Milhouse85

https://www.lampehuset.no/lamper/taklamper/takplafonder/circle-led-plafond-green-light-sort-37cm Mørkt spisestue og gulv, da er det fint med litt matt svart i taket også - mot det lyse. Gir en fin helhet. Tre lysfunksjoner i en. Hovedlys, sidelys (flott når man vil bare ha litt lys, når man ser film osv...) og begge deler. (Hadde holdt meg langt unna Temu / kinasider når det gjelder lys og elektronikk du kobler i huset. Billige lamper sprer lyset dårlig og kan virke blendende og "blurry/flimrete" (jada, ikke alt...), du ser ekstremt stor forskjell på skikkelige lamper og ikke...) https://www.lampehuset.no/lamper/taklamper/takplafonder Tror jeg hadde valgt en lavthengende takplafond med svarte deltajer om jeg var deg. Denne er jo billig og enkel... med mulighet for dimmer og greier. https://www.lampehuset.no/lamper/taklamper/takplafonder/slim-led-plafond-sort-29-cm

Litt mer kontekst hadde gjort seg. - Farger i rommet? - Hva slags interiør har du? - Hva slags møbler har du? - Takhøyde? - Vinduer? - Formål med lampen? - Budsjett? - Dimmer? - Skinne, pendel eller plafond? - Maksimalistisk eller minimalisme? - Liten eller stor? - Er ekte design viktig for deg? - Har du andre lamper i rommet, hvordan ser de ut?

Om du er kvinne, mann eller noe gullfisk betyr vel ingen ting. Men hvordan går du frem når du pruter? Hva er argumentene dine; og hvordan spør du? 10-20% er nok ganske urealistisk, særlig på populære bilmodeller. Dersom man får prutet 20% av prisen, så var bilen feil-priset i utgangspunktet; slik jeg tenker. Jeg og dama kjøpte nettopp ny bil, en Hyundai Kona Premium 2020 modell med full pupp av ekstrautstyr og stæsj. Det første man gjør er å sjekke Finn. Hvor ligge prisnivået på på tilsvarende biler? https://www.finn.no/car/used/ad.html?finnkode=360239106 Grei referansebil for vår del; altså 250 000 - kjørt 88 000 km? okay.... Ser at lignende biler ligger på 230-280 000. Vi prøvekjørte en bil hos en lokal forhandler, som var prissatt helt likt den vi ville kjøpe - til 285-290000. Så fant vi en bil, med utsalgspris på 260k, eks omregistrering (tilsvarende referanse-lenken...) men som hadde kjørt halvparten så mye, altså 45k km. Så allerede der; god pris - en av de beste prisene, til gitt modell som lå ute på Finn. Mine prute argumenter: Rask handel, kontant oppgjør! Jeg sender en e-post, ber om absolutt laveste pris. Får tilbake: 252 500,- inkl omregistrering, Da ber selger nærmest å få et motbud på 250 000 - som nesten allerede er satt pris. Jeg svarer derfor kun: "250 000, og gir kontaktinfo for omregistrering og faktura med det samme; som om det var en selvfølge at han skulle si ja til tilbudet fra meg. Min prute-gevinst, ble vel 7% om jeg ikke tar feil. Helt greit. Til en bil som var godt priset i utgangspunktet. En bil til 150 000, om du får 5000 i avslag der; hadde jeg vært fornøyd med det. Yaris er jo lettsolgte biler, og i en prisklasse som folk flest har råd til. Så jeg hadde ikke forventet så alt for mye, med mindre du har gode argumenter.

Ja, du overreagerer. Dette er ei voksen kvinne som bør vite hvor grensene går på egen hånd. Jeg tror nok din "frykt" eller bekymring, dreier seg om at du innerst inne vet hva som foregår på disse treffene. Der du ikke har noe kontroll på situasjonen; men trenger du egentlig å "passe på henne"? Hadde hun ikke følt seg komfortabel på disse treffene, og fått uønsket seksuelle tilnærminger - så hadde hun vel heller ikke valgt å reist. Kan du ikke bare snakke med henne om det? Alt handler om hvordan du fremstiller saken. Du kan jo le litt av deg selv, og si at du har blitt en liten usikker guttevalp igjen - og at du syns det er litt ubehagelig at hun skal på fylletur alene med en gjeng mannfolk. Men samtidig at du ikke ønsker at hun skal bli hjemme av den grunn. Er det litt vett mellom øra hos henne; så vil hun respektere det - og gi deg litt ekstra oppmerksomhet for å "trygge deg" litt; ved å sende en melding - eller kanskje ta en kjapp telefon før leggetid? Men; det er jo kjipt for henne å trekke seg ut av situasjonen også; bare fordi hun skal sende melding til deg. Dessuten; et sunt forhold - vel, kanskje litt kontroversielt å si - men om hun får litt oppmerksomhet. Gjør det noe? Alle liker jo å få noen komplimenter og få et blikk i ny å ne. Når dette skjer dama mi, så vokser hun veldig - og det gjør noe med selvfølelsen. Er kanskje også derfor hun ønsker å dra. Det å vite at noen "har lyst på deg" - og spille litt leken og kostbar; tror jeg bare er sunt for enhver voksen person. Og i et sunt forhold, syns jeg det skal være innafor. Når man er 35 +/- (jeg er selv nærmere 40), så er man heller ikke like kåt & våt som da man var 20. Så det å drive å ligge rundt på en fyllekule med en gjeng kolleger; jeg tror det er for spesielt interesserte. Og det rykte hun vil få på seg i ettertid; er ikke kjekt for hennes del uansett. Så det veier MYE mot at det skjer ikke..... Uskyldig flørting, ja. Ligging. Nei! Min teori. Bare snakk med henne. Legg deg paddeflat, si at jada... jeg vet det er teit av meg, men allikevel. Hva kan vi gjøre med dette sammen? Hun blir respektere det; like mye som du respekterer henne for å dra. Og unn henne en fyllekule med litt flørting. Du kan jo våge deg å spørre i ettertid; "såååååh, var det noen som hadde løst på deg? høhøhø..." - Jeg og dama liker godt å snakke om sånt i ettertid. Nå er dama mi på festival i Tyskland; og selvfølgelig vil det skje litt ting. Alltid morsomt å høre om dette når hun kommer hjem igjen. Slik vokser forholdet vårt. Det gjør at vi stoler mer på hverandre, og det bidrar til å piffe opp sex-livet litt også.

Hvorfor er du så sur? Fått deg en liten bot? Jo, det henger på greip. Norge har et ekstremt lavt antall skadde/drepte i trafikken, målt opp mot andre land der det er mer liberalt i forhold til fart. Og har du vært i Finland og kjørt? De har så EKSTREMT mange fotobokser, skjult i autovern og mye annet.... fotobokser du ikke kan se, uten at det er skiltet på forhånd. Så du blir påtvunget å kjøre akkurat på fartsgrensa konstant. Og fotgjengerfelt over alt sier du..... Litt vanskelig i et land med så mye fjell, fjord, bakker og berg som i Norge. Det ville ført til et helt ekstremt stort inngrep i naturen; og store logistikkutfordringer. Du skriver "Norge har ikke peiling på fart" - lov å være uenig i det bøter og alt mulig rart, men jeg tror nok, eller jeg VET at de som jobber med dette sannsynligvis er langt mer kompetente enn deg.

Jeg er 100% ufør selv, og kjenner litt til en slik prosess. Når du søker/ber om informasjon på nett - som det du gjør nå - husk at du kan risikere å få mange "rare" og feilaktige meldinger; om hva du har rett på / krav på, osv. Mange har gode erfaringer med NAV og deres system, slik som meg, og mange har helt motsatt erfaring. I tillegg er det store regionale forskjeller på NAV, min erfaring er at det de er mest vanskelig å forholde seg i en stor by, og enklest på små steder. Du skriver du tjener 6G, dvs 750k. For meg høres det ut som du tjener mer enn hva ung ufør hadde gitt deg - og da er det ikke noe nødvendig å tenke på det. Men; slik jeg ser det - er det langt frem til en uførhet for din del ennå; dessverre. Dersom jeg husker rett; så må du ha vært sykemeldt i ca 6 mnd, før arbeidsgiver blir pålagt å få til noe tilrettelegging osv - og NAV kommer på banen. Da kan det være aktuelt for din del å få en arbeidsevnevurdering - som kan gi grunnlag for å søke om uføretrygd. Men da må også tilrettelegging vært prøvd, og helst også bytte av arbeid - så du har alt dette dokumentert. Det er utrolig strengt å få uføretrygd; og det har blitt strengere med årene. I noen år før jeg ble ufør; så jobbet jeg vel 250% (var i helseomsorgen og gikk fra dag til kveld og natt, en periode...) - det var aldri et aktuelt spørsmål i min prosess med NAV, så jeg tror ikke du skal tenke at det er "selvpåført" - har aldri hørt om noen som har fått problemer på "selvpåført" uførhet... det høres rart ut. Så jeg hadde ikke tenkt på det. Og selv om du skulle bli 100% ufør, så kan du fremdeles jobbe 100% - men da bortfaller hele uføretrygden din, vel å merke. Men da er det et godt sikkerhetsnett å ha. Jeg er selv 100% ufør, men også i jobb. Så jeg kan tilpasse hvor mye jeg kan jobbe selv, uten at NAV & Co må blande seg hele tiden. Jeg hadde nok først å fremst snakket med fastlegen din om dette; der du gjerne utrykker bekymring for de langvarige konsekvensene av/om du skulle presse deg for lenge. Kanskje fastlegen kan be om arbeidsevnevurdering uten at du trenger å være sykemeldt for at det skal skje? Et helt annet spørsmål: Gjør du styrketrening, og er du normalvektig / overvektig ? Det beste hadde vel uansett vært å forsøke å finne ut hva dette er for noe. Så syns jeg det høres urovekkende ut at du knasker på piller hele dagen; det er ikke sunt. Kanskje bør du se ut over Norges landegrenser for å finne en klinikk som har litt mer moderne utstyr og kunnskap til å lete etter hva som feiler deg? Vi er et lite land med et lite helsevesen i det store bilde; og dersom valget står mellom 100% uførhet, og det å svi av noen hundretusen - på å finne ut hva dette er - er valget enkelt i mine øyne. Og med en slik inntekt du har; bør du kunne ofre litt av lommeboka til dette? Å være 100% ufør er ikke noe hyggelig, og særdeles tungt på andre måter. I mitt tilfelle; var det arbeidsgiver som "tvang" meg ut i sykemelding. Jeg protesterte, sa opp jobben, fikk meg ny jobb - mistet denne, og dette skjedde igjen... Da var det NAV som sendte innkallingsbrev direkte til meg, med beskjed om at de mistenkte jeg "ikke var reell arbeidssøker" der de satte spørsmål ved min arbeidsevne.... Arbeidsvurderingsevne ble bestilt, og jeg gikk til noen leger, som sendte brev til NAV der det sto,,,, "XXX fremstår friskere enn det han er, blablabla, syk syk syk". 8 mnd senere, 100% ufør... 2 år etter det, jeg døde nesten av sykdommen min (!) - Så for meg var veien kort og "enkel", selv om jeg var uenig og kjeftet tilbake så det sang etter.... Jeg hadde nok forsøkt å ta kontakt med noen smerteklinikker i utlandet.

Den politiske retorikken mellom de to partiene er jo også hinsides. Makan til polarisering mellom to grupper, er jo helt sinnsykt - uten å overdrive. Har dere sett noen av de "politiske reklamene" som begge partier (inntil nylig) har kjørt på tv 24/7? De fremstiller hverandre som en trussel for hele nasjonens sikkerhet, og Biden uttale jo inntil nylig at det blir satt en målskive på Donald. Man BER jo om problemer; når man direkte sier at "X er Hitler...." - og hvor mange av oss har vel ikke lyst å ta knerten på en fremtidig Hitler? Dette; kombinert med at det er ekstremt mange, EKSTREMT mange i USA som har tilgang til våpen; enten egne - eller via familie; der "alle" vet hvem som har, hvor de har, og ja - det er jo like enkelt som å "tyvlåne en bil" - her i Norge. Jeg håper dette forandrer måten de politiske partiene fremstiller hverandre på.... Slik som det fungerer nå, så "ypper" jo folk til borgerkrig. Er nettopp det.... Er du et mobbeoffer som uansett ikke har noe å tape, og du er helt overbevist gjennom år med propaganda at det er en ny Hitler på fremmarsj.. så er jo en "fin" måte å begå selvmord på. Er det ikke? Det ironiske er kanskje at Trump tilhørte hans eget parti. Så da er det jo ekstra gøy for de som lager konspirasjonsteorier. Måten USA driver sitt politiske program på, er jo et helt hinsides sirkus - som alle utenforstående med bittelitt vett mellom øra forstår ikke er bærekraftig for en nasjon på lengre sikt. Her var det en "sikkerhetsglipp" - så hvor mange ganger har ikke noe lignende skjedd, som vi ikke vet om? Hadde vært MEGET interessant om Donald faktisk ble skutt og drept på direkten. Med tanke på hva som skjedde 6 januar 2021 - kan man jo bare forestille seg hva nikkedukkene / disiplene til Trump hadde funnet på. Nei; det er godt å se at Europa ruster opp, og har innsett at vi må klare oss uten USA i ryggen.

Jeg har en liten utrolig historie fra Azorene, som jeg føler jeg kan dele som en liten bonus. 😜

Enig i det. Jeg reiste alene dit fire uker for 2-3 år siden... Har vel aldri kjedet meg så mye som da jeg var der. Men 2-3 dager, tror jeg er nok.... verd et besøk; for all del. Men ikke i ukesvis.

Feil. Alle land og delstater i blant annet USA som har avkriminalisert narkotika, fikk gode resultater til å begynne med - før det gikk til helvete med alt. Og siden disse rusreformene først ble hyllet og til og med belønnet med priser og lignende; til å begynne med - var de langsiktige konsekvensene ganske fatale. Så godt som alle land som har gjort dette; Har lignende erfaringer. Avkriminalisering av narkotika til eget bruk bidrar heller ikke til mindre kriminalitet. Det er fremdeles ikke lov å innføre. Og ved å kjøpe illegale stoffer, så putter du bokstavelig talt penger i lommen på kriminelle, mafia/gjenger - og i ekstremt mange ledd, som starter fra produksjonen, til du bruker rusmiddelet. Så det at man skal avkriminalisere selv oppbevaringen til eget bruk; og tillatte eget bruk - er et bittelite bilde i det totale bilde. Dessuten; vil avkriminalisering av rus til eget bruk føre til at det blir mer åpenbart ute i det offentlige rom. Da de ikke lengre trenger å "gjemme seg" - det kan virke forlokkende på andre; utenforstående / som er i faresonen. Fordi tilgjengeligheten og risikoen ved å bruke/kjøpe er mindre. Man risikerer ikke "å bli tatt". Det senker terskelen. Det finnes en MENGDE lignende argumenter; for hvorfor rus ikke skal legaliseres. Jeg har derimot tro på at at rusmisbrukere som det uansett ikke "er noe håp for", som sannsynligvis vil dø dersom de stopper å ruse seg. Skal få utdelt rusen de trenger gratis på apotek. Litt som LAR fungerer i dag. Men dessverre er også LAR full av utfordrigner; da slike legemidler er å anse som ganske "rent" (apotekvare) - og de som går på LAR får ofte tilbudt store penger for å gi fra seg medisinen. Så selv om man må sitte til tabellen er svelget, er de eksperter på å lure helsepersonell til at de har tatt pillen.... eller; de går rett ut å spyr den opp igjen. Hvorfor er det slik? En LAR-pille, som du selger - vil potensielt sett gi mer rus for pengene, dersom du selger den. Du selger en pille, og kan kjøpe fem "på gata" (av ymse / usikker kvalitet). Da er regnestykket enkelt for mange. Og det siste; Det med rehabilitering. Det er nytteløst for mange. Så habilitering er nok det riktige å gjøre. Og det meste innen rusomsorgen handler om nettopp habilitering.

Hva som er tvang er litt subjektivt. Etter helseloven, er heller ikke tvang å regne som helsehjelp. Samtidig kan man bli dømt til tvunget psykisk helsevern. Vi kan fritt si nei til helsehjelp i Norge, men er du dømt til tvunget psykisk helsevern - har du ikke så mye valg. Litt av det samme som at barn blir "tvunget" til å gå til tannlegen, uten at de har lyst. Selv om det blir litt teit å sammenlikne det på den måten. Tvang er også å bli hentet av politiet, kjørt til et akuttmottak og lagt i belteseng frem til rusen går over. Også er det stort sett rett hjem etter det. Jeg tror i mange andre land, enn i Norge. Hadde denne sosiale gruppen - men svært tunge rusmisbrukere, "naturlig" forsvunnet (les: omkommet) fordi de ikke har i nærheten av like store rettigheter, hjelp og ordninger som de får i Norge. På den måten ser du rusmisbrukere på gata som er langt over 60+. De lever lengre, og får ekstremt god oppfølgning, og helt latterlig store ressurser kastet etter seg. Da jeg jobbet i bofellesskap for ROP, som helsefagarbeider - hadde mange av beboerne STØRRE inntekt enn meg, som var i full jobb. Med kommunal leilighet, gratis mat flere ganger i uka, og en mengde andre støtteordninger. Så satt enkelte igjen med 1000-lappen hver dag. Det var nok til rus, og alt mulig. For å si det slik. Kanskje litt for mye. En av beboerne brukte så mye penger på rus, at jeg (som var hovedkontakt) måtte "skru igjen krana". Jeg måtte be vergen holde tilbake på utbetalingene, og redusere mengden penger han fikk utbetalt (2000 kr,- tre dager i uka, altså 6000 kr,- pr uke - og det aller meste her gikk til rus... det er 24 000 pr mnd det...) > Ang tvang, jeg kan komme med en litt kontroversiell personlig mening. Det er alt for mye unødvendig bruk av belteseng, tvangsinnleggelser - inn og ut, uten at det har noe som helst for seg. Det blir bare å "reparere" og i lengden, når du ser det på kloss hold; som jeg har gjort i en årreke. Vil jeg faktisk gå så langt som å kalle deg offentlig overgrep. Se for deg at du NÅR SOM HELST, kan få politi med skjold, spyttemaske og bikkje på døra - fordi slike som meg ringer 112 og vurderer deg som til fare for deg selv, meg, eller samfunnet for øvrig. Så blir du tatt til legevakten, der du høyst sannsynlig utgagerer - og blir lagt i belter, i opptil flere dager (!). Repeat...! Og du MÅ bo i et bofellesskap som har fri flyt av rus - fordi du er underlagt tvunget psykisk helsevern. Hvordan i helvete kan du bli rusfri i et bofellesskap for rus, der du er tvunget til å bo? Nei; da er det bedre å bli tvangsflyttet til en øy langt i gokk - der du får en skikkelig rehab, med god medisinering og skikkelig oppfølgning; skikkelig god og gammeldags internatskole-opplegg. Uten frigang! Og driter du deg ut i det åpne rom; er det rett tilbake. Folk vil kanskje se på det som et fengsel; men det er like mye et fengsel å være ute i det åpne samfunnet, der rusen flyter rundt, der alle dine "venner" og alt det du vet og kjenner til, er rus, der det er stor avstand mellom det offentlige og deg. Da du blir filleristet av det offentlige, samtidig som de kaster penger etter deg.... og sier: "her, gå å rus deg...". Men er i lille naive og liberale Norge. Så tenker vi gjerne, "de trenger mer hjelp / ressurser / mer pusepus...." Det er grunn til at veldig mange av denne brukergruppen trives best i et fengsel. Det er forutsigbart, tryggere enn ute, faste rammer... og mye annet "fint".

Som @Kron nevner, forebyggende arbeid. Min erfaring, etter å ha jobbet med denne brukergruppen. Er at i nesten samtlige tilfeller; starter det med overgrep og mishandling fra barndommen av - grov omsorgssvikt, og "selvmedisinering". Når samfunnet ikke hjelper deg som barn, der du har mest behov og er på det aller mest sårbare i livet; så har noe sviktet. Min personlige mening: Dette er særlig en utfordring den vestlige verden, der individualismen - og tanken om at "alle er ansvarlige for seg selv". Der man ikke i like stor har et fellesskap og en klan-følelse, der det er klanen din som hjelper deg ved behov. Nei her i Norge lukker man ofte øynene, man er redd for å lage konflikter, for å ikke forstyrre ditt "private rom" - og forventer at NAV; og Norge AS skal bistå. Så det er også kulturelt betinget. Og en alvorlig bivirkning av å leve i i et samfunn som det Norge er. Hvorfor har vi så mye psyk, rus, selvmord og andre sosiale utfordringer - sammenliknet med andre land? Jeg tror mye ligger i at mange bor alene, har likte nettverk - og de sosiale normene for når det er greit å bryte inn er uklare og diffuse. Man skal leve individuelle liv.... og bare være en brikke i et større system. Det hjelper heller ikke at det er høye forventninger blant barn og unge i dag. Mye større enn da jeg vokste opp. Du blir målt på alt, 24/7 gjennom sosiale medier og lignende. Du er født inn i rikdom, og det føles sårt å "falle ut" av et nokså trangsynt nåløye, sammenliknet med mange andre land. Mangfoldet i måten du er på, aksept for det å være annerledes og lignende; er veldig svakt her i Norge. Og de blir heller ikke bedre. Som en konsekvens faller stadig flere utenfor denne "gitte normen". Da kan man velge å være en "freaker", men de fleste av de miljøene har sakte daua, i alle fall her i Norge. Banke på en MC 1% klubb, leke litt med rus, bli yrkes-kriminell, bli kunstner, hippie, flytte til et mer liberalt samfunn, eller ta seg selv av dage. Satt litt på spissen. Ikke ta det jeg skrev 100% bokstavelig.... 96% er ok. ^^

Jeg har jobbet mange år med ROP, bofellesskap - rus og psykiatri. Vi hadde et lignende problem - med kun en, notorisk tyv - som stjal alt mulig rart. En gang i uka kom politiet og henta tyvgods, og det var ikke sjelden folk hang opp plakater med "finnerlønn" for å få tilbake en laptop med bilder på, osv. Kan si med en gang at din "plan" eller ide, om å ta vedkommende på fersk gjerning - fungerer ikke. Mest sannsynlig vil vedkommende være likegyldig til det. Ofte er rusproblematikken og psykiatrien veldig kompleks; der man gjør det man kan - og ser en verdi i nesten alt mulig skrap, og blir en horder/samler; kanskje uten at man helt vet hvorfor. Fine sko? Kanskje jeg kan få 0,2 gram speed for det. Slik er tankesettet ofte.... og da føler man at man går glipp av rus, om man ikke "griper sjansen". I vårt tilfelle, så mobiliserte nabolaget seg - og ba om et møte med lederen for hjemmebaserte tjenester i kommunedelen der vedkommende bodde. Deretter gikk dem (nabolaget) til media - og det ble noen saker på vedkommende; noe som førte til at han ble "truet" med å bli flyttet dersom han fortsatte med innbrudd rundt der han bodde. Husk at dette er personer med et svært kompleks og sammensatt historie, og utfordringer det er svært vanskelig for folk å forstå. Men som i alle andre her i samfunnet; så kan det enkle være ofte det beste. Det å gå i direkte dialog med personen; kan hjelpe mye. Men da må man vite hvordan man skal snakke med den type mennesker, og det er kanskje ikke så lett for alle. Bor h*n alene i en kommunal bolig? Du kan jo starte med å utarbeide et felles brev på vegne av nabolaget, og gå fra dør til dør for å mobilisere / samle underskrifter. Send brevet til den som er ansvarlig i kommunen, med kopi til media. Kanskje den beste måten å starte på?

Ja, men selv om BPA ikke er å regne som helsehjelp / helserelatert arbeid. Selv om det i praksis kan fremstå slik - så er det en ganske passiv, og lite stimulerende jobb - der du er 1:1 på en person; der ditt arbeid i hovedsak dreier seg om å hjelpe denne personen med helt dagligdagse gjøremål. Så for å skrive noe som kanskje er litt upopulært; det er ikke akkurat en stimulerende jobb med stor mestringsfølelse - og heller ikke en jobb du kan "vokse" på. Det er ofte et passivt arbeid, der du også skal la den du arbeider gjøre mest mulig på egen hånd. Jeg tenker BPA passer for studenter, som en ekstrajobb - og for de som har "jobbet en stund", og som av ulike årsaker ikke ønsker alt for mye ansvar, press og utfordringer i hverdagen. Selv er jeg ufør; og har en liten deltidsjobb som BPA. Så for meg passer det ypperlig. En BPA kan sitte å overvåke en respirator og drive å snu på en person en helt natt... eller reise til syden med en person som sitter i rullestol og har ymse helseproblematikk, eller være øynene til en person med synsnedsettelse. Det er ganske store kontraster, og dessverre har jeg sett at BPA har blitt en "erstatning" for ordinær helsehjelp i mange tilfeller, der også personlig stell, dusj og lignende - kommer innafor. Sykepleier er nok "på topp", men kan være en utfordrende utdannelse for mange. TS skrev at h*n ikke er så god på matematikk... Men mengde-regning på medisinering bør vel gå greit? Så må man være ganske robust mentalt for å takle perioder med stress, håndtere akutte situasjoner som blødninger og andre kroppsvæsker - og ymse. Noen gang sett en tarm "på vei ut" ? Det er noe for seg selv. 😜 Vernepleiere er etter min erfaring en høyt verdsatt utdannelse. Men krever at man er sosialt utadvendt, da mye av utdannelsen er praksis, samarbeid og sosialt. Så det passer også for dem som syns det er litt døll med mye teori. Sosionomer er i grunn det motsatte; mye teori - og derfor er det også litt lavstatus i miljørelatert arbeidsplasser - fordi en sosionom ofte vil komme med en pedagogisk og teoretisk fremgangsmetode; ovenfor ymse situasjoner. Selv om alle vi som har jobbet i helsa en stund; vet at det er stor forskjell på hva du leser i en bok - og hva som er riktig å gjøre i en gitt situasjon. Så for å sette det litt på spissen - en sosionom hører ikke så mye hjemme i et miljørelatert arbeid. Men passer best (etter min mening) på et kontor, med byråkrati, vedtekter, papirer og den type jobb. Hei hei, NAV. 😜 Helsefagarbeider (som jeg er) finner du over alt. Jeg begynte som assistent, og tok fagbrev etter fem år som praksiskandidat etter å ha fått nok erfaring i jobbsammenheng. Så jeg fikk fagbrev uten å gå en time på skole. Måtte selvsagt ta noen eksamener og alt det der. Har en mengde kurs på toppen av dette. Så det gir en fin "grunnmur" til videre utdannelse, og med helsefag i bunn - vil du lettere peile deg ut en annen retning senere; om man ønsker det. > Når det er sagt. I alle mine jobber i helseomsorg / miljøarbeid. Så har jeg vel aldri hatt mer innflytelse på et menneskets liv enn det jeg hadde da jeg jobbet på akuttmottak i barnevernet. Dersom målet er å virkelig gjøre en forskjell på et menneskes liv; Så er nok barn / barnevern en god mulighet til det. I tung rusomsorg, på eldresenter... osv, så handler det mer om å gi verdighet i livets sluttfase. Da har du ikke like stor innflytelse; men det er like fult en like viktig jobb. Så må du jo vurdere andre ting også: En sykepleier jobber ofte skift. Er du villig til å jobbe kveld, helger, helligdager? Eller foretrekker du en 8-16 jobb? Ønsker du en utfordrende arbeidsdag med mye "action"? Eller en rolig arbeidsdag? Ønsker du å jobbe med barn, eldre, voksne, kreftpasienter, asylmottakere, de som har behov for akutt helsehjelp, gravide/fødende, dyr, romvesener, planter eller kriminelle? Mye å tenke på. Er lønn viktig for deg? Tåler du å stå i en utagerende situasjon? TS skriver heller ikke så mye om alder, osv.... det å spørre "hvilken jobb er best...." Det er ikke A4 hva som er "best". Hva som er best for meg, er ikke beste for andre... Og best er ganske subjektivt. Noen vil nok være helt enig i alt det jeg skrev her; og noen vil nok være helt enige.... alt ettersom. Det er fordeler og ulemper med absolutt alt.

Jeg er selv BPA. Det er helt klart en viktig jobb, men her krever ingen utdannelse. Så det er jo ikke relevant for TS. Har selv fagbrev som helsefagarbeider, og kjenner helsevesenet godt. Jeg vil si at vernepleier er en ganske god utdannelse, som gir deg allsidighet i nesten alt du har ramset opp. Du kan jobbe med det aller meste, og er ikke "låst" til noe. Du kan jobbe i barnevern, på sykehus, akuttmottak, omsorgsboliger, PUH/psyk/barnevern/rus/kriminalomsorg, sykehjem, eldresentre, innen kreftbehandling, hospice, rehab, NAV, Fengsel, skoler.. ehhh - altså; så godt som alt innen helse/miljøarbeid. (Sosionom er en lite anerkjent tittel blant mange sektorer i helseomsorgen... hadde ikke valgt det).

Selv om foreldre kan virke strenge, så vil dem ofte støtte deg i en krise. Og det du har rotet deg oppi - er absolutt en krise - så selv om de kan bli forbanna. Så vil de aller fleste forsøke å hjelpe ungene sine ut av en sånn situasjon; når de får tenkt seg om. Du skriver at "du kjenner dem" - jada, men har du spurt om den type hjelp før? Nei... Tingen er at vedvarende lavinntekt setter seg først etter et års tid.. Alle får litt store uforutsette utgifter før eller siden, enten ved at vaskemaskinen ryker, tannlegeutgifter o.l. Gjeldsproblemer er dessuten en særdeles tung mental byrde å bære på alene - og hvis du i tillegg skal prøve å holde det skjult så lenge som mulig, så vil folk rundt deg se at du sliter.... det hjelper heller ikke at du er ufør, ikke i arbeid - og dermed også vil bli maksimalt sosialt isolert og sitte mye inne, da du ikke har råd til å finne på så mye i hverdagen. Kjedsomhet, økonomiske problemer og det å leve på en løgn (for du vil måtte komme med unnskyldninger på rekke og rad, på hvorfor ditt og hvorfor datt...) - det bikker fort over til depresjon, angst og mer til. Gjeld er ikke bare kroner og øre. Det er en skikkelig prøvelse på din mentale helse, livskvalitet og sosiale liv. Alle som har levd en stund vet dette. Og for et godt voksent par (dine foreldre?) som kanskje mest sannsynlig har en bolig med verdi de kan hente ut fra. Kanskje er det forskudd på arv du kan få, eller at de kan ta ut et rammelån med en brøkdels rente av hva dine forbrukslån vil utgjøre. Ingen voksen person med barn, med litt vett mellom øra.... Vil tillate seg at barnet sitt skal leve i et gjeldshelvete i mange tiår. Man vil alltid har respekt for foreldene sine, og alt det der. Men hva har du egentlig å tape? Legg alle korta på bordet. Så blir du ferdig med det! Det er ingen skam å be om hjelp, eller spørre om hjelp.

Det vet du ikke før du har spurt...! Selv om det er 90% sjanse for at de sier nei, er det greit å ha spurt... så har du gjort det. De vil uansett få vite om gjeldsproblemene dine før eller siden. Så du stiller bedre ved å selv fortelle det uoppfordret. Men jeg forstår ikke hvordan du kan ha fått 400 000 i gjeld når du er ufør? Hvordan klarte du å få til det? Men dersom du er ufør, er det større sannsynlighet for å få gjeldsordning - selv med et relativt lavt beløp. Hva har disse pengene gått til? Det er noe du må opplyse om når du søker om gjeldsordning... I teorien kan du vel få gjeldsordning selv med 1 kr,- i gjeld... Så lenge du ikke er i stand til å betjene den.

Hva forhindrer deg å søke hjelp? Høre med foreldrene dine? Få en bedre betalt jobb? Det er bedre å gjøre dette først som sist, enn at du skal betale etter evne i mange år - helt til du ikke klarer den belastningen det utgjør i lengden. Det tærer på i det lange løp....

DC++ Lysehubben... Ekslusivt for dem med fiber. Hehe.. ^^ Var en del i media om dette. Lurer på om en personene bak omsider ble dømt til fengsel? https://www.aftenbladet.no/okonomi/i/mV59p/lyse-vil-ikke-stenge-for-ulovlig-fildeling Jeg lastet selvfølgelig aldri ned noe ulovlig. 😇🙃 Couchsurfing var en stor del av livet mitt fra ca 2010 til 2020. Nå er det også piss. Som mye annet. Men har en veldig artig historie. Finnes flere små og lignende samfunn, slik som Warm Showers, BeWelcome og lignende. Kanskje ikke helt det samme som ordinære sosiale medier. Men mye likheter.

Lang historie kort.... Jeg fikk store gjeldsproblemer grunnet spilleavhengighet i 2013, etter litt personlige problemer. I 2015 hadde jeg 1 million i gjeld. Men fikk "avslag" på gjeldsordning, dvs, de ville ikke ta i mot søknaden. Gjelden var ny, jeg var ung, hadde høy inntekt... og var i en situasjon der jeg for så vidt kunne betale på rentene, men ikke mer enn det. Siden jeg ikke hadde familie, eller noen rundt meg. Så valgte jeg å gi litt faen. Jeg misligholdt all gjeld, da jeg ikke fikk hjelp, og i 2017 ble jeg 100% ufør (av helt andre årsaker) og fikk kraftig redusert min inntekt. Jeg fikk da beskjed om at saksbehandlingstiden for behandling av Gjeldsordnings-saker i Stavanger på den tia var to år (!). Så jeg ble rådet til å flytte til Sandnes, som hadde kortere saksbehandlingstid. Jeg fikk innvilget gjeldsordning høsten 2018. Da var gjelden godt over 2 millioner. Kanskje 2,5. Jeg ble gjeldsfri sommeren 2023. Den prosessen tok altså 10 år totalt. Noe som ikke er helt uvanlig heller.... slik jeg har forstått.

Dersom du ikke er i stand til å betjene lånet - skulle du heller aldri fått tilbud om det. Det er jo det Gjeldsregisteret er ment for. Er gjelden ganske ny? Du får ikke gjeldsordning på ny gjeld. Her er det mye som tilsier at du ikke vil få gjeldsordning. Beløpet er lavt, alderen din er ung, gjelden er ikke misligholdt, er det ny gjeld?, du er i forholdvis ung og arbeidsfør alder. Når det er sagt; Og dette sier jeg av erfaring - det er IKKE noe hyggelig å gå på gjeldsordning; det er absolutt ikke en enkel utvei - det er mye byråkrati, mye du forplikter deg til, det er noe du kun kan få en gang i livet. Så det er absolutt ikke en "enkel" ut vei. Tvert i mot. Typisk rente på forbrukslån er 20%... røft regning; vil det du bare på renter alene betaler ca 5000 kr,- pr mnd. Så klarer du å betale 7000 kr,- så vil altså gjelden din gå med ned 2000 kr,- pr mnd. Det er ganske hinsides. Men; for kreditorene er jo det en gullpakke... en gavepakke rett å slett. Det beste og lureste du kan gjøre er nok å gå til foreldrene dine. Enkelt og greit be om hjelp. Er det bedre å ha "stoltheten" i behold; enn å be om hjelp? Uansett vil dem nok merke at du sliter, før eller siden, da det er veldig merkbart for omgivelsene til en person; dersom noen sliter økonomisk. Så det er like greit å innrømme at du har gått på en smell... og spør om det er noe de kan hjelpe deg med. Kanskje dere kan gå i banken sammen. Det er faktisk ikke så ille å innrømme det; da det å få gjeldsproblemer i løpet av livet er noe de fleste av oss har opplevd. Jeg tror nok du kan glemme "drømmen" om gjeldsordning, osv.... Men du må se på måter du kan refinansiere på. Enten ved hjelp av familiemedlemmer.... Hjelp av banken. Men uten sikkerhet i bolig; kan du glemme en "snill" rente. Alternativt kan du finne deg en bedre betalt jobb, eller en ekstrajobb. Jeg nevnte at kanskje 5000 går i renter/gebyrer pr mnd,, og 2000 i avdrag. Betaler du 8000 kr,- istedenfor 7000 kr,- pr mnd, så vil du altså bli gjeldsfri dobbelt så fort. (!!!!) tygg litt på den.

Siden varen er brukt, og sannsynligvis av lav verdi.... så er dem ikke interessert å hente varen(e). Unntaket er bil/kjøretøy, og kanskje dyre design-møbler o.l. Som jeg tidligere har skrevet; Det kommer av at kostnaden for å hente dette, samt aksjonere/selge varene - for å dekke inn et krav, er langt større enn verdien på selve produktet du har kjøpt. Men det lureste du kan gjøre er nok å selv forsøke å selge tingene, og betale ned så langt du kan på nedbetalingene. Du trenger ikke en fancy mobil, tv, laptop.... du får en billig smart-telefon til under 1000-lappen, samme med tv og laptop. Kanskje kan du legge kortene på bordet ovenfor foreldre/besteforeldre eller andre du har et nært forhold til? Dersom du kan stille sikkerhet i bolig, eller få et privat lån - som kan dekke gjelda du har... så er jo det det aller beste. Hvor mye gjeld er det snakk om totalt sett? Du kan også få gjeldsrådgivning hos din bank. Bestill en rådgivningstime, samle sammen alt av papirer, møt opp i banken - forklar situasjonen; og spør om det er noe de kan gjøre / hjelpe deg med. Dersom du søker på nett om refinansering, er det ofte du bare får blankt avslag... men dersom du møter opp fysisk, så får du litt mer hjelp og kanskje begrunnelse / tips om hva du må gjøre, for å få refinansiert....

Er det kun lån du sliter med, og ikke inkasso/kredittkort? Antar det er snakk om forbrukslån? Da kan du se på muligheten for refinansering - dersom du ikke har betalingsanmerkninger. Du kan snakke med huseier og kanskje sørge for at økningen skjer nå, så du har dokumentasjon på dette - i alle fall på papiret. De pleier å trekke fra internett og tv, men i ditt tilfelle - tror jeg det går greit; dersom du går med på en frivillig betalingsordning. Men her varierer praksisen, så det er litt "enten eller"... dessverre. Jeg ville støttet meg så langt jeg kan mot gjeldsrådgiveren du har. Der finner du kompetansen du trenger. Du skriver at du har kommunal leilighet, og har du har slitt litt etter vgs? Du fremstår ganske oppegående ut fra det du skriver her... Er gjeldsrådgiveren din fra NAV? Det tror jeg er en stor fordel for din del, da vedkommende også har oversikt over sosiale stønader og lignende.

De vil gjerne ha skattemeldingen din fra de siste årene.... Der står jo inntekten din, med hva du har betalt i skatt. Sannsynligvis vil de ta utgangspunkt i dette. Eller gjøre sin egen utredning på hva du skal betale i skatt.... Dersom du mener du har for lavt skattetrekk, og du skrur den opp.... og tar utgangspunkt i det. Så vil kreditorene stusse over hvorfor du har gjort dette, da skattesatsen din er lavere på forgående lønnslipper som du også må legge ved. Da kan det være greit med en liten tillegg forklaring på dette... Husk at det kun er husleie som kommer utenom livsoppholdssatsen. Strøm, internett, telefon, forsikringer og lignende - skal gå av livsoppholdet. Dersom du har strøm/oppvarming inkludert i husleia, vil dem trekke fra et estimert beløp fra livsoppholdet på dette... (jeg vet at praksisen her kan variere litt). > Når alt er gjort; og du begynner å nedbetale.... så er det fremdeles mye å gjøre. Siden du uansett får dekket husleien (etter hva som er en nøktern markedsleie der du bor...) - og du bor i et stort hus som krever mye oppvarming; kan det lønne seg å vurdere å flytte til en mer energieffektiv bolig. Det kan du spare mye på. Transportutgifter skal også gå på livsopphold; så kjører du til jobben... og har bil. Det kan du glemme. Bil har du ikke råd til. Så da er det busskort; eller å flytte nærmere som gjelder. Du kan gjøre ganske mye utenfor rammene, for å bedre livssituasjonen din i forkant... Si opp strømmetjenester, prut på forsikringer, finn en billigere mobilavtale, osv. For meg personlig; ble den største utfordringen det sosiale.... du kan ikke lengre ta deg en utepils når du føler for det. Sånt svir, og det vil folk rundt deg merke - at du blir "gjerrigere", og det er ingen kul status å ha blant folk. Så jeg vil også anbefale deg å være åpen ovenfor venner og kjente om hva du går gjennom. Det kan senke forventningspresset en del. Også gjelder det å lage gode forbruksvaner. Følg med på tilbud, kjøp inn stort, meld deg inn i "priskrig" -grupper på Facebook, og følg med på kampanjer osv... jeg er en røver på slike ting. Nå har Talkmore en kampanje der du får 1100 cashpoints hos Norwegian dersom du blir kunde hos dem i to måneder.... de hadde et helt likt tilbud for et halvt år tilbake, som jeg slo til på. Jeg fikk "gavekortet" etter to måneder som avtalt, etter å ha betalt 550 kr,- til Talkmore for to mnd, før jeg byttet til OneCall der jeg har to måneder gratis med fri data etter en vervekode. Så på 4 måneder... har jeg brukt 550 kr,- på mobil. Samtidig som jeg har fått 1100 i gavekort/cashpoint hos Norwegian. Slikt kan du gjøre med latterlig mye rart her i Norge. 😜 Det går litt skattejakt og sport i dette, når man har lite å rutte med. Andre tips; WizzAir tilbyr latterlig billige billetter til Gdansk og andre storbyer i øst... på hostelworld.com kan du få deg en billig køyeseng til 50 kr,- natta. Så er det bare å gå til frisør, tannlege og det du ellers måtte ha behov for. Selv med svak krone kan du tjene mye på dette. Men det er nok for de reisevante/viderekommende (bruk Revolute for valutakjøp, for maks kontroll... og for å unngå valutagebyr). + 1000 andre tips. Kanskje jeg burde gi ut en bok. 😂

Får du penger tilbake på skatten, skal disse gå til kreditorene. Får du restskatt; kan du be om utsettelse/endring i avtalen. Husk at de kontrollerer inntekt og skatt når dette blir tilgjengelig påfølgende år. Da kan du risikere å få problemer dersom du har hatt for høy inntekt enn det som ble oppgitt. En tusenlapp fra eller til pr mnd er som regel grei slingringsmonn. Men ikke så mye mer enn det.