AnnonymG

Hvis ingen gidder å ta kontakt, så er de nok lite interessert. Du synes å ha store forventninger til at andre skal holde kontakten med deg, men her handler det om å finne venner som har en god "match". Man kan ikke velge hvem som helst og tenke at de skal være entusiastiske overfor deres relasjon, noen mennesker vil du komme betydelig bedre overens med enn andre, og kanskje har dere ikke noen god match. Jeg har også kjent på akkurat dette her. For min del startet det med å forstå hvordan livet ville bli ut fra hvilke valg jeg tok; hvis jeg ble sittende hjemme i sofa å grine, så var det slik livet skulle bli. Om jeg skapte meg rutiner, tok initiativ til kontakt med venner, ble med på sosiale sammenkomster, ja så kunne livet også bli slik. Det var jeg selv som bestemte dette. Etterhvert valgte jeg sistnevnte, og slik ble det. Treningsrutiner, god kontakt med venner og familie, en god jobb. I tillegg finnes det en rekke foreninger man kan være med i. Speidern, Røde Kors, en musikkforening, jakt og fiske, syklubb osv. Det er endeløst. Initiativet må komme fra deg selv. Om du venter på at andre skal ordne livet for deg og gjøre deg lykkelig, venter du nok forgjeves. Du kan starte allerede i dag.

Å sette en diagnose vil kreve enormt mye mer informasjon og utredning. Dette er også noe av grunnen til at utredning i psykiatrien gjerne er team- eller tverrfaglig basert. Det høres jo ut som det foregår mye tankevirksomhet innad uten at det nødvendigvis gjenspeiler så veldig på utsiden. Det å lære seg å regulere er tidkrevende og krever stor innsats, og det kan være du skal prøve en annen psykolog? Match med behandler er viktig, og har du ikke hatt effekt av forrige behandler, så må man videre.

Ingen grense, men først bør du bli helt eller nesten symptomfri, så fortsetter man en stund (uker, måneder). Kan kan på et tidspunkt da forsøke å slutte, så merker man fort om polyppene kommer tilbake.

Dere så hverandre sist i 2016 og har siden sendt 1-2 melding per år? Jeg tror du legger alt for mye tankevirksomhet i dette. Let it go. Jeg vil tro hun tenker svært lite på dette....

Nei. Innholdsstoffene i energidrikker er viden kjent gjennom flere tiår, og disse stoffene har vært tilstede i tradisjonsrike drikker (kaffe, te) over hele verden i lang tid.

I denne verden så har vi oss selv å passe på. Det finnes ikke et overhode som sørger for at vi har det vi trenger, våre relasjoner, våres behov osv. Alt er opp til oss selv. Det er tungt å ha det slik, og samtidig bor vi i et land i fred, rettigheter, trygdeytelser osv., det er lagt opp til at vi skal ha det ganske godt. I alle lokalsamfunn finnes det mennesker, og hvis behovet er sosial kontakt, så er det ikke mangel på dette. Det er for eksempel en rekke frivillige foreninger å være deltagende i. Jeg personlig har vært med i Røde Kors i lang tid, fantastisk givende. Hvilke forventninger har du til vennene dine? Gjør du det samme overfor dine venner som det du forventer av dem? Vi ønsker alle at vennene våre skal bry seg når vi har det tungt. Når de ikke gjør det, så kan det hende vennskapet ikke går dypt nok, eller at en selv ikke har gitt vennskapet den næring vi ønsker at det hadde. Det kan være til læring for oss selv. Jeg har også hatt det tungt i deler av livet mitt, kjent på ensomhet, livskrise etc. Det jeg fant ut av, var at livet mitt ble akkurat slik jeg valgte det skulle være. Om jeg ble sittende hjemme i sofaen uten å se et menneske, så var det akkurat slik livet ble. Da jeg tok på meg treningsklær, trente, reiste ut å traff en kamerat, langde meg en god middag - så var det slik livet også ble. Vi har mange valg, du må velge.

Man kan bruke en kortisonspray, fåes også reseptfritt (Nasonex, Dymista) som brukes i overgangsfasen. Ellers er det å slutte "cold turkey" som du sier. Ja det er dritt, men det er helt ufarlig.

Det viktigste er om du anser seg selv som syk eller om du har et godt og fungerende liv. Hvis du har et godt liv, gode relasjoner, lever i harmoni - så vet jeg ikke hvilke konsekvenser det vil ha for deg å få en sykdomsdiagnose. Dersom du strever, livet byr stadig på hinder og frustrasjonen bygger seg opp - så kan det hende en diagnose og behandling kan gjøre livet bedre.

Ja helt enig. Problemet her er at legen har 2 roller; sakkyndig og fastlege. Sakkyndighetsrollen kommer av at det er fastlegen som skal forvalte førerkortets krav. Det bil aldri bli meldt til politiet, men det vil bli åpenbart at vilkår for førekortet ikke er oppfyldt når et rusmisbruk blir aktualisert, og legen er derfor pliktig til å gi et muntlig kjøreforbud, etterhvert skriftlig dersom vedvarende over 6 måneder. Hadde legen IKKE hatt en sakkyndighetsrolle, så ville heller ikke dette blitt et problem.

Har du et rusproblem/rusavhengighet, har du et uregulert forhold til rus. Reglementet er klokkeklart; rusavhengighet er ikke forenelig med bilkjøring. Hvorfor skal ens egen egoisme risikere andres liv? Du blir ikke straffet når du går til legen og sier du har et rusproblem, det blir aldri noe straffespor av denne kontakten. Har man et rusproblem er ikke helsekravets vilkår oppfylt og man får derfor kjøreforbud. Det er en rekke andres tilstander som også fører til kjøreforbud, f eks, hjerneslag, hjerterytmeforstyrrelse med besvimelse, epileptiske anfall, synsforstyrrelser, mistanke om demens, nevrologiske sykdommer etc. Ikke bare rus.

Sosiale medier og det meste av Internett som ikke er relatert til utdanning, er veldig ofte et rent tidsfordriv uten substans. Det jeg selv gjorde var å prioritere trening, sosialt samvær og utendørsaktiviteter i så stor grad at det knapt er tid igjen til internett. Jeg har ikke sett på TV på et halvt år fordi jeg ikke har tid til det, og det oppleves meningsfullt å bruke tiden konstruktivt. Min regel er at livet MÅ endres dersom man mistrives. Ingen endring vil opprettholde mistrivsel. Langvarig/kronisk mistrivsel er ikke bra, det vil aldri være bra, og må åpenbart styres unna. Du skriver at psykiatrien driter i deg, hva legger du i dette?

Har du gjort et tankeeksperiment; hva med om jeg bare tok imot den hjelpen jeg kunne få med et åpent sinn, ettersom jeg åpenbart mistrives i livet mitt nå, en mistrivsel som opprettholdes når ingen endringer gjøres? Hvor galt kan det da gå?

Første reaksjon er ikke å ta fra lappen, det er å gi et muntlig kjøreforbud. Et slikt forbud får du ikke av å ta en røyk i ny og ne, men ved et skadelig rusmisbruk. Enhver person med et rusproblem har ingenting bak rattet å gjøre før rusproblemet er overstått. Lappen mister du etter et halvt år etter at du har fått muntlig kjøreforbud hvis du fortsatt har et skadelig rusmisbruk og således et halvt år på unngå å miste lappen. Når en person søker hjelp for sine rusproblemer, så er første reaksjon å gi personen helsehjelp, omfanget av dette vurderes fra gang til gang. Kjøreforbudet er lovbestemt og har ikke noe med helsehjelp å gjøre, men er juridisk anliggende som man bare må forholde seg til. Man får ikke i pose og sekk - rus og bilkjøring, man må velge.

Sr arrest x flere 1,20 sek. Vært oppe i 154: Sinusrytmearrest flere ganger, varighet på 1,20 sekunder, helt oppe i 1,54 sekunder. Det er tiden det tar med nervesignalet fra sinusknuten til ventriklene, detter avleses på EKG eller Telemetri. Vesikulære respirasjonslyder over begge lungeflater: Dette er en beskrivelse på at lungene høres normale ut. Under oppholder synkopert og skopet var sett med en pause på 4 sekunder: Du har besvimt og hjerteovervåkingen (skopet) har vist at hjertet hadde en pasie på 4 sekunder mellom hjerteslagene. Med andre ord: de beskriver en hjerterytmeforstyrrelse her. Du har kanskje fått pacemaker?

Yes, de står å ser når man tisser for å se at man ikke har med en ren urinprøve i baklomma som kamuflerer et eventuelt rusmisbruk. Det er ingen menneskerett å kjøre bil, og kjører man i ruset tilstand, er enhver person både fotgjengere og trafikanter utsatt. Skal en jente på 5 år bøte med livet fordi man på død og liv skal ruse seg og kjøre bil? Ja, fastlegen har lov til dette. Fastlegen skal kunne stå inne for vurderingen om at du oppfyller vilkår for førerkortet, og eneste måten å gjøre det på er å ta rusprøver. Forøvrig godt jobbet og gratulerer med rusfrihet gjennom så mange år!

Legevakt er her-og-nå. De tar (som regel) ikke blodprøver, avførignsprøver, vevsprøver, oppfølging etc., og kvaliteten for alt annet enn akutt sykdom er derfor svært dårlig.

Fascikulasjoner? Kramper?

TS, du vet jo godt at kalorier inn er for høyt. Problemet ligger kanskje i hvordan man håndterer sultfølelsen. Jeg har også vært stor, og disse grepe gjorde susen for meg: Ikke spis når du ikke er sulten. Det er ikke nødvendig Få oversikt over kaloriene. Dropp et måltid om du spiser en sjokolade Anerkjenn at middagsporsjonen ikke trenger å være stor, 1/2 tallerken er nok i massevis Sultfølelsen er en bra følelse, og er kroppens signal om at vekten er på vei ned Går man ikke ned i vekt, spiser man fortsatt for mye. Dette må anerkjennes Det er så mange som sier "jeg skjønner ikke hvorfor jeg ikke går ned i vekt, jeg spiser jo ingenting". Dette er selvbedrag. Kroppen kollapser uten mat, men før dette går man ned i vekt. Er vekten stabil eller oppadstigende er kaloriinntaket helt uendret.

Ja. Å være konfliktsky er ikke nødvendigvis noen dårlig egenskap, men hvis det gjør at du aldri klarer å sette grenser og være trygg i deg selv, så vil man på et tidspunkt bli et enkelt bytte for andre og samtidig utbrendt.

Legevakt = akutt sykdom som ikke kan vente. Alt annet er fastlege. Dersom fastlegen har lang ventetid, kan man bytte til en fastlege som har mindre listestørrelse, og angivelig kortere ventetid.

At det er åpent kontorlandskap er et ansvar arbeidsgiver har, ikke skattebetalerne. De skal ikke sykemeldes, de er åpenbart friske nok til å jobbe. Det vil koste oss skattebetalere enormt mye penger om hostende mennesker skal være hjemme fra jobb. Husk at man er mest smittsomt dagen ved symptomdebut og et par dager etter. Hoste kan vedvare i flere uker som et restsymptom på infeksjon som er overstått - man er IKKE smittsom da. Arbeidsgiver må legge tilrette for å løse et slikt problem - enten må de som hoster være hjemme, eller så må de som ikke vil eksponeres for hoste være hjemme. Det må dere løse selv.

Medisiner er ikke effektivt, men evne og vilje til endring er betydelig mer effektivt. Å jobbe med reguleringen ville jeg tenkt åpenbart er noe man bør, og helst med hjelp/veiledning fra psykolog.

Antibiotika gis som regel ved symptomer på infeksjon med samtidig forhøyet infeksjonsparametre. Virus kan ofte gi ligneden bilde, spesielt ved luftveisinfeksjoner. Ved akutte infeksjoner, kan man bli fryktelig dårlig uten antibiotika. Det betyr at dersom du har en bakteriell infeksjon, og blir raskt dårligere, så har ikke legen noen vei utenom antibiotika. I motsatt fall - om symptomer holder seg stabile, så kan det like godt være virus. Det er mange pasienter som ber om antibiotika fra fastlegen, men ofte er dette uten grunn. Du kan alltid komme tilbake ved forverring eller manglende bedring. Man kan også teste ut årsaken til sine symptomer. Du kan klage, men jeg vil tro Statsforvalter er lite interessert i å bruke ressurser på om du skulle fått antibiotika eller ikke.

Nei ikke spytt. Man har oppsøkt hjelp, og fått det. Høres ut som reguleringen ikke er helt på plass.

Kremen er bullshit. Det er ingen aktive virkestoffer som har bevist effekt på ereksjon. Her vil selskapet Futura Medical som lager produktet tjene store penger på folks uvitenhet. Mange ønsker et slikt produkt, men jeg antar skuffelsen blir stor.