Når samboer viser seg tilbøyelig til å være utro er det ingenting å redde. Jeg skjønner det er vanskelig når det er barn involvert, men å godta slikt viser bare at man ikke har selvrespekt.
Jeg prøvde også å redde forholdet til å begynne med, men så begynte jeg å tenke, hva sier det om meg om jeg godtar et slikt tillitsbrudd? At jeg er en ynkelig stakkar som man kan gjøre hva man vil mot uten konsekvenser ettersom jeg ikke har ryggrad til å stå opp for meg selv.
Man prøver å redde forholdet dersom det blir sur stemning, uinteresse for hverandre eller krangling. Utroskap og løgn viser at partneren hverken innehar moral eller respekt for andre. Ikke en gang seg selv.