krikkert

Nei. Det er ikke eiendommen som beskyttes i dette tilfellet - det er ingen trussel mot eiendommen som sådan, da tenker man på brann, hærverk, osv.

Ja. Det er ikke riktig at dette er en ny regel. En arving har fra 1. juli 2009 kunnet kreve dette (se arvelova 1972 § 24 annet ledd, "Ein arving kan òg krevje skifte av buet når den attlevande ektemaken inngår sambuarskap (jf. § 28a) og sambuarskapet har vart i meir enn to år, eller sambuarane har, har hatt eller ventar barn saman". En arving kan etter den nye arveloven § 27 annet ledd kreve skifte av uskifteformuen hvis lengstlevende har hatt samboer i minst to år på tidspunktet for begjæring av skifte (men ikke hvis samboerskapet er etablert før 1. juli 2009, se Eeg i Karnovs kommentarutgave, note 3 til arveloven § 27).

Politiets oppgaver følger av politiloven § 2: De aktuelle alternativene er nr. 4 og 7, og måten politiet bistår på er ved å iverksette tingrettens kjennelser om midlertidig forføyning.

Inkassoselskaper vet generelt sett ikke dette. Når man begjærer utlegg mot en person er det namsmyndighetene som har oppgaven med å avklare hva det skal tas utlegg i, dvs. hva personen eier og har som kan selges. Det er normalt heller ikke et tema. Etter dekningsloven § 2-3 kan det ikke tas utlegg i klær, personlige bruksgjenstander, redskaper, transportmidler, og lignende hjelpemidler, innenfor en rimelig verdi. Namsmyndighetene går derfor ikke på hjemmebesøk, fordi det er svært lite sannsynlig at det vil dukke opp noe som kan beslaglegges. Utgangspunktet er at en kreditor kan ta beslag i alt som tilhører skyldneren, men ikke ting som tilhører andre. Hva som tilhører hvem er et bevisspørsmål som løses av tvangsfullbyrdelsesloven § 7-13: Alt som er i "saksøktes besittelse" (på saksøktes person, i hans hjem, eller i hans bil) regnes for å tilhøre ham (første ledd). Bor saksøkte i kollektiv eller sammen med andre mennesker regnes alt for å tilhøre ham (annet ledd). Det er opp til saksøkte og den virkelige eier å sannsynliggjøre at eierforholdene er annerledes.

"Muntlige kjøreforbud" er ikke egentlige forbud, de er veiledning fra legen til føreren om at føreren nå er i en slik tilstand at vegtrafikkloven § 21 første ledd forbyr ham å kjøre bil. Denne plikten følger av helsepersonelloven § 34 første ledd første punktum: "Lege, psykolog eller optiker som finner at en pasient med førerkort for motorvogn eller sertifikat for luftfartøy eller som arbeider som flygeleder, ikke oppfyller de helsemessige kravene som stilles, skal gjøre pasienten oppmerksom på at det er forbudt å føre motorvogn eller luftfartøy eller være i tjeneste som flygeleder så lenge disse kravene ikke er oppfylt. Dersom pasientens helsetilstand antas ikke å være kortvarig, skal helsepersonell som nevnt gi melding til offentlige myndigheter." Det er hvis helsetilstanden "antas ikke å være kortvarig" at legen i tillegg skal gi beskjed til statsforvalteren. "Kortvarig" betyr her mindre enn seks måneder, meldingsforskriften 4.3.2022 nr. 325 § 2 tredje og fjerde ledd. Ordningen bygger på tillit til at folk generelt sett er villige til å følge råd fra fastlegen.

Ja.

Etter forbrukerkjøpsloven § 60 skal en kjøper som vil avvise en gjenstand ta vare på den frem til selgeren henter den, så langt det er "rimelig etter forholdene".Når selger har ventet mer enn urimelig lenge har kjøperen rett til å selge den. Salget skal skje på forsvarlig måte. Etter § 78 har selgeren krav på å få overskuddet fra kjøpesummen, fratrukket kjøpers oppbevarings- og salgskostnader. Du kunne ha solgt den for over et år siden. Men den er ikke din, og du kan ikke beholde kjøpesummen (men hvis kjøpesummen ikke dekker kostnadene har du krav på erstatning for resten fra selger).

Man har et visst vern etter at man er død, da primært i form av vern mot ærekrenkelser.

Poenget med om noe er en erstatningsrettslig vernet skade handler ikke om summer og beløp, men om prinsipper og verdier i samfunnet. Høyesterett fikk i 1999 en sak til behandling om erstatning for graviditet, Rt. 1999 s. 203. Saksøkeren krevde erstatning for at vedkommende hadde fått et (friskt) barn i 1996 til tross for at han var blitt sterilisert i 1985. Samtlige tre instanser fastslo imidlertid at "barnets fødsel og eksistens var et allment anerkjent gode, og at de økonomiske konsekvensene av et slikt gode hverken var eller burde være gjenstand for erstatning". Det er ikke gitt at tilsvarende prinsipp vil gjelde for dyrs svangerskap. Men det kan problematiseres.

Normen er areal, fullt ut.

Det betyr ikke at det er en erstatningsrettslig vernet skade.

Det verktøyet samfunnet stiller til rådighet kalles midlertidig forføyning, i praksis ber du tingretten om å pålegge ham å gi deg tilgang til boligen dere leier sammen. Tingretten kan bistå deg med å formulere et slikt krav. Det koster 2,5R, dvs. ca. 3000 kr, å få behandlet et slikt krav. Dette må legges ut av den som ber om å få behandlet kravet, og belastes til slutt av den som taper. Han må eventuelt møte et slikt krav med krav om å få tvangsutløse deg av leieavtalen etter husstandsfellesskapsloven § 3.

Skade som voldes av hund på annen hund plikter eieren bare å erstatte hvis eieren har latt det mangle på tilbørlig tilsyn eller har unnlatt å treffe rimelige grep for å hindre skade, skadeserstatningsloven § 1-5 nr. 4. Forutsatt at drektighet regnes som skade - det er langt fra gitt, Høyesterett erklærte at uønsket graviditet ikke ble regnet som erstatningsmessig vernet "skade" hos mennesker en gang på nittitallet - så vil det altså være et spørsmål om eieren av hannhunden har latt det mangle på tilsyn. Sterilisering av hannhund regnes ikke uten videre som et rimelig grep for å hindre skade, det forventes ikke at alle hannhundeiere steriliserer hundene sine.

Ja, så lenge verdien er under terskelverdiene (pt. 250k).

Jeg antar at det her er snakk om denne standardkontrakten, og at selger har fylt inn sitt navn i punkt 2 og krysset av for "Nei" i punkt 3. Generelt sett skal kontrakter tolkes i samsvar med det begge parter mente da avtalen ble inngått. Her er det tatt inn vilkår som ikke er standardvilkår, og det har en veldig sterk presumsjon mot seg at man har tatt inn vilkår som ikke skal ha noen rettslig betydning, enten mellom partene eller til fordel for tredjemann. Hvis oppdretter forbeholdt seg slike rettigheter i kontrakten med sin kjøper (din selger), så kan selger være forpliktet til å videreføre vilkårene i kontrakten med ny kjøper (deg). Det vil da fortsatt være oppdretter som er berettiget etter vilkårene. Det er etter min mening ganske klart at vilkårene gjelder, men det kan stilles spørsmål om hvem som er berettiget etter dem. I alle tilfelle kan ikke du se bort fra dem uten videre.

Ekspropriasjonssaker er såpass spesialisert jus at du bør kontakte advokat. Det er i slike saker ikke forventet at grunneier skal stå for planting av hekk selv. Standardsatsene bygger på hva Bane NOR tror de vil slippe unna med.

Innendørs røyking vil vanligvis ikke være hevingsgrunnlag. Felles for hevingsgrunnlagene i husleieloven § 9-9 første ledd er at misligholdet er av en slik art at det er nødvendig at leieforholdet straks avsluttes uten å gå veien om oppsigelsesfrist. Karnovs note 34 til husleieloven § 9-9 bruker eksemplene "alvorlig skade på eller raserer husrommet" eller "utøver vold eller lignende mot andre brukere av eiendommen", eller driver farlig eller straffbar virksomhet på eiendommen. I HTU-2022-310 ble røyking ansett som mislighold, men den bærende begrunnelsen for at hevingen ble ansett gyldig var at leietaker hadde koblet fra røykvarsler og bråk og uro. I et kollektiv vil dette stille seg annerledes, ettersom man bor tett på hverandre. Her vil alternativet i første ledd bokstav b være aktuelt, fordi innendørs røyking i en boenhet vil være alvorlig sjenanse for personer som bor i samme boenhet. Kravet her er at leieren trosser en skriftlig advarsel. Utleier kan kreve erstatning for alt tap som skyldes feil og forsømmelser fra leietakers side, se husleieloven § 10-3 syvende ledd ledd, også indirekte tap.

Normalt skal man saksøkes der hvor man bor. Men det gjelder ganske store unntak fra denne regelen, og i saker om leie av fast eiendom kan domstolene der eiendommen ligger behandle saken (tvisteloven § 4-5 første ledd, Luganokonvensjonen artikkel 22 nr. 1), med mindre dere har avtalt et annet verneting. Personer bosatt i utlandet har aldri personlig møteplikt i forliksrådet. Men du plikter å sørge for at du leverer tilsvar innen den fristen som fastsettes av forliksrådet, og (hvis forliksrådet ikke innstiller saken) du plikter å sørge for at noen møter for deg. Det normale er å be en av forliksrådets møtefullmektiger om å møte. Disse tar seg litt varierende betalt, men det er alltid noen som tar "maksbeløpet" man kan kreve av motparten (som er 0,5R eller 639,- kr i 2024). Dette forutsetter naturligvis at motparten velger å gå til sak i Norge. Det er mange grunner til at dette ikke nødvendigvis er fornuftig - én grunn er at det ikke er mulig å bruke en norsk dom mot deg i det landet du bor i (gjerne hvis du bor i et land utenfor EØS). Da kan det være like fornuftig å gå til sak på ditt bosted. Det er litt uklart for meg hva dere er uenige om. Skal leieforholdet løpe videre, og er det da slik at du blir avkrevd to måneders leie på toppen av årsleie, eller kommer disse to månedsleiene til fradrag i neste årsfaktura?

Tingretten kan slette pant du er rettighetshaver til og pant du hefter for, men vanligvis må pantet være innfridd...

Det avhenger av hva du ønsker å oppnå. Vil du ha eiendommen tilbake må du vurdere å reise søksmål mot den nåværende eieren av eiendommen.

Konkursboet (hvis tingretten beslutter å gjenåpne bobehandlingen). Gjør tingretten ikke det går rådigheten over eiendelene tilbake på konkursskyldner (entreprenør), ettersom konkursloven § 100 bare gjelder under konkursbehandlingen. Er konkursskyldner slettet tilfaller rettighetene aksjonærfellesskapet.

Midlene er i limbo. Etter bustadoppføringslova § 49 kan pengene bare "disponerast av forbrukaren og entreprenøren i lag" (eller ved rettskraftig dom). Når entreprenøren er gått konkurs går entreprenørens rettigheter i midlene over på konkursboet, slik at dere har fortsatt en motpart. At konkursboet innstilles betyr bare at det ikke lenger er noen som kan samtykke til å disponere over kravet. Hvis ingen kan samtykke må dere gå til søksmål og få dom. Konkursboet kan ikke få utbetalt beløpet uten deres samtykke. Dere kan ikke få utbetalt beløpet uten konkursboets samtykke. Finansinstitusjonen vil ikke utbetale beløpet på den ene partens påstand alene, fordi finansinstitusjonen vil ikke havne i erstatningsansvar overfor f.eks. konkursboet (og dette kan skje selv om bobehandlingen innstilles - konkursbehandling kan gjenåpnes). Poenget med disse reglene er at banken ikke skal måtte ta stilling til hvem som har rett til midlene. Derfor skal banken forholde seg til om begge er enige, eller om den ene har fått dom.

Hvis du har blitt etterskuddslønnet og så går til forskuddsavlønning så skal du på et eller annet tidspunkt ha fått lønn for to måneder - forrige og inneværende - i samme måned. Jeg vil anta at feilen har oppstått en eller annen gang i forbindelse med overgangen til fast ansettelse, fordi dette gjerne utløser omberegninger og endringer i lønnssystemene. Du bør snarlig ta kontakt med fagforening eller advokat. Feil i lønnsutbetalinger fra 2021 blir nemlig foreldet løpende i 2024.

Forsikringsavtaleloven § 13-1a bestemmer at "forsikringstakeren og den forsikrede skal gi riktige og fullstendige svar på foretakets spørsmål", og at de skal gi "opplysninger om særlige forhold som de må forstå er av vesentlig betydning for foretakets vurdering av risikoen". Det er en absolutt grense på ti år bakover i tid for hvor langt man må gi opplysninger, FAL § 13-1b. Konsekvensene av brudd på opplysningsplikten avhenger av graden av skyld på din side. Hvis du har opptrådt med svik kan forsikringsselskapet si opp forsikringen med øyeblikkelig virkning og også andre forsikringsavtaler (FAL § 13-3 første ledd tredje punktum), og forsikringstaker har ikke krav på reforhandlede vilkår (FAL § 13-3 annet ledd). Forsikringsselskapet plikter heller ikke å dekke allerede utløste tilfeller (FAL § 13-2 første ledd). Hvis du kan klandres for at du ikke ga opplysningen, kan forsikringen sies opp med 14 dagers varsel (FAL § 13-3 første ledd første punktum). Ansvaret for allerede utløste forsikringstilfeller kan settes ned eller falle bort, avhengig av betydningen feilen har hatt (FAL § 13-2 annet ledd). Hvis forsikringsselskapet likevel ville tilbudt forsikring, men på andre vilkår eller mot høyere premie, kan du kreve fortsatt forsikringsdekning på reforhandlede vilkår (FAL § 13-3 annet ledd). Hvis du ikke kan klandres, eller bare i liten grad kan klandres, påvirkes ikke forsikringsavtalen. Å holde opplysninger hemmelig eller å lyve for et forsikringsselskap ved inngåelsen av en forsikringsavtale er straffbart, se straffeloven §§ 375 og 376 om forsikringsbedrageri. Det er imidlertid bare forsettlige bedragerier som er straffbare. Det å være uaktsom eller uforsiktig er ikke nok.

Utgangspunktet for ethvert arbeidsforhold er den individuelle arbeidsavtalen. Arbeidstakeren plikter å stille så og så mange timer av sin arbeidskraft til rådighet, arbeidsgiveren plikter å betale lønn. Timer i timebank/på tidskonto er en form for lønn. Dette er innsats arbeidstakeren har ytt men som han ikke har fått betalt for. Her er forutsetningen at arbeidstakeren vil få betalt for dette - enten i form av at han kan redusere innsatsen sin senere eller ved at timene blir utbetalt ved avslutningen av arbeidsforholdet. Hvis arbeidsgiver og arbeidstaker ikke blir enige om hvordan timene skal tas ut eller når vil arbeidsgiver ensidig kunne bestemme dette. Det er hverken mer eller mindre enn det som allerede står i arbeidsavtalen. Arbeidsgiver kan med andre ord bestemme når fleksitid/timebank/tidskonto skal tas ut. For arbeidstakere som ikke har positiv timebank er saken en annen. Her er situasjonen at arbeidsgiver forsøker å redusere den ansattes lønn, direkte (ved lønnstrekk for uarbeidede timer) eller indirekte (ved at arbeidstaker pålegges å arbeide mertid for å avverge samme lønnstrekk ved arbeidsforholdets slutt). Det er i realiteten en permittering, og da må vilkårene for permittering være oppfylt.