AnnonymG

Avhengighet er i seg selv en egen diagnose, med helt konkrete diagnostiske kriterier. Om man blir avhengig av AI, vil dette gå under dagens diagnoseverktøy og ikke behov for en egen diagnose for akkurat dette konkret.

Er det snakk om sykdom, kan du fint snakke med fastlegen. Evt Olafiaklinikken i Oslo. Handler det om seksuelle preferanser eller praksis rundt sex, er sexolog veien å gå. Ellers finnes det uante med nettbaserte ressurser, og ChatGPT er jo en god venn i nøden.

Jeg er ikke imponert over tolkningen til AI. Skal du gå videre til PET-CT, som AI har anbefalt, snakker vi svært høye stråledoser, og da bør det være svært gode grunner for å gjennomføre denne undersøkelsen. Jeg er litt forundret over at AI ikke har en bedr konklusjon - MEN, dette er AI i sin spede begynnelse, og jeg vil anta at AI vil ta over store deler av diagnostikken fremover innenfor radiologi og patologi.

Ja du kan godt betale for det selv, og jo fler som gjør det, jo mer svekker man det offentlige. Det er ikke evig med leger, og jo fler som vil betale store pengesummer for private tjenester, jo flere leger flykter fra offentlige sykehus for å tjene mye mye mer privat. Det ender med at det blir færre ressurser og lengre køer i det offentlige. Trist for de som ikke har råd til å betale.

Jeg referer ikke til noen NRK-artikkel, vet ikke hvilken du mener. Uansett... Forskning viser at ved akutte ryggsmerter, går det meste over av seg selv iløpet av 8 uker uansett hvilken behandling man får (ref metodebok for fysikalsk medisin). Således er det faktisk lite både fysio, fastlege, napratater, MR osv kan gjøre. En skrekkhistorie i mine øyne er når man overser alvorlig sykdom, for eksempel kreft. Det hører med å si at MR gjør man dersom ryggsmertene enten 1) ikke er blitt bedre iløpet av 6-8 uker, eller 2) man mistenker alvorlig årsak til smertene eller 3) det foreligger grunn til å operere hvis man har sterk mistanke om nerverotspåvirkning. Mitt hovedbudskap er: henvis til MR først når man tenker det er god nytte av å gjøre undersøkelsen, og at den faktisk har en behandlingsmessig konsekvens. Vi er mange i dette landet med plager, og ventetiden for MR blir kortere dersom man bruker det når det er helt nødvendig, og for de menneskene hvor MR er helt avgjørende for videre behandling, er det gunstig om de flipper å vente i månedsvis fordi en hær av andre ønsker å "bare sjekke".

I Danmark får ingen pasienter MR med mindre det er grunner for å operere. Husk også at MR er en ressurskrevende undersøkelse, og bør forbeholdes de pasientene hvor denne undersøkelsen er helt avgjørende for videre behandling. MR kan brukes til svært mye, og det er mange andre alvorlige diagnoser som kan avdekkes. Ryggsmerter er en av de vanligste årsakene til kontakt til fastlegen, og en klinisk undersøkelse av legen vil avdekke om det er behov for MR eller ikke. Man kan ikke ta bilde med MR av alt som gjør vondt for å vite helt sikkert hva det er som er galt, og ihvertfall ikke om undersøkelsen ikke har noen prognostisk eller behandlingsmessig konsekvens. Dette er en av grunnene til lange ventelister på sykehus, inklusive lang ventetid for radiologiske undersøkelser: folk krever ressurskrevende undersøkelser som det ikke er grunn til, kun for å tilfredsstille vår "det er kjekt å vite". Jeg forstår godt at man vil, men konsekvensene er dramatiske for de pasientene som har alvorlig livsfarlig sykdom som krever rask utredning og behandling. De havner bak i køen bak alle med ryggvondt som vil ha et MR-bilde. Slik er det.

Av nysgjerrighet - hvorfor skeptisk til fastlegen? Hvilken endring gjorde MR-bildene for behandligen?

Du trenger ikke gå til lege. Apoteket er åpen for allmennheten med de smertestillende man trenger uten behov for resept.

Akutte ryggsmerter går over av seg selv innenfor relativt kort tid, uansett hvilke tiltak du gjør, men det lønner seg å holde seg i bevegelse for å ikke forverre plagene. Smertestillende medisin har lite plass i behandlingen, med unntak selvfølgelig. Vi har blitt alt for opptatt av piller som skal løse våre hverdagslige problemer som faktisk bare må påregnes at kommer fra tid til annen, og at kroppen må få tid til å tilheles. At vi lever stressende liv i et hektisk samfunn og ikke har tid til 2 uker for å la ryggen komme seg, passer ikke med vår biologi og våre behov.

Dersom kostholdet ditt har vært ekstremt dårlig, og med dette som utgangspunkt, så ville jeg ikke fokusert på å få i nok proteiner, men heller at man faktisk klarer å legge om kostholdet til å spise sunne råvarer. Proteinunderskudd vil nok ikke være noe problem for deg dersom du klarer å legge om til et sunt kosthold.

Det kan umulig stemme og ingen tar barn på institusjon pga rus alene, det må foreldrene håndtere. Det er selvfølgelig trist at det har endt slik, men barnevernet gjør nok dette med god grunn.

Nå vet vi ikke alle blodprøvene dine, så man kan bare kommentere de du angir. Det er viktig å si her at alle stoffer man måler i blodet er deler av biokjemiske prosesser i kroppen, og at verdiene MÅ ses i sammenheng med symptomer og øvrige blodprøvesvar. Når det gjelder kalsiummetabolismen, så trenger man flere blodprøver for å vurdere de markørene du har nevnt her. Albumin, kalsium, albuminkorrigert kalsium, fritt kalsium, fritt ionisert kalsium, PTH og D-vitamin må ses i sammenheng. PTH vil stige når D-vitaminnivået er for lavt, så det virker veldig fornuftig å starte på D-vitamintilskudd med kontroll om 3 måneder, da kan det være at både D-vitamin og PTH har normalisert seg. IgM og Eosinofile som enkeltverdier gir ingen nyttig informasjon når det ikke kan knyttes direkte opp mot noe og sett i forhold til øvrige prøver.

Demens er et samlebegrep, og underkategoriseres av spesifikke typer demens. Noen ganger finner man ikke konkret hvilken type - ofte har det uansett lite å si rent behandlingsmessig. Demens i seg selv er nok ikke så arvelig, men man kan ha større anlegg for å utvikle dette dersom man har flere i familien som har det. På denne måten kan man ta flere grep for å minimere risikoen for å utvikle akkurat dette. Dersom man lever det samme livet som sine foreldre, så vil man ha større risiko for å utvikle dette.

Bør jeg få sjekket meg om potensiel tarmkreft? Når du har hatt symptomer gjennom 11 år, og i tillegg utredet med koloskopi godt ut i symptomforløpet, så taler dette sterkt mot alvorlig sykdom. Kreft blir ikke borte, tvert imot gradvis verre. Spørsmålet er kanskje heller: er du tilstrekkelig utredet og fått stadfestet en diagnose? Har man det, kan man forholde seg til symptomer som er å forvente ved en gitt sykdom. Det skal sies at man er ikke fritatt kreftutvikling selv om man har vært utredet en gang i tiden. Som alle mennesker kan sykdom utvikle seg. Det er kanskje vanskeligere for din del å vite når man skal reagere eller ikke, og gå til legen. Fastlegen bør man ha lavere terskel for å kontakte når man er i tvil. De er betydelig mer tilgjengelig enn sykehusvesenet, og enkle medisinske problemstillinger som f eks dette kan fint avklares hos legen.

Ja vi er nok ikke helt uenige. Jeg er i den oppfatning, som retningslinjer også legger opp til, at dersom ryggmsmerter vedvarer utover 6-8 uker, har man grunn til å ta MR. Når vi er inne på invaliditet, så har man for lengst passert denne tidshorisonten, evt kan ulik grad av invaliditet også være grunn til å ta MR. Det er like viktig å undersøke andre årsaker, for eksempel kreftsykdom som også kan ulme opp som ryggsmerter. Mitt poeng, som jeg nok ikke har klart å få frem godt nok, er at ryggvondt skal ikke føre til at man går til fastlegen og bestiller et MR med mindre det er klare indikasjoner for slik undersøkelse. Vi vet godt at for svært mange, vil man finne unormale funn på MR, og i likhet med mange andre undersøkelser, som f eks EEG, så skal det være en klar grunn for rekvisisjonen og man må sammenstille klinikk og parakliniske funn. Det er kostbart, ressurskrevende og potensielt skadelig hvis man finner "ting" på bildet som krever mange flere undersøkelser og til slutt viser seg å være helt normalt.

Dersom du har fravær av alarmsymptomer som nevnt over. Hva er evidensen for effekten av ulike tiltak for akkurat det tilfellet du beskriver?

Saken er at du blir ikke frisk av MR. Det er en undersøkelse, ikke en behandling. Det som er avgjørende for kirurgi, er om en evt prolaps presser på nerverøtter i den grad at det fører til et funksjonstap. Dersom alle funksjoner er ivaretatt og operasjon ikke er aktuelt, så vil ikke MR ha noen avgjørende betydning. Mange krangler seg til MR, men hva gjør man med svaret? Jo man takker og bukker, og fortsetter som før. Ja da er MR på sin plass! Det er ikke slik at INGEN fastleger bestiller MR, man prøver å begrense det slik at de pasientene som har invalide smerter, funksjonstap eller andre alvorlige symptomer skal få komme i posisjon til å få tatt bildet som er viktig for dem, og at de ikke havner bak en rekke friske mennesker som bare "vil sjekke ryggen". La de som virkelig trenger det få MR, og at de får det i tide.

Hva får du ut av en MR dersom du ikke har alarmerende symptomer og ikke skal opereres? Eneste grunnen til å ta MR er å avklare at det ikke er noe annet enn prolaps eller om prolapsen er gjenstand for operasjon. Ved fravær av alarmsymptomer er det ingen som helst grunnlag for å vite akkurat hvor prolapsen sitter og karakteristikker rundt dette. Det er ingen evidens for at helt spesielle behandlinger hjelper mer enn andre. Prolapsen er en anatomisk struktur som med tiden dehydreres og minsker i størrelse. Du kan trene deg i hjel uten at det påvirker prolapsen. Rehabiliteringen tar i størst grad sikte mot å holde ryggen sterk og beholde funksjonen, ikke å minimere prolapsen.

Du blir ikke skadet av å ikke ta bilde. Det er ingen grunn til å krangle seg til MR. Du får ingenting ut av MR med mindre du har så alvorlige symptomer at du må opereres eller om det er mistanke om en annen alvorlig tilstand som f eks kreft som kan være årsaken til plagene. Hvis du ikke skal opereres for ryggprolapsen, så er behandlingen helt lik både med og uten MR. Dette er grunnen til at man ikke får MR helt uten videre, fordi det har ingen behandlingsmessig konsekvens. I Danmark får du ALDRI MR ved mindre plagene tilsier at du MÅ opereres.

Dette gjøres: 1. Fastlegen undersøker om smertene kan skyldes prolaps eller har andre årsaker 2. Om man mistenker prolaps, undersøkes det for om prolapsen presser på nerver i den grad at det fører til: Tap av følelse Tap av muskelkraft Tap av kontroll av vannlatning (manglende tømming) og avføring (inkontinens) 3. Dersom ingen alvorlige tegn som over, gjør man ingenting annet enn å la prolapsen trekke seg tilbake av seg selv. Dersom noen av tegnene over blir man oftest innlagt sykehuset 4. Dersom ingen bedring etter 4-8 uker kan man vurdere å henvise til MR Man blir ikke frisk av å ta bilde, men dersom vedvarende plager, trenger man å stadfeste at det faktisk er et prolaps, eller andre årsaker som f eks myelomatose, svulster, brudd etc.

For å bli akuttinnlagt på en psykiatrisk avdeling, så skal det være et særskilt behov for innleggelse - enten frivillig eller på tvang. Det er en viss terskel man skal over for å bli innlagt, og man havner ikke der helt uten videre heller. Helt umulig å kommentere situasjonen din uten å høre hva personalet sier, denne saken har nok to sider.

Hei! Jeg tar utgangspunkt i at du har snakket grundig om dette med din lege, og dersom du har hatt tilbakevendende anfall er du kanskje allerede i kø for operasjon? Dersom du har gallesten, er det sannsynlig at du vil komme til å oppleve smerter igjen. Da er det lurt å ha smertelindrende medisiner hjemme slik at raskt og enkelt kan behandle smerteanfallene når de oppstår. Om du samtidig skulle få feber, eller at smertestillende ikke virker, så kan det være behov for en legevurdering. Om det ikke er snakk om en livstruende situasjon, så ville jeg ringt legevakten. Husk at de også rekvirerer ambulanse om det er behov for dette. Ofte er det fint med en Taxi. Det er viktig å si at ambulansen er vår akuttmedisinske ressurs, og de er også begrenset. Dersom man bor langt uti distriktet, kan det være èn ambulanse i drift som dekker et stort område, mens i byene er det flere ambulanser i drift samtidig. De bør være forbeholdt alvorlige og livstruende tilstander. Om en person får hjertestans eller en tilstand som innen kort tid kan føre til død, så bør helst ikke ambulansene være opptatt med andre pasienter som likegodt kunne sittet i en taxi. Jobben med å sortere ut hvem som skal ha ambulanse eller taxi er det AMK eller legevakten som gjør, MEN publikum vil i stor grad også påvirke hvilken hjelp de får. Det er ikke alle som er helt ærlige når de ber om hjelp og dramatiserer situasjonen sin mer enn realiteten tilsier, og dette gjør arbeidet for operatøren hos legevakt eller 113 svært vanskelig, og kan ofte føre til at man sender ambulanse uten at det er nødvendig.

Jeg tenker det er lite sannsynlig. Hvis fastlegen mot formodning har rekvirert en peth-prøve som viser høye verdier (over 0,3), så er worst case scenario at legen sier verdien er høy og at man må skru ned på forbruket og kanskje han ber deg ikke kjøre neste 2 ukene - dette er worst case. Så vil legen ta en kontroll 2-4 uker etter for å se om den har bedret seg. Førerkortet beholder du. Ta det knusende med ro.

Litt ulikt hva slags praksis fastleger har - noen gir kun tilbakemelding dersom verdiene er unormale, andre gir tilbakemelding uansett. Du blir nok kontaktet og får råd ut fra blodprøvesvarene. Man tar ikke alkohol-tester med mindre det er sterk mistanke om overdrevent alkoholinntak. Dersom dette ikke har vært noe tema, blir det heller ikke tatt prøver for det. Du kan slappe helt av. Dersom fastlegen oppdager at en pasient har et alkoholkonsum som ikke er forenelig med kjøring, så får pasienten et muntlig kjøreforbud i påvente av at pasienten reduserer inntaket til et normalt nivå. Man mister ikke lappen. Dersom alkoholproblemet vedvarer over 6 måneder, må fastlegen melde det inn. I ditt tilfelle hadde jeg vært rimelig avslappet, og forbruket du legger frem ville ikke ført til at du fikk kjøreforbud.

Jeg mister ikke poenget, dette er fakta. Les siste innlegg på ny.