trikola

Det holder å ta hensyn til strømprisen hos deg. Men det er ikke plikt. Og det kan også gjøres automatisk. Men heller ikke det er plikt.

Og risikoen bør gjenspeiles i forsikringspremien.

Eneste eller hovedsak? Du bør bestemme deg. Jeg tviler på at det er eneste grunn. En annen - om ikke den viktigste - grunn er at det gir mulighet for det mest fleksible brukergrensesnitt som kan tenkes med dagens teknologi. Stemmestyring går jo i samme retning - fleksibilitet, men har fortsatt en vei å gå. Og så kommer kanskje noe fra Neuralink om en stund . 🙃

Måtte bare

Kommer det mast og spinnaker også?

Nå har jeg fikset 3 dører. De første 2 er nevnt over og hver gang lærte jeg noe nytt, nemlig at jeg gjorde det for omstendelig. Dør 3 av samme typ og merke hadde symptomene bare litt men siden jeg var i full fart så gjorde jeg den også. Og samme måte hadde nok fungert på dør 1 også, men så var det det med etterpåklokskap og lærekurven. Feilen var på alle 3 at den loddrette bjelken med lås og håndtak hadde buet noe utover slik som tre gjerne gjør. Alle dører var montert sammen med treplugger og trelim, og trelim holder ikke når en bjelke har bestemt seg for å slå seg vrang. I teorien skulle det holde å presse bjelken tilbake med skruetvinge mot hengselsbjelken og fiksere det hele med 1 lang skrue fra hver side. Jeg prøvde jo det først på dør 1 men det gikk ikke. Hadde jeg bare hjulpet til med hammerslag på skruetvingene så hadde det vært nok (statisk friksjon er noe herk og bekjempes best med harde slag). Så på dør 3 forboret jeg bare for skruene, satt på skruetvingene, banket med hammer på disse, og strammet til skruene.

Når jeg nå har tatt dør nr 2 fra hverandre kan jeg måle at midtspeilet er like bredt som øvre speil og likevel har døren bulet ut ved midtspeilet. Så de 3 mm for bred er ingen god hypotese. At loddrett 'bjelke' på låsesiden bare har bøyet seg kunne jo være - noen planker gjør det, andre ikke - men da skulle det jo ha vært mulig å presse den tilbake med skruetvinge...

Var jo også min første tanke, men så var det jo sprekkene da som indikerte at midterste speil (het vel disse enkeltflatene) presset ut (bøyde) låsesiden 3+mm ut. Og sprekkene ville jo ikke forsvinne med høvling. "Swedoors", 1997. Kan ellers ikke klage. To andre dører fra samme prosjekt dette året i samme område i boligen har ikke dette problem. ----- I mellomtiden gikk jeg til aksjon uten å vente: Med en kloss og hammer slo jeg den første døren 'i stykker', og det gikk bra - treplugger og litt trelim som forventet. Jeg så da problemet: Speilet var jo flere mm bredere enn 'bjelken' skulle tilsi, men hvorfor det hadde gått bra de første årene er jo en gåte. Muligens at karmåpningen var bredere i starten. Var et helt tilbygg. Kuttet noen mm, satt døren sammen igjen, presset med skruetvingene og noen hammerslag, skrudde alt med 4 x 2 stykk laaange skruer og døren fungerer igjen. Riktignok klemmer den nå litt på svillen, noe som vi ikke har lagt merke til siden alt annet klemte jo mye verre, men det blir neste prosjekt. Dør 2 begynner nå.

Har i et tilbygg av 1997 2 dører som i noen år allerede gikk tungt og det ble bare verre. I dag undersøkte jeg saken mer nøye og fant ut at dørbladene er 3 mm bredere på halv høyde enn øverst og nederst. Logisk nok finner jeg sprekker som på bildet: Har prøvd med en 1 m lang skrutvinge og presser den sammen igjen, men det går ikke. Hva kan gjøres? Det har altså skjedd med 2 dører i samme innervegg sikkert av samme produksjonsserie. Og det er bare i midten ved låshøyden; øverst og nederst er alt ok. Boareal på alle sider avdørene.

Vil det ikke bare føre til at leieprisen stiger tilsvarende?

Det fine med avgifter er at de gjør det mer lønnsomt med harryturer.

Har du en nyere kilde? Jeg vet at dette var tilfelle før, men etter innføring av ABS som trenger å måle hjulhastighetene ganske nøyaktig trodde jeg det bare var et gammelt minne.

Kanskje det er mindre farlig enn å spise en banan. Forøvrig ble det sagt på et Tekna-fordrag for en del år siden, at japanske kraftverk kunne godt 'leve' av uranet som finnes i en havstrømning som går forbi øya. Orker ikke krisemaksimering.

Må være senvirkninger av agurktiden

Trodde jappetiden var over.

"Dette var ingen flykræsj. Dette var en spesiallanding."

«hvis en løgn blir repetert ofte nok, blir den til slutt en sannhet»

Sikkert gamle internasjonale (les: FN) avtaler. Får du ikke gjort noe med med mindre alle parter blir enige. Finnes mange slike avtaler på mange områder. Og mottakslandene er i alle fall uenige i å endre noe.

NO1-magasinene var forrige uke på 102 %! De er nødt til å produsere - høstregnet er ennå ikke kommet

Gasspriskrise? Ukraina-usikkerhet generelt? Fulle magasiner etter "Hans" kan også bety noe nå.

Det tror jeg at du ikke har tenkt gjennom. Tror du at du får nytt batteri fra fabrikk når du bytter? Hva skjer da med batteriet du leverer fra deg? Går til recycling siden alle får nytt batteri hver gang? Og som @bzzlink antyder: leier du batteriet lader du gjerne til 100 % hver gang.

Stemmer. Leste/så et sted at alle egne oppskytninger (=Starlink) brukes til å teste nye varianter i bærerakettene. Omvendt brukes kun nye raketter (ikke brukt før) til oppskytninger med mannskap; det er krav fra NASA. Og det ville vært logisk at det brukes fortrinnsvis de eldste rakettene som 'expendible centercore' ved Falcon heavy oppskytninger uten planlagt landing av centercore.

Fordi det heller ikke er lov å selge andre alkoholholdige varer med denne styrken i butikk. Ifm EØS forhandlingen var det en del saker hvor det ble lagt begrensninger på svakvin (fra utland) men ikke på øl (i all hovedsak produsert i Norge). Ettersom Norge krevde særbehandling på alkohol med helse-argumentet, var det ikke innlysende at øl er mindre helseskadelig enn vin med samme prosent. Det hører med til saken at Norge prøvde å legge en luksusskatt på utenlandsk brennevin, men ikke på norske akevitt. Det ble det sef ikke noe av. Jeg for min del er grenseløst irritert over at jeg kan ta med øl istedenfor vin ved innreise, men ikke omvendt.

Jeg vet det - én død direkte, 2000 pga evakuering som man i etterpåklokskapens lys kan kalle nokså unødvendig, 18xxx pga selve tsunamien. Atomenergi har lavere dødsrate enn vannkraft pga konsekvensene av ett dambrudd (kina eller søramerika). Kullkraftverk sprer rundt seg 365/24 med radioaktive sporstoffer i avgassen. Og å ikke ha tømt vanntankene i Fukushima i havet jevnt og trutt er bare hysterisk. Men dagens kraftverks(sikkerhets)teknologi er for kompleks for min smak. Jeg heier på fremtidens selvregulerende og selvslukkende saltsmeltereaktorer, gjerne i skip, elsker alle radioisotoptermogeneratorer RTG som har virket i årtier uten tilsyn i verdensrommet er spent på det planlagte aggregat for månestasjonen (tror det er basert på Stirling-prinsippet), som skal levere 30 kW varme og 10 kW strøm i 10 år uten tilsyn, og sier kanskje ja takk om du leverer en RTG basert på Pu238 til privat bruk til meg for å varme huset og lade elbilen (men du betaler). Men dagens monster i landskapet bare for å mate panelovner trenger vi ikke.

Vi trenger ikke feilfri teknologi når konsekvens av feilen er lav. https://no.wikipedia.org/wiki/Risiko