og det er jo grenser for hvor lenge dette vil vedvare. Slike ting går over av seg selv.... Og når det gjelder kjæresten din. Hvorfor ikke bare si det til henne? Dere er jo et team, og hva hun velger å gjøre med den informasjonen er jo helt opp til henne. Hadde jeg holdt tilbake noe slikt ovenfor min samboer.... vel, ser ingen grunn til hvorfor du ikke skal si noe til henne om det. Men la nå denne "kunster-venninna" holde på som hu gjør.... Hva er i grunn problemet? Sjalusi? Skal man ikke få lov til å være glad, fornøyd & høy på seg selv? Er det janteloven som smeller inn her? Så syns jeg du har en litt ovenfra og ned -holdning på disse to trudeluttene dine.
  5. https://www.jordanoralcare.com/no/products/ultralite/ Denne fiffige tannbørsten skal angivelig veie halvparten av en vanlig tannbørste. Nå reklameres det på VG med en fyr som hopper i fallskjerm og pusser tenna med denne nye "grønne" tannbørsten... De bruker et at verdens mest miljøskadlige greier, flymaskinen... for å promotere en lett tannbørste... Ikke helt gjennomtenkt kanskje? Jeg lurer på hvor mange av denne "ultralette" tannbørsten som må bli solgt, for å spare inn miljøkostnaden for å produsere en slik reklamefilm... Da tenker jeg på transport t/r flyplassen, frakt av kamerautstyr, produksjonskostnaden og full pakke... ikke bare flyturen i seg selv. Noen som har lyst på en fiffig regneoppave? 😜
  6. Alltid gøy med gamle nettbrett. Spesielt med custom rom's etter root / jailbreak. For Apple produkter: https://ios.cfw.guide/ Vel å merke åpner det opp for et par sikkerhetsutfordringer, nettbrettene blir litt mer sårbare etter en slik hack. Men så lenge man bruker dem med "sunn fornuft", går det vel greit... Vil også tro du kan forbedre ytelsen på det gamle nettbrettet vesentlig, ved en jailbreak. Da du kan fjerne en mengde unødvendigheter...
  7. Finnes ganske mange løsninger. De vanligste tingene å gjøre er følgende: - Gjeldsrådgiver NAV / kommune som flere har nevnt. - Refinansering. Med eller uten sikkerhet i eiendom. Jeg mistenker at du er relativt ung. Det er ganske vanlig å gå på trynet et par ganger i livet, så selv om du taper ansikt - det å innrømme gjeldsproblemer ovenfor foreldre eller andre som står deg nær, er noe du MÅ prøve. Hvorfor pine seg selv i mange år, når du kan pine deg selv i noen få minutter? For godt voksne med egen bolig, så kan man enkelt frigi kapital med sikkerhet i boligen til en vesentlig lavere rente. Jada, det er flaut, du taper ansikt og blabla... men dør du av det? Neppe. Jobber du i privat sektor kan du også høre med arbeidsgiver. Noen ganger kan de gi deg et lån, større forskudd på lønn/feriepenger eller andre løsninger. Se om du kan hente inn frisk kapital, ved å selge ting du eier. Kvitt deg med bilen (om du har), ta buss... Du sitter på langt mer verdier enn du tror selv. Eier du bolig? Lei ut et gjesterom... eller enda bedre, lei ut hele kåken en helg eller to og kræsj på sofaen hos venner. Leier du? Flytt til en billigere plass... det er alltid mulig. Hva med bofellesskap en periode? Sist; se om du kan få deg en deltidsjobb. Jobber du en helg eller to i måneden, gir det en veldig fin ekstrakapital. Spill munnspill eller ukuleie på gata. Folk som gjør dette tjener overraskende godt. OnlyFans? ;p Bli vaskehjelp.... vask biler, klipp gress, skift dekk, beis en terrrasse.... > Jeg har selv slitt mye med gjeld; etter at jeg taklet overgang fra full jobb til uføretrygd dårlig. Det førte til mange år på gjeldsordning. I denne perioden fant jeg ganske mange kreative måter å spare penger på. Den største utfordringen er ikke pengene, men det å måtte si nei til så godt som alt av sosiale aktiviteter o.l. Rent pengemessig, så drev jeg med dumster diving, jeg samlet tomflasker på gata (overraskende artig "hobby"), drev med litt kjøp og salg på Finn (hentet ting jeg fikk gratis, fikset litt.... og videresolgte). Kjørte litt "taxi" i helgene for venner og kjente... og mye annet rart. I den tia betalte jeg 5500 kr,- i husleie inkl mat og hadde maks 2000 kr,- i andre utgifter pr mnd... så jeg klarte meg utrolig nok helt fint på 7500 kr,. (2015-17).
  8. Også gevinst på valutahandel er skattepliktig. Når man velger å plassere penger i annen valuta, innebærer det en forhøyet risiko der også valutaen påvirker verdien - enten den ene eller andre veien. Så det er noe jeg renger med du var inneforstått med når du kjøpte aksjefondet. Du skriver at "vi har blitt fattigere..." - det er feil. Tvert i mot har vi blitt rikere av svak norsk krone. Oljefondet som stort sett består av utenlandsk valuta har økt mye på grunn av dette. Dessuten får norske bedrifter mer igjen når de eksporterer varer og tjenester. Men siden den norske krona har vært kunstig høy i laaaaang tid, så tror folk at "krona går under" - men selv når euroen står i 12, så er det fremdeles langt billigere i utlandet enn i Norge. Så at forskjellene gjevner seg ut, mellom EØS-land, er også en del av selve EØS-avtalen, og den nye normen. Så personlig er jeg uenig i at krona er "svak", den har bare vært kunstig høy i en veldig lang periode. Så at vi blir fattigere, er bare tull. Tvert i mot.
  9. Enkelt forklart: Når man er ung, vokser man opp sammen - og når man er gjevnalderende, opplever man og går gjennom mye av de samme tingene på likt. Dette gir tilhørlighet, bringer folk sammen og knytter vennskap. Som ofte varer lenge. Som voksen, gjelder ikke dette lengre. Man er allerede ferdig med denne perioden. Da må man ha noe helt konkret og håndfast som binder dere sammen. Ofte er dette barn. Man får barn, og deler igjen denne erfaringen med andre småbarnsforeldre der dere gir og tar av erfaring, samtidig som barna får fellesskap seg i mellom. Men det kan også være andre ting, slik som dyr, sport eller andre interesseområder slik som friluftsliv, organisasjonsarbeid, politisk engasjament, veldedighet, brettspill, håndarbeid, biler/kjøretøy, antikviteter, samleobjekter, reise eller masse annet. Et vennskap handler om å få tilbake like mye som man gir. Du ønsker å være sammen med noen fordi dem gir eller fyller deg opp med noe, og det kan være så mangt. Samtidig må dette være gjensidig; fra begge parter. Over tid, vil dette knytte bånd - som igjen skaper en "buffer konto" i vennskapet, der jo større historikk dere har sammen; jo mer kan du forvente av vennskapet også i tyngre perioder. Da det over tid ofte vil skape en likevekt. Sosial omgang kan være utfordrende for mange, men det er en muskel som kan trenes. Er man ikke flink til å skape relasjoner, trenger man gjerne litt tilbakemeldinger fra folk på usiden som kan gi deg noen vennlige vink. Når man vokser opp sammen, som barn/ungdom, er det vanlig at man speiler hverandre - og gir tilbakemelding på nettopp disse tingene. Men det å bli korrigert på sosial atferd som voksen, er bare rart. Men det er mulig. Du må bare helt konkret be om det fra folk rundt deg. Så må man pleie et vennskap.... Litt som å plate et frø. Du må vanne, passe på, stelle, se etter - og ta vare på planten... og etterhvert, vil det vokse seg større og mer robust, mer selvstendig - der det tåler en hvilken som helst storm og tornado, så lenge grobunnen er satt!
  10. Det er ganske velkjent at Statoil/Equinor har levert olje til Biltema i mange år. Om dette gjelder fremdeles aner jeg ikke.... men antar det går på anbud. Så lenge oljen tilfretstiller de ulike kravene.... er det hipp som happ hva man fyller på. Det er kun merkevarnenavnet du betaler for. Samt fordyrende mellomledd. Det sier seg selv i grunn. SuperDuper2000 longlife extra green pr0 til 300 kr,- literen er den samme smjørja som Biltmea 5-30W til 79 kr,- ;p Jeg tror derimot at bilamatører uten alt for mye erfaring, gjerne er de som er mest "kritisk" til motorolje og skal absolutt fylle på det dyreste og "beste". Men jo eldre man blir, og desto mer erfaring man blir.... innser man at det bare er tull. Snakk bare med de som er godt opp i åra. De fleste vil nok svare "Biltema" - enkelt og greit.
  11. Hehe, sant nok.... men tror ikke folk tenker på vann når ordet løsemidler blir nevnt. ;P * løsemidler med faresymboler som dette
  12. Alt handler om kontekst. Da jeg jobbet i helseomsorgen/barnvernet, var det veldig fint for meg å bruke navnet til de jeg pratet med. Det gir meg ekstra oppmerksomhet, og gjør at bruker/beboer/pasient lytter til det jeg sier. Det gir også signal om omsorg, at jeg ser dem, ikke bare som en person - men som et individ. Sannsynligvis samme teknikk selgere gjør, men da i en mer retorisk sammeheng. Du føler deg litt ekstra spesiell dersom noen sier navnet ditt gjentatte ganger. Bare innrøm det. ;P Men til venner, kjenner, familiemedlemmer.... da er det nokså rart. Siden mange i serviceyrket går med navnelapp på brystet, så har jeg enkelte ganger sagt "Takk Steffen..." eller noe slikt. Alltid artig å se reaksjonen deres, de blir smått forvirret og tom i blikket i ca 0,5 sekunder. Jeg vet også at det kan brukes til å "justere ned folk" - eller, altså... ehhh, retorisk her også. Legg merke til debatter på tv. Ikke sjelden bruker motdebatanten å starte et innlegg med typisk: "Hør her Jonas...." som et eksempel. Man blir vel jekket ned fra rollen til en statsminister til en gutt ved navn Jonas kanskje. Usikker på effekten. Men der bruker de navn i ett kjør. Hadde besøk av ei sykepleier fra Sverige en gang... hun sa navnet mitt veeeeldig ofte, på svensk. Jeg ble ganske myk av dette, så skal innrømme det var utrolig sjarmerende.
  13. facepalm.jpg Uff, her har du beveget deg langt ned et kanin-hullet. At du får slangs "euforisk" oppkvikkende effekt av å drikke løsemiddel, handler nok i større grad om forventningene du har i forkant. Litt av det samme som "fake drunk effect" - der folk som får servert alkoholfrie drinker, men som TROR de får alkohol, også vil føle seg beruset og påvirket av alkohol. Og hvorfor i alle dager skal man drikke løsemiddel? Når jeg driver å lakker på møbler, føler jeg meg ganske surrete i hodet når jeg bruker terpentin i jobben.... eller, jeg kan jo si jeg føler meg "oppkvikket" også. ;P Drikk heller urtete.... oppkvikkende, beroliggende og masse fine fjonge stopper i te også. Kanskje ikke like gøy å lese om urtete som terpentin. Tviler sterkt på at du finner folk her på diskusjon.no som liker å drikke terpentin. ;P
  14. Høres ut som du har behov for refinansering fremfor noe annet. Da er banken din den beste rådgiveren du kan få. Hva du enn gjør... hold deg unna de "private" gjeldsrådgiverne du finner når du googler gjeldsrådgiver. Mange banker gir deg oversikt over forbruket ditt direkte i nettbanken, slik at du ser hva du bruker på ditt & datt. Det å skaffe en god oversikt, er første steg. Deretter ser du på gjeld, og hva som kan gjøres der. Du nevner ikke noe om hva slags type gjeld du har, men dersom det er kredittkort og forbruksgjeld, kan du drastisk redusere gjelden med refinansering dersom du har sikkerhet i eiendom (foreldre?). Disse "låneagentene" som Lendo m.f. kan virke forlokkende.... Men det utsetter bare problemet ditt og gjør gjelden større totalt sett, gjerne med lengre betalingstid og skyhøye etableringsgebyr osv... Jeg kan derimot anbefale https://anyfin.com/nb_NO - som er en ny, svensk aktør i Norge. Men det beste er uansett å gå direkte til banken din.
  15. Litt utydelig hva du forsøker å få frem. Du tenker at "alle" bedrifter, kun ønsker kvalifisert arbeidskraft - uten at dem gir "nye unge folk" uten erfaring en sjanse? At det derfor er nokså håpløst for unge uten utdannelse og arbeidserfaring? Uten utdannelse og arbeidserfaring, er det vanskelig å finne noe på Finn og det ordinære jobbsøkermarkedet. Det har du helt rett i. Men så er det også slik at veldig mange jobber aldri blir utlyst. Utdannelse og erfaring er ikke alltid nødvending. Personlige kvalifikasjoner, interesser og andre kvaliteter kan bety vel så mye. Som ung arbeidstaker er du uansett interessant for mange bedrifter, som også ansetter basert på andre kvaliteter enn det som kun står på papiret. Det å skrive en enkel åpen søknad, en kort presentasjon av deg som person, dine ambisjoner, interesser og hva du står for. Samt at du møter opp fysisk, håndhilser, smiler og presenterer deg selv. Åpner forbausende mange dører skal du se. Jeg kjenner mange som har fått jobb på dagen ved å gå rundt å gjøre dette. Det finnes et hav av jobber. Det meste innen serviceyrker, mye innen logestikk/lager/butikk, innen salg og support, bud-tjenester, helseomsorg og mye annet.
  16. Ingen gjeld kommer vel til Forliksrådet uten at det foreligger en uenighet mellom en av partene. For 20+ år siden, fikk jeg et inkassokrav jeg var uenig i. Jeg krangler med inkassoselskapet, nektet og betale - og saken gikk til Forliksrådet, etter at jeg nektet å skrive under på et gjeldsbrev. Jeg møtte opp. Svarte for meg. Fikk brev en uke senere, med "frifunnet på alle punkter". Så da ble jeg vel saksøkt. ;P hehe
  17. Windows Defender er mer enn godt nok, som mange sier her inne. Jeg bruker nettleseren Brave. Den har innebygd "Shields" som beskytter mot skadlige nedlastninger, suspekte nettsider og mye annet rart.... du kan selv justere alt dette på innstilingene i nettleseren. Alle andre nettlesere har gode plugins som gjør dette, uten at hele maskijnen din trenger å gå i spinn hele tiden... Min erfaring med disse gratis-antivirus-programmene er mye spam, mye popups og unødvendig mye mas med beskjed om ditt og datt.... og selvfølgelig, reklame.
  18. Nja, ser poenget ditt. Normal praksis er vel inkasso, dersom man så ikke betaler, blir saken sendt til Namsmannen som tar begjærer utleggsforretning - som igjen kan føre til lønnstrekk, eller beslag av verdier. Når jeg tenker saksøkt, så tenker jeg først å fremst på en rettslig prosess der den som går til sak - mangler et rettslig pålegg (eller hva man skal kalle det) for å kreve inn gjeld. Men dersom en bank allerede har betalt ut et lønn som er misligholdt, har jo allerede banken gjeldsbevis og alt de trenger ift dokumentasjon for å kreve inn gjelden via Namsmannen. Noe jeg tenker er en utenomrettslig prosess. At en sak havner i Forliksrådet skjer vel kun dersom en av partene er uenige om noe. At saken havner hos SIS eller Nasmammen, vil jeg ikke si er det samme som å bli "saksøkt".
  19. Tja, de som er desperate etter lån - kan jo finne på kreative metoder, som foralskning av lønnslipper og andre dokumenter. Da vil nok banken anmelde deg for dokumentforfalskning. Tror det er langt større sannsynlighet for anmeldelse enn at man blir saksøkt.
  20. Stemmer det. Jeg var bare for sent ute. Du eller dine pårørende kan klage så lenge du er under tvungen observasjon eller tvungent psykisk helsevern, og inntil tre måneder etter at vernet har opphørt. https://www.helsenorge.no/sykdom/psykiske-lidelser/psykisk-helsevern/klage-pa-tvungent-psykisk-helsevern/ og Dersom det brukes tvang eller makt etter helse- og omsorgstjenesteloven kapittel 9 overfor personen, har vedkommende likevel journal selv om det ikke ytes helsehjelp overfor personen, jf. helse- og omsorgstjenesteloven § 9-10 som pålegger personellet dokumentasjonsplikt ved bruk av slike tiltak. https://www.helsedirektoratet.no/rundskriv/pasient-og-brukerrettighetsloven-med-kommentarer/rett-til-journalinnsyn Meget spesielt at tvang på sykehus, når man er innlagt - ikke er å regne som helsehjelp. Man er altså på et rom, får ikke lov til å forlate dette rommet. Det sitter en ufaglært 20-åring i dørsprekket foran deg og ser på deg hele tiden, selv når du dusjer. Du blit tvunget til å ta en masse medisiner, nekter du, blir du lagt i belter og får medisin satt intravanøst. ;P Er det rart jeg søkte om erstatning? ^^ Men dette var i 2007. Året etter, i 2008 kom det et gigantisk helseløft innen psykiatrien. Og slike ting jeg ble utsatt for, er heldigvis ikke så vanlig i dag. Så slapp helt av, dere som leser dette.
  21. Ah, det er en logisk forklaring på hvorfor du ønsker innsyn. Jeg tror det meste av nyttig informasjon for din del her, er selve henvisningen som er gjort til BUP. Det med diagnoser er jeg personlig ikke så fan av. Jeg tenker det er et stempel de setter i panna på folk, for å bare gi dem et svar. Det er urovekkende mange her i landet som er feildiagnosert... ta bare bølgen av "nye" med ADHD de siste årene. Jeg kaller det trend-diagnoser... Ingen andre enn deg selv kan hjelpe deg! Norske helsevesen, spesielt psykiatrien er nokså konservativ og "gammeldags" - i motsetning til annen moderne og mer tradisjonell helseomsorg. Det var kanskje også derfor jeg ble nokså godt likt blant mine brukere/pasienter, kanskje spesielt da jeg jobber for barnevernet. Jeg ga litt faen (på en respektabel måte, håper jeg..) og var mer meg selv, som medmenneske, en en-eller-annen fjott som svarer det som er forventet å si. Nå kjenner ikke jeg din problematikk, din historie eller noe som helst... Jeg nevnte litt at jeg var ganske så syk i 2006 til 07, det begynner å bli noen år siden. Men jeg klarte å "bryte meg ut" fra denne endeløse spiralen i helsevesenet. Det tok noen år. Et år etter brukte jeg absolutt ingen medisiner. For meg løste jeg koden ved å reise på backpacker-tur alene rundt i europa et par måneders tid... bodde på billige hostels, brukte Couchsurfing og brukte nesten ikke noe penger på turen. Minmalt med planlegging. Jeg bare loffet rundt. Da oppdager jeg at mennesker er ganske så forskjellige, unike og anderledes fra hverandre - og at vi her hjemme i Norge er nokså trangsynte i forhold til mangfold.... vi kler oss likt, gjør de samme tingene, ser på de samme tingene - så det å "høre til flokken" her hjemme, altså, det er lett å falle ut.... og, ehhh... få en diagnose på det. Dersom man ikke hører helt til flokken. Jeg har tro på kunnskap. Belær deg selv om det du måtte slite med, og gå litt utenfor den tradisjonelle boksen. Nå tenker jeg ikke på disse IDIOTISKE sosiale medier av influensere som vil du skal drikke en Tiktok-te for å bekjempe depresjon eller hva faen de holder på med. Men gjerne søk etter folk som har lignende problematikk / utfordringer som deg selv, jakt på personlige historien.... Hvordan fant de ut av det? Hva skjedde med dem? Her er et eksempel, https://www.imdb.com/title/tt3511124/ God dokumentar. Men det finnes også veldig mye piss der ute, som tar for seg dette "alternative universet". De som sliter med hukommelsestap osv... mange påstår de har fått god hjelp av ayahuasca. Jeg vil ikke anbefale det. Men sjekk det ut. Det er interessane er hva slags tilbud som finnes der ute..... utenfor den "tradisjonelle" ruta, som er et hav av byråkratisk blablabla.... Neste uke flyr jeg til Paris for å gå en pilgrimsrute på 780 km. "Den franske veien". https://en.wikipedia.org/wiki/French_Way Mange som går denne turen trenger litt "oppvask" i topplokket, noe alle har godt av. Det å vedlikeholde hodet, gjøre litt sunne ting, gjøre ander ting enn det man vanligvis gjør..... det er det beste du kan gjøre for seg selv! Du trenger ikke gå like "hard core " som meg. Men her er et forslag: - Bestill en t/r med buss/tog til et sted du aldri har vært før, i Norge. - Book den absolutt billigste og enkleste overnattingen du finner. - Legg igjen mobilen hjemme! Du skal reise 100% offline, ingen musikk, ingen bøker, ingen laptop. - Du våkner og går ut TIDLIG, helst før alle andre.... gjerne 06.30. - Du er ute hele dagen, alt du har med deg er en penn og en notatblokk. - Observer de små tingene i livet, men ikke la deg stimulere av andre ting, ikke gå unødvendig inn i butikker, kjøpesentre.... osv. Oppsøk parker. Kirkegårder. Alt mulig rart. - Når du ikke har med mobil, blir du av og til tvunget til å snakke med folk.... og du må tenke litt selv. - De første 2-3 dagene er de tøffeste. Så går det enklere etterhvert. Det er nok 99,98% sannsynlig at du ikke gjør dette. ;p Dørstokkmila er tøff nok for de fleste av oss... og det å legge igjen mobilen hjemme??? OMG lizzom... ^^ Neida. Men hva har du å tape? Er det bedre å sitte hjemme å la seg torturere enn å prøve noe helt nytt? Vente på neste psykologtime, neste torsdag kl 10.30. Ugh! ^^ Nei, jeg er glad jeg slutta i denne helseomsorgen... (eller, jeg har jo en deltidsjobb ennå når jeg tenker meg om ;p haha).
  22. Dette med journalskriving er i grunn kun for å kvalitetsikre behandligen, dokumentere ift tilsyn / kontrollkommisjonen, til tverfagelig samarbeid på tvers av avdelingen / behandlere / innvolverte. Jeg tror mange tenker en journal er en "fortellende historie" om vedkommende, der du blir sitert nærmest ordrett gjennom samtalereferatene. Slik er det ikke. Behandler og andre velger det de tenker er relevant eller det som skiller seg ut, og/eller det som er aktuelt ift sykdomsbildet / behandlingen. Har en person utfordringer med å spise, legges det ekstra stor vekt på måltider og tiden før og etter måltidet i journalen. Har personen atferdsutfordringer i sosial omgang med andre, legges det vekt på dette... osv. Samtalereferatene fra psykologer osv.... er sjelden mer enn et A4-ark. Og det gjengir ikke alt som er sagt gjennom 1-2 timer. Så med andre ord, ekstremt lite. Og man vil garantert føle at mye er utelatt. Men så eri kke disse referatene tiltenkt meg heller. Vel, nå kjenner ikke jeg til TS og h*ns psykolog... Men av erfaring, vet jeg at man som oftes blir frarådet å be om innsyn på denne måten, da det har lite for seg. Men det kan jo være det er enkelte ting som de tenker kan være interessant. Så jeg aner ikke; men jeg er nysgjerrig på utfallet av dette. Kanskje jeg tar feil.
  23. Gratulerer med en mulig åpenbaring! Personlig syns jeg at alt for mange, spesielt her i Norge bor seg ihjel - og betaler alt for mye penger i å bare være hjemme / bo flott. Jeg syns livet for enhver person hadde blitt mye rikere, derso man bor mer nøkternt, og dermed frigir kapital man kan bruke på opplevelser, reise, sanselige opplevelser, mat og lignende. Ved å ha en enklere livsstil, vil man også sette mer pris på tingene man har, og gjerne bli mer restriktiv i forhold til innkjøp og nytterveriden av dette. Det gir god trening spesielt for barn. Dessuten er det enklere å komme seg ut dersom man bor mer enkelt... Bor man i et "slott" - så er det alt for komfortabelt å være hjemme. Jeg hadde nok oppfordret dama til utdannelse... om dere er 33 år er det ikke for sent, og du har jo kapital nok til å hjelpe henne på veien. Et så stort gap mellom inntekt tror jeg skaper turbulens senere i livet. Med mindre du er happy med å forsørge henne. For det er jo det du gjør. Jeg tenker det er helt greit å flytte når ungene er 7 og 4 år. I den alderen er ikke vennskap like "satt" som når man er i tenårene... og man vil få nye venner lett som bare det, over alt hvor man flytter. Hadde de vært i tenårene, hadde det nok blitt langt mer dramatisk. Flott at du også tar hensyn til dama sine meninger, men jeg syns det er litt naivt også. Du skriver det selv. Få ambisjoner, vil bare være rundt huset der dere bor, ønsker ikke å flytte på seg... Og det var henne som "etter planen" skyte inn arv i boligen, noe det ikke ble noe av.... Da er jo avtalen/planen allerede brutt. Du stor allerede for mesteparten av betalingene, så da har også du mest å si i forhold til de store valgene.... Dersom hu bidrar 20%, har hun også 20% stemmekraft vil jeg påstå. Man kan flytte ganske langt på 30 min kjøring fra de fleste steder i Norge.... så det er jo ikke slik at man "legger igjen" hele nettverket, venner og full pakke. Men når dama allerede "hviler" på skuldrene dine, og ikke ønsker å gjøre så mye.... kan jeg jo forstå at det enkleste for henne er å bare bli boende. Mindre styr, mindre å forholde seg til, slipper å styre med nye ting... nye personer. Dersom hun er villig til å "gi litt gass" - gjerne ved å ta en utdannelse, eller bidra litt mer til felleskassa. Så kanskje det lar seg gjøre å bli boende. Men så lenge hun ikke ønsker så mye... Det å jobbe 20% er jo absolutt ingen ting.
  24. Dette skjedde hos meg... Korthistorien: Da jeg var innlagt på psykiatrisk post under tvang et titalls ganger over en toårsperiode i 2006-07, ønsket jeg å vite hva som skjedde ift alle tvangsinnleggelser, skjerming og andre personlige ting. Edit: Dette var i 2020 hvis jeg husker rett. Jeg fulgte vanlig rutine, søkte først via Helsenorge - og fikk umiddelbart tilgang til noen svært begrensa dokumenter, kun henvisninger og noe annet. Etter en stund kom en liten bunke papirer i posten, noe som så ut til å være en "tilfeldig" utskrift på 40-50 sider... med tildels ufullstendige opplysninger, så på grensen til sensurert ut. (Hva vet vet jeg). Sendte så fysisk brev, to - tre ganger... Direkte til sykehuset, og først etter ca 6 mnd. Fikk jeg en beklagelse, etterfulgt av en større bunke papirer (120 sider+). Men ikke et ord om tvang, tvangsinnleggelser, skjerming og den slags. Tok derfor saken videre til Norsk Pasientskadeerstatning. Da de tok opp saken, fikk jeg beskjed om at de skulle hente inn alt av opplysninger. Interessant tenkte jeg, og ba deretter Norsk Pasienterstatning sende meg dette..... Da fikk jeg ca 530 sider (!) med fullstendig utskrift i en gigantisk pdf-fil. Men igjen; ikke et ord om tvang. Viser seg nemlig.... at når man er innlagt på tvang/skjerming. Er ikke det å regne som helsehjelp. Selv om man er innlagt på sykehus og full pakke. Dermed har man heller ikke krav på erstatning ved "overgrep", fordi Norsk Pasientskadeerstatning ikke ser på saker som dreier seg om pasienter som er innlagt på tvangsparagraf. > Ser du skriver at "gjøres i samarbeid med psykolog". Den eneste nyttverdien jeg ser for meg noe slikt kan ha. Er at det (kanskje) kan hjelp i forhold til realitetsoridientering som er en viktig del av en behandling. Der man skal gi bruker/paisent selvinnsikt i egen situasjon, til å selv se utfordringer man måtte ha. På den måten vil X antall rapporteringer som gir et konkret svar på noe du kanskje selv ikke har innsett... eller er enig i; kunne "gi deg en rett i fleisen..". ;P ehh,,, eller noe slikt? Flåsete skrevet kanskje. Kan jo nevnte at etter min erfaring som pasient.... startet jeg ironoisk nok å jobbe innenfor psykiatrien, der jeg siden tok utdannelse og har en ganske så allsidig bakgrunn i feltet. Så jeg har sittet på begge sider av bordet. For å si det slik. Jeg er fremdeles skeptisk til hva du gjør. Men for all del; Kanskje jeg tar feil. Veldig kjekt om du kan holde meg/oss oppdatert på hva som skjer. Når du fikk dokumentene, hva du følte når du gikk gjennom dette.... og en eventuell nyttverdi du måtte ha. PS: I jobbsammenheng, selv om det begynner å bli noen år siden... så kunne brukere/pasienter be om å få lese sin egen journal på forespørsel. Da tok vi dem inn på et kontor, med en skjerm, der man kunne åpne en egen side i programmet vi brukte, som tildels fjernet navnet på den hadde skrevet rapporten. Slik at den kunne leses av bruker/pasient.
  25. https://share.temu.com/SiOneLvvgXA Kanskje prøve dette? Ser den minste er 1,3 mm - men da bør du borre et bitte lite "hakk/hull" på tuppen først - gjerne med en Dremel eller noe lignende; hvis ikke vil du aldri klare å få laget gjenger. Så en video for lenge siden, noen som tok en helt vanlig kulepenn - tok ut innmaten, og varmet opp tuppen med en lighter, for så å "smelte" den fast... så var det bare å skru til venstre for å løsne. Eller hva med god gammeldags superlim... eventuelt limpistol. Lim på en liten mutter, og skru den ut... Jeg hadde nok forsøkt å bare lime på et-eller-annet, for deretter ta en tang og skru den ut.
×
×
  • Opprett ny...