Milhouse85

Jeg har jobbet mange år med ROP, bofellesskap - rus og psykiatri. Vi hadde et lignende problem - med kun en, notorisk tyv - som stjal alt mulig rart. En gang i uka kom politiet og henta tyvgods, og det var ikke sjelden folk hang opp plakater med "finnerlønn" for å få tilbake en laptop med bilder på, osv. Kan si med en gang at din "plan" eller ide, om å ta vedkommende på fersk gjerning - fungerer ikke. Mest sannsynlig vil vedkommende være likegyldig til det. Ofte er rusproblematikken og psykiatrien veldig kompleks; der man gjør det man kan - og ser en verdi i nesten alt mulig skrap, og blir en horder/samler; kanskje uten at man helt vet hvorfor. Fine sko? Kanskje jeg kan få 0,2 gram speed for det. Slik er tankesettet ofte.... og da føler man at man går glipp av rus, om man ikke "griper sjansen". I vårt tilfelle, så mobiliserte nabolaget seg - og ba om et møte med lederen for hjemmebaserte tjenester i kommunedelen der vedkommende bodde. Deretter gikk dem (nabolaget) til media - og det ble noen saker på vedkommende; noe som førte til at han ble "truet" med å bli flyttet dersom han fortsatte med innbrudd rundt der han bodde. Husk at dette er personer med et svært kompleks og sammensatt historie, og utfordringer det er svært vanskelig for folk å forstå. Men som i alle andre her i samfunnet; så kan det enkle være ofte det beste. Det å gå i direkte dialog med personen; kan hjelpe mye. Men da må man vite hvordan man skal snakke med den type mennesker, og det er kanskje ikke så lett for alle. Bor h*n alene i en kommunal bolig? Du kan jo starte med å utarbeide et felles brev på vegne av nabolaget, og gå fra dør til dør for å mobilisere / samle underskrifter. Send brevet til den som er ansvarlig i kommunen, med kopi til media. Kanskje den beste måten å starte på?

Ja, men selv om BPA ikke er å regne som helsehjelp / helserelatert arbeid. Selv om det i praksis kan fremstå slik - så er det en ganske passiv, og lite stimulerende jobb - der du er 1:1 på en person; der ditt arbeid i hovedsak dreier seg om å hjelpe denne personen med helt dagligdagse gjøremål. Så for å skrive noe som kanskje er litt upopulært; det er ikke akkurat en stimulerende jobb med stor mestringsfølelse - og heller ikke en jobb du kan "vokse" på. Det er ofte et passivt arbeid, der du også skal la den du arbeider gjøre mest mulig på egen hånd. Jeg tenker BPA passer for studenter, som en ekstrajobb - og for de som har "jobbet en stund", og som av ulike årsaker ikke ønsker alt for mye ansvar, press og utfordringer i hverdagen. Selv er jeg ufør; og har en liten deltidsjobb som BPA. Så for meg passer det ypperlig. En BPA kan sitte å overvåke en respirator og drive å snu på en person en helt natt... eller reise til syden med en person som sitter i rullestol og har ymse helseproblematikk, eller være øynene til en person med synsnedsettelse. Det er ganske store kontraster, og dessverre har jeg sett at BPA har blitt en "erstatning" for ordinær helsehjelp i mange tilfeller, der også personlig stell, dusj og lignende - kommer innafor. Sykepleier er nok "på topp", men kan være en utfordrende utdannelse for mange. TS skrev at h*n ikke er så god på matematikk... Men mengde-regning på medisinering bør vel gå greit? Så må man være ganske robust mentalt for å takle perioder med stress, håndtere akutte situasjoner som blødninger og andre kroppsvæsker - og ymse. Noen gang sett en tarm "på vei ut" ? Det er noe for seg selv. 😜 Vernepleiere er etter min erfaring en høyt verdsatt utdannelse. Men krever at man er sosialt utadvendt, da mye av utdannelsen er praksis, samarbeid og sosialt. Så det passer også for dem som syns det er litt døll med mye teori. Sosionomer er i grunn det motsatte; mye teori - og derfor er det også litt lavstatus i miljørelatert arbeidsplasser - fordi en sosionom ofte vil komme med en pedagogisk og teoretisk fremgangsmetode; ovenfor ymse situasjoner. Selv om alle vi som har jobbet i helsa en stund; vet at det er stor forskjell på hva du leser i en bok - og hva som er riktig å gjøre i en gitt situasjon. Så for å sette det litt på spissen - en sosionom hører ikke så mye hjemme i et miljørelatert arbeid. Men passer best (etter min mening) på et kontor, med byråkrati, vedtekter, papirer og den type jobb. Hei hei, NAV. 😜 Helsefagarbeider (som jeg er) finner du over alt. Jeg begynte som assistent, og tok fagbrev etter fem år som praksiskandidat etter å ha fått nok erfaring i jobbsammenheng. Så jeg fikk fagbrev uten å gå en time på skole. Måtte selvsagt ta noen eksamener og alt det der. Har en mengde kurs på toppen av dette. Så det gir en fin "grunnmur" til videre utdannelse, og med helsefag i bunn - vil du lettere peile deg ut en annen retning senere; om man ønsker det. > Når det er sagt. I alle mine jobber i helseomsorg / miljøarbeid. Så har jeg vel aldri hatt mer innflytelse på et menneskets liv enn det jeg hadde da jeg jobbet på akuttmottak i barnevernet. Dersom målet er å virkelig gjøre en forskjell på et menneskes liv; Så er nok barn / barnevern en god mulighet til det. I tung rusomsorg, på eldresenter... osv, så handler det mer om å gi verdighet i livets sluttfase. Da har du ikke like stor innflytelse; men det er like fult en like viktig jobb. Så må du jo vurdere andre ting også: En sykepleier jobber ofte skift. Er du villig til å jobbe kveld, helger, helligdager? Eller foretrekker du en 8-16 jobb? Ønsker du en utfordrende arbeidsdag med mye "action"? Eller en rolig arbeidsdag? Ønsker du å jobbe med barn, eldre, voksne, kreftpasienter, asylmottakere, de som har behov for akutt helsehjelp, gravide/fødende, dyr, romvesener, planter eller kriminelle? Mye å tenke på. Er lønn viktig for deg? Tåler du å stå i en utagerende situasjon? TS skriver heller ikke så mye om alder, osv.... det å spørre "hvilken jobb er best...." Det er ikke A4 hva som er "best". Hva som er best for meg, er ikke beste for andre... Og best er ganske subjektivt. Noen vil nok være helt enig i alt det jeg skrev her; og noen vil nok være helt enige.... alt ettersom. Det er fordeler og ulemper med absolutt alt.

Jeg er selv BPA. Det er helt klart en viktig jobb, men her krever ingen utdannelse. Så det er jo ikke relevant for TS. Har selv fagbrev som helsefagarbeider, og kjenner helsevesenet godt. Jeg vil si at vernepleier er en ganske god utdannelse, som gir deg allsidighet i nesten alt du har ramset opp. Du kan jobbe med det aller meste, og er ikke "låst" til noe. Du kan jobbe i barnevern, på sykehus, akuttmottak, omsorgsboliger, PUH/psyk/barnevern/rus/kriminalomsorg, sykehjem, eldresentre, innen kreftbehandling, hospice, rehab, NAV, Fengsel, skoler.. ehhh - altså; så godt som alt innen helse/miljøarbeid. (Sosionom er en lite anerkjent tittel blant mange sektorer i helseomsorgen... hadde ikke valgt det).

Selv om foreldre kan virke strenge, så vil dem ofte støtte deg i en krise. Og det du har rotet deg oppi - er absolutt en krise - så selv om de kan bli forbanna. Så vil de aller fleste forsøke å hjelpe ungene sine ut av en sånn situasjon; når de får tenkt seg om. Du skriver at "du kjenner dem" - jada, men har du spurt om den type hjelp før? Nei... Tingen er at vedvarende lavinntekt setter seg først etter et års tid.. Alle får litt store uforutsette utgifter før eller siden, enten ved at vaskemaskinen ryker, tannlegeutgifter o.l. Gjeldsproblemer er dessuten en særdeles tung mental byrde å bære på alene - og hvis du i tillegg skal prøve å holde det skjult så lenge som mulig, så vil folk rundt deg se at du sliter.... det hjelper heller ikke at du er ufør, ikke i arbeid - og dermed også vil bli maksimalt sosialt isolert og sitte mye inne, da du ikke har råd til å finne på så mye i hverdagen. Kjedsomhet, økonomiske problemer og det å leve på en løgn (for du vil måtte komme med unnskyldninger på rekke og rad, på hvorfor ditt og hvorfor datt...) - det bikker fort over til depresjon, angst og mer til. Gjeld er ikke bare kroner og øre. Det er en skikkelig prøvelse på din mentale helse, livskvalitet og sosiale liv. Alle som har levd en stund vet dette. Og for et godt voksent par (dine foreldre?) som kanskje mest sannsynlig har en bolig med verdi de kan hente ut fra. Kanskje er det forskudd på arv du kan få, eller at de kan ta ut et rammelån med en brøkdels rente av hva dine forbrukslån vil utgjøre. Ingen voksen person med barn, med litt vett mellom øra.... Vil tillate seg at barnet sitt skal leve i et gjeldshelvete i mange tiår. Man vil alltid har respekt for foreldene sine, og alt det der. Men hva har du egentlig å tape? Legg alle korta på bordet. Så blir du ferdig med det! Det er ingen skam å be om hjelp, eller spørre om hjelp.

Det vet du ikke før du har spurt...! Selv om det er 90% sjanse for at de sier nei, er det greit å ha spurt... så har du gjort det. De vil uansett få vite om gjeldsproblemene dine før eller siden. Så du stiller bedre ved å selv fortelle det uoppfordret. Men jeg forstår ikke hvordan du kan ha fått 400 000 i gjeld når du er ufør? Hvordan klarte du å få til det? Men dersom du er ufør, er det større sannsynlighet for å få gjeldsordning - selv med et relativt lavt beløp. Hva har disse pengene gått til? Det er noe du må opplyse om når du søker om gjeldsordning... I teorien kan du vel få gjeldsordning selv med 1 kr,- i gjeld... Så lenge du ikke er i stand til å betjene den.

Hva forhindrer deg å søke hjelp? Høre med foreldrene dine? Få en bedre betalt jobb? Det er bedre å gjøre dette først som sist, enn at du skal betale etter evne i mange år - helt til du ikke klarer den belastningen det utgjør i lengden. Det tærer på i det lange løp....

DC++ Lysehubben... Ekslusivt for dem med fiber. Hehe.. ^^ Var en del i media om dette. Lurer på om en personene bak omsider ble dømt til fengsel? https://www.aftenbladet.no/okonomi/i/mV59p/lyse-vil-ikke-stenge-for-ulovlig-fildeling Jeg lastet selvfølgelig aldri ned noe ulovlig. 😇🙃 Couchsurfing var en stor del av livet mitt fra ca 2010 til 2020. Nå er det også piss. Som mye annet. Men har en veldig artig historie. Finnes flere små og lignende samfunn, slik som Warm Showers, BeWelcome og lignende. Kanskje ikke helt det samme som ordinære sosiale medier. Men mye likheter.

Lang historie kort.... Jeg fikk store gjeldsproblemer grunnet spilleavhengighet i 2013, etter litt personlige problemer. I 2015 hadde jeg 1 million i gjeld. Men fikk "avslag" på gjeldsordning, dvs, de ville ikke ta i mot søknaden. Gjelden var ny, jeg var ung, hadde høy inntekt... og var i en situasjon der jeg for så vidt kunne betale på rentene, men ikke mer enn det. Siden jeg ikke hadde familie, eller noen rundt meg. Så valgte jeg å gi litt faen. Jeg misligholdt all gjeld, da jeg ikke fikk hjelp, og i 2017 ble jeg 100% ufør (av helt andre årsaker) og fikk kraftig redusert min inntekt. Jeg fikk da beskjed om at saksbehandlingstiden for behandling av Gjeldsordnings-saker i Stavanger på den tia var to år (!). Så jeg ble rådet til å flytte til Sandnes, som hadde kortere saksbehandlingstid. Jeg fikk innvilget gjeldsordning høsten 2018. Da var gjelden godt over 2 millioner. Kanskje 2,5. Jeg ble gjeldsfri sommeren 2023. Den prosessen tok altså 10 år totalt. Noe som ikke er helt uvanlig heller.... slik jeg har forstått.

Dersom du ikke er i stand til å betjene lånet - skulle du heller aldri fått tilbud om det. Det er jo det Gjeldsregisteret er ment for. Er gjelden ganske ny? Du får ikke gjeldsordning på ny gjeld. Her er det mye som tilsier at du ikke vil få gjeldsordning. Beløpet er lavt, alderen din er ung, gjelden er ikke misligholdt, er det ny gjeld?, du er i forholdvis ung og arbeidsfør alder. Når det er sagt; Og dette sier jeg av erfaring - det er IKKE noe hyggelig å gå på gjeldsordning; det er absolutt ikke en enkel utvei - det er mye byråkrati, mye du forplikter deg til, det er noe du kun kan få en gang i livet. Så det er absolutt ikke en "enkel" ut vei. Tvert i mot. Typisk rente på forbrukslån er 20%... røft regning; vil det du bare på renter alene betaler ca 5000 kr,- pr mnd. Så klarer du å betale 7000 kr,- så vil altså gjelden din gå med ned 2000 kr,- pr mnd. Det er ganske hinsides. Men; for kreditorene er jo det en gullpakke... en gavepakke rett å slett. Det beste og lureste du kan gjøre er nok å gå til foreldrene dine. Enkelt og greit be om hjelp. Er det bedre å ha "stoltheten" i behold; enn å be om hjelp? Uansett vil dem nok merke at du sliter, før eller siden, da det er veldig merkbart for omgivelsene til en person; dersom noen sliter økonomisk. Så det er like greit å innrømme at du har gått på en smell... og spør om det er noe de kan hjelpe deg med. Kanskje dere kan gå i banken sammen. Det er faktisk ikke så ille å innrømme det; da det å få gjeldsproblemer i løpet av livet er noe de fleste av oss har opplevd. Jeg tror nok du kan glemme "drømmen" om gjeldsordning, osv.... Men du må se på måter du kan refinansiere på. Enten ved hjelp av familiemedlemmer.... Hjelp av banken. Men uten sikkerhet i bolig; kan du glemme en "snill" rente. Alternativt kan du finne deg en bedre betalt jobb, eller en ekstrajobb. Jeg nevnte at kanskje 5000 går i renter/gebyrer pr mnd,, og 2000 i avdrag. Betaler du 8000 kr,- istedenfor 7000 kr,- pr mnd, så vil du altså bli gjeldsfri dobbelt så fort. (!!!!) tygg litt på den.

Siden varen er brukt, og sannsynligvis av lav verdi.... så er dem ikke interessert å hente varen(e). Unntaket er bil/kjøretøy, og kanskje dyre design-møbler o.l. Som jeg tidligere har skrevet; Det kommer av at kostnaden for å hente dette, samt aksjonere/selge varene - for å dekke inn et krav, er langt større enn verdien på selve produktet du har kjøpt. Men det lureste du kan gjøre er nok å selv forsøke å selge tingene, og betale ned så langt du kan på nedbetalingene. Du trenger ikke en fancy mobil, tv, laptop.... du får en billig smart-telefon til under 1000-lappen, samme med tv og laptop. Kanskje kan du legge kortene på bordet ovenfor foreldre/besteforeldre eller andre du har et nært forhold til? Dersom du kan stille sikkerhet i bolig, eller få et privat lån - som kan dekke gjelda du har... så er jo det det aller beste. Hvor mye gjeld er det snakk om totalt sett? Du kan også få gjeldsrådgivning hos din bank. Bestill en rådgivningstime, samle sammen alt av papirer, møt opp i banken - forklar situasjonen; og spør om det er noe de kan gjøre / hjelpe deg med. Dersom du søker på nett om refinansering, er det ofte du bare får blankt avslag... men dersom du møter opp fysisk, så får du litt mer hjelp og kanskje begrunnelse / tips om hva du må gjøre, for å få refinansiert....

Er det kun lån du sliter med, og ikke inkasso/kredittkort? Antar det er snakk om forbrukslån? Da kan du se på muligheten for refinansering - dersom du ikke har betalingsanmerkninger. Du kan snakke med huseier og kanskje sørge for at økningen skjer nå, så du har dokumentasjon på dette - i alle fall på papiret. De pleier å trekke fra internett og tv, men i ditt tilfelle - tror jeg det går greit; dersom du går med på en frivillig betalingsordning. Men her varierer praksisen, så det er litt "enten eller"... dessverre. Jeg ville støttet meg så langt jeg kan mot gjeldsrådgiveren du har. Der finner du kompetansen du trenger. Du skriver at du har kommunal leilighet, og har du har slitt litt etter vgs? Du fremstår ganske oppegående ut fra det du skriver her... Er gjeldsrådgiveren din fra NAV? Det tror jeg er en stor fordel for din del, da vedkommende også har oversikt over sosiale stønader og lignende.

De vil gjerne ha skattemeldingen din fra de siste årene.... Der står jo inntekten din, med hva du har betalt i skatt. Sannsynligvis vil de ta utgangspunkt i dette. Eller gjøre sin egen utredning på hva du skal betale i skatt.... Dersom du mener du har for lavt skattetrekk, og du skrur den opp.... og tar utgangspunkt i det. Så vil kreditorene stusse over hvorfor du har gjort dette, da skattesatsen din er lavere på forgående lønnslipper som du også må legge ved. Da kan det være greit med en liten tillegg forklaring på dette... Husk at det kun er husleie som kommer utenom livsoppholdssatsen. Strøm, internett, telefon, forsikringer og lignende - skal gå av livsoppholdet. Dersom du har strøm/oppvarming inkludert i husleia, vil dem trekke fra et estimert beløp fra livsoppholdet på dette... (jeg vet at praksisen her kan variere litt). > Når alt er gjort; og du begynner å nedbetale.... så er det fremdeles mye å gjøre. Siden du uansett får dekket husleien (etter hva som er en nøktern markedsleie der du bor...) - og du bor i et stort hus som krever mye oppvarming; kan det lønne seg å vurdere å flytte til en mer energieffektiv bolig. Det kan du spare mye på. Transportutgifter skal også gå på livsopphold; så kjører du til jobben... og har bil. Det kan du glemme. Bil har du ikke råd til. Så da er det busskort; eller å flytte nærmere som gjelder. Du kan gjøre ganske mye utenfor rammene, for å bedre livssituasjonen din i forkant... Si opp strømmetjenester, prut på forsikringer, finn en billigere mobilavtale, osv. For meg personlig; ble den største utfordringen det sosiale.... du kan ikke lengre ta deg en utepils når du føler for det. Sånt svir, og det vil folk rundt deg merke - at du blir "gjerrigere", og det er ingen kul status å ha blant folk. Så jeg vil også anbefale deg å være åpen ovenfor venner og kjente om hva du går gjennom. Det kan senke forventningspresset en del. Også gjelder det å lage gode forbruksvaner. Følg med på tilbud, kjøp inn stort, meld deg inn i "priskrig" -grupper på Facebook, og følg med på kampanjer osv... jeg er en røver på slike ting. Nå har Talkmore en kampanje der du får 1100 cashpoints hos Norwegian dersom du blir kunde hos dem i to måneder.... de hadde et helt likt tilbud for et halvt år tilbake, som jeg slo til på. Jeg fikk "gavekortet" etter to måneder som avtalt, etter å ha betalt 550 kr,- til Talkmore for to mnd, før jeg byttet til OneCall der jeg har to måneder gratis med fri data etter en vervekode. Så på 4 måneder... har jeg brukt 550 kr,- på mobil. Samtidig som jeg har fått 1100 i gavekort/cashpoint hos Norwegian. Slikt kan du gjøre med latterlig mye rart her i Norge. 😜 Det går litt skattejakt og sport i dette, når man har lite å rutte med. Andre tips; WizzAir tilbyr latterlig billige billetter til Gdansk og andre storbyer i øst... på hostelworld.com kan du få deg en billig køyeseng til 50 kr,- natta. Så er det bare å gå til frisør, tannlege og det du ellers måtte ha behov for. Selv med svak krone kan du tjene mye på dette. Men det er nok for de reisevante/viderekommende (bruk Revolute for valutakjøp, for maks kontroll... og for å unngå valutagebyr). + 1000 andre tips. Kanskje jeg burde gi ut en bok. 😂

Får du penger tilbake på skatten, skal disse gå til kreditorene. Får du restskatt; kan du be om utsettelse/endring i avtalen. Husk at de kontrollerer inntekt og skatt når dette blir tilgjengelig påfølgende år. Da kan du risikere å få problemer dersom du har hatt for høy inntekt enn det som ble oppgitt. En tusenlapp fra eller til pr mnd er som regel grei slingringsmonn. Men ikke så mye mer enn det.

Dersom gjelden er gammel, og rentene skyhøye i forhold til hovedkravet. Er det også rom for å forhandle ned kravet. Det er ikke uvanlig at et krav på 2000 kr,- kan bli 25 000 kr,- dersom man bare la det suse å gå i mange år. Hvis du da ringer og tilbyr et "bud" på et kontant oppgjør, på - la oss si 5000 kr,-. Så er det nok for veldig kreditorer til å slå til på det tilbudet. Inkassoselskaper, banker og ymes - kjøper og selger gjeldsposter seg i mellom. To ganger i livet har jeg vært i gjeldsproblemer. Første gang da jeg var relativt ung. Gamle inkassokrav fra da jeg var 18-19 år... som bare ballet på seg. Jeg ringte og ville ha 30% avslag hos alle. 😜 Da de skjønte at jeg hadde litt penger til overs, etter at jeg tok på meg noen ekstrajobber. Så var de kjappe om å "konkurrere" om pengene mine, selv om man i praksis skal likebehandle alle man skylder penger. Jeg husker jeg fikk brev med svært gode tilbud, ferdigutfylte fakturaer med tekst: "Engangstilbud, betal nå og spar 50% på kravet". Dette begynner å bli ganske mange år siden, så jeg tror kanskje praksisen er litt annerledes nå. Proffe gjeldsrådigivere, vet dette, og er gode på å forhandle ned gjeld. Bare se på Luksusfellen, de klarer i så godt som alle tilfeller å få ned gjelden med 30-50%. Men dette er jo ofte folk som skikkelig har havnet utfør. Så da er nok grunnlaget for forhandlinger større. Er det ny gjeld, uten at man har anmerkninger, med høy inntekt, egen bolig og er ung. Så har man ikke så mye å forhandle på. Man sparer nok mest på et kontant oppgjør. La oss si du har anledning til å ta opp et privat lån, for å bli ferdig med alle sakene. Ikke bare det; men å selge tv'n, ting man ikke trenger.... elektronikk. Selg Macbook'en og kjøp en billig laptop på Finn. Selg brukte klær på Tise, legg ut nips & pynt. Klarer du å dra inn 20 000 kr,- og får bukt med småkravene først; så sparer du ekstremt mye på det i det lange løp. Da kan fort en tusenlapp være verd både 2 og 3000 kr,- i det lange løp. Gjeld er noe forbanna faenskap! Det kan jeg skrive under på.......!

Hva med Familierådgivning? Begge parter får 1:1 samtaler på nøytral grunn. Så noen samtaler i fellesskap. Pleier å fungere bra. I alle fall i en periode...

Jeg leste i en bok: "Du har plikt til å elske dine barn, men dine barn har ingen plikt i å elske deg". Kulturelt sett står familiebånd svakt i Norge, der vi er alle uavhengige individualister - og ikke har behov for samme samhold i familien for egen trygghet, helse og sikkerhet. Som er et faktum i mange andre land i verden. Derfor er det kanskje ikke så rart at mange barn trekker seg vekk fra foreldrene sine i voksen alder, dersom det er mye "forurensning" fra tidligere av. For å være en smule personlig; Min far og hans (nye) familie brøt meg meg for 10+ år siden, og jeg brøt all kontakt med min mor og den siden av familie, etter å ha tenkt gjennom dette i 5 pluss år. Det er en avgjørelse som har gitt meg mindre stress, uro og bekymringer. Ved å ikke ha kontakt, blir jeg ikke lengre minnet om "dårligere tider" - og jeg har ingen ting igjen for påtvunget foreldrekontakt; så lenge det bare er anspent og konfliktfylt. Jeg har nå godt voksne venner som fungerer som mine "foreldre", der jeg kan komme, spise middag og få gode råd fra noen som har levd en god stund. Der jeg også kan få hjelp og støtte ved behov. Når man blir godt voksen, så blir man gjerne mer følsom og ser tilbake på ting man har gjort feil som foreldre - og klarer derfor å forsone seg med sine barn. Så fremt barnet også er i stand til å tilgi, forstå og forsone seg med at det ikke er mulig å gjøre noe med fortiden. Men dette "glansbildet" av fred; er nok for mange ganske urealistisk og eventyraktig. Hvorfor skal barnet på død og liv ha kontakt med far? Jeg opplevde mye press fra andre familiemedlemmer og enkelte venner, om at jeg bør gå så langt jeg kan i å opprettholde kontakt. Men hva gir det meg? Nada og niks.... Og ja, jeg har tilgitt - jeg er rasjonell nok til å forstå at feil har blitt gjort; og har tilgitt for det. Men det gir meg ikke barndommen tilbake. Jeg brukte ganske mye tid på å reflektere meg frem til at det nytter ikke å være langsur, hevnlysten, bitter og forbanna på ting som allerede har skjedd. Jeg får uansett ikke gjort noe med det. Du som står på sidelinjen, det verste en person kan gjøre - er å blande seg. Uten at du blir spurt om det! Dersom en av dem, barnet eller faren kommer til deg for å få råd eller hjelp; er saken noe annet. Men hvorfor ønsker du at de skal ha kontakt? Hva gir det deg? De må ordne opp selv. Og de må ha et genuint ønske om det. Dine foreldre kan være din verste fiende gjennom hele ditt voksne liv. Eller din(e) aller beste venn(er). Og alt midt mellom det. Stort sett er det fleste av oss et sted på midten.

Hei. Jeg har mye erfaring med dette, da jeg også var i skikkelig gjeldsproblemer og hadde nøyaktig samme bekymringer som deg - før jeg omsider fikk gjeldsordning (da var jeg ca 30 år). Først å fremst; Kreditorene liker åpenhet, og er ikke så "skumle" som du gjerne tror. Så lenge du viser betalingsvilje, samarbeider og viser åpenhet ved å fremlegge dokumentasjon på inntekt, utgifter og lignende - så er det (de fleste) ganske greie forholde seg til. Det kan virke flaut og nedverdigende å ringe til kreditorene, men husk at disse folka jobber med folk som har gjeldsproblemer hver dag - så du får ikke "kjeft", og de VIL forsøke å hjelpe deg så godt de kan. Du skal betale så mye du kan, eksklusivt livsopphold og boutgifter. Enkelt og greit. Du skal ha 10 724 kr,- etter dette. Resten skal gå til gjeld. Så lenge kreditorene vet at du ikke har mer enn det du har (ved at du har sendt inn dokumentasjon på dette) - så vil de ikke ta lønnstrekk. Før du får lønnstrekk, vil du uansett få varsel om utleggsforretning - så det er ikke slik at de bare trekker fra lønna di uten forvarsel. MERK: Har du gjeld til staten, er risikoen for lønnstrekk større. De kan hoppe bukk over mye, og er de mest aggressive ift gjeldsinndriving. (lånekassen, bøter/erstatningskrav, restskatt, NAV Innkrevning o.l.). Det er en gammel myte at de kommer på døra di og bærer ut lamper, tv, møbler og alt av inventar. Så nei; det er ingen som kommer å banker på døra di og bærer ut eiendelene dine. Dersom du har bil, så kan de være interessert i det. Men dersom det er "et gammelt vrak", er heller ikke det interessant. Fordi de koster mer å administrere tvangssalg av ting med lav verdi, enn det de får igjen. Slik var det ikke før i tia; da gikk veldig mye mer under hammeren. Har du nyere bil, kunst av verdi, aksjer, verdipapirer, gull & smykker av høy verdi, krypto - så vil de være interessert i det. Normalt sett skal du bli gjeldsfri uansett størrelse på 5-7 år. Så dersom du ser at gjelden din bare vil øke, så kan du forhandle ned gjelden - og få fryst renter o.l. Men da skal alle kreditorene likebehandles. Dette er noe gjeldsrådgiveren kan hjelpe deg med. Dersom de sier nei til det; så vil du kvalifisere til ordinær gjeldsordning. Du ikke er ikke for ung for dette. Da må gjelden være for stor til at du kan håndtere den på egen hånd gjennom. Holdt deg LANGT unna private gjeldsrådgivere og "refinansering" på inkasso. Det er skumle greier. Du kan sette frivillig kredittsperre på deg selv, dersom du har problemer med gjeld. Gjør du dette, vil kreditorene se på det som et positivt signal på at du er interessert i å ordne opp. > Det finnes ganske mange myter, feilinformasjon - og rare "fakta" dersom du søker rundt på nett. Veldig mye misvisende informasjon. Det virker som mange er "eksperter" og liker å uttale seg om tijng de ikke har greie på, og referer til ditt og datt. Så vær forsiktig med den type desinformasjon. En person som av og til er aktiv på Diskusjon.no har jobbet med gjeldsordning i flere ti-år, en svært hyggelig og hjelpsom mann som også har en lukked Facebook-grupper der du kan spørre om hva du vil i forhold til dette..... anbefaler deg sterkt å sende ham en personlig melding: @TBergh - be om link til Facebook-gruppa.

Tja, tenker du tyskerunge-begrepet? 😜 Tyskerne vi hadde "på besøk" er jo stort sett bare "vanlige" folk de også - som gjorde det de ble kommandert til. Utrolig hva en soldat kan finne på å gjøre, så lenge de har en kommando til det. Ta for eksempel bombing av barn i Irak for å nevne noe, og det er "de snille amerikanerne" - hah - meeeeeeeeeen - nok om det. Hjernevasket til å tro på en ideologi som rettferdiggjorde alt det de holdt på med. Litt av det samme som vi ser i Russland/Ukraina nå kanskje... Blir vel ikke så mange russerunger når alle mannfolka de har forsvinner som kanonføde i krig. Men det blir vel litt OT.

Jo, det er privat - og du går på privat land, spesielt når du kommer på andre siden. Men den er åpen hele tiden, og ekteparet som eier stedet, har ingen ting i mot at du stikker innom. På andre siden, ser du noen, hmm, hva heter det... kanon-oppstillingsplass? Hvis du går litt lengre ned mot jorde, på høyre hånd... kan du skimte et krater etter en bombe eller noe lignende.... en av kanonplassene ble ødelagt, uten at jeg vet hvorfor. Du kan også se noe rustne greier fra krigen nede langs sjølinja. Selv om de lokale dumpet mye av tyskerutstyret i sjøen etter krigens slutt. Fun fact: Tyskerne som var bosatt på Finnøy drev med kaniner, og var hyggelige folk (i følge de lokale) - det var aldri en eneste situasjon under krigen på øya, og de holdt seg stort sett for seg selv... med kaninene sine.

Det kan være vanskelig å finne inngangen, dersom man ikke er lokalkjent. Men her er den altså, ned i "hålet".... ca 15 meter å gå, også er den en tredør + lang korridor, etterfulgt av et par rom og utgang på motsatt side.... https://maps.app.goo.gl/DL5qiopdQbpq6Wdv8 God tur ned i "hålet" 😜 Ser finere ut når du kommer helt inn. Lys har de til og med.

Der jeg bodde tidligere, på Finnøy. Er det et godt bevart "Tyskerhål" - som driftes av et ektepar som bor på gården. https://www.visitnorway.no/listings/tyskerhålene-på-søre-vignes/258317/ Den er åpen 24/7 - av og til arrangeres det middager/forelesninger/teater inne i "hålet". Ikke langt fra Finnøy har du Fjøløy som virkelig er noe for seg selv. Der kan du ta med sovepose & liggeunderlag og sove her: Det er en av de mest sprø "overnattingsstedene" jeg har vært borti. Du ligger i ly for vind, samtidig som du hører bølgeskvulp og alt det som hører med et kystlandskap. Plattingen er ren og pen, ikke noe lukt.

Jeg tviler sterkt på denne konspirasjonen om at Posten er instruert av staten til å fortolle pakker fra Temu o.l. "ekstra hardt". Lovverket for hvordan man betaler mva og toll for privatimport er ganske tydelig. Så fremt avsender gjør jobben sin; og det er det ikke alltid de gjør. Ikke sjelden står det "dokumenter" på deklarasjonen - uten ytterligere detaljer. Med tanke på den sinnsyke mengden post som kommer fra Temu osv, er det mer naturlig å tenke at det går litt fort i svingene av og til, for de som jobber med fortolling. Har selv aldri opplevd dobbel moms / toll.

Hva slags merke og modell er maskinen? Et overtrekk på madrass kan suge til seg mye vann, så da kan det være at du belastet motoren nokså hardt ved full sentrifugering. Har selv erfart dette på "billige" vaskemaskiner.

Vil anbefale eBay til slikt. Sjekk referansene til selgerne. Har kjøpt noen verdenskart og ymse på Aliexpress. De kommer ofte "sammenbrettet", med tydelige transportskader. Det beste er nok de som sender i papphylser. Tidligere sendte Allposters til Norge ganske rimelig, men ser at de kun sender til USA nå (?).

Hørt om bakeren som bakte så grove brød, at han innførte 18-årsgrense for kjøp av brød?