AnnonymG

Dersom kostholdet ditt har vært ekstremt dårlig, og med dette som utgangspunkt, så ville jeg ikke fokusert på å få i nok proteiner, men heller at man faktisk klarer å legge om kostholdet til å spise sunne råvarer. Proteinunderskudd vil nok ikke være noe problem for deg dersom du klarer å legge om til et sunt kosthold.

Det kan umulig stemme og ingen tar barn på institusjon pga rus alene, det må foreldrene håndtere. Det er selvfølgelig trist at det har endt slik, men barnevernet gjør nok dette med god grunn.

Nå vet vi ikke alle blodprøvene dine, så man kan bare kommentere de du angir. Det er viktig å si her at alle stoffer man måler i blodet er deler av biokjemiske prosesser i kroppen, og at verdiene MÅ ses i sammenheng med symptomer og øvrige blodprøvesvar. Når det gjelder kalsiummetabolismen, så trenger man flere blodprøver for å vurdere de markørene du har nevnt her. Albumin, kalsium, albuminkorrigert kalsium, fritt kalsium, fritt ionisert kalsium, PTH og D-vitamin må ses i sammenheng. PTH vil stige når D-vitaminnivået er for lavt, så det virker veldig fornuftig å starte på D-vitamintilskudd med kontroll om 3 måneder, da kan det være at både D-vitamin og PTH har normalisert seg. IgM og Eosinofile som enkeltverdier gir ingen nyttig informasjon når det ikke kan knyttes direkte opp mot noe og sett i forhold til øvrige prøver.

Demens er et samlebegrep, og underkategoriseres av spesifikke typer demens. Noen ganger finner man ikke konkret hvilken type - ofte har det uansett lite å si rent behandlingsmessig. Demens i seg selv er nok ikke så arvelig, men man kan ha større anlegg for å utvikle dette dersom man har flere i familien som har det. På denne måten kan man ta flere grep for å minimere risikoen for å utvikle akkurat dette. Dersom man lever det samme livet som sine foreldre, så vil man ha større risiko for å utvikle dette.

Bør jeg få sjekket meg om potensiel tarmkreft? Når du har hatt symptomer gjennom 11 år, og i tillegg utredet med koloskopi godt ut i symptomforløpet, så taler dette sterkt mot alvorlig sykdom. Kreft blir ikke borte, tvert imot gradvis verre. Spørsmålet er kanskje heller: er du tilstrekkelig utredet og fått stadfestet en diagnose? Har man det, kan man forholde seg til symptomer som er å forvente ved en gitt sykdom. Det skal sies at man er ikke fritatt kreftutvikling selv om man har vært utredet en gang i tiden. Som alle mennesker kan sykdom utvikle seg. Det er kanskje vanskeligere for din del å vite når man skal reagere eller ikke, og gå til legen. Fastlegen bør man ha lavere terskel for å kontakte når man er i tvil. De er betydelig mer tilgjengelig enn sykehusvesenet, og enkle medisinske problemstillinger som f eks dette kan fint avklares hos legen.

Ja vi er nok ikke helt uenige. Jeg er i den oppfatning, som retningslinjer også legger opp til, at dersom ryggmsmerter vedvarer utover 6-8 uker, har man grunn til å ta MR. Når vi er inne på invaliditet, så har man for lengst passert denne tidshorisonten, evt kan ulik grad av invaliditet også være grunn til å ta MR. Det er like viktig å undersøke andre årsaker, for eksempel kreftsykdom som også kan ulme opp som ryggsmerter. Mitt poeng, som jeg nok ikke har klart å få frem godt nok, er at ryggvondt skal ikke føre til at man går til fastlegen og bestiller et MR med mindre det er klare indikasjoner for slik undersøkelse. Vi vet godt at for svært mange, vil man finne unormale funn på MR, og i likhet med mange andre undersøkelser, som f eks EEG, så skal det være en klar grunn for rekvisisjonen og man må sammenstille klinikk og parakliniske funn. Det er kostbart, ressurskrevende og potensielt skadelig hvis man finner "ting" på bildet som krever mange flere undersøkelser og til slutt viser seg å være helt normalt.

Dersom du har fravær av alarmsymptomer som nevnt over. Hva er evidensen for effekten av ulike tiltak for akkurat det tilfellet du beskriver?

Saken er at du blir ikke frisk av MR. Det er en undersøkelse, ikke en behandling. Det som er avgjørende for kirurgi, er om en evt prolaps presser på nerverøtter i den grad at det fører til et funksjonstap. Dersom alle funksjoner er ivaretatt og operasjon ikke er aktuelt, så vil ikke MR ha noen avgjørende betydning. Mange krangler seg til MR, men hva gjør man med svaret? Jo man takker og bukker, og fortsetter som før. Ja da er MR på sin plass! Det er ikke slik at INGEN fastleger bestiller MR, man prøver å begrense det slik at de pasientene som har invalide smerter, funksjonstap eller andre alvorlige symptomer skal få komme i posisjon til å få tatt bildet som er viktig for dem, og at de ikke havner bak en rekke friske mennesker som bare "vil sjekke ryggen". La de som virkelig trenger det få MR, og at de får det i tide.

Hva får du ut av en MR dersom du ikke har alarmerende symptomer og ikke skal opereres? Eneste grunnen til å ta MR er å avklare at det ikke er noe annet enn prolaps eller om prolapsen er gjenstand for operasjon. Ved fravær av alarmsymptomer er det ingen som helst grunnlag for å vite akkurat hvor prolapsen sitter og karakteristikker rundt dette. Det er ingen evidens for at helt spesielle behandlinger hjelper mer enn andre. Prolapsen er en anatomisk struktur som med tiden dehydreres og minsker i størrelse. Du kan trene deg i hjel uten at det påvirker prolapsen. Rehabiliteringen tar i størst grad sikte mot å holde ryggen sterk og beholde funksjonen, ikke å minimere prolapsen.

Du blir ikke skadet av å ikke ta bilde. Det er ingen grunn til å krangle seg til MR. Du får ingenting ut av MR med mindre du har så alvorlige symptomer at du må opereres eller om det er mistanke om en annen alvorlig tilstand som f eks kreft som kan være årsaken til plagene. Hvis du ikke skal opereres for ryggprolapsen, så er behandlingen helt lik både med og uten MR. Dette er grunnen til at man ikke får MR helt uten videre, fordi det har ingen behandlingsmessig konsekvens. I Danmark får du ALDRI MR ved mindre plagene tilsier at du MÅ opereres.

Dette gjøres: 1. Fastlegen undersøker om smertene kan skyldes prolaps eller har andre årsaker 2. Om man mistenker prolaps, undersøkes det for om prolapsen presser på nerver i den grad at det fører til: Tap av følelse Tap av muskelkraft Tap av kontroll av vannlatning (manglende tømming) og avføring (inkontinens) 3. Dersom ingen alvorlige tegn som over, gjør man ingenting annet enn å la prolapsen trekke seg tilbake av seg selv. Dersom noen av tegnene over blir man oftest innlagt sykehuset 4. Dersom ingen bedring etter 4-8 uker kan man vurdere å henvise til MR Man blir ikke frisk av å ta bilde, men dersom vedvarende plager, trenger man å stadfeste at det faktisk er et prolaps, eller andre årsaker som f eks myelomatose, svulster, brudd etc.

For å bli akuttinnlagt på en psykiatrisk avdeling, så skal det være et særskilt behov for innleggelse - enten frivillig eller på tvang. Det er en viss terskel man skal over for å bli innlagt, og man havner ikke der helt uten videre heller. Helt umulig å kommentere situasjonen din uten å høre hva personalet sier, denne saken har nok to sider.

Hei! Jeg tar utgangspunkt i at du har snakket grundig om dette med din lege, og dersom du har hatt tilbakevendende anfall er du kanskje allerede i kø for operasjon? Dersom du har gallesten, er det sannsynlig at du vil komme til å oppleve smerter igjen. Da er det lurt å ha smertelindrende medisiner hjemme slik at raskt og enkelt kan behandle smerteanfallene når de oppstår. Om du samtidig skulle få feber, eller at smertestillende ikke virker, så kan det være behov for en legevurdering. Om det ikke er snakk om en livstruende situasjon, så ville jeg ringt legevakten. Husk at de også rekvirerer ambulanse om det er behov for dette. Ofte er det fint med en Taxi. Det er viktig å si at ambulansen er vår akuttmedisinske ressurs, og de er også begrenset. Dersom man bor langt uti distriktet, kan det være èn ambulanse i drift som dekker et stort område, mens i byene er det flere ambulanser i drift samtidig. De bør være forbeholdt alvorlige og livstruende tilstander. Om en person får hjertestans eller en tilstand som innen kort tid kan føre til død, så bør helst ikke ambulansene være opptatt med andre pasienter som likegodt kunne sittet i en taxi. Jobben med å sortere ut hvem som skal ha ambulanse eller taxi er det AMK eller legevakten som gjør, MEN publikum vil i stor grad også påvirke hvilken hjelp de får. Det er ikke alle som er helt ærlige når de ber om hjelp og dramatiserer situasjonen sin mer enn realiteten tilsier, og dette gjør arbeidet for operatøren hos legevakt eller 113 svært vanskelig, og kan ofte føre til at man sender ambulanse uten at det er nødvendig.

Jeg tenker det er lite sannsynlig. Hvis fastlegen mot formodning har rekvirert en peth-prøve som viser høye verdier (over 0,3), så er worst case scenario at legen sier verdien er høy og at man må skru ned på forbruket og kanskje han ber deg ikke kjøre neste 2 ukene - dette er worst case. Så vil legen ta en kontroll 2-4 uker etter for å se om den har bedret seg. Førerkortet beholder du. Ta det knusende med ro.

Litt ulikt hva slags praksis fastleger har - noen gir kun tilbakemelding dersom verdiene er unormale, andre gir tilbakemelding uansett. Du blir nok kontaktet og får råd ut fra blodprøvesvarene. Man tar ikke alkohol-tester med mindre det er sterk mistanke om overdrevent alkoholinntak. Dersom dette ikke har vært noe tema, blir det heller ikke tatt prøver for det. Du kan slappe helt av. Dersom fastlegen oppdager at en pasient har et alkoholkonsum som ikke er forenelig med kjøring, så får pasienten et muntlig kjøreforbud i påvente av at pasienten reduserer inntaket til et normalt nivå. Man mister ikke lappen. Dersom alkoholproblemet vedvarer over 6 måneder, må fastlegen melde det inn. I ditt tilfelle hadde jeg vært rimelig avslappet, og forbruket du legger frem ville ikke ført til at du fikk kjøreforbud.

Jeg mister ikke poenget, dette er fakta. Les siste innlegg på ny.

Jeg kan sitere legemiddelhåndboka: "Generelt anbefales ikke å bruke opioider til behandling av langvarige, ikke-maligne smerter.". Relis har publisert et kunnskapsbasert oppdateringsvisitt med bl.a. følgende innlegg: Forskrivning av opioider ved langvarige ikke-maligne smerter er én av årsakene til opioidepidemien i USA Over 90 % av opioidmisbrukerne i USA bruker kun reseptbelagte opioider og ikke heroin I USA er spesielt oksykodon en kilde til avhengighetssyndrom og rusmisbruk I det norske tidsskriftet ble det i fjor publisert en artikkel vedr forskrivning av opioider mot kroniske smerter og siteres: "Nesten halvparten av pasientene som får opioider mot kroniske smerter i Norge, står på det over flere år. Det er dermed all grunn til å være årvåken om forskrivningspraksisen blant norske leger". Nå har jeg ihvertfall referert mine påstander til vitenskapelig kunnskapsbasert kilde, som forøvrig er veiledninger som ligger øverst på "kunnskapspyramiden". Det er viktig å poengtere at smerter er vanskelig, krever tverrfaglig tilnærming, og tro at fastlegen bare kan skrive dette ut hvorpå problemet blir løst finnes ikke i virkeligheten, ergo derfor fastleger faktisk ikke gjør det. Det jeg sier i praksis er akkurat det jeg har skrevet, ikke din fortolkning. Verden er ikke svart/hvit og personer med kroniske smerter må bli tatt på alvorlig, få en tverrfaglig tilnærming og god behandling, som ikke alene innebærer frisk forskrivning av morfin. At man heller skal avslutte livet sitt er et sitat du må ta på din egen kappe. Kilder: Legemiddelhåndboka. https://www.legemiddelhandboka.no/T20.5.1/Om_langvarige_smerter Relis. https://relis.no/wp-content/uploads/2023/03/KUPP-opioider-sidedelt-med-innstikk.pdf Tidsskrift for den norske legeforeningen. https://tidsskriftet.no/2024/01/invitert-kommentar/bekymringsfull-forskrivning-av-opioider

Dette er dessverre veldig naivt, hadde det vært så lett. Det er mange som er blitt kjørt inn i misbruk og avhengighet fra leger i den gode tro om at pasienten skal få det bedre, men tvert imot. Du har forventninger om at det finnes gode løsninger for personer med kroniske uholdbare smerter, og de løsningene du skisserer er dessverre ikke holdbart for noen.

Fastleger er ikke "gjerrige" på resepter. Husk at mange kroniske smerter ikke lindres av morfin-preparater, faktisk er det lite som lindrer i det hele tatt på denne type smerter. Å forskrive smertestillende som er vanedannende kan føre pasienten inn i et omfattende rusproblem - uten at smertene er løst. Det må også få komme frem at det er ikke alt leger kan behandle. For mange med kroniske smerter finnes det dessverre ingen god behandling - så langt har ikke medisinen kommet. Sterke morfin-preparater av ulike typer er sjelden noen god løsning, og disse preparatene tar også mange menneskelig verden over - se på oxycodon-pandemien. For mennesker som er rammet av invaliderende sykdom eller smerter, så er livet helt forferdelig å leve. Kunne det vært løst med smertestillende, hadde det vært gjort det.

Vaksiner ville aldri fantes om det ikke fantes virus som førte til alvorlig sykdom hos mennesker, og trenden med forekomst av f eks poliovirus er nærmest utryddet etter vaksinasjon, og mennesket lever i beste velgående som vaksinert. Forventet levealder øker stadig, og Norge er faktisk ett av landene hvor forventet levealder fortsetter å stige mens man ser stagnasjon i andre land. Jeg forundrer meg egentlig hvorfor vaksiner skal hyperfokuseres på. Hva med matindustrien, tobakkindustrien, tekstilindustrien hvor det brukes enorme mengder stoffer som har åpenbart vist seg skadelig for mennesker; flammehemmere, fluorkarboner, tidligere asbest, plast/mikroplast og diverse tilsetningsstoffer i mat, ultraprosessert mat. Dette er stoffer vi eksponeres for HVER DAG, og kanskje ligger mye av sykdommene i dette og ikke fra vaksiner. Jeg bare tenker høyt.

Sånn skal det ikke være, og kontoret er dårlig organisert om det er slik. Men prøv igjen og sitt i tlf-kø så du kommer i mål

Dette vil man ofte gjøre: 1. EKG hos legen (vurdere hjerterytmen) 2. Blodprøver (om det foreligger underliggende sykdom som gir urolig hjerte, f eks høyt stoffskkifte) 3. Langtids-EKG (enten har legen dette på kontoret eller så henvises du til hjerteavdeling på sykehuset eller avtalespesialist)

Dette er et spørsmål med et komplekst svar. Lindrende behandling igangsettes hos pasienter som ikke har utsikter til bedring av en alvorlig sykdom, og oftest med døden nært forestående. Det betyr ikke at man ikke skal symptombehandles dersom man har plager, men fortsatt lang restlevetid eller fortsatt utsikter til bedring av sykdommen man er rammet av. Man er nok for dårlig på lindrende behandling, men det er vanskelig å sette grensen hvor man skal "gi opp" sykdommen og sikte mot en lindring inn mot døden. Det er svært vanskelig å stadfeste dette tidspunktet, med mindre det er åpenbart og bred enighet.

Ring kontoret. Legevakten er kun ment for akutte tilfeller av sykdom som ikke kan vente til neste dag.

Nervesmerter (nevralgi) stammer ved roten av en nerve og forplanter seg utover. Motsatt er svært sjelden, og ses i enkelte tilfeller med såkalt hyperestesi (overfølsomhet), men dette rammer stort sett større områder enn dette, og da er det oftest begrenset til et lite område.