MailMan13

Tar ikke notater under interjuv. Vi har kanskje en PC/skjerm, men da ser vi begge hva som står på den, ikke noe skjulte flater. Det er heller ingenting i et interjuv hvor enkelte svar krever noe spesielt. Det er mer en samtale hvor temperaturen underveis bestemmer. Faresignalene er hvis kandidaten blir argumentativ eller defensiv under samtalen, men det trenger man ikke notere for å legge merke til. Samme for hvorvidt kandidaten kan faget sitt. Om man sier noe som høres rart ut, så graver man. Da kommer det fort frem hvor mye eller lite man kan faglig. Det er ikke noe score, mer om man forstår hverandre og sier ting som i hovedsak er relevant og riktig. Men om den som interjuver lister opp spørsmål fra et dokument uten å tilpasse samtalen,. så vil jeg si det i seg selv er et varsel til kandidaten om å se seg om etter en annen arbeidsgiver.

For utviklere, som jeg kjenner mest til og er med på å rekruttere: Det er ikkevesentlig forskjell mellom de store lærestedene. UIO, UIB og NTNU har alle gode informatikkstudier. Det er har ikke vært noe stor forskjell på lønnsnivået mellom bachelor og master i nyere tid. Man får kanskje litt høyere startlønn med master, men den jevnes ut. Så kommer man to år senere i arbeid med master, og det henter man sjelden inn igjen. Det kan endre seg i fremtiden. Det er bedre å gå informatikk eller ingeniør over informasjonsteknologi, og man bør unngå IT-rettede samfunnsfag som informasjonsvitenskap om man ønsker en teknisk karriere. Systemutvikling og systemarkitektur vil alltid være etterspørsel etter. Basisferdigheter her kommer aldri til å gå av moten. Mange meninger om maskinlæring og AI studier som svært "hotte", min erfaring med kandidater fra de retningene er at de oftere holdes tilbake av dårlige basisferdigheter i programmering enn de som har gått mer tradisjonelt.

Du får nok ikke noe annet enn "doom & gloom" om dette her på forumet. Greieste er å snakke med noen som kan det. Jeg har god erfaring med å stikke innom Møller og snakke med dem på verkstedet hvis jeg lurer på hvordan jeg gjør ting selv.

Hvis du skal ha den på reperasjon/service så kommer det på rundt det. De koster sikkert en hundrelapp eller to i deler, og så skal det en undersøkelse pluss en time eller to i arbeid til. Da lander det sannsynligvis rundt 2000,- Bytter du dem selv så slipper du det, men hvis du gjør sånt selv antar jeg du ikke hadde spurt her.

For gammelt og umoderne til å ha noe høy verdi. Vil tro at en sånn i fungerende stand kanskje er verdt rundt 2000,-, kanskje 3000,- om man er heldig. EC 4.5 og 4.6 ble laget med dårlige potmeter en stund, de ble byttet ut ila levetiden til 4.6. Må de byttes koster de nok rundt det samme som salgsverdien av dem.

Ikke polere lyktene med det der med mindre de allerede er blitt helt matte. Slipemiddelet ødelegger den orginale emaljen, slik at det vil oksidere og bli matt igjen fortere etterpå. De virker, men det er en nødløsning for å skvise ut litt ekstra liv av lykter som allerede er ødelagt.

Det går litt tregere i IT bransjen nå enn det gjorde for et år siden, men det virker rart at om det skulle være helt dødt. Får du interjuver? Får du nei etter teknisk interjuv?

Vannet "revner" når trykket i røret blir lavt nok til at vannet når kokepunktet sitt. Tomrommet fylles da av vanndamp. Trykket i røret på det punktet vil være bestemt av temperaturen til vannet.

0.3l over en helt tank bør gå fint. Du jo fint fordele det over flere fyllinger, så er det ihvertfall helt uproblematisk. Som referanse; bilprodusentene selv sier gjerne at en bil kan fint bruke opp til 0,5l av sin egen olje per 1000km uten at det er noe galt. Det skulle tilsvare omtrent 0.3l motorolje som passerer gjennom per tank.

It's a feature, not a bug. De nyeste generasjonene av disse kretsene begynner å lade seg selv ut til optimal lagringsspenning ca 24 timer etter de tas ut av laderen. For å forlenge levetid på batteriet. RC-ladere som nevnes lenger oppi tråden her har eget lagrings-program som gjør det samme.

Sånne pakker så kan selve batteriet ha styringen, eller passive kretser som "blør" overskuddspenninger mellom cellene integrert i seg. Variabelt om laderen er en lader, eller kun en enkel strømforsyning. Finnes mye teardowns på nettet av de vanlige typene. Hvis det er en av de vanlige merkene finnes det helt sikkert noen som har åpnet og sett på der ute.

Juli-renten var veldig lav. Du har nok hatt en fastrente eller en god renterabatt som er avsluttet. Hvis du ikke har hatt fastrente bør du se over renteendringsbrevene du har fått. Hvis du på et eller annet tidspunkt har forhandlet deg til en ekstra lav rente kan det være denne rabatten er fjernet i en endring.

Den skriver tekst som ligner tekst som kommer etter det du har spurt om. Det er ingen modell av verden, ingen logiske resonement og ingen kreativitet der. Absolutt ingenting. Vi blir blendet av at den har godt språk, som ligner i form på det gode skribenter ville skrevet. Spør du om noe som faktisk krever resonement utover å repetere tekstmønstre, så blir det veldig fort veldig tydelig hva som foregår. Helt klart et revolusjonerende verktøy for stavekontroll og skrivehjelp. Men hvor mye intelligens det er der utover det? Ikke allverden.

Svært mange øl merkes ikke med tappedato, og enda færre kunder sjekker det. Mange butikker (de fleste) har bare volum-produtkene på kjøl, Svært få har håndtverks og importøl på kjøl. På vinmonopolene er det enda værre, med få unntak alt i dagslys og romtemperatur, og gjerne mange smale produkter som står lenge under spottene. Strengt tatt gjør de nøyaktig motsatt av det de burde. De grønne boksene fra de store passerer fort gjennom og trenger ikke noe spesiell behandling, mens varene som blir stående en stund skunne fått plassen i kjøleskapene.

Lagringsegenskapene er viktig fordi du ikke kan vite gammelt ølet er eller hvordan det har vært lagret før du kjøper det.

Selv brunt glass slipper inn lys, så oksidasjon og lysskader skjer fortere. Er jo noen som foretrekker det, og kjøper Heineken og Corona på gjønne og klare flasker og synes det er helt topp. Boksen gir et teknisk bedre øl med lenger holbarhet. Men godt øl er jo det man liker å drikke uansett da.

Flere av artiklene om denne saken, inkl den fra aftenbladet som linkes i denne tråden, referer til at han var oppført med ca 250.000 i skattelistene for 2021.

Lokalbankene er ganske konsistent dyrest. Det er også de bankene som gjerne sniker opp priser og renter for eksisterende kunder opp høyere enn de tilbyr nye kunder. Har man vært kunde i en lokalbank eller regional bank lenge, uten å prute underveis, er det god sannsynlighet for at man betaler mer enn prislistene de oppgir på nettsidene sine.

Du sier ikke noe om hva slags konsulentvirksomhet, men det er er gjerne med konsulentarbeid at du er verdt timesatsen i oppdraget ditt. Hvor godt man yter utover det som skal til for å holde seg i oppdrag har nok lite til ingenting å si for arbeidsgiver. Da får man nødvendigvis også en veldig flat lønnsdistribusjon også.

Hva er "brødpakkepulver"? Finnes det et produkt som heter det noe sted? Link? Det er ikke et ord jeg kjenner fra norsk ihvertfall. Brøddeig er jo trivielt enkelt å lage. Med brødbakemaskiner noterer man seg kapasiteten til maskinen, og veier opp ingredienser til den størrelsen, så skrur man den på.

Det utledes av summen av nåverdien av hver innbetaling. Kan settes opp som en serie med rentesrente-utrykk, og forkortes derfra. Av rentesreteformel vet vi at nåverdi p av et avdrag a frem i tid i perioder er p = a / (1+r)^i Verdi p av n avdrag på a med rente r, som i et lån, får man: p = a/(1+r)^1 + a/(1+r)^2 + a/(1+r)^3 + ... a/(1+r)^n Derfra bør man kunne bruke substraksjonstriksene man lærte på skolen, eller formel for geometrisk serie om man husker den for å utlede formler for hvert parameter.

Regne ut terminbeløp og rente for et annuitetslån er absolutt ikke barneskolestoff. Selv hadde jeg ikke geometriske serier før forkurset høyskolen, men regner med man har det på videregående for de som tar realfagene der. Derfra kan man begynne å utlede det. Formlen til @HW1 finnes i Excel/Google Sheets som pmt (avbetaling i Excel på norsk). For lekfolk med litt excel-kompetanse er det et fint sted å begynne.

Kapasitet har lite å si. De har en CCA spesifikasjon som sier noe om hvor mye strøm de kan levere til kaldstart, den bør ikke være vesentlig lavere enn bilen skal ha. Plukker du f.eks et batteri fra en bensinmotor og setter i en diesel, eller noe fra en bil med mindre motor, kan det bli et problem. Jeg ville ikke betalt mye penger for et brukt batteri, og det bør være ganske nytt for å være verdt noe i det heletatt.

Nærlys til en Audi, såvidt jeg kan forstå skal det være en D3S med temperatur rundt 4400K. Ser det er store forskjeller i pris rundtforbi, men selv de billigste er jo noen hundrelapper, så kan være greit å kjøpe riktig første gangen. Noen som har reel erfaring/anbefalinger om kvalitet og holdbarhet? Er det verdt å bruke 1000-1200,- på en merkepære, eller en vil en noname til 400 fungere greit?