AnnonymG

Start en dialog og spør litt om henne for å vise interesse. Så merker du om hun er helt avvisende eller er interessert tilbake - da kan du be henne ut på en kaffe. Enkelt og greit Det er rart hvordan vi klarer å gjøre dette så komplisert når det ikke er det, jeg gikk også lenge å lurte på hvordan jeg skulle spørre henne ut på kaffe, til jeg bare gjorde akkurat det, og fungerte fint.

Innlegget ditt har en god beskrivelse av kosthold hvor du selv påpeker avviket, og etterfølgende konklusjon med å gjøre tiltak ellers øker dødelighet. Var det egentlig et spørsmål her, eller var det kun et utsagn?

Når man skal tolke et MR-bilde er det helt relevant å forstå hvorfor bildet ble tatt i utgangspunktet. MR gir veldig mye informasjon, og MR-funn må korreleres med klinisk funn. I tillegg må man gjennomgå MR gjennom betydelig flere snitt enn det du viser her. Med mindre man har funnet akkurat det snittet som viser sykdomstegn, så er det nesten ikke mulig å konkludere på enkeltbilder uten å se dem i serier. Ikke en radiolog en gang kan trekke konklusjon fra de få snittene du har lagt ut. Man må nok vente på en beskrivelse fra kyndige, her er det allerede beskrevet engler og demoner, virker for meg som lite sannsynlig.... 😛

Jeg har ikke sagt det er best å spise ofte.

Shit, dette er kjipt TS. Dette må dere faktisk snakke om.

Fett på kroppen er et lager for energi, men så har man valgt å definere en grense hvor dette blir sykelig. Overvekt starter på BMI >25, og herfra vil det være hensiktsmessig å unngå ytterligere fettøkning, da man vet gjennom studier at risiko for livsstilssykdomer øker. Studier viser også, dessverre, at på gruppenivå så klarer man ikke å gå ned i vekt og holde vekten nede over tid (over 12 år som studiene har påpekt) uten kontinuerlig motivasjon og mestring. Enkelt inntak finnes. Man må inngå å komme dit, og er man kommet dit, så er det selvfølgelig mulig å gå ned i vekt vedvarende, men det kreves mye jobb. Og til trådens egentlige tema - nei, man trenger ikke å spise så innmari ofte, man ender opp med å spise for mye, og er man overvektig så har man allerede et godt grunnlag for å redusere mengden mat inn i kroppen. Skulle man komme dit hen at man blir undervektig, så kan man snakke om å øke mengden mat. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC6543048/ https://uis.brage.unit.no/uis-xmlui/handle/11250/2430083 (med øvrige referanser)

Helt feil. Leger har ikke utrolig lite kunnskap om ernæring. Hva får deg til å tro det?

Ekstrem overvekt - og det blir mer og mer av det. Demografiske data viser at gjennomsnittsvekten stadig øker. Etter 13 års grunnskolegang hadde jeg knapt lært om helse. Litt her og litt der, men ikke slik at jeg forstod hvor lett det er å bli overvektig, hvor vanskelig det er å gå ned i vekt, og hvor destruerende det er.

Den dagen jeg fant ut at livet ikke hadde noen mening, ble livet mitt mye lettere. Uten noen konkret mening, så har jeg intet bestemt å måtte oppnå, og tilværelsen er totalt fri. Hvis livet allikevel ikke har noen mening, så kan jeg jo bruke det til akkurat hva jeg vil. Jeg gjør akkurat de tingene som jeg liker. Man må ikke være en sosial person for å ha det bra. Man bruker tiden på det man selv ønsker, og ikke hva andre bruker tiden på.

Overgangsalder er veldig individuelt. Det er ikke noen grunn til å si at man "eser ut" ved overgangsalder, dette er nok mere et tegn på livsstil enn at eggstokkene er ferdig med å modne egg. Symptomer fra urinveiene kan komme etterhvert, og det er god behandling mot dette.

Atferden du beskriver er langt utover det kulturelt og sosialt aksepterte, men synes å ha et godt funksjonsnivå med høy utdanning og tilsvarende arbeid. Personlighetsforstyrrelse utvikler ofte i barneårene, hvor miljø er en betydelig komponent. Alle er født med ulik grad av robusthet og temperament, og det vil føre til at noen blir mer sårbare enn andre for å utvikle personlighetsforstyrrelse. Så kommer det vanskelige - hvordan få hjelp når de verken vil det eller har innsikt i egen situasjon. Jeg tenker det handler om å formidle dette på en spiselig måte. Det er ikke sikkert man kan si det direkte uten å bruke god tid med grundige formuleringer for å få budskapet frem uten at det ender i katastrofe.

Det første jeg gjorde var å bearbeide bruddet og gjennomgå sorgprosessen. Det tok lang tid. I denne perioden handlet det om å etablere gode rutiner både hva gjelder jobb, fritid, sosialt og aktiviteter. Parallellt gjør man mange refleksjoner omkring situasjonen og veien videre. Med tiden så gikk ting bedre. Bearbeidelsen av sorgen gikk bra, etterhvert begyndte dette kapittelet i boka å se sin ende. I dag er jeg i et nytt forhold, men det tok nesten 3 år før jeg fant ny kjæreste. Jeg har det veldig godt. Jeg trener ikke like mye, men behovet for dette er ikke like betydelig nå som den gang. Nå har jeg fast jobb, samboer og livet på stell ellers.

Trening i seg selv vil ha mange gode effekter for å bearbeide prosessen. Både ved tidsfordrivet, mosjon og måloppnåelse dersom man går strukturert til verks. Jeg satte av faste tidspunkter for trening 4 dager i uken. Målet mitt var å komme i bedre form, og definerte dette med oppkast i vektskiver og rundetider på tredemølle - jeg kunne se fremgang gradvis, svært motiverende for meg. I tillegg fikk jeg bedre struktur på hverdagen, og ikke minst kom jeg å så god form at jeg hadde mer energi og lyst til å bli med på ting.

Nå ble jeg bare nysgjerrig. Samlivsbrudd er tøft, been there. Er det sånn at du ønsker å komme i bedre fysisk form for å se bedre ut, av helsemessige grunner eller som ledd i å skape struktur og overskudd i ny hverdag? Helsemessig vet man at det skal svært lite trening til for å ha stor gevinst. Du kan gå i moderat tempo i 30 min daglig for å oppnå denne effekten. Hvis tanken er å skape en bedre struktur i hverdagen, og for å bearbeide samlivsbruddet, så ville jeg tenkt at det beste er å skape gode rutiner og følge ett konkret treningsprogram som du kan finne på nettet. Det betyr egentlig ikke så veldig mye hvilket program du finner. Jeg ser du synes å være uerfaren på treningsfronten - du kan jo bestille en personlig trener på treningssenter for å få en god innføring i treningshverdagen?

Ved stråle-behandling er man ikke radioaktiv. Ved inntak av isotoper vil man ha såpass høy mengde radioaktiv stråling av man skal i karantene i 10 dager etter behandling, og andre må inne komme innenfor pasientens 3 meter radius. Denne behandlingsformen bruker man relativt lite, men den brukes.

Studien er kun gjort juni, juli og august, og sier ikke noe om varme i seg selv er farlig, men varmeendring i sommermånedene.

Jeg har vært gjennom denne runden selv, og stilte meg disse spørsmålene; 1. Hvorfor ble vi sammen? Det er helt essensielt å finne hvor vi emosjonelt en gang møttes, og hvorfor vi valgte å bli sammen og dele livet. Av alle i verden, valgte jeg henne, og motsatt. 2. Hvorfor klarer vi ikke å snakke sammen? Konkretisere problemet og sette fingeren der skoen trykker. Hvis ikke man klarer å snakke med hverandre, kommer man ikke problemet nærmere. Det er helt nødvendig å finne frem tålmodighet og sine pedagogiske evner for å kunne si noe spisbart. 3. Hva er våres ambisjoner? Man må finne ut hva man ønsker i livet, og hvilke prioriteringer man ønsker å gjøre. Man trenger ikke ha identiske ambisjoner, men det er ofte nødvendig å ha fremtidsutsikter i samme retning. 4. Hvorfor gjør vi det ikke slutt? Jeg gjorde det faktisk slutt, og det var helt riktig. Det var tungt, trist og jeg satt igjen med stor sorg - men det var riktig.

Jeg ønsker å kommentere denne; Kreft er et samlebegrep for celler som vokser ukontrollert utenfor sitt normalområdet. Dette er også sykdom, og alvorlighetsgrad er svært heterogen. Jeg er dog helt enig i at man ikke skal google symptomer, det skaper dessverre mer byrde enn nytte.

Jeg kjenner ikke din alder, arbeidsplassen din og hvor mye du har røyket. Skal du rangere ulike diagnoser fra mest til minst sannsynlig, er det veldig mye som kommer før kreft (allergi, astma, betennelse, etterdønning fra infeksjoner, opprensing grunnet røyking eller inhalasjon av andre irritanter, interstitiel lungesykdom, ingen sykdom i det hele tatt). Kreft har dog et progressivt forløp, og man ville nok utviklet en god del symptomer gjennom så lang tid.

Den første studien du referer til er særdeles svak, det er 11 deltakere fulgt over 8 uker, og er i beste fall en indikasjon av effekt ved kortvarig behandling. Den andre artikkelen er jo en artikkel, og ikke en systematisk studie. Det fremgår ikke hvilken systematikk som er utført for å samle studier hva gjelder CBD-bruk. Ved systematisk tilnærming for innhenting av studier skal man fremvise hvordan man har gått frem, og hvilke artikler som møter inklusjons/eksklusjonskriterier. Vi vet ikke om det foreligger studier som konkluderer med negative virkninger av CBD, evt ingen virkning, og vi vet heller ikke kvaliteten på studiene som er brukt. Jeg vil forøvrig komme med et innspill; "Akkurat i forhold til demping av angst er ikke alternativene til legemiddelindustrien heller så veldig selektive" - man bruker SSRI (Selective serotonin reuptake inhibitors) og SNRI (Serotonin and norepinephrine reuptake inhibitors). Men hvor effektivt er det? Det er ekstremt vanskelig å forske på en levende hjerne, faktisk finnes det nesten ikke teknologi til å forske ut dette på celle- og molekylnivå. Hjernen er så sammensatt, at å gi en medisin som stimulerer eller hemmer flere deler av hjernen, sjeldent vil gi et ekstremt godt resultat. Man må nok spisse medikamentene enda mer mot bestemte områder, men det kreves så vanvittig mye mer forskning som det verken er penger eller teknologi til - per nå. Vi vet heller ikke om medisin er løsningen for tilstanden heller.

Jeg kan ta gruelig feil, men i våres moderne verden så virker det så paradoksalt at man skal bruke olje fra planter i behandlingen mot sykdom hvor all annen behandling ikke hjelper. CBD er ikke selektiv mot problemet, og gir derfor mye bivirkning. Det blir litt som de gamle allergi-medisinene, det funker godt mot allergi, men i dag brukes det mest som sovemedisin fordi man ble så trøtt av det. Nyere medisiner er mye mer selektive enn gamle preparater. Personlig håper jeg at det fungerer godt, slik at man kan komme frem til flere behandlingsalternativer enn det man har i dag, men jeg er sterkt tvilende, så please prove me wrong.

Første steg er å få en vurdering av fastlegen. Du tenker veldig forskjellig fra en lege. Legen vil i første omgang vurdere hvor alvorlig symptomene dine er, og hvilke undersøkelser som skal gjøres videre. Legen vil også oftest utelukke farlige tilstander. En brokk er en helt ufarlig tilstand, men skaper mye bry hos pasienten. Dersom legen etterhvert utelukker de alvorlige tilstandene, og man lander på at man f.eks. skal utføre en gastroskopi, vil denne kunne vise årsaken til dine plager - det kan like gjerne være betennelse i magesekk, magesår, betennelse i spiserør etc., og ikke nødvendig brokk som er årsak til dette. Dog vil man oppdage dette ved gastroskopi. MR vil være urelevant i dette tilfellet ville jeg tenke meg.