Romeren

Inspector skrev (2 timer siden):

Generelle etiske leveregler er nok mye eldre enn både kristendommen og bibelen. Dette gjelder også flesteparten av de 10 bud.

Ok? Hvor finner vi det?

Inspector skrev (56 minutter siden):

Nei.

De fleste mennesker i moderne samfunn klarer seg godt ved å følge generelle etiske leveregler og hvis leveforholdene ellers er gode. Et godt utdanningsnivå godtar ikke lenger mystisisme og banaliteter. Tradisjon, moral og kultur er dessuten mye mer enn bare religion. 
Behov for grunnleggende psykisk styrke i en krevende livssituasjon og psykopatiske maktmenneskers behov for «verktøykasse» gjør at religioner overlever…..

Hvor tenker du de generelle etiske levereglene og det gode utdanningsnivået kommer fra? Og - hva ved vår tradisjon, moral og kultur er det som ikke har rot i kristendommen?

Noxhaven skrev (8 timer siden):

Kan du utdype dette med at å godta tro også er å godta undring?

At det å tro ikke slett ikke gir svar på alt, eller er en enkel løsning på alle livets utfordringer. Tvert om, tvil og undring over de store spørsmålene er helt vanlig sammen med det å tro.

Noxhaven skrev (8 timer siden):

Det er ingenting som forhindrer ikke-troende å undre, utforske, filosofere og undersøke.

Jeg vil nesten påstå det motsatte. (nesten fordi det er far fetched, det er en trend, ikke en regel) Å være troende er å akseptere en doktrine. Man TROR PÅ en ubekreftet påstand. Man har altså konkludert og man er "ferdig" med å undre.

Hvor har du det fra? Troen baserer seg på et grunnlag, ja, men derfra til å hevde at det ikke finnes flere spørsmål er et godt stykke vei - og ikke slik jeg opplever det. Jeg opplever heller ikke at man ikke skal kunne stille slike spørsmål om man har dem.

Noxhaven skrev (8 timer siden):

Ikke troende - alle som ikke har konkludert eller tror på - samme om det er kristendom, islam, hinduisme eller annet, de undrer fortsatt og holder konklusjonen åpen frem til man faktisk har gode grunner til å bli overbevist.

Æhh, ok? Det er kanskje ikke det inntrykket man sitter mest igjen med etter noen runder i dette forumet? Ikke minst fordi:

Noxhaven skrev (8 timer siden):

"Faith" eller religiøs tro er tross alt grunnen folk gir når man ikke har noen reelle og gode grunner til å tro på gitt påstand. Hadde man hatt gode grunner så ville man oppgitt dem og man ville ikke lenger behøvd å ha religiøs tro.

Det er ikke alltid like sympatisk eller skaper et godt rom for dialog, når den ene siden alltid krever definisjonsretten om hva som er en reell god grunn? Da er det jo game over igjen. Eller..?

Edit: I tillegg slår det beina under det du sier over om at man fortsatt undrer og holder konklusjonen åpen. I beste fall en sterk selvpålagt begrensning på hvor eller hvordan man kommer frem til denne konklusjonen.

Capitan Fracassa skrev (16 timer siden):

Jeg er helt enig med deg om at det er gjort mange dyptgående studier innen religion, og mange religiøse mennesker har hatt en kamp med seg selv og tekstene slik du beskriver. 

Men mitt inntrykk er allikevel at religion først og fremst handler om at mange mennesker har behov for enkle svar på de kompliserte spørsmålene om meningen med livet, moral, hvordan verden virker osv. Gud har da vært, og fortsetter å være et enkelt svar å putte inn som forklaring på det vi ellers ikke forstår. 

Du får det til å låte som likegyldighet. Men det å ikke få svar på alt, det å godta at å tro også er å godta undring, er ikke det samme som å være likegyldig. Jeg tror du undervurderer hva som bor i dypet - bevisst eller ubevisst - i mennesker.

Så er det også slik at det som definerer en religion ikke er hva den vanlige troende måtte mene om saken, men teologene og de lærde. Da å si at "religion først og fremst handler om at mange mennesker har behov for enkle svar" gir for meg liten mening.

Inspector skrev (14 timer siden):

Ja

Dessuten er dyptgående studier av religiøse skrifter ikke annet enn iherdige forsøk på å sette seg inn i datidens kontekst og like iherdige forsøk på å tolke disse inn i dagens virkelighet. Samfunnet er under utvikling og da er denne typen drøvtygging ikke særlig matnyttig.

Du tenker ikke vel enkelt om mennesket og dets intensjoner nå?

Inspector skrev (9 timer siden):

Religion finnes i alle kulturer fordi den er «kjekk å ha» når man trenger enkle svar og håp i en vanskelig livssituasjon.

Tror du det er så enkelt, at all religion bare er jakten på enkle svar? Ingen dyptgående studier, ingen kamp med seg selv og tekstene, tvil og usikkerhet og en måte å forstå verden og seg selv i forhold til denne på?

.,. skrev (14 timer siden):

Enkelte legger forskjellige meninger bak ordet "tro". Synonymet "oppfatning" kan hjelpe her. 

Jeg har en oppfatning om at det ikke finnes noen guder, som tilsvarer jeg tror ikke det finnes noen guder, innebærer selvsagt en tro, som du sier.

"Oppfatning" brukt på den måten blir ganske distansert, som i "regner (ikke) med" eller "antar (ikke)". Men det sier lite om hva det betyr for deg?

Slik jeg tenker om kristen "tro" er at det alltid burde fulgt et "på" - "tro på" når vi bruker det. Vi har et objekt for troen, nemlig Jesus. Ikke bare det, det betyr egentlig "stole på", som er langt mer enn en "oppfatning".

Dart skrev (31 minutter siden):

Du er sikker på at ikke kristendommens nye pakt er et produkt av menneskers arbeid og tenking LENGE før jesussen ble "unnfanget" av gamle historiefortellere/forfattere.

Ja, jeg er rimelig sikker på det. Selvfølgelig - kristendommen, og jødedommen før det, har ikke oppstått i et "religionsvakum". Som alle andre religioner du nevner utvikler de seg og eksisterer i et landskap av tankegods og forholder seg til dette på ulik måte.

Men det som er nytt og usett før Jesus er tanken om at det er Gud som bøyer seg ned til oss - menneskene - for å frelse oss.  I alle andre religioner, også jødedommen, er det vi som må tilfredsstille gud/gudene. Like nytt er det at Gud er og gjør seg sårbar. For at ekte og gode relasjoner skal kunne skje er muligheten til å si nei, å svikte, alltid en nødvendighet. Slik det jo også står mye om i bibelen. Der han er trofast er vi ikke det.

Dette finner du ikke andre steder.

Dart skrev (11 minutter siden):

Hva er det en soldat i Frelsesarmeen bidrar til samfunnet med? Hva er det denne ene skaper av verdier?

Det står mye om det på frelsesarmeen.no. Du ville helst vært uten dette arbeidet?

Dart skrev (2 minutter siden):

Nevn et eksempel der religion har bidratt positivt - konkret - i moderne tid. F eks i Norge.

Frelsesarmeen, Kirkens SOS og Kirkens Nødhjelp, for å ta noe.

Dart skrev (1 minutt siden):

Nevn et konkret eksempel fra Norge som kan plasseres i tid og sted, og som har et visst volum, bredde og en solid verkshøyde.

Ikke sikker på om jeg forstår spørsmålet. Kan du si det på en annen måte?

Dart skrev (1 time siden):

Nevn et land der helsevesen og skoler helt og holdent opprinnelig skyldes religionen. Så vi har et sted å starte.

Det er bare å ta vårt eget land, Norge. Det springer ut fra den kristne måten å tenke på og menneskesyn.

Dart skrev (2 timer siden):

Ingen av religionene har ført til noe varig godt eller konstruktivt eller nyttig.

Hm, nei. Hva med skolevesen og helsevesen? Det teller ikke?

cuberen skrev (8 minutter siden):

Da er det noe om det finnes en dommedag i følge skriften, da kommer ingen av de som har drevet slik vekk fra det. De må stå ansvarlige for sine gjerninger. Det skjulte skal komme frem i lyset.

Er et noe som er spesielt for disse? De gjelder ikke oss?

ikkesidet skrev (47 minutter siden):

.....Dette skal du si til Israels barn, Jehova, deres fedres Gud, Abrahams Gud, Isaks Gud, Jakobs Gud. Dette er mitt navn til evig og det er mitt minne for alle slekter.

Og hva er det navnet?

ikkesidet skrev (1 time siden):

Det ville være et mysterium hvis læren om treenigheten var sann.

Javisst. Tenker du at bibelen ikke inneholder mysterier, sider ved Gud som vi ikke kan forstå fullt ut? Forstår vi alt?

ikkesidet skrev (1 time siden):

Hvis Jesus var Gud, så var det Gud som var død og lå i graven mens Jesus var død.

Ja, men altså ikke "hele" Gud. Faderen og Ånden var like levende som ellers. Men det er o også her verdien i Jesu død ligger, at Gud selv tar på seg vår synd og soner denne.

ikkesidet skrev (1 time siden):

For en glimrende anledning det hadde vært for Satan til å ta makten helt og holdent. Men den enkle kjensgjerning at han kunne ikke det, beviser at det var den enbårne Sønn og bare han som var død.

Stemmer. Men altså, som sagt over, himmelen var ikke tom.

ikkesidet skrev (1 time siden):

Mens Jesus var på jorden,, hadde ikke djevelen noen anstrengelser for å få ham drept

Tvert om, han gjorde alt han kunne for å forhindre at han ble drept.

(Mat. 16, 21 ff): Fra da av begynte Jesus Kristus å gjøre det klart for disiplene sine at han måtte dra til Jerusalem, og at de eldste, overprestene og de skriftlærde skulle la ham lide mye. Han skulle bli slått i hjel, og den tredje dagen skulle han reises opp. Da tok Peter ham til side og ga seg til å irettesette ham: «Gud fri deg, Herre! Dette må aldri hende deg.» Men Jesus snudde seg og sa til Peter: «Vik bak meg, Satan! Du vil føre meg til fall. Du har ikke tanke for det som Gud vil, bare for det som mennesker vil.»

ikkesidet skrev (1 time siden):

og nå da det endelig var lykkes for ham, ville han sikkert ikke ha tillatt hans oppstandelse hvis det var den allmektige Gud som var død. Hvor meningsløst og selvmotsigende.......

Djevelen hadde neppe noe han skulle sagt, for Faderen reiste Jesus opp fra de døde. Djevelen ville ikke Jesu død eller oppstandelse, det var det Gud som ville.

DOKU skrev (4 timer siden):

Og Jesus anvendte gammeltestamentlige ord om Jahve direkte på seg selv.

Dette ser jo jødene og (Joh. 10, 31-33):

Da tok jødene igjen opp steiner for å steine ham. Jesus sa til dem: «Jeg har vist dere mange gode gjerninger fra Far. Hvilken av dem vil dere steine meg for?» Jødene svarte: «Vi steiner deg ikke for noen god gjerning, men for gudsbespottelse: Du som er et menneske, gjør deg til Gud.»

De ser det og forstår det - og har rett - men de vil bare ikke tro det.

Capitan Fracassa skrev (15 timer siden):

Og med livet fattige mennesker hadde for 2000 år siden, tror jeg absolutt at det kunne være mer behagelig å tro på en frelse og en himmel etter det begredelige, korte livet de hadde, selv om det medførte forfølgelse i dette livet. Er du uenig?

Tja - "avsverg troen eller bli henrettet" - hva ville du valgt?

Men at tro og håp om en bedre evighet enn dette livet står sterkt hos fattige og undertrykte er nok riktig. Frafallet er proporsjponalt med økende velstand og rettigheter hos NAV.

Capitan Fracassa skrev (10 timer siden):

Når det gjelder troen på Gud, så er jo det i følge mange, det viktigste valget man kan gjøre her i livet, noe som skulle bety at det er tilsvarende viktig å velge det som er sant og ikke bare det som er behagelig.

Hva får det til å tro at det alltid er behagelig å tro og å stå på det valget man har tatt? Husker du det jeg sa om den første meninghet og at de trodde på tross av risikoen de visste det innebar? Hvor behagelig er det for en ungdom i dag å si på skolen eller vennekretsen at de er kristen?

Capitan Fracassa skrev (På 21.10.2021 den 14.12):

Dette er litt vanskelig å diskutere siden ordet "tro" er så generelt, det skiller feks. ikke mellom de engelske "faith" og "belief". 

Det er så, jeg tenker på faith.

Capitan Fracassa skrev (På 21.10.2021 den 14.12):

Men du står også i fare for å bli lurt, og tro på masse som ikke er sant. Jeg tviler sterkt på at du mener man bør tro på hva som helst inntil det motsatte er bevist, selv om det nesten høres slik ut nå.

Neida, men gjelder ikke det i svært mange andre områder i livet og? Hvilken aviser leser jeg, hvilke venner og livspartner har jeg, hva engasjerer jeg meg i (på bredt grunnlag), i hvilken av mine 5 nærbutikker er melken billigst - osv.? Det er ikke mulig å gå gjennom livet uten å måtte ta noen valg og satse på det, uten at man kan garantere utfallet.

Capitan Fracassa skrev (17 timer siden):

For meg er tidspunktet å tro på noe, først når vi har bevis som tyder på at det er sant, inntil da er jeg skeptisk.

Men da tror du ikke lenger, da vet du. Å tro på noe eller noen er det samme som å stole på at det du har hørt stemmer. Du vet det ikke, men du velger likevel å forholde deg positivt til det du har hørt.

Det er en sårbar posisjon. Ikke bare kan den du har hørt om og stoler på vise seg å ikke eksistere - som i vår samtale om Gud her. Men selv om en du stoler på beviselig eksisterer kan denne likevel gå fra sine løfter og forsikringer. Slikt skjer jo daglig i mellommenneskelige forhold. Så, særlig mellom mennesker, dersom den andre alltid skal bevise sine intensjoner før du velger å regne de som ekte blir det noe slitsomt i lengden. Slike forhold har en tendens til å ryke.

Nettopp derfor er det å tro / stole på noe eller noen en egen størrelse og man må våge å hive seg utpå uten å ha bevis. Hvis ikke går du glipp av hele samlivet, enten det er med Gud eller mennesker.

Capitan Fracassa skrev (18 timer siden):

Jeg er gjerne med på å snakke om teologisk innhold, men litt usikker på hva du tenker på som er relevant for tråden her.

Det jeg mente var at samtaler på teologi / trosinnhold blir noe helt annet dersom man er enige om at Gud / guder / en åndelig verden faktisk finnes. Det er ikke nødvendig å tilhøre samme trossamfunn for å gjøre det. Her på forumet kommer vi sjeldent videre fra diskusjonen om det finnes "noe mer".

Noxhaven skrev (3 timer siden):

Tommel regelen for de fleste er at ekstraordinære påstander, samme hvilken kilde som påstår gitt sak - krever ekstraordinære bevis (virkelig sterke bevis) å gjøre unntak fra denne regelen ender ofte med at vi blir overtalt til å tro på ting vi har egentlig har en dårlig grunn til å tro men vi gjør det likevel pga. diverse ting.

Se gjene mitt svar til CF og hans jakt på metode. Jeg tror jeg har vært innom der flere av tingene du og tar opp.

Noxhaven skrev (3 timer siden):

En ting mellom disse to tingene er å si at man ikke tror på nyheten før man har fått tilstrekelig bevis for at den er sann. Man sier altså ikke at det er fake news, at påstanden er falsk, men at man ikke har gode nok grunner til å si seg enig i at den er korrekt. Et fravær av aksept. Et fravær at å akseptere påstanden om den kristene gud. En a-teist.

Det er jo og et standpunkt? Ved å hevde nøytralitet og ikke ta stilling signaliserer man og en holdning. De som sitter på gjerdet er ikke med der det skjer, uansett side. SDessuten rissikerer man å ramle ned og slå seg.

Noxhaven skrev (3 timer siden):

Dette er nok mere individuelt. Jeg er dog enig i at vi er mer like enn forskjellige på et generelt basis. Jeg tenker at forskjellen er at "dere" lettere aksepterer påstander der man mangler tilstrekkelig bevis som igjen kan bli en type slippery slope til å tro eller bli overtalt til "ditt og datt" som f.eks at et data program som er laget for å finne ord ut av X antall bokstaver finner ord for så å bruke dette som et bevis for at bokstav klusteret er laget av gud. Dette er så klart litt på kanten av meg men du forstår sikkert hva jeg mener.

Joda, men akkurat det caset er jo blandet. Det er åpenbare faktafeil rundt gamle hebraiske tekster, men som jeg og sier til CF mot slutten - hva er teologien i dette? Gir det meg noe nytt og bedre enn det jeg tror idag?

Noxhaven skrev (3 timer siden):

Hva mener du konkret med at troen gir svaret på håpet om gitt sak? Jeg forstår ikke denne koblingen.
Forstå meg rett, jeg utelukker ikke at dette kan være tilfelle men jeg klarer ikke på et rasjonelt sett finne en kobling.. Alt jeg sier er at om man ikke klarer å koble gitt ønske til virkeligheten så blir det straks veldig vanskelig å skille det fra andre tanker som man ikke kan skille fra virkeligheten.

Det er vel udiskutabelt at mange blir utsatt for forbrytelser og overgrep som aldri kommer for domsstolene. Om vår verden er det eneste som finnes vil de som har lidd urett være offer for alltid og mange overgripere gå fri. Men finnes Gud og har Jesus tatt vår synd på seg som han påsto, så har overgrepene faktisk bllitt sett og fått en konsekvens - Jesu død og fortapelse. De som har lidd urett har fått sin rett til slutt og overgrepet sin dom. Men om overgriperne innrømmer sin skyld er dommen også alt sonet og de er igjen frie.

Men det forutsetter altså at Gud finnes.

Capitan Fracassa skrev (På 9.10.2021 den 13.40):

Når det gjelder vitenskap så mener jeg ikke at det er en feilfri vei, men jeg mener at den på alle måter er bedre enn tro, når det gjelder å finne ut hva som er sant eller ikke. Jeg kan ikke se at hverken du, @Mflj eller andre har gått inn i kjernen av det jeg prøver å få fram, nemlig hvordan man skiller sannhet fra det som ikke er sant. Den vitenskapelige metode er laget nettopp for dette formål, og selv om den er langt fra perfekt, er det bedre enn ingenting.

Dette går på virkelighetsforsteålse. Vitenskapen rår over av metoder for å undersøke det vi alle er enige om er vårt synlige univers. Tro og religion regner med en større, åndelig, virkelighet der vårt synlige univers er en delmengde. Vi har tidligere vært enige om at vi verken kan bekrefte eller avkrefte Guds eksistens med de metodene vi rår over. Det samme gjelder om, evt. hva, som finnes utenfor vårt synlige univers. Dersom denne større mengden av virkelighet finnes har vi ikke omforente metoder for å påvise det.

Likevel regner troende med at denne større virkeligheten er reell. Først og fremst ved at Gud har kommet inn til oss i vår verden og vist seg - åpenbart seg - for oss og fortalt om det. Om Jesus var et slikt besøk utenfra slik han hevdet har alltid vært omstridt, også i hans samtid. Det har aldri vært konsensus om denne type spørsmål.

Derfor har jeg og sagt at jeg ikke kan skille sikkert mellom det som er sant (reelt) og ikke sant i spørsmålet om det finnes en åndelig verden i tillegg til vår synlige. Vi kan bare lese kildene, høre på vitnemålene, gjøre egne erfaringer og velge et standpunkt ut fra det.

Men når det kommer til sant og usant i de ulike retningene er jo alle på at denne større virkeligheten finnes. Da snakker vi teologisk innhold, men så langt kommer jo aldri vi i vår samtale.

Capitan Fracassa skrev (På 9.10.2021 den 13.40):

Her synes jeg du kommer med et dobbeltbudskap. Du sier at du er opptatt av forskjellen på hva som er sant og usant, men samtidig så sier du jo at du ikke vet, og at du heller ikke prøver å finne det ut med noen metodikk som faktisk kan skille sant fra usant, men velger å tro på det som er behagelig.

For meg virker det ikke da som du egentlig er så opptatt av om det er sant, bare av at det føles sant og rett. 

Nå vet jeg at du ikke har noen som helst plikt til å begrunne troen din for meg, og setter pris på at du allikevel forsøker - og jeg er veldig klar over at det er lett å sitte her å være kritisk når det gjelder din og andres begrunnelse, men dette er altså hva jeg leser ut av det du skriver.

Jeg har prøvd flere ganger, nå sist over her, men du forventer kanske at jeg skal finne opp en ny omforent metode for å påvise om Gud og hans verden finnes?

Wall Dorf skrev (På 11.10.2021 den 10.23):

Vel, du har vel sjekket det? Bibelkoden - www.korsfestet.com

Hvor står dette i bibelen og hvordan fremkommer akkuret det mønsteret om Rabin?

Capitan Fracassa skrev (På 5.10.2021 den 6.31):

Jeg er forstår jeg kan være bel skarp i noen av innleggene mine, og beklager det. Men jeg er altså veldig interessert i hvorfor andre tror det de gjør, men enda mer, i hvilken grad de virkelig bryr seg om at det de tror er sant og ønsker å finne ut om det er sant. Jeg setter derfor pris på svarene fra deg og @Mflj (som jeg skal svare når jeg får tid) som er villig til å gå inn i en diskusjon om det.

Samme her, livssyn og tro skal tåle en utfordring. Beklager den skarpe tonen i svarene til tider.

Capitan Fracassa skrev (På 5.10.2021 den 6.31):

Ja, Bibelen består av forskjellige tekster, men hva er det som gjør at du tror på noen av dem? Vi har jo ingen bevis utover Bibelen selv på at det som står der er sant eller faktisk har skjedd.

Det går på innhold og teologi, altså hva betyr teksten for troen som jeg sa en del om i dette innlegget. Nå har jeg ikke dykket spesielt i bibel-arkeologi, men en del av rammen rundt - tidsplasseringen - kan vel verifiseres, og en del ikke. Rent historisk er det mye som stemmer, eller som er sansynlig, så ren historiefantasy er det neppe. God kjennskap til datidens miljø og kultur er en annen slik indikator, de tidligste skriftfragmentenes nærhet i tid til hendelsene en annen. For andre skriter fra antikken, f.eks om Sokrates og Platon, er det langt større distanse i tid uten at det stilles spørsmpl ved det, så vidt jeg vet.

Men derfra til spørsmålet om Gud finnes og om Jesus var hans sønn, vil alltid ære et spørsmål om tro. Vi kan høre på vitnemål, i bibeltekstene, fra senere kilder og egne opplevelser og vi kan ha en (eller mangel på) visshet, men ingen viten. I dette spørsmålet tenker jeg alle må ta et mer eller mindre bevisst valg.

Capitan Fracassa skrev (På 5.10.2021 den 6.31):

Deres tro drev dem til valget. Mener du å bruke dette som et argument for at det de trodde er sant, at hvis noen tror så strekt på noe at de setter seg i livsfare, så øker det sannsynligheten for at det de tror er sant?

Det finnes alltid snodige mennesker som tar snodige valg basert på illusjoner. Men her har vi en menighet og kirke som brer seg ut over midtøsten under - skal vi kalle det ugunstige vilkår? Hva får dem til det når de kjenner til konsekvensene det kan få? Hva får mennesker til å velge et martyrium når de enkelt kan unngå det ved å frasi seg troen på Jesus og bekjenne noe annet? Hvorfor melder folk seg ut av kirken i Norge nå for tiden? Fordi alle har vurdert bevisene for og imot grundig og velger på fritt grunnlag, eller fordi de ikke lenger ser at troen gir mer enn det koster å stå opp og forsvare at de tror?

Capitan Fracassa skrev (På 5.10.2021 den 6.31):

Hvor kom tanken om Zevs fra, eller Odin eller Allah? Og scientologi var helt nytt og uten sidestykke. Dette er da ikke noe argument for at  noe av dette er sant.

Fra menneskets naturlige søken etter Gud, tenker jeg. Uavhengig av innhold og form har alle mennesker tilalle tider forhold seg til det åndelige. Slik sett er også disse religionene sanne, men med feil teologi.

I fora som dette diskuterer vi stort sett alltid ja/nei til om Gud finnes og et vanlig argument for nei er at det finnes så mange religioner. "Jeg aner ikke hva jeg skulle valgt, så derfor lar jeg være". Hva med en samtale om innhold, hvorfor det ene fremfor det andre? (Joda, vi var litt inne på det tidligere..)

Capitan Fracassa skrev (På 5.10.2021 den 6.31):

Men hva er det du oppfatter som rettferdiggjøring i mine innlegg?

Kanskje å ta sterkt i, men litt kombinasjonen av at du tar avstand fra tro, vektlegger vitenskap som veien til sannhet og stadig utfordrer hvilke beviser vi har for å tro? Jeg har ikke sitater nå, men jeg ihvertall en følelse av det?

Capitan Fracassa skrev (På 5.10.2021 den 6.31):

Men jeg synes fortsatt at du gir svar som ikke skiller sannhet fra selvbedrag og som i hver fall  for meg ikke viser at du er opptatt av forskjellen, men opptatt av at det du tror på gir deg mening, håp og støtte. 

Jo, jeg er opptatt av forskjellen, men kanskje litt mer villig til å akseptere at det ikke er alt jeg kan få bevist? Jeg har en visshet om at det stemmer, selv om jeg ikke vet det sikkert. Selvfølgelig kan jeg ta feil. men jeg tror og håper at det er sant - på bakgrunn av det jeg har sagt før og fordi det er mye bedre enn alternativet. Derfor velger jeg å regne meg blandt de som tror.