AnnonymG

Du må gjerne beklage, og du er tilgitt.

Det er ikke alt leger gjør som bunner i legemiddelindustri, og det er viktig å presisere at leger i Norge på ingen måte profiterer på legemiddelindustrien. Jeg lenker ved et eksempel på hvor viktig selv helt basal forskning og anbefalinger er - spedbarn skal ligge på ryggen, og faktisk har dette reddet tusenvis av menneskelig. Det høres helt banalt ut, men faktisk livreddende, og oppdagelsen måtte begrunnes før praksis med å ligge på rydd kunne innføres på nasjonalt og internasjonalt plan som en anbefaling. https://www.nrk.no/vestland/xl/lege-trond-markestad-pa-haukeland-fann-svaret-pa-krybbedod-_-snudde-spedbarn-fra-mage-til-rygg-1.17144593

Det som fremlegges her er ingen virkelighet. Leger følger ikke ordre, de følger god evidens og etablert kunnskap. Dette er blant de høyest utdannede i samfunnet, med påfølgende lang videreutdanning. Om man påstår man både er smartere, klokere og mer kunnskapsrik enn leger og dets spesialister, så hvorfor ikke åpne en praksis og kurere alle? Alle er tjent med god medisin?

Hvis bevisgrunnlaget for Ivermektin er veldig bra for å brukes i behandling eller forebygging av covid, så hadde det stått øverst på anbefalingen om å bruke dette. Linken du referer til er ingen fagfellevurdering av studien, men en nyhetsartikkel. Man får aldri en lege til å drive praksis basert på såpass tynt evidensgrunnlag, da skal man legge frem studier, fagfellevurderinger av relevant fagkyndige, og deretter implementeres i veiledninger/retningslinjer som er øverste kunnskapsnivå i kunnskapspyramiden. Det er slik man må operere for å ikke gå vill i all informasjon og mening ute i verden. På den måten driver man medisinfaget fremover og stadig jobber for å tilby den beste dokumenterte behandlingen til de sårbare og syke.

Jeg snakker om medisinske råd, ikke hva man spiser. Ernæring har jeg utelatt i min tråd da dette feltet er fylt opp av alt for mange meninger, og absolutt ingen entydighet. "Fra 2020 til ett stykke ut i 2022 så var det generelt ikke lov på sosiale medier å snakke om medisinske inngrep, og deres virkninger på kroppen." - nei var da på ingen måte ulovlig, ytringsfriheten står sterkt og man kan mene absolutt hva man vil. Men la nå for all del ikke grunnløse påstander om medisinske inngrep gå ut over uvitne mennesker som kan koste dem livet, helsa eller verdigheten. All forskning kommer fra det medisinske miljøet, og dersom man skulle mene noe annet enn råd/anbefalinger fra helsevesenet, er man hjertelig velkommen til å vise til egne resultater fra studier av god kvalitet, enn å trekke opp en personlig mening fra en personlig erfaring og generalisere dette for en hel befolkning. Statin-debatten lever i beste velgående, og folk som ikke har noen kunnskap eller relevant bakgrunn kommer stadig til ordet med sterke motforestillinger mot medisinen, selv om store internasjonale medisinske foreninger uten interessekonflikter har en sterk anbefaling om å bruke dette under visse forutsetninger. Hvem har rett? Som du sier - man er voksen og kan ta en valg selv, men for all del ikke sjans med helsa.

Jeg personlig tenker: hvor er kildereferansen? Når det kommer til ernæring, så er dette et felt uten noen som helst klar fasit. Det er heller ikke et medisinsk råd, men i så fall et prevantivt råd om rådet er ment for å forebygge sykdom/fremme helse. Hvis en influenser sier "fød hjemme, det er helt naturlig og er det klart beste for barnet". Da tenker jeg: stakkars de som følger dette rådet, og blir sittende hjemme i stua med en baby som potensielt sitter fast i fødekanalen og ikke kommer seg ut i tide før det pådrar seg oksygenmangel og livslang hjerneskade som enkelt kunne vært unngått ved fødsel på en fødeavdeling, alvorlig blødning som følge av at livmoren ikke klarer å trekke seg sammen, eller i værste fall en dødfødsel pga et komplisert fødselsforløp.

Ja her er du inne på noe svært vesentlig. El-sykkel, El-sparkesykkel, hjem-kjøring av mat, stadig flere kontorjobber, snøskuffing overlates til snøfreser, leie av tjenester istede for å gjøre selv enkle ting selv osv., bare for å kaste ut noen syndere for dagens inaktivitet. Hadde trening 45min/dag kunne erstattes med èn tablett - ville ALLE tatt den tabletten, for det ville vært en vidunderkur. Og den finnes - men du må trene. Folk vil ha enkle løsninger mens de sitter i sofaen og spiser til magen sprekker. Jeg kjenner mange leger, og inntrykket mitt er at legene ikke nødvendigvis lar seg styre av legemiddelindustrien, men de lar seg styre av folks forventninger om å bli friske men minimal egeninnsats tross anbefaling om å avvente medisiner. Skjer det noe galt med det enorme blodtrykket eller svært høye kolesterolet, så står legen ansvarlig. Leger vil aldri ha 100% kunnskap om et felt, men det vil ingen andre heller, og hvem er bedre kvalifisert enn leger, især spesialister når man har et medisinsk problem? Selvfølgelig kan leger ta feil, det kan du også, det kan jeg også, og vi har alle et egen ansvar for oss selv. Jeg er evig takknemlig for internett selv og bruker det flittig når det er snakk om sykdom, det hjelper å navigere rundt hva som er riktig å gjøre. Det jeg snakker om er spredning av misinformasjon det ikke er grunnlag for. Jeg er på sosiale medier fordi det er en plattform som dekker mange andre felt enn medisinsk - hobby, familie, kommunikasjon, nyheter etc., og det er uunngåelig å komme forbi artikler som jeg har nevnt. Må også huske at ingen er perfekte, verden er ikke perfekt, men sjansen for at din fastlege kommer med et godt råd, er enormt mye større enn en nykommen influenser på TikTok.

Jeg opplever en forferdelig kultur på sosiale medier hvor det rådes og menes fra enhver person med sterke meninger uten noen som helst tyngde i sitt grunnlag eller egen bakgrunn. Alt fra å holde seg unna Statiner (medisiner mot høyt kolesterol), hjemmefødsel, vaksiner fører til økt dødelighet, medisiner du får fra legen er livsfarlig osv., og det kan oppfattes at folk virkelig biter på. Man kan si mye om legemiddelindustrien, men det er et faktum at gjennomsnittsalderen stadig øker, flere sykdommer kureres eller stabiliseres og vi ser faktisk en nedgang i alvorlige sykdommer som f eks hjerteinfarkt de siste årene, tross at overvekten stadig går oppover. Bruk av Statiner er gjennomforsket i flere omganger av ulike og uavhengige instanser som stadig kommer med de samme resultater, og ekspertene (eks kardiologer) er fortsatt sterke tilhengere av dette. Allikevel kommer influensere og lekfolk med høy røst på Instagram med klart budskap om at leger ikke har noen som helst kunnskap, og at statiner er livsfarlig (for å komme med et eksempel), uten noen som helst innsikt i at en selv verken har utdanning, relevant bakgrunn eller dybdeforståelse for tematikken de tar opp. Jeg er bekymret for mennesker som ikke klarer å sortere i rådene som gis, og mange kan potensielt ta et valg som kan koste dem livet. Skremt av utviklingen. Har du eller dere blitt påvirket eller endret syn på skolemedisin basert på utsagns om nevnt over?

Jeg tør å påstå at det værste faktisk er akrylamid, et stoff som dannes når poteten passerer 120 grader. Stoffer er potensielt farligere enn salt og fett, men man vet ikke sikkert hvor grenseverdiene går. Jeg ville derfor valgt Pringles som er chipsen med desidert minst akrylamid.

Det er vanlig at man bruker 2 typer platehemmere første året etter infarkt, for deretter å fortsette på èn (Acetylsalicylsyre). Disse medisinene gir ikke grunnlag for å ikke gi trombolyse dersom lang transportvei til sykehus. I siste utgave av legetidsskriftet kan du lese mer om geografiske forskjeller i slik behandling: https://tidsskriftet.no/2024/12/originalartikkel/geografiske-forskjeller-i-trombolysebehandling-ved-akutt-hjerneinfarkt

Ved lang transporttid har ambulansen rutine på å gi trombolyse for å bedre utsiktene til hjerteinfarkt. En pasient med hjerteinfarkt har høy risiko for hjertestans, og trombolyse er eneste akutte behandlingen foruten blokking (stenting) som må gjøres så fort det lar seg gjøre for å faktisk åpne opp trange blodkar. Trombolyse er som ordets rette forstand: trombo = trombocytter (blodplater), lyse = løse opp: altså løse opp blodplater. Dette vil føre til høy risiko for blødning, og således er dette veldig kjent at kan skje. Alternativet til å ikke få trombolyse er oftest mer fatalt. Så når tenker man at det har skjedd en feil? Dersom pasienten bruke blodfortynnende (antikoagulasjonsbehandling), så vil blødningsfaren være svært høy, og da BØR man ikke go trombolyse. Det samme gjelder ved nylig kirurgi, tidligere hjerneblødning, kjent blødersykdom samt noen andre tilstander. Man skal alltid vurdere dette før man gi trombolyse. Dersom disse overveielsene er gjort, og man har funnet det for godt å gi trombolyse, så er dette gjort 100% etter boka, og uheldigvis bivirkning kommet.

Det kortet svarer er: JA, dette kan gjøres noe med. Først må man etablere en diagnose, og deretter handler det om å finne riktig behandling - som oftest vil være i spesialisthelsetjenesten. Først og fremst må dette gjøres frivillig, og det er derfor helt nødvendig at den det gjelder oppsøker legehjelp. Det hjelper ikke å melde inn noen bekymringsmelding noe sted for å kunne gjøre en utredning - dette kun hvis det er snakk om selvmordsfare eller psykoselidelse.

1. Ta B12-tabletter reseptfritt på apoteket 2. Mål B12 igjen om 3-6 måneder. Dersom stigning - fortsett på tabletter. Dersom ingen stigning eller fall - må man vurdere sprøyter eller høyere reseptbelagte doser. Nå vet ikke vi hvordan dine blodprøver ser ut. Når man sjekker for B12, må man også sjekke flere andre markører for å se blodprøveverdien i sammenheng. Det er vanlig at man måler Hemoglobin, B12, B9, homocystein, metylmalonylsyre, parietalcelleantistoffer, intrinsisk faktor antistoff og parietalcelleantistoff. Jeg vet ikke om dette er utført hos deg, men ofte når man tar blodprøver, trenger man gjerne flere markører for å forstå bedre det man ser etter og årsakene til avvik.

Dra til legen. Det er ikke sikkert det er en føflekk heller. Dersom man har en såkalt "stilket utvekst", kan man binde en stram tråd rundt stilken. Det er nok like lett å skjære den av. Men - en lege må vurdere den først, man gjør ikke bare slik på føflekker uten videre, hvis det viser seg å være en føflekk, så vil man oftest sende de inn til analyse om man fjerner den.

Akkurat dette er en stor misforståelse. Husk nå på at fosteret er ferdig utviklet og modnet ved gestasjonsuke 37. Et barn som på hvilket som helst tidspunkt før dette, må få tett og nøye oppfølging på sykehus, ofte på barneintensiv. Når du nå snakker om å forløse et foster i gestasjonsuke 24 eller 25, så snakker vi om svært tidligfødte barn, og de kan ved fødsel oppleve utfordringer som pustevansker, infeksjoner, umoden fordøyelse og hjerneblødninger. Senere i livet kan de streve med motoriske vansker, læringsproblemer, syns- og hørselsskader, og økt risiko for psykiske helseutfordringer. Debatten er på vei langt ut av sporet hvis man ikke kan forholde seg til basal medisinskfaglig kunnskap.

Dette var ikke en dag for tidlig. Noen kvinner må bære på foster som er påført ved vold (voldtekt) og noen gjør tidlig fosterdiagnostikk og ser at fosteret er bærer av alvorlig genetisk betinget sykdom som disponerer det kommende barn til et liv med sykdom, belastning, uselvstendighet og lidelse. Med denne informasjonen har man et valg om å gi dette et lidelsesbelastet liv eller ikke. Det er foreldre som vil få mest kjennskap og viten om det fosterets kommende forutsetninger for livet, og således de beste til å ta avgjørelsen om de skal føre et foster frem til barn eller ikke. Man kan diskutere i det uendelige om man "tar et liv" eller ikke, men det er et rent faktum at et foster før uke 18 på ingen måte er levedyktig.

Du kjenner kanskje til Dunning-Kruger-effekten. Når man vet litt, altså veldig lite, så er selvtilliten stor. Innlegget jeg svarer på minner om dette. Jeg kan tilføye at det ikke er "enklere protokoller" som følges av leger. Det er tungt utarbeidet data gjennom mange tiår. Det er ingen andre i hele verden som har et så bredt kunnskapsnivå. Hvem andre kan mer? Faktisk ingen. Du kan sikkert finne personer som har mye å mene, med stor selvtillit, men skuffelsen blir nok stor med tiden når man ser at det man blir presentert ikke holder vann, kanskje tvert imot, gjør vondt mye værre. Og forøvrig - leger pugger ikke, den tiden er forbi. Da man var student så må man huske ekstremt mye, som i alle andre studier. Når studietiden er over, så skal kunnskapen praktiseres, og pugging er blitt et tilbakelagt tema. Nå gjelder videreutdanning, erfaringsbygging og massepraktisering for å bli dyktig. Leger gir også blanke i økonomi, det kan sykehusdirektørene stå for. Hvorfor tror du alle helseforetak går i dundrende minus? Kanskje leger sin feil....?

Dette som TS presenterer er det mange som sliter med. Og man gjør utredning, som angivelig viser at blodprøver er helt fine, undersøkelsen hos legen er helt normal osv. Alt ser fint ut. Og dette er faktisk er bra utgangspunkt for veien videre. Herifra står man på egne bein, som en voksen person. Man må ta tak i livet sitt, det er dessverre ingen andre som gjør det. Man har internett - her finner man ALT man lurer på. Hvordan få bedre søvn. Hvordan få bedre rutiner. Hvordan "komme i gang" osv. Aldri før har informasjon vært så tilgjengelig som nå. Så hva er det egentlig som stopper en av å endre livet sitt? Det ligger nok en totalt mangel på motivasjon og interesse, som er kjernesymptomene til depresjon. Man må derfor bevisstgjøre seg på at man lider av en eller annen grad av depresjon, og tvinge gjennom noen tiltak for å overkomme tilstanden. Antidepressive medisiner kan være til hjelp, men MÅ ikke brukes. Klarer man å se dette, og samtidig forstå at "om jeg bare begynner å skape meg noen gode rutiner, så vil kroppen ha glede av det - uansett". Jeg vil si: gjør noe som DU VET er bra for kroppen. Trene? Spise salat? Møte venner? Gå en tur? Selv om terskelen for dette er høy, og motivasjonen lav, så er dette ting som vil føre en på et bedre spor om man bare GJØR DET. Det er ingen andre enn deg selv som hindrer deg i det - ingen i hele verden.

Dersom gallesten gir gjentagende plager og smerter, er dette grunn til operasjon. Steinen vil sansynligvis ikke løse seg opp, og du kan derfor risikere svært langvarig plager. De som ikke opereres er det som har påvist stein uten plager, eller påvist stein med hvor operasjon er alt for risikabelt - for eksempel eldre mennesker med flere kroniske sykdommer. Dersom du får feber og galleblærebetennelse, så vil man operere dette akutt.

Nei, ingen lederansvar. Og jeg har god tid til familien og det jeg mener er viktig i livet.

Hvis man ikke opplever eller forstår at man er blitt misbrukt, så må man også stille spørsmål til - når er man blitt misbrukt og finnes det noen klar definisjon når man ikke en gang vet det? Jeg ville tenkt at dersom en pasient opplever en gynekologisk undersøkelse som ubehagelig i en emosjonell/mental sammenheng, og stadig får tilbakevendende tanker om undersøkelsen, så ville jeg tenkt at legen kan ha trådd over en grense, og situasjonen er gjenstand for å melde videre. Dersom man gjennomfører en gynekologisk undersøkelse, og man opplever dette profesjonelt, så hvorfor skal man egentlig lure på om man er blitt misbrukt? At èn fastlege nå har vist seg å ha gjort dette, er en sjeldenhet vi ellers aldri ser blant de mange tusen fastleger. Som alle andre profesjoner, må vi velge å stole på den profesjonelle eller ikke. Verden er ikke så perfekt som vi kan ønske, det vil være mennesker som ikke gjør jobben som de skal i alle typer yrker - dessverre. Sånn er det og sånn vil det alltid være. Vi må passe på oss selv i denne verden på alle fronter, men i Norge er det stort sett trygt - heldigvis.

Hvis han har holdt på med dette i 25 år, så kan man bare tenke hvor mange pasientkontakter han har hatt på denne tiden. Det er mange mange tusen. En fastlege ser gjerne 20 pasienter pr dag. Jobber du 4 dager i uka blir det 80/uke, så kan man gange opp for 25 år. Da blir 90 personer veldig få, og kanskje ikke nok for å vekke mistanke? Det er forøvrig helt forferdelig.

Detter er HELT VANLIG. Gjennom natten har vi søvnsykluser - som startet med lett soving (REM-søvn), deretter går man ned i dyp søvn. En syklus varer ca 45-60 min. Når man er i REM-søvn, sover man "lettest", og det er her man får spontane ereksjoner. Når man våkner av seg selv, våkner man i REM-søvn, derfor er det mange som opplever at de våkner med ereksjon. Dette er et helt normalt fysiologisk fenomen.

Fastlegen din gjør det helt riktige her med å følge opp med blodprøver, rådfører avvikende lab-resultater med magetarm-medisiner, og deretter tar stilling til videre gang. Ikke sikkert at økt ALAT/ASAT er relatert til medisinen heller.

Ja der fikk du sagt det. 100% enig. De som har en gammel lokalavis fra 50-tallet, kan kanskje lese om den gangen barn fikk kusma, meslinger og poliomyelitt som var relativt vanlig. Vi vet ikke lenger hva det er.