Uansett. Jeg tenker svaret på nr 1 blir at dette bør være helt og holdent opp til foreldrene, hovedsaklig mor.
Har ett søskenbarn med diagnosen, og vet at det ikke alltid har vært lett for min tante. Samtidig vet jeg at min tante aldri har angret på at hun fikk h*n. Mitt søskenbarn er nå godt opp i 50-åra. (Tror jeg, dont shoot me!)