Fustasjeopphengsforkobling

Det er helt greit synes jeg. Å respektere andres tro og opplevelser er bra, men det går begge veier. Man kan ikke påtvinge egen tro/opplevelse på andre som på sin side skal tilsidesette sin egen tro og den objektive virkeligheten som også kan observeres av alle andre. Av ren høflighet kunne jeg også tiltalt en mann for "hun", men bare hvis vedkommende er inneforstått med at det er av ren høflighet/respekt at jeg gjør det. Ikke fordi jeg faktisk tror at en mann er et hunkjønn. Aksepteres det er det ikke noe problem. Da kan jeg fortsatt behandle vedkommende (om jeg var sykepleier) som en mann dersom kjønn er relevant til helsetilstanden (som det jo kan være), men problemet oppstår dersom dette ikke respekteres i retur og det insisteres på at en mann er et hunkjønn og skal behandles deretter. Jeg tror dette har møtt på såpass mye motstand at man har trekt seg litt (ihvertfall i Norge). Det ville jo være sprøtt å skulle trenge undervisning på universitetet i hva en "hun" og en "han" rent objektivt sett er for noe. Men så står det nok verre til i samfunnsvitenskapene, humaniora og psykologi enn naturvitenskapene og medisin. Pasienten i fokus er fint, men kjønn handler jo ikke om politikk og politiske syn.

Ok. Har du hatt noe om eksempelvis kjønnsidentitet?

Hvor og hvilket fag? (hvis du vil si det.. du trenger ikke

Bra Dette dreier seg ikke bare om språklige utfordringer, men når var det du gikk? Jeg opplevde heller ikke dette tidlig 2000-tallet da jeg gikk på universitetet, men tidene har forandret seg siden den gang (spesielt innnenfor visse disipliner).

Har lagt merke til at det gjentakende forekommer i debatter - noe som ser ut til å kranse rundt diverse filosofiske idêer om hva sannhet er for noe. Mulig man ikke er helt klar over dette selv, men det ser ut til å skape en del forvirring mellom folk. Jeg la også merke til at noen tydeligvis mener at reglene rundt det å lyve er: Ikke lyv til noen i inn-gruppen din, men lyv som f*** til hvem som helst i ut-gruppen din. Denne "regelen" har jeg aldri hørt om før, så dette var "nyheter" for min del.. men det forklarer kanskje litt av tingenes tilstand for tiden. Jeg kom også over Kristian Tonning Riise igår, som indirekte er innom temaet og nettopp dette med "oss versus dem"-dynamikk hvor norske MSM-medier konsekvent bare serverer den venstrevridde, «liberale» versjonen av amerikanske nyheter, og at vi derfor går glipp av å forstå "den andre siden" (altså halve den amerikanske befolkningen). Jeg er enig i det. Jeg tenkte derfor det kunne være nyttig med en tråd som tar opp spørsmålet hva sannhet egentlig er. Selv har jeg skrevet en del rundt dette temaet både her og der og der ja på forumet (og også utover forumet), men for å ikke bare si noe selv og hva jeg mener (som uansett er mindre interessant da det er objektiv sannhet som betyr noe; altså uavhengig av hva jeg eller andre måtte mene) så tenkte jeg at en AI kan få beskrive hva sannhet er for noe. Denne AI'en gav også gode svar (etter en liten oppklarelse helt i starten): Meg: What is truth? AI: Truth is a complex concept that has been explored in various fields, including philosophy, science, theology, and law. Here are some perspectives on what truth can be understood to be: 1. Philosophical Perspective: In philosophy, truth is often defined in several ways: Correspondence Theory: Truth is what corresponds to reality or fact. A statement is considered true if it accurately describes the state of affairs in the world. Coherence Theory: Truth is determined by the coherence of a set of beliefs or propositions. A belief is true if it fits consistently within a larger, coherent system of beliefs. Pragmatic Theory: Truth is viewed in terms of its practical effects and usefulness. A statement may be considered true if it leads to successful action or outcomes. 2. Scientific Perspective: In science, truth is often approached through empirical evidence and experimentation. Scientific truths are provisional, evolving as new evidence emerges. The scientific method seeks to establish facts or theories that can be tested, verified, or falsified. 3. Religious and Theological Perspective: Many religious traditions hold that truth is rooted in divine revelation or sacred texts. The concept of truth in these contexts often involves moral or spiritual dimensions, emphasizing ethical living and understanding of existence. 4. Social and Cultural Perspective: Truth can also be understood within the context of social consensus and cultural narratives. What is regarded as true can vary based on social norms, values, and collective beliefs. 5. Legal Perspective: In law, truth is often established through evidence presented in a court. Legal truths are determined by rules of evidence and legal standards, with a focus on justice and fairness. 6. Existential Perspective: Some existential philosophies suggest that truth is subjective and personal, emphasizing individual experiences and interpretations rather than objective facts. Ultimately, the understanding of truth can be multi-faceted, and its significance can differ among individuals, cultures, and contexts. The pursuit of truth is often seen as a fundamental aspect of human inquiry and understanding. Meg: You said that the understanding of truth can be multi-faceted, and its significance can differ among individuals, cultures, and contexts. But I didn't ask about understanding or epistemology, but what truth is. Seems to me only the correspondance theory is totally objective regarding what truth is, or also divine revelation, but correspondance theory is perfectly compatible with divine revelation, isn't it? AI: You bring up an important distinction between the nature of truth and the various theories or frameworks through which we understand or interpret it. When asking "What is truth?" we are indeed looking for more than just the ways in which we grasp or conceive it (epistemology); we are probing into the essence or fundamental nature of truth itself. Nature of Truth 1. Objective Reality: From a correspondence theory standpoint, truth is seen as that which accurately reflects reality. It posits that a statement (or belief) is true if it corresponds to the actual state of the world. For example, the statement "It is raining" is true if, in fact, it is indeed raining outside. This theory emphasizes an objective basis for truth, independent of individual beliefs or cultural perspectives. 2. Divine Revelation: In the context of religious or philosophical systems that emphasize divine revelation, truth is often viewed as something that transcends human understanding and is grounded in a higher authority. This type of truth can also align with correspondence in that adherents believe divine revelation accurately reflects ultimate reality or moral truths that govern existence. Compatibility of Correspondence Theory and Divine Revelation You are correct that correspondence theory can be compatible with the notion of divine revelation. In this view, true statements or beliefs would not only correspond to empirical reality but could also align with truths revealed through religion or spirituality. For instance, many religious adherents might argue that certain truths about morality, purpose, or the nature of existence, as revealed through sacred texts, correspond to an ultimate reality that is objective and transcendent. Complexity in Conceptualizing Truth While correspondence theory provides a clear framework for understanding truth objectively, the complexity arises when we consider the contexts in which truth is perceived. Different cultures can have varying interpretations of what is considered "true," particularly when it comes to moral or philosophical truths. In this sense, the subjective experience of truth can coexist with the notion of objective truth. Conclusion In summary, while truth can indeed be viewed as objective and absolute in the framework of correspondence theory, its implications can also extend to divine revelation. The richness of truth as a concept allows for both objective and subjective interpretations, leading to a deeper exploration of what we hold to be true in various domains of life. Meg: Yes, that seems right. So the other views you mentioned before isn't really that concerned with objective reality (or ontology), but are more focused on subjective experience (or epistemology) and what's practical or pragmatic. Right? AI: Exactly! You've captured the distinction well. The various theories of truth often reflect different emphases, with some focusing more on objective reality (ontology) and others on subjective experiences or practical outcomes (epistemology). Here’s a summary to clarify: Objective Truth Correspondence Theory: This theory centers on the idea that truth is objectively determined by how accurately a statement reflects reality. It emphasizes an external standard where true beliefs correspond to actual states of affairs. Divine Revelation: Here, truth is viewed as fundamentally grounded in a higher authority, asserting that ultimate truths about existence, morality, and reality are revealed through divine means. This perspective can also claim an objective quality, as the truths are believed to be universally applicable and transcendent. Subjective Truth and Contextual Truth Coherence Theory: This approach focuses on the internal consistency of a set of beliefs. Truth is determined by how well ideas fit together in a coherent framework. It does not necessarily claim an external correspondence to reality, and so can be seen as more subjective. Pragmatic Theory: This view posits that truth is defined by the practical consequences of beliefs. A statement is considered true if it proves useful or effective in real-world applications. This theory emphasizes the subjective experience and context over an objective reality. Social Constructivism: This perspective argues that truths are constructed through social processes and interactions. What is considered true can vary between different cultures, communities, and social contexts. This view is heavily subjective and context-dependent. Summary In summary, while correspondence theory and the notion of divine revelation focus on an objective understanding of truth, the other theories tend to navigate the more subjective aspects of truth, highlighting personal beliefs, coherence among ideas, and practical outcomes. Your observation about these differing focuses is key to understanding the broader discourse on the nature of truth. Meg: Where does postmodernism fit into this? AI: Postmodernism presents a significant challenge to traditional notions of truth, particularly those that assert objective, universal standards. Its influence can be seen in the philosophy of truth in several ways: Key Features of Postmodernism 1. Skepticism Toward Grand Narratives: Postmodernism often critiques overarching narratives or ideologies that claim to offer absolute truths, such as religion, science, or Enlightenment rationality. Instead, it emphasizes the multiplicity of voices and perspectives, suggesting that truth is culturally and historically contingent. 2. Relativism: In postmodern thought, truth is frequently seen as relative and subjective. This perspective argues that what is considered true can vary significantly across different cultures, contexts, and individual experiences. Truth is not fixed; it can change based on varying social constructions and interpretations. Deconstruction: Postmodernism employs deconstruction as a method to explore the inherent contradictions and assumptions underlying various claims to truth. This method reveals that truths are often constructed through language and power dynamics, rather than being universally applicable or objective. Fragmentation: Postmodernism embraces a fragmented view of reality, suggesting that instead of a coherent and singular truth, there are multiple truths or realities that coexist and compete. This fragmentation challenges the idea of a singular, objective understanding of truth. Emphasis on Language: Postmodernism highlights the role of language in shaping our understanding of truth. It posits that language does not merely represent reality but actively constructs it. This leads to the idea that different discourses can create different versions of truth. Conclusion In summary, postmodernism disrupts traditional conceptions of truth by emphasizing its subjective, fragmented, and socially constructed nature. While other theories may hold onto some version of objective truth, postmodernism critiques the very foundations of these claims, advocating instead for a recognition of the diverse and context-dependent ways in which truth is constructed and understood. Understanding postmodernism helps illuminate contemporary debates regarding truth, knowledge, and reality in a world marked by increasing complexity and diversity. Så hvordan står det egentlig til relatert til dette ved Norske utdanningsinstitusjoner? Det varierer nok tipper jeg, men denne artikkelen beskriver godt hvor langt råtningsprosessen har kommet: Om det er dette som er «høyere utdanning», melder jeg pass.

Synes du skriver mye fornuftig, og Seltzer er bra, men usikker på hvor dypt han har satt seg inn i tankegodset som ligger bak. Jeg tror også det er grunn til bekymring rundt WEF og lefling med kapitalkrefter. Dette har James Lindsay også pepekt. Lindsay viser at woke idêene stammer fra venstreradikalere på universiteter, og enda lengre tilbake til både Frankfurterskolen og Marx. Kina har endret "modell" hvor kapitalisme brukes som et slags ytre verktøy, mens det fremdeles er kommunisme i den indre kjernen. Dette kan benyttes i Europa også gjennom kapitalkrefter, ESG og DEI. Arbeiderklassen har vært igjennom flere reformer. De har en rekke rettigheter og goder, og de er stort sett tilfredse. Middelklassen er stabil. Man ønsker bare å gå på jobb og tjene en fornuftig lønn i et noenlunde sikkert miljø. Kunne dra på noen ferier, kjøpe en hytte, en båt, eller en sportsbil, og vaske den i helgen. Rett og slett bare leve sitt liv, i sitt eget hjem. Spille litt fotball, golf, gå en tur på puben, kinoen eller whatever. Frankfurterskolens kritiske teorister la merke til at arbeiderklassen stabiliserte seg. De fungerte ikke lenger som en revolusjonær makt, så de adopterte isteden identitetspolitikk, hvor de kan utnytte andre grupper. Det er fint med bevegelser som peker på urett og trang til reform. Noen blir utnyttet her og der. Slik vil det antakelig alltid være. Venstresiden oppnådde bedring, men det betyr ikke at man bare må fortsette i samme venstresporet. Oppnår man hva man søker så er det meningsløst å fortsette å dra i de samme spakene, men disse Marxistene eier ikke begrensende prinsipper. De ønsker seg bare mer venstre, en supervenstre revolusjon. Det er et annet mål enn at "hei, jeg vil bare at jobben min ikke suger". Radikalerne har andre hensikter enn hva de fleste som ender opp med å hjelpe dem i sin bevegelse ikke ønsker seg. Nå er jo ikke woke standard kommunisme da, men det benytter en Marxistisk modell hvor man har byttet ut økonomi med identitetspolitikk. Lindsay har forklart det som en analogi i form av en datamaskin, f.eks. Apple, hvor man kjører f.eks. iOS som operativsystem. Det spiller ingen rolle hvilke program man bruker, om man åpner Safari eller Skype. Marx skriver i økonomiske og filosofiske manuskript at idêen er å transcendere privat eiendom fullstendig, hvor mennesket forstår sin sanne essensielle natur som et sosialt vesen (hvor det ikke lenger er noe hierarki). Så det er et menneske uten hierarki han forsøker å skape. Han så privat eiendom som issuet, men dette operativsystemet kan kjøre et hvilket som helst software. Så om du plugger inn det økonomiske software'et, så får du hva som kalles klassisk Marxisme (økonomi, kapital, kapitalisme etc). Dette kan kobles ut, og så kan man plugge inn rase, og da kan du ha hvithet som en spesiell form for eiendom/egenskap, og hvite som skapte kategoriene for rase slik de er - for å kunne gi seg selv fordeler som de fargede er ekskuldert fra. De trenger en oppvåkning av rasebevissthet slik at... og der er hele greien igang på nytt. Så du kan plugge inn rase, kjønn, eller du kan plugge inn "normal" også. Det å bli ansett som normal. Som starter med Michel Foucault (han forsøkte å normalisere BDSM) som prater om galskap og homoseksualitet, og dette er de postmoderne filosofene som disse såkalte post-strukturelle feministene (som avfødte skeiv teori) vendte seg til. Avskaffelsen for skeiv teori er da å "forskeive" ting, gjøre dem så kompliserte at folk gir opp, og sier ting som; "jeg kan ikke svare på hva en kvinne er, det er ikke mulig". Når introdusert til et barn, så får du et forvirret barn som ikke kan kategorisere verden på en strukturell måte (kan ikke navigere). Det handler om å lage opprør og forstyrre. Å rive opp kultur, normer, whatever. Jeg så at @DukeNukem3d hadde postet en snutt av Bill Maher som på sitt treffende vis er innom det sistnevnte. Jeg har også skrevet om det flere steder, bl.a. her. Går vi tilbake til Marx så forvirrer og fremmedgjør du koblingen deres til seg selv. Fra familien og religionen, som er målet med skeiv teori. Et ledd i kampen for å oppnå makt, og hatefull ytring om noen sier imot. De bryr seg ikke virkelig om mennesket som lider av kjønnsinkongruens. Bryter barnet sammen.. vel.. "da gjorde du en god jobb for saken; så takk". De bare utnytter, og ved nok hjernevask og fundamentalisme får man revolusjonære som er villig til å begå vold, eller det som verre er. You must break a few eggs to make an omelette.. Hvor er omeletten som noen gang har kommet ut av denne typen idêer? Den eksisterer ikke, men dritt og faenskap finnes i overflod. Likevel er det samme mantra som går igjen hver eneste gang; "neida, de forstod ikke Marxistisk teori godt nok, men det gjør vi, og vi er solskinnet verden har ventet på, og alt ved oss er godheten selv." Yeah right.. stikk hodet inn i ditt eget hjerte og ransak det, og hvis du fremdeles tror du er den nyoppståtte Messias verdens frelser.. vel, da trenger du hjelp. Dette er noe av grunnen til at Lindsay sier: For a century and a half, people have failed to recognize Marxism for what it is, a theology. Marx's emphasis on Atheism and strict materialism in all things have obscured from view what Marxism really is. Well, it is not a social theory. It is not an economic theory. It is a theology that sees economic and related social conditions as that which shapes human lives and, if born again into the faith, compels them to seize those means of human production and repurpose them to achieve the Marxian eschatology. That eschatology goes by a few names, but the most identifiable are "Communism," "Liberation," and "Social Justice. Karl Marx was a bullshitter. Andreas Hardhaug Olsen (som har skrevet denne gode artikkelen) har bok på vei som jeg antar blir veldig interessant. Her er noen knipper akademikere som allerede har lest manuskriptet: «Hardhaug Olsen har gått til kildene – Marx, Marcuse, Gramsci o.a. – for å utforske bakgrunnen for dagens rasende debatter om identitetspolitikk. Boka hans vil irritere noen og glede andre, men er uansett et solid og leseverdig bidrag til å forstå en viktig del av Vestens moderne idéhistorie.» (Torkel Brekke, professor i religion og samfunn) «Velskrevet, veldokumentert bok med mye stoff til ettertanke også for lesere som ikke deler forfatterens politiske ståsted. Som gammel venstresidetraver måtte jeg innse at ikke bare franske postmodernister, men også nymarxister som Marcuse og Gramsci er viktige forløpere for dagens identitetspolitiske gruppetenkning.» (Truls Wyller, professor emeritus i filosofi) «Forfatteren gir leseren bedre forståelse av den nye radikalismens filosofiske og politiske grunnlag, og viser hvordan den tidligere opptattheten av økonomisk ulikhet og forskjeller i makt og innflytelse har forfalt til identitetspolitikk. Dette var i sannhet meget interessant lesning.» (Jens B. Grøgaard, professor emeritus i sosiologi) Så woke er ikke noe nonsens, selv om diskusjoner rundt woke og anti-woke kan være det. WEF er heller ikke nonsens, og det er gode grunner til å innta skepsis og kritisk sans der også. Edit: Så at Danby Choi har gjort en god podcast for NRK idag. Kun ca 20 minutter for å forstå litt mer. James Lindsay kan være dyptgående kompleks, detalj-orientert og tidkrevende å forstå. Logan Lancing er litt enklere (ikke så akademisk i språket og mer som "mannen i gata"). Han har nylig skrevet bok om temaet og skeiv teori sammen med Lindsay, og forteller ca 1,5 time i enklere språk hos Jordan Peterson. Husk! Det er ikke alt av amerikansk wokeisme som er like aktuelt i Norge, men dette er et internasjonalt fenomen som strekker seg langt utenfor amerikanske grenser. Så ta dette som tips for å forstå greia bedre, slik at du er bedre rustet om du havner borti det.

Jeg har ikke tidligere satt meg stort inn i hva Kennedy egentlig mener vedr vaksinering, men han er åpenbart ikke anti-vaxer. Han er for informert samtykke og imot obligatorisk vaksinering. Han er selv vaksinert for Covid. Dette er helt legitime standpunkt, og han vil ha åpenhet og nærmere undersøkelser.

Det er et eksempel som jo understreker det jeg skrev. Så spørs det hva som taler for demokratisk død den andre veien. Hadde det bare vært Trump som påstod det så hadde det vært tynn suppe, men nå er det minst to tidligere demokrater som sier tilsvarende om sitt gamle parti. Fra før mangler det ikke på alt fra akademikere til leger og teknologer som har påpekt sensur og kansellering og korrupsjon både her og der. Så spørs det også hvor mange som har sitt å si, men som ikke tør fordi man risikerer å miste jobb, inntekt, navn, rykte, familie og venner. Som jo er fullstendig uhørt i et demokrati. Dette må jo være det viktigste spørsmålet i hele valget, og definitivt ikke spillopper, glitter og glamour.

Hvor latterlig er det mulig å bli? Hva skal man med stemmer som stemmer fordi ens personlige idol gav "thumbs up" for bruk av en sang? Eller fordi man utfører en påtatt og pinlig dans? Er det på tide med en test av noe slag for å kunne avgi stemme? For å teste at man innehar et minimum av intelligens og kunnskap rundt det man stemmer på, og ikke fordi man har sett en tik-tok-video som fenger og som brukte den der fargen som bare er såååååå hip? Kulturkrigen kaller visst VG dette, med influensere i førersetet. Snakk om fordummende sirkus som overskygger innholdet i politikken og en total misforståelse om hva "kulturkrigen" handler om. Her slår også Eirik Løkke til med forenklende og feilaktig idioti (hvis de har representert ham riktig da, som jo er et stort spørsmål i seg selv): Han påpeker at Harris trekker frem det positive, der Trump fokuserer på det negative, og dermed treffer tidsånden i en tid der særlig unge lengter etter fremtidshåp, og legger til at Trump spiller på frykt. Begge trekker frem det negative ved motparten og spiller på frykt. Begge nører narrativet om at de selv er demokratiets reddende engel, og advarer om demokratiets død om motparten vinner. Det har vel de fleste oppegående mennesker nå fått med seg? Da er spørsmålet hvem som har rett (om noen av dem har rett), og da bør man gå i dybden i hva de egentlig sier og mener, og ikke drive med fordummende sirkus.

John Cleese har flere ganger adressert wokerne. Også angående scenen hvor Stan vil bli kvinne, kalles for Loretta, og ønsker å bli gravid.

Veldig bra tale. Med RFK i team Trump vinner han vippestatene. I tillegg er Tulsi Gabbard på trappene ser det ut til 👍

Dere tok ikke poenget ser det ut til. Jeg har ikke sett Kids in crime, og har derfor ingen formening om serien. Jeg mener det finnes objektive verdier (i ontologisk forstand), og at alt ikke bare er "subjektiv smak og behag" som i en alt-omfattende subjektivisme eller nihilisme - selv om subjektivitet også er relevant for om en film vurderes som bra eller dårlig (i epistemologisk forstand). Det er ikke så vanskelig å høre forskjell på noen som kan synge versus noen som synger som ei kråke f.eks. Hva andre brukere mener vet ikke jeg, men det var ikke poenget. Poenget er at woke-brigaden påstår det bare er "smak og behag". Vel, hvis så, hvorfor skal man da klage over at andre har annen smak enn seg selv? Det å kansellere andre under et slikt paradigme blir å hevde at din "smak og behag" har større gyldighet enn andres, men det har den naturligvis ikke. Det fører til nihilisme (eller komplett verdinøytralitet), men når det klages over at noe er dårlig (eller bra) til den grad at det ikke kan tillates/må kanselleres så demonstrerer man i praksis at man egentlig ikke mener det bare dreier seg om "smak og behag" likevel (med mindre man mener sin egen stemme har kongeherredømme over andres), men at noe må være bedre enn noe annet ikke bare subjektivt, men objektivt sett. Dette demonstreres enklest ved ekstreme eksempler, men verdier gjennomsyrer det meste, selv om alt selvsagt ikke er like alvorlig (som at de første Star Wars-filmene er bedre enn de senere). Jeg mener de er bedre, men poenget er ikke at Star Wars-filmene er så alvorlig dårlige at de må kanselleres (det er dog ikke så vanskelig å tenke seg filmer som bør kanselleres). Poenget er at hvis noe KAN VÆRE I DET HELE TATT bedre (eller verre) enn noe annet, så krever det en form for standard som dette kan måles utifra. Ellers kan vi bare si at det er annerledes, men ikke at vi verken kan oppnå forbedring eller forverring. Så da har man forlist i en sjø av relativisme og alt-omfattende subjektivisme, men som man demonsterer i praksis at man egentlig ikke tror på når man krever kansellering på bakgrunn av for lite mangfold, rasisme, transfobi eller hva det skulle være. Eller mener dere ikke at det bare dreier seg om smak og behag likevel? @Snikpellik Du ble bare benyttet som eksempel på hvordan woke-brigaden opererer i dette tilfellet. For å vise til en form for dokumentasjon på påstander fra forumet, men jeg skal forsøke å huske å tagge deg hvis jeg refererer til dine utsagn direkte en annen gang.

Jeg vet. Nå står snart ikke verden (eller ihvertfall garasjen?) til påske når noen skriver noe du ikke liker på diskusjon.no Håper katta overlever ihvertfall 😘 Jeg glemte tydeligvis hvem som ferdes her inne. Får legge på en trigger-warning i starten der.

Trigger-warning: Er du woke så kan dette innlegget være triggende. La da vær å lese videre. Ingen erfaring med kvinneguiden, men har hatt god erfaring med moderering her tidligere. Dvs at inntrykket var at moderatorer veldig sjelden blandet seg inn, men dette har endret seg i takt med inntoging av woke-mentalismen. Flere av de gamle moderatorene ser jeg ikke her lengre, og kanskje er det en grunn til det når tingenes tilstand også har endret seg omtrent samtidig. Tråder stenges nå med vage og generelle synse-beskrivelser som "utspilt sin rolle" eller "usunn debatt" som "fostrer dårlig kultur og inviterer til betente diskusjoner som forsurer stemningen". Sistnevnte forklaring (i kursiv) fikk jeg på privat melding. Dvs at moderator først ikke hadde åpnet min melding til tross for at jeg ble bedt om å sende spørsmål, klager eller kommentarer på PM, og til tross for at jeg ventet ca ett døgn mens jeg så at moderator var aktiv her på forumet, men altså ikke engang hadde åpnet meldingen jeg sendte. Først når jeg skrev om dette på diskusjon.no's tilbakemeldingsseksjon fikk jeg svar, og samtidig ble meldingen min i tilbakemeldingsseksjonen slettet. Så det er tydeligvis ikke lov å diskutere jobb som moderatorer gjør her heller... Jeg sendte heller ikke noen klage, men stilte en rekke kritiske spørsmål (i påvente av at det kunne føre til en klage avhengig av svarene jeg fikk). Forklaringen på å stenge ned en humor-tråd (som først ble flyttet fra humor-seksjonen og til oppslagstavlen under "Politikk og samfunn" uten at jeg engang ble informert om det var altså at tråden: - Fostrer dårlig kultur Kommentar: De som åpenbart har klaget på tråden (Ja, det er temmelig åpenbart hvilken gjeng det er snakk om (les: woke-brigaden) selv om jeg her kun viser til en konkret bruker). De som altså åpenbart klager (se også eksempelvis Trans-tråden) kommer med at den slags er jo bare subjektiv smak og behag (og sånn der) når de selv blir møtt med negative reaksjoner til "kultur" som de selv finner "artig og kul". Når humor-tråder(!) derimot ikke passer deres egen subjektive "smak og behag" - da ikke bare sier de sin mening om det i tråden, men sender åpenbart klager til moderatorene for å kreve tråden nedstengt/kansellert. At slike driver med hyklerske strategiske taktikkerier har vi sett nok av eksempler på etterhvert (her er en liste over norsk-relatert kanselleringskultur jeg laget i vinter). Sutrete snøfnugg som svever rundt i sin egen altomfattende subjektivisme, men som ikke tåler sin egen medisin eller engang andre meninger enn sine egne. - Inviterer til betente diskusjoner Kommentar: Dette tilskriver jeg en unnskyldning moderator har funnet på (muligens vedkommende har fått idèen fra den klagende woke-brigaden) ettersom humor-tråden ikke inviterte til noen diskusjon i det hele tatt. Den inviterte kun til å poste hva man anser som politisk ukorrekt humor per idag (og alle kunne poste; inkludert woke-brigaden), og jeg skrev eksplisitt flere ganger i tråden at dette ikke var en diskusjonstråd. Likevel klarte de tydeligvis ikke å bruke/poste ting i tråden selv (muligens med et forsøk eller to; litt vanskelig å si).. Dette var ikke engang noen almennkringkastende TV-sending (som den refererte saken vedr OL jo var), men en knøttliten tråd på et tildels ukjent diskusjonsforum i Norge. Den måtte de få bort dakkars. - Forsurer stemningen Kommentar: Forsurer stemningen for hvem? Dette er egentlig bare samme punktet som det første, bare omformulert. Mange av mine spørsmål ble ikke besvart, så jeg svarte tilbake og ba om ytterligere svar. Meldingen er fremdeles ikke lest (ja, den er ikke engang lest/åpnet) til tross for at jeg også purret 4 dager senere. Jeg har ikke så lyst til å klage inn moderator til ledelsen av diskusjon.no da jeg oppfatter vedkommende som en grei og oppegående person, men som kanskje er litt konfliktsky. Det forstår jeg, jeg er det selv, men jeg har også skjønt at noen ganger må man til slutt bare sette ned foten og gi beskjed om at man eksempelvis bare kan la være å klikke seg inn på en tråd for "politisk ukorrekt humor" dersom man ikke finner slikt morsomt. Verre er det ikke å styre unna en tråd(!) på diskusjon.no, men det gjør ikke woke-brigaden. Flere av dem saumfarer alt de kan komme over hvis de lukter at noen er uenige med dem, og så lages det egen programvare for å brennmerke hvem som er innenfor og utenfor meningstyranniet deres. Men jeg håper (og tror) på bedring i fremtiden 😊

Ironien blir komplett når bøker inneholdende grov vold, pedofili, eller henvisning til BDSM-porno-nettsider møtes med ramaskrik hvis noen vil innføre aldersbegrensning på den slags ved skoler for barn under 18 år (som i USA), men hvor boken fortsatt er fullt mulig å kjøpe i bokhandelen (altså ingen bok-forbud). Slikt er jo bare sunn oppvekstlektyre på veien mot voksenlivet må vite. Heksene av Roald Dahl derimot, det er fali det, og må aldersjusteres slik at den kan leses av barn uten problemer. Samme gjeng breser åpenbart også om at humor-tråder (som det er helt frivillig å besøke) må stenges på diskusjon.no. Jammen godt at Egil Hegerberg også innså at "Arne går mot døra" trengte sensitivitetslesning og reform.

Veldig enig med deg. Har vært borti 1 sånn som til slutt sa det direkte (og 1 etterpå som jeg er nokså sikker på var tilsvarende, men sa det riktignok ikke direkte). Jeg var ute etter kjærlighet og forhold, og trodde det var gjensidig (ble også fortalt det var det), men jeg var altså en "stalker" når jeg oppsøkte kontakt, forholdsbyggende felles opplevelser, og normal utvikling til en partnerrelasjon. Følte jo det var som å snakke til en vegg til tider, og at jeg var en slags byrde, og når jeg konfronterte det så kom løgnene om at joda kjærligheten var gjensidig den. Tidvis kunne den også oppleves slik. Sikkert når vedkommende var "på" og ikke hadde andre i kikkerten/tilgjengelig akkurat den dagen, eller ble redd for å miste trofė nr X i rekka av sine prospekter. Men løgnen ble gjennomskuet begge ganger. Slikt kan være enormt forvirrende, utmattende, og bli en stor påkjenning avhengig av hvor lenge man henger i luften som agnet på kroken. Råd til de som er på jakt etter kjærligheten: Vær åpen om hva du ser etter, og se etter ektehet og noen som helhjertet er interessert i deg. Noen du kjenner at faktisk bryr seg om deg, og som lar ordene de uttaler vise seg igjen i praksis. Ikke kast bort tid på falske folk som spiller et spill på jakt etter Mr Perfect. Perfekte mennesker finnes uansett ikke, så et slikt spill vil neppe noen gang komme i mål/avsluttes uansett. Dukker det tilfeldigvis noe "bedre" opp i horisonten så stikker de fort dersom muligheten byr seg. Spesielt hvis de får litt oppmerksomhet fra den de har satt døren på gløtt for. Ekte stalkere finnes de også og er motbydelige, men playere som bare leker og lyver er ikke stort bedre. Når de får en følelse av at du er centimetre fra å gjennomskue dem så er det du som plutselig er problemet. Du din stalker. Edit: Bør kanskje legge til at jeg aldri har brukt Tinder. Dette er real-life-caser.

Tull. Selvsagt aksepteres avvik. De er og blir også hensyntatt, men avvik utgjør ikke egne kjønn. Det brukes derimot aktivt som et middel (av typ skeive teoretikere) for å drive frem agendaer. Les deg opp hos eksempelvis Glenn-Peter Sætre (som nylig skrev en hel bok om kjønn) eller biologen Colin Wright. Eller bare SNL som ble referert fra, og slutt å hør på pseudovitenskap og skeiv teori.

Det klassifiseres slik ettersom det kun finnes 2 typer kjønnsceller (egg- og sædceller). Altså fullstendig binært. Dersom noen skulle produsere en tredje så har du i tilfelle et nytt kjønn. Det er ingen mennesker som produserer begge. Ihvertfall ikke hvor begge er fungerende, og isåfall er det de fungerende som avgjør. For de som ikke produserer noen er det hva som ville blitt produsert dersom eggstokker eller testikler hadde fungert som normalt. Derfor er det bare 2 kjønn, ingen tredje kjønn, og ingen "intet-kjønn". Mennesker utvikler normalt 10 fingre og 10 tær, men dersom noen mangler en finger så er de likevel mennesker. Tilsvarende er et menneske enten mann eller kvinne, og tilsvarende er også en kvinne fortsatt kvinne selv om hun har blitt eldre og ikke lenger produserer eggceller eller har operert bort kjønnsanleggene som følge av kreft (eller hva det skulle være). Når to individer innenfor en art danner spesielle forplantningsceller (kjønnsceller, gameter) som kan forene seg med hverandre til et nytt individ, sies de to individene å ha ulike kjønn. ..Den type individer som produserer store, ubevegelige kjønnsceller (eggceller), kalles hunnkjønn (symbol ♀, Venus), mens hannkjønnet (symbol ♂, Mars) produserer mindre og bevegelige kjønnsceller (sædceller).

Så filmen I am David fra 2003 idag. Sterk og god film som rører ved frihet, kjærlighet, familie og den totalitære kommunismen. Litt overrasket over at jeg ikke hadde hørt om den før jeg nylig så den anbefalt. Ettersom norske Maria Bonnevie har en sentral rolle burde jeg ha hørt om den tenker jeg. Uansett herved anbefalt 👍

Se deg selv i speilet. Det er du som svarer meg når jeg svarer en annen bruker, og du kommer med belærende teknikker og serverer selv personkarakteristikker. Selv om du tydeligvis ikke har lest eller forstår hva du egentlig svarer på. Ofte gidder jeg ikke svare på slikt, men når du går såpass hardt ut på hoppkanten får du tåle å få svar tilbake, men det gjør du altså ikke.

Først. Jeg så først bare det siste innlegget ditt og begynte derfor å svare der, men så oppdaget jeg at du hadde 2 innlegg. Uansett, mulig dette ble noe rotete av den grunn, men men... Har ordnet det "kronologisk riktig". Går fint, men regner med du skjønner at slikt gjør at du møtes med skepsis. Nei, det er ikke delvis feil. Jeg sa at tidlig var også andre involvert (muslimer inkludert), men jeg har fra begynnelsen av referert til moderne vitenskap. Om du har oversett det får bli ditt problem. Sitatet fra Nancy Pearcy går slik: Science grew out of Christianity because science requires two fundamental convictions--that the universe has an intelligible order AND that the human mind is capable of discerning that order. In the history and philosophy of science, there is virtually no scholar today who denies that Christianity gave a positive impetus to the rise of modern science. Hvis du medregner tidlig naturfilosofi som vitenskap så snakker vi forbi hverandre, men jeg tok også med gresk tenkning da det er veldig relevant for det som senere skulle bli den vitenskapelige revolusjon. Jeg refererte ikke til vitenskap som det man bedrev fra lenestolen lenge før den vitenskapelige revolusjon. Dette var også munker og klostre med på btw før man så reiste seg fra lenestolen og gikk ut i naturen for å se etter. Nei. Jeg presiserer hva jeg snakker om (som refererer til utgangspunktet for samtalen). Fordi du (åpenbart) ikke leser ting ordentlig. Og den vitenskapelige revolusjon oppsto i hvilket jordsmonn? At man beveget seg bort fra bokstavelig lesning av bibelen er alt nevnt. Samtidig beveget man seg inn i positivismen (som man etterhvert skjønte var utilstrekkelig uholdbar). Det betyr selvsagt ikke at postmodernismen (som rettmessig kritiserte positivismen) har begravd empirisk vitenskap en gang for alle eller noe i den duren. Jeg refererte til et innlegg om det i lenken du fikk. Her utdypes ytterligere, og her, og en rekke andre steder. Postmodernisme er "kuren" som er verre enn den lille "sykdommen". Elaborer og presiser gjerne.. Det er i aller høyeste grad i det kristne Europa at den vitenskapelige revolusjon fant sted. Som er grunnlaget for moderne vitenskap slik vi kjenner den for "inntil 5 minutter siden". Det stemmer selvsagt at andre ting gav grunnlag for det igjen, men det er også blitt nevnt. Idag derimot har man begynt å lefle med så grunnleggende ting som hva sannhet er for noe, og beveger seg bort fra korrespondanseteorien. Postmodernismen avviser at det finnes noen objektiv sannhet i det hele tatt. Du fikk en rekke spørsmål som er relevante til din egen påstand. Om den ikke har relevans, greit, men det var du som fremsatte den. Du bør tåle å få kritiske spørsmål rundt dine egne påstander herr kaptein. Selvsagt. Jeg har aldri hevdet noe annet. Det er du som leser ting jeg ikke sier inn i hva du leser. Det samme gjelder også all annen form for tenkning, vitenskap inkludert (om du skal kalle primitiv naturfilosofi for vitenskap). Og jeg nevnte gresk tenkning hvor selvsagt Aristoteles er ganske så sentral, og som jo også argumenterte for Guds eksistens. Men så er det også langt fra Aristoteles til moderne vitenskap. At noe KAN VÆRE er selvsagt ofte mulig, men det betyr ikke at det er slik det er, eller en gang at det er gjennomgangsmelodien. Herre min hatt så hårsårt. Jeg skrev ikke at du mente det oppsto som et poff. Det ville vært en stråmann isåfall. Jeg skrev det kun for å fremme et poeng eller klargjøre hva JEG snakker om. Igjen, kanskje du skal prøve å lese litt nøyere og ikke blande inn så mye følelser? Det mener jeg heller ikke overlegent som noe vondt ment, men for ditt beste. Det har jeg jo forsøkt på flere måter. Inkludert ved analogi, men du tar visst ikke poengene. Nå er det langt fra alle som deler syn på "arvesynd", ei heller menneskelig avstamming, men at dagens mennesker kan stamme fra ett enkelt individ langt tilbake i tid (langt lengre enn 6000-ish bokstavelige år) er ikke utenkelig den dag idag, men dette er ikke noe som vites. Det er også som om du tror at kristen tro har stått bom stille i 50-100-200.. ja hvor langt tilbake skal vi? Er vel ca like relevant som at det fins mennesker som har forskjellige livssyn (inkludert ateister) som står i motsetning til vitenskapelige bevis. Nå er det jo også sånn at det kan være ønskelig med slike, da det er hvordan nye ideer kommer til og utfordrer status quo. Mens gruppetenkning og fastlåste dogmer ikke er spesielt ønskelig. Først. Alle har bias (inkludert ateister). At man tror på en skaper som transcenderer naturen betyr derimot ikke at man ikke tror på naturen eller vitenskapens muligheter til å utforske naturen. Bare at et "verktøy" utviklet til å tilegne seg kunnskap om naturen ikke kan brukes direkte til å finne det som eventuelt transcenderer naturen. Hvis du sitter fast i positivisme, scientisme og naturalisme så er det metafysiske trosforestillinger som i varierende grad farger hva du tror på, og som absolutt ikke har noen større troverdighet enn at det forankres i skaperen. Tvert imot er det dårligere forankret. Som er hva Jordan Peterson er innom i videosnutten fra utgangspunktet her, men som heller ikke betyr at naturvitenskap er utgått på dato eller noe som helst i den duren. Som er så godt som samme argumentet Peterson (og mange fler) nevner i snutten, men du forstår det tydeligvis ikke. Riktig, men det er du som går glipp av poenget, har gjort det hele veien, og gjør det fremdeles. Sagt på en enkel måte kan du ikke benytte vitenskapelig metode for å bekrefte riktigheten ved den vitenskapelig metode. Det blir litt som å løfte seg opp etter sine egne skolisser. Nei. Det er her postmodernisme er i forhold til vitenskap. Kristendom går hånd i hånd med vitenskap. Du får nå bare sutre om du vil, men det er ingen stråmenn der. Retoriske spørsmål er retoriske spørsmål. Ikke stråmenn. Du har fått samme opplysning før, men det går tydeligvis ikke inn det heller. Huffda så hårsåre vi var. Jeg svarer deg helt ærlig på hvordan du fremstår, og legger hverken mer eller mindre i det enn at du ikke ser ut til å lese hverken ordentlig eller ta poenger. Som forsterket seg denne gang fra forrige gang. -------------------- Preker du til et kor? Da var det vel ikke så vanskelig å forstå likevel da? Selvsagt er ikke vitenskap en aktiv handler. Det er heller ikke et hus. Jeg beskrev det som at noe skjer før noe annet. Fra tegnebrett og planer (idèer om du vil) og til at man starter å bygge et fundament og grunnmur før man bygger videre. Ikke at huset (eller vitenskapen) bygger seg selv som en aktiv handler. Det var vanlig å lese bibelen bokstavelig da det stort sett var den man hadde å gå utifra på en del områder (som jordens alder) hvor man eksempelvis leste skapelseberetningen som 7 faktiske ukedager, selv om man også visste at det ikke var noen nødvendig tolkning (ref Augustin), mens kristne også beveget seg bort fra bokstavelig lesning som følge av den vitenskapelige utviklingen (som nevnt). En utvikling kristne selv stod i bresjen for å utvikle (den vitenskapelige revolusjon). Så ideen din om motsetning er feil. Det er så godt som motsatt. Når du skriver at vitenskapen begynte å stå på egne bein så er det du som bokstavelig talt gjør vitenskap til en aktiv handler, men jeg skjønte naturligvis at det ikke var det du mente, men at du hadde den vitenskapelige revolusjon i bakhodet. Men denne oppsto altså som følge av det gode jordsmonnet den befant seg i, og langt ifra på tross av det. Så du anerkjenner kristnes store innflytelse likevel da? Isåfall henger det lite på greip å si at det er noen motsetning mellom kristendom og vitenskap. Du preker fremdeles til forsamlingen skjønner jeg. Lite interessant.

Det er ingenting der som er "totalt feil". Leser du ikke hva du svarer på? Gresk er ikke glemt (jeg skrev fusjon mellom gresk og kristen tenkning). Ja, tidlig var også enkelte andre opptatt av det, men det vi kjenner som vitenskap idag stammer i grove trekk fra gresk og kristen tenkning. De første universitetene som vi kjenner som institusjoner ble etablert av kristne, og fra 15-1600 tallet skjøt vitenskapelig utvikling fart. Avsporing for å slippe unna påstanden din om at vitenskapen begynte å stå på egne bein? Du fikk en rekke kritiske spørsmål knyttet til den påstanden som du bare hoppet over å forholde deg til nå. Jeg bare noterer det. Det er ingen motsetning mellom kristen tro/tenkning og vitenskap. Tvert imot var det et svært næringsrikt jordsmonn for vitenskapen å blomstre frem i her i det kristne Europa, og som etterhvert gav stor avling i form av den vitenskapelige revolusjon. Du er tydeligvis svært misinformert, men du fikk noen kilder. Det var nettopp pga man trodde på en lovgiver (Gud som skapte et ordnet kosmos) at man forventet å finne lov og orden i naturen, og at det menneskelige intellekt var istand til å forstå den orden at dette spirte frem. Cheezes.. Selvsagt er vitenskapshistorie viktig for å finne ut av hvilke forhold den grodde frem i. Den oppsto ikke som ved et poff i et vakuum. Ateist-narrativene dine er feil, selv om både kristne og ikke-kristne har motsatt seg alt mulig. Bruken din av ordet "religion" er også villedende. Det er spesifikt i det kristne Europa at det grodde frem til hva det er idag. Dvs til hva det var for sånn ca 5 minutter siden, og ikke ved inntoging av postmodernisme. Vanskelig å forstå? Du får prøve å sette deg inn i det da kanskje? Feil. Mer korrekt kunne du sagt: At ungjordkreasjonismen har blitt forlatt av mange kristne, skjedde etter stor motstand og kamp fra enkelte mot vitenskapen. Denne "kampen" var dessuten ikke uten grunn. Det var lenge helt legitime diskusjoner om hvor gammel jorden egentlig var, og kristne landet litt ulikt på hva de mente. Selv om storheter som Isaac Newton var blandt dem som en gang kalkulerte jordens alder til omkring år 4000 f.Kr, så finner vi også kristne som senere estimerte den til å være mye eldre som følge av den vitenskapelige utviklingen. F.eks. estimerte Lord Kelvin jordens alder til å være 20-400 millioner år gammel i 1864. Det spørs hva du mener med det. Alle kristne tror selvsagt på en skaper (creator=kreasjonisme), men kreasjonisme forbindes vanligvis med ungjordskreasjonisme. Heller ikke (meg bekjent) tror noen at man kan finne skaperen vha vitenskapelig undersøkelse av det skapte. Ca like lite som at man tror man finner deg ved å studere tekstene du skriver, men man kan likevel forstå at det eksempelvis må befinne seg en intelligens bak tekstene, og at tekstene sier noe om deg, selv om man altså ikke finner deg helt konkret. Irrelevant igjen. Red herring? Man kan selvsagt ha hatt en berettiget tro om at ett eller annet i fortiden skyldtes Gud, men som har vist seg å være feil. Om man tok feil.. so what? Er det farlig å ta feil? Er det ikke tvert imot fremgang å falsifisere en hypotese eller teori? Bør man ikke juble da? De fleste justerer jo utifra det man oppdager da. Slik gjøres jo også innenfor vitenskap. Men du forkaster kanskje alt (inkludert vitenskap?) om du oppdager at den tok feil om ett eller annet? Det ser ikke sånn ut.

Det er i grove trekk storyen om hvordan vitenskapen oppsto. Etter at? Hva har det med hvordan vitenskapen oppsto å gjøre? Du vet at ting gjerne skjer før andre ting? At skal du eksempelvis bygge et hus så trengs grunnmuren først? Før det igjen helst noen tegninger og planer. Og at hus ikke løfter seg selv? Løftet vitenskapen seg ut av sin egen historie og begynte å stå av seg selv? Hvordan er det i det hele tatt mulig å fjernes fra sin egen historie? Det som er historie har skjedd og kan ikke bare endres etter forgodtbefinnende. Det gjøres riktignok noen iherdige forsøk på historierevisjon her og der. Siste jeg hørte var historien fra Canada hvor det visstnok skulle befinne seg massegraver av urbefolkningsbarn ved en tidligere katolsk skole. Som førte til at flere katolske kirker i Canada ble utsatt for brannstiftelser og hærverk. Til tross for massiv oppmerksomhet er det ikke funnet en eneste grav etter barn fra internatskolene i Canada. Likevel nekter historien å dø, og viljen til bokstavelig å grave i saken er fraværende. Nå er det vel mulig å fjerne grunnmuren til et hus, men erstattes den ikke så faller huset sammen, og erstattes den med søppel så faller huset sammen da også. Postmodernismen er vel (blant annet) et slags forsøk på å "løfte" bort og erstatte den vitenskapelige grunnmuren. Ut med det gamle og inn med postmodernisme. Det mangler vel ikke på eksempler etterhvert for hvordan ting utarter seg med slikt tankegods i grunnmuren? Ellers er det du skriver grovt sett riktig for NOEN og oftest temmelig sære kristne sekter og avgreininger (typ ungjordskreasjonisme), men som er forlatt for lenge siden av både den katolske kirke og de fleste protestantiske miljøer. Augustin foreslo allerede på 3-400 tallet muligheten for at Gud skapte verden slik at alt over tid ville utvikle seg. Som er rundt 1500 år før Darwin, så det var ikke noen "teori" han foreslo som følge av at "vitenskapen hadde vist at bibelen var feilaktig" og som han derfor kokte ihop for å "tette igjen hullene". Du demonstrerer på mange måter det jeg påpekte som mulig forklaring (misinformasjon). Bjørn Are Davidsen har jo skrevet opptil flere bøker om slikt. Lurt av læreboken er vel den siste. Denne som er skrevet av hobby-historiker (og ateist) Tim O'Neill handler om mytene rundt den såkalte "kristne mørke middelalderen". Artikkelen er hans bokanmeldelse av boken God's Pilosophers av vitenskapshistorikeren James Hannam.

😅 GI Jane (1997) var første som slo meg, men et hav av andre lenge før det også. Buffy the vampire Slayer (1992), Alien (Sigourney Weaver) 1979, eller rett og slett bare Pippi som går tilbake til 40-tallet (filmene riktignok senere 1970-ish). Sheena, queen of the jungle noe tilsvarende. Hun kan ikke være så lost at hun faktisk mener det? Er det "the woke mindvirus" som har tatt helt overhånd, eller er hun bare betalt for å fremme en agenda? Leser hun av et script?

Da er vi jo enige, men det er ikke hele storyen (som vist til). En story som springer ut av fusjonen mellom gresk og kristen tenkning, gjennom munker, klostre og til universiteter (som idag "brenner ned" for å låne Peter Boghossian's ord). Temmelig irrelevant og dels utenfor poenget, og det samme inkluderer jo ikke-religiøse påstander. Dvs det er bra at feilaktige påstander falsifiseres (religiøse eller ei, i søken etter sannhet). Men heller ikke akkurat så veldig oppsiktsvekkende at påstander (religiøse eller ei) falsifiseres eller motbevises. Det er akkurat som det skal være.