fokkeslasken

Jeg trodde det var åpenbart, men tydeligvis ikke. Det med å få barn var bare et eksempel. Andre effekter er mikropenis. For eksempel. Andre ting er også at hjernen ikke utvikler seg i normalt tempo, som man har sett at kan vise seg i sosiale problemer da man kan ende opp som ikke "like gammel mentalt" som jevnaldrende. For eksempel. Om du klarlegger hvorfor dine dokumentasjoner har noe med saken å gjøre skal jeg lese dem. Klok av skade og alt det der. Frem til det lar jeg ordene dine tale for seg selv. Men det hadde du ikke dokumentasjon på. Prinsipielt enig i det, men jeg begynner å lure da jeg kan skrive én ting, og du i ditt svar påstår at jeg sier det motsatte. Da forsvinner all form for forventning av gjensidig oppfattelse ut vinduet.

Og - å få behandling når man ikke burde hatt det. Hvordan kom du frem til det? Hvordan er skaden ved å ikke få behandling den samme som å bli fratatt muligheten til å ha barn når man vil ha den muligheten? Et merkelig likhetstegn det der. Nuvel... Dersom medikamentene hadde vært 100% reverserbare skulle jeg vært enig med deg, men det er de jo ikke. Altså er disse medikamentene som brukes for å gi en tenkepause en skade i seg selv med uhyre lav terskel for bruk. Vel - terskelen er hevet i flere land de siste årene da man har begynt å forstå skadeomfanget bedre, så det går hvertfall i riktig retning.

Selv når jeg rett ut sier at det du skrev ikke avskrives, altså at man anerkjenner deres eksistens, så svarer du med at de ikke anerkjennes. Jeg kunne jo håpet at du ville legge fra deg slike åpenbare løgner, men du skuffer like fullt. Ingen her har tatt til tale for å nekte dem behandling. Bare nok en løgn fra din side. Tosifret ganger? Hvordan kvantifiserer du da egentlig skadeomfanget?

...noe som jo helt fint kan leve side om side med at man i løpet av oppveksten kan fås til å tro man er både på den ene og/eller den andre måten via kontinuerlig kondisjonering. At man vil dette til livs med å ikke ville ha overeksponering i ung alder betyr jo ikke at man avskriver noe av det du skriver der.

Det var ikke ment som noe gotcha på noen måte, men dette er blitt uhyre vanlig å gjøre når man diskuterer disse temaene. Jeg kan forstå hvorfor, fordi det eksisterer ikke tall på annen anger. Greit nok det, så da tar man gjerne det man har. Jeg har blitt servert "anger etter operasjon"-tall mange ganger, og da som en grunn til at man kan gi pubertetsblokkere, for eksempel. Om dette ikke var din intensjon så beklager jeg. Jeg skriver dette bare for at du skal forstå hvor det kom fra for min del.

Det må du jo få lov til å mene. Likevel er det en trend at så fort statistikken om operasjoner blir dratt frem så sklir den fort over i å bli benyttet på all behandling. Du vet, slik du nettopp gjorde. Etterhvert må man jo spørre seg hvor denne trangen til å gjøre dette kommer fra.

Til det kan man jo legge at noe av motstanden vil man nok se i at de som har opplevd det aldri har opplevd å tro man er et annet kjønn når det egentlig er noe annet som er tilfellet. "Frykten" da er jo selvfølgelig en "overforståelse" som kan resultere i aksept der det ikke burde vært det, med de følgende det kan ha for unge personer uten evnen til å skille på disse tingene. Strengt tatt fordrer den vel mer at pasienten ikke vet bedre og dermed "krever" en behandling de ikke egentlig skulle hatt. Et inntrykk som relativt lett kan puttes i hodet på en uerfaren og ung person. Strengt tatt dreide den seg vel om at svært få angrer operasjoner. Det er mye kjønnsbekreftende behandling som skjer før den tid.

Forsåvidt enig med det i dette, men nå har det seg jo slik at ved 18 år ansér vi en person myndig og kapabel til å ta ansvar for seg selv. Det ville jo virke litt kunstig å nekte noen å ta valg for seg selv etter det. I disse tilfellene må vi nesten bare håpe at de har fått karret til seg nok informasjon om sin spesifikke situasjon. Noe mer tror jeg rett og slett ikke vi kan gjøre. I tillegg til dette skal vi beskytte de yngre som ikke er regnet som kapable til samtykke. Man kan tross alt få barn til å tro hva som helst, og slik ekstern påvirkning fra bedrevitere, forståsegpåere og velmenende myndighetspersoner burde det rett og slett være en juridisk sperre på. Noe det jo er i alle andre henseender, og heldigvis kommer det mer og mer også her. Det hadde vært fint med tilsvarende tiktok-vekting som i Kina for å minimere effekten av ekkokamre, men det må vi vel se lenge etter i vesten.

Er du ikke en 2-3 år gammel? 😉

Velkommen til USA.

Hva sa du til ham var grunnen?

Da tror jeg du tar en solid skivebom på hvor man anser at problemet ligger. Ta deg en runde og se over de mer vanlige innvendingene motstandere har. Altså, ikke en gjenfortelling fra de som er enig med deg, men de faktiske uttalelsene fra de som ser potensielle problemer.

🤘

Si du har 10 kuler. 9 hvite og en svart. Velg to tilfeldige. De er enten to hvite eller en svart og en hvit. Hva sier det resultatet om alle kulene? Det blir på samme måte om du har 100 kuler med tilsvarende fordeling. For det vi snakker om her blir sammenligningen mer om å ha flere farger, og man har flere hundre tusen kuler hvorav nær på alle er hvite mens kun deler av promille innehar flere andre farger. Et lite utvalg sier absolutt ingenting om tilstanden, men gjør man et lite utvalg mange nok ganger vil man til slutt finne en variant som har et utvalg som ser bra ut for hva man vil frem til. Du kan jo lese artikkelen om Tomine tidligere i tråden for å få en liten innsikt i hvordan de som angrer blir behandlet. Fra det er det lett å skjønne hvordan et lite utvalg vil kunne bli skjevt om man har funnet sine deltagere av undersøkelsen i transkretser.

Ok, men da tar du feil. Jeg aksepterer det. Det jeg ikke aksepterer er at det skal være tilgjengelig som et plaster og/eller en slags catch-all for at man misliker livet sitt. Typisk at man aldri har følt at man passer inn fordi man har en annen sexualitet eller slike varianter. Og definitivt er jeg imot at det presses for løssluppen bruk av medisiner før man kommer så langt som til operasjon. Tross alt, krefter som Pirelli og lignende vil ha dette ned i, i beste fall, 12-års alderen. 9 nevnes også av og til. Barn de ikke tør tilskrive dømmekraft nok til å ta en tatovering, men de har intet problem med å gi dem bestemmelseskraft for om de skal ha benskjørhet når de er 25 eller om de aldri skal kunne ha barn. Noe som de innledende medisinene helt fint kan gjøre. Selv om man ombestemmer seg før operasjon. Javel. Er utvalgsstørrelsen liten forsvinner skaleringsmuligheten med resultatet. Dette fordi unøyaktigheten går opp, og er unøyaktigheten høy vil resultatet når det skaleres opp til og med kunne bli det motsatte. Statistikk er ikke algebra.

Argumentet for kjønnsoperasjon er vel nettopp det også. Det er ikke bare kosmetikk. Det er livreddende. Dét er argumentet for at "alle" skal kunne gjøre det. På statens regning. Før de er gamle nok til å juridisk kunne samtykke. Som artikkelen stadfester: "Transgender and nonbinary patients have no regrets about top surgery, small study finds" ...dette er beint ut løgn. Eksempel ble gitt i går.

Virkelig? Hva er egentlig angreraten for betent blindtarm?

Dette har jeg lurt litt på. Dersom det er så forskjell på disse - hvorfor er det så viktig at de samsvarer? Jepp. La de først få ta en tatovering etter eget valg. Hvor de vil på kroppen. Hvilket motiv de selv vil. Gjerne finansiert av staten. Når foreldre, famile, støtteapparat og venner alle sier dette er greit for barnet, da kan vi begynne å se på andre mer krevende ting.

Joda, men at noen krever det gjør det ikke til en rettighet. Man hører rett som det er om rettigheter enkelte grupper ikke har, men man hører aldri hva disse rettighetene som alle andre har visstnok skal være. Da strekker jeg meg til å si at man krever noe som ikke er en rettighet. Man kan altså kreve noe som ikke er en rettighet. Bare fordi en rettighet kan kreves så gjør ikke det et krav til en rettighet. Og for å binde det til det det kom fra, så mener jeg at bare fordi man har et krav fra hva man føler så gjør ikke det at dette ikke etterfølges til at ens rettigheter krenkes. Deri ligger ingen automatikk.

Nuvel. Kroppsdysmorfi er en medisinsk tilstand. Den vil være lik enten du bor i jungelen eller i storbyen. Er du født med bare ett ben vil det være likt uansett om det er jungelen eller storbyen også. Hva man føler rundt ens egen tilstand er selvfølgelig påvirket av samfunnet rundt, men i aller størst grad er det formet av ens egne følelser og sikkerhet rundt det samt hvor tilbøyelig man er til å ta ting til seg. Enkelte vil kanskje bryte ned i gråt om noen kaller de "idiot" mens andre bare børster det av seg og forstår at det er den som sier det som har problemet. Jeg mener altså at dersom man går til det skrittet å tvile på sitt kjønn på grunn av samfunnet rundt så er det verken kjønnet eller samfunnet som er problemet. Man kan kreve til krampa tar seg. Ingen er pålagt å følge ethvert krav noen måtte føle for å fremlegge. Rettigheter er ikke det samme som krav.

Nettopp. Det er komplekst. Og også helt unødvendig i daglig virke å kunne innkapsle dette til noen som helst nøyaktighet i enhver omtale av personen. Kreve dette er helt bak mål, slik enkelte helst vil at skal skje. Forstår man hvem man snakker om er vel mye gjort. Burde vært, hvertfall.

Jeg tror nok ikke det går på at transpersoner er en større risiko. Det går nok heller på at det åpner for at noen kan figurere som transperson for å få til noe de ikke kunne før. Som damegarderober og studiepoeng som nevnt i tråden.

Hva noen godtar eller ikke endrer jo ikke hva de faktisk er. Forskjellen ligger vel i om hva man selv mener endrer realiteten. Altså, har man ment man er mann opptil et visst punkt så har man faktisk vært mann til da, og så mener man noe annet og da er man også dette fra det tidspunktet. Altså, hva man mener endrer realiteten. Hva den som står ved siden av deg på bussholdeplassen mener endrer jo ikke det en tøddel. Det andre som kan ha skjedd er jo at man selv har tatt feil tidligere og først nå har man rett om seg selv. Spørsmålet da er jo; Hva er det som sier at man ikke nå tar feil? Det virker som at det skal være en umulighet når dette omtales. Kanskje begge deler kan skje. Ja, ikke sant? Men ingen kan kreve å bli behandlet etter sine følelser. Det er ingen rettighet. Selvfølgelig er følelsen ekte. Likevel fordrer den en annen behandlingsmetode enn den egentlige sykdommen. Og der ligger vel mye av uenigheten. Spesielt da en slik følelse kan skapes av innttrykk utenfra. Noe alle er enige om, bortsett fra om dette spesifikke tilfelle av en eller annen grunn.

Så, for eksempel, hvis en mann vil gå i kjole må han kalle seg kvinne for at det skal være sosialt akseptert? Hmm... Her ble vel alt basert på introspeksjon. Altså, hvis "mine" interesser, "mitt" utseende, "min" oppførsel for meg føles feminint, da er sjansen stor for at jeg føler jeg er født i feil kjønn. Ingenting av dette tilsier kjønnsdysfori. Absolutt ingenting. Man kunne likegjerne sagt at de som leser på seg en sykdom fordi de pløyer gjennom legeleksikon (noe som skjer uhyre ofte), så betyr det at de egentlig er syke og må behandles. De føler det jo sånn. Virkeligheten be damned. Nei. Utopien er at en mann tror han noen gang vil bli akseptert som kvinne og omvendt. (Jada, som med alt annet finnes ekstremunntak.)

Ingen prøver å nekte noen å være seg selv. Du må nesten ha noe bedre å komme med enn det.