AnnonymG

Medisinen er ingen fasit. Vi har MYE igjen å lære, vi har mye igjen hva gjelder diagnostikk og behandling. Vi er bare i den spede begynnelse - dessverre. Det er en del ting vi vet, og en del ting vi ikke vet. Alvorlig sykdom finnes det god diagnostikk til - f eks ulike former for betennelse, kreft, infeksjoner og malformasjoner. Det er fortsatt mye vi ikke vet, og ikke man kan finne svar på med dagens diagnostiske muligheter. Man kommer veldig langt med det som finnes, men avdekker dessverre ikke ALLE plager. Således er det fortsatt en del sykdommer som sikkert vil bli beskrevet etterhvert som det kommer ny teknologi og nye diagnostiske muligheter. Dette gjelder ikke bare mage- og tarm. Det gjelder alt innenfor kropp.

Èn ting som er svært underkommunisert er hvor sterke ruskreftene er, og hva det gjør med våre livsvalg. Definisjonen på avhengighet er blant annet at man fortsetter å ruse seg, tross at man vet hvor skadelig det er, man evner ikke la det være. Vi har sterke drivkrefter til mye annet, blant annet å spise mat. Tenk at du går en dag uten mat og drikke, og man blir desperat etter å få i seg noe. Det samme gjelder for rus. Det er uutholdelig nærmest, og nesten umulig å slutte uten hjelp og rammer for dette. Det er enormt ressurskrevende å få mennesker ut av rus. Det tar lang tid og krever mye fra helsevesenet. Når det etterhvert er mange rusavhengige, er også ressursene mindre. Det finnes bare ikke gode nok ressurser for alle som sliter, heller ikke psykisk uten rus. Vi er bare mennesker på jorden som må leve så godt vi klarer, og det er ikke mulig at noen skal passe på hver enkelt av oss, vi må forsøke å gjøre det beste for oss selv. Det stilles nok for store forventninger til helsehjelp enn hva som kan innfris.

Se filmen "Yes man", er vel akkurat det han gjør det, og absolutt motiverende å se!

Hvis DPS eller fastlege ikke hjelper, så er det kanskje ikke noe hjelp å hente. Det er ikke slik at DPS eller fastlege kan løse alle våre problemer, dessverre. Løsningen kan ligge helt andre steder - coaching? psykolog? kommunens helsetilbud? Nå vet vi ingenting om din bakgrunn eller tilstand, men ettersom DPS eller fastlegen ikke kan hjelpe, så er problemstilingen antakelig ikke av en medisinsk karakter som krever legebehandling eller som lar seg behandle av lege. Jeg ville undersøkt andre steder enn å stadig forsøke hjelpe her. Som Albert Einstein sier: "galskap er å gjøre det samme om og om igjen og forvente et annet resultat".

Begrepet "Evidence-based medicine" ble introdusert i 1991, og legger derifra grunnlaget for hvordan man skal praktisere innenfor medisin. Det handler om at det skal foreligge god dokumentasjon, helst studier av høy kvalitet med reproduserbare resultater, som grunnlag for behandlingen man tilbyr. Dette er i svært liten grad erfaringsbasert, men studiebasert. https://tidsskriftet.no/2019/10/sprakspalten/det-bor-hete-evidensbasert-medisin Noen ganger må man bruke erfaringsbasert tilnærming. F eks hvis man skal vurdere effekten av hjertekompresjoner hos en person med hjertestans eller vurdere medikamenter hos personer med hjertestans - som eksempel. Det vil være svært uetisk å gjøre forsøk på personer hvor det står om livet, derfor vil det ikke være mulig å lage studier av god kvalitet for dette formålet, og man må belage seg på andre studier og erfaringer for å utarbeide praksisveiledninger.

Bare for å skille begrepene: Kliniker/behandler: Psykolog - gjennomført psykologstudiet + videreutdanning Psykiater (lege) - gjennomført medisinstudiet + videreutdanning i voksen- eller barnepsykiatri Ovenstående fagpersoner vil jo være klinikere oftest på poliklinikk, sykehus eller privatpraksis, hvor praksis utføres etter evidensbasert kunnskap. Evidensbart praksis ble innført på 90-tallet, og er hele grunnlaget for både forståelse, utredning og behandling av psykiske lidelser. Jeg leser mange ulike meninger om dette, men uten evidensbasert medisin, så hadde man ikke hatt noe som helst grunnlag for å kunne verken forstå, utrede eller behandle psykiske lidelser. Dessverre stilles det nok også høyere forventninger til behandling enn hva som faktisk kan innfris. Mange er i den oppfatning at "alt kan fikses", men det kan det ikke. Vi har ikke klart å løse kreftgåten, hjertesvikt og KOLS er fortsatt utbredte alvorlige sykdommer som medfører betydelig redusert livskvalitet og kortere leveutsikter, nyresvikt ender fortsatt i dialyse osv. På samme måte har man ikke klart å løse alle gåter i psykiatrien.

Jeg er ingen AP-person, men jeg opplever Støre og hans opptreden som profesjonell. Se bare over til verdens mektigste mennesker hvor lavt i dypet man kan synke.

Dersom man selv ikke er motivert for endring - så er det ingen, selv ikke DPS, som kan snu situasjonen. Innleggelser på døgnpost eller akuttpsykiatri har bare virkning under innleggelsen uten overføringsverdi til hjemmet. En slik situasjon er svært vanskelig å finne en løsning på, når den det gjelder ikke har noen innsikt i egen tilstand.

Smør morgen og kveld med Apobase eller Canoderm. Det kan være det du bruker inneholder for lite fett. Du kan dusje må mye du vil, men bør nok minimere bruk av såpe på kroppen, og alltid smøre etter en dusj.

Med mindre man er innlagt på institusjon, er det fastlege eller privatlege (allmennlege eller psykiater) som skriver ut et slikt medikament. Det må selvfølgelig foreligge en depresjon eller angst i en grad som kvalifiserer for slik forskrivning, og medikamentet skal kun gis etter en overveielse skade/nytte.

Når man opererer med temperaturer, så er 1,5 grad et betydelig avvik. Det er stor forskjell på 37,0 og 38,5 grader eller 37,6 og 38,0 - det er helt avgjørende for hvordan legevakten vil prioritere en pasient som kontakter dem. Alle barn under 6 måneder BØR konsultere lege/legevakt mens barn under 3 måneder SKAL vurderes av lege ved feber. Måler man da under 38 grader, men barnet reelt sett har feber, overses en veldig viktig informasjon. Det samme gjelder voksne. Det å f eks ha magesmerter MED eller UTEN feber er også helt avgjørende for hvordan man blir prioritert og vurdert. Avslutningsvis må det sies at ved det er helt uproblematisk å måle i endetarmen. Det tar noen minutter lengre tid fordi man må kle av og på seg, men resultatet man får er mye mer nøyaktig - så det burde bare være en vane.

Du kan jo lese en studie her med 995 barn hvor man sammenlignet panne, øre og rektaltermometer og det er helt klart at panne er dårlig, øre er bedre og rektal er best. Skjønner ikke hvorfor du mener helsepersonell skal vurdere egne synspunkter når studier motbeviser akkurat påstanden din. https://pmc.ncbi.nlm.nih.gov/articles/PMC5787302/

Det korte og enkle svaret er: mål alltid i endetarmen fordi dette er det nærmeste du kommer kjernetemperatur. Overflaten er ingen kjerne, og har mange feilkilder. Temperaturen du måler i endetarmen gir et godt og sikkert resultatet, mens måling alle andre steder (panne, under armen, munnen, øret osv.) alltid har usikkerhetsmarginer. Det tar ikke mange ekstra sekundene å måle i rompa, og du får et resultat du kan stole på. Jeg kjøpte et pannetermometer selv fordi jeg ble lurt til å tro at alt var så mye enklere. Jeg synes babyen var barm - målte 37 i pannen og 38,6 i endetarmen. Pannetermometeret ligger nå ett eller annet sted på avfallsdeponiet.

Generelt vil jeg si at dersom du er bekymret eller opplever noe unormalt, eventuelt at ting ikke er som forventet, så ville jeg kontaktet relevant helsepersonell. I Norge ville det vært helsestasjon eller fastlege om det er snakk om ikke-akutte situasjon. Ved akutte tilfeller er det fastlege (dagtid) og forøvrig legevakten. Hvis du er på Filippinene så kjenner jeg ikke systemet der. Masse lykke til uansett og gratulerer!

Fastlegen skal ikke ha fullmakten. Lege skal kun skrive legeerklæring når den trèr i kraft for å stadfeste at sykdomsvilkåret er oppfylt. Noen velger også å ha en legeerklæring ved utforming av fullmakten for å dokumentere at man er samtykkekompetent når den utformes, dette er stort sett kun nødvendig i tilfeller der det er tvil om vedkommende forstår hva fullmakten innebærer som for eksempel ved begynnende demens. https://www.statsforvalteren.no/ostfold-buskerud-oslo-og-akershus/vergemal/fremtidsfullmakt-og-alternativer-til-vergemal/

Når ber man om mer utredning? Først har man en samtale for å kartlegge symptomer og risikofaktorer, deretter undersøkelse og kanskje en avføringsprøve til slutt for å påvise H. pylori som kan gi magesår og refluks. Dette er en totalvurdering legen må ta i hvert enkelt tilfelle. Det er ikke uvanlig å ha refluks, men det er varierende i hvilken grad man plages av det. Om det ikke forsvinner er det ikke uvanlig å ta gastroskopi for å kartlegge syreskader og eventuelt årsaker - det vil oftest være aktuelt i litt høyere alder. kan du ha misforstått legen din om at du skal ta Somac før HVERT måltid + at du skal ta det 1 gang om dagen? Ofte tar man Somac 1 gang om dagen (eventuelt 2) og syrenøytraliserende til måltider. HMen ikke hør på meg som bare er en raring....

Det finnes ingen slike tilbud. Enhver lege er forpliktet til å utføre god klinisk praksis bunnet i evidens. All medisinsk behandling er kunnskapsbasert med individuelle tilpasninger om ikke retningslinjer er tilfredsstillende. Medisiner er potente, og man må ha respekt for at behandling kan være direkte skadelig om det ikke finnes kunnskap om behandlingen man tilbyr, enn om man gjør et rent eksperiment. Det er flere kliniske studier som på ett vis er eksperimentelt, men tillatt fordi man i årevis i forkant av utprøving på mennesker har utprøvd medisin på laboratorie for å undersøke for nettop effekt og bivirkning/skadevirkning.

Bruk det på psykolog.

Terskel for innleggelse er veldig høy - det vil si at man må nærmest være psykotisk eller alvorlig deprimert med fare for eget liv og helse. Dette er fordi det ikke finnes kapasitet for å ta imot personer med lavere grad, men allikevel alvorlig, form for depresjon og andre sinnslidelser. Psykiatrien er bygget ned over mange år, men fokus på behandling utenfor institusjon. Lett/moderat depresjon kan følges opp av fastlege eller psykolog, men alvorlig depresjon kan være i behov av innleggelse. Dessverre er det slik i Norge. Det er en ren systemsvikt, og handler om politikere, og ikke ansatte i psykiatrien.

Norovirus kan drepes av alkohol, men er mindre effektivt. Uansett enig med deg at såpe og mekanisk fjerning uansett er best. https://pmc.ncbi.nlm.nih.gov/articles/PMC7132458/

Hånddesinfeksjon 85% etanol er sikker, faktisk helt ned til 65%. Bakterier dør umiddelbart i kontakt med væsken. Ift virus er det ikke like lett å "se" hvor raskt de dør, men 30 sekunder etter eksponering så dør også de fleste virus. Det er ingen grunn til å ha sterkere enn dette.

Dersom man har mistanke om ADHD, kan man henvises for utredning. Det er en forutsetning at funksjonsnivået er såpass dårlig, at utredning faktisk har noe for seg. Det er ingen klar og tydelig grense mellom ADHD og normaltilstand. Mange sliter med konsentrasjon, uoppmerksomhet, impulsivitet, hyperaktivitet, uten at det nødvendigvis skal måtte forklares ut fra en sykdomstilstand, men heller personlighet. Hvis man er henvist flere ganger, og stadig avslag, så må dere lese begrunnelsen for avslag, for det kommer alltid. Bruk dette som utgangspunkt videre. Det kan godt være at utredning for ADHD er totalt irrelevant i denne sammenheng, og at andre diagnoser er mer aktuelle. Det er også en klar forutsetning at det ikke skjer noen livsomveltende hendelser eller rus, som ikke gjør utredning mulig. Skriv gjerne hvorfor de har valgt å avslå henvisningene, det ville vært interessant. Sykehuset har også en plikt til å faktisk prioritere sine ressurser, og man har ingen rett til utredning om ikke det er en reell mistanke om sykdommen i tillegg til at utredningen må ha en behandlingsmessig konsekvens. Hvis man ønsker utredning for å få diagnosen uten at livet endrer seg noe som helst, er dette bortkartet ressurser i et allerede presset helsevesen. Avslaget kan alltid påklages, videre til Statsforvalter som jeg ser er gjort her.

Det er ikke bare leger som uttaler seg om ting de ikke kan. Det er også forumdeltakere som også har mange meninger uten kompetanse. Man står heldigvis helt fritt til om man vil gå til legen eller ikke, det finnes jo mange alternative behandlere. Personlig går jeg utelukkende til lege ved medisinske problemstillinger, f eks undersøkelse av hjertet, fjerning av føflekk, behandling for infeksjon etc. Jeg har ikke klart å få noen god hjelp noen som helst annet sted for dette enn hos legen, og jeg er veldig fornøyd. Jeg hadde tidligere ryggproblemer - gikk til kiropraktor, fysio, over lang tid. Det ble stukket nåler, ultralydmassasje, og massevis av meningen uten noen som helst bedring, jeg ble bare sår av all behandlingen. Skuffende dårlig behandling av profesjoner som utelukkende driver med dette.

Det burde også - spør du meg - gå opp et lys for pasienten etter noen uker/måneder med paralgin forte, ikke 15 år! Veldig mange trenger akkurat dette for å dempe smerter som ledd i rekonvalens, avspenning, livskvalitet og søvn, men når det går flere uker, må man ta tak. Slik denne fastlegen er fremstilt, er jeg helt uenig i praksisen, MEN jeg skulle allikevel gjerne høst fastlegens side av saken også.

Her var det mye nedverdigende holdning til fastleger; har ingen kompetanse, livsfarlige, feil diagnoser osv. For å si det sånn - gjennom mitt liv har jeg hatt lærere, advokater, mekanikere, butikkmedarbeidere, snekkere som jeg opplever ikke har gjort jobben de skal, og jeg har måtte finne andre måter å håndtere de aktuelle situasjonene hvor jeg har måtte forholde meg til dette. Det samme gjelder for leger, som også er vanlige mennesker. Du vil nok også finne sykehusspesialister, kiropraktorer, fysioterapeuter, naprapater som også ikke har full dekning for sin praksis. Jeg har opplevd kiropraktor som "knakk opp ryggen" på en venn med ryggsmerter som viste seg å være benmargskreft. Så ja, alle med ryggsmerter bør ikke dra rett til kiropraktor... Man har selv et ansvar for sin egen helse, og går det 15 år (!!!) med slik behandling, altså, hvorfor har man ikke selv tatt tak i dette tidligere? Denne fastlegen synes å ha for mye å gjøre, og denne praksisen er absolutt ikke bra. Men - bytt fastlege om du føler du ikke får den hjelpen du trenger, det er MANGE gode fastleger der ute med høyt kunnskapsnivå og driver god praksis.