krikkert

Ja. Men det beste eksempelet fra virkeligheten er nok "17. mai-dommen".

Dette stemmer ikke. Hans utestående hos NAV er hans sykepenger. Disse skulle ikke vært betalt til arbeidsgiver, og uavhengig av skyld hos NAV skal NAV utbetale til den trygdede.

Reglene i veglova §§ 53 og 54 gjelder i prinsippet også om ansvaret for vegen er lagt til en velforening. Se veglova § 53 tredje ledd (jordskifteretten er klageinstans, dette gjelder uavhengig av hvordan organiseringen skjer) og § 54 siste ledd (bestemmelsene i § 54 gjelder uavhengig av hvordan ting er organisert).

Avgjørelser om snøbrøyting av felles privatvei reguleres av veglova kapittel VII. Etter veglova § 54 har enhver vegbruker rett til at fellesskapet holder vegen i forsvarlig og brukbar stand. Veglaget er ikke forpliktet til å brøyte det enkelte medlems eiendom, bare veiene. Det er også lovens utgangspunkt at vegkontingenter og lignende skal samsvare med den bruk man gjør av vegen.

Markedsføringsloven gjelder alle handlinger og vilkår som er rettet mot forbrukere i Norge.

Norske nettsider skal opplyse om priser inkludert alle avgifter, markedsføringsloven § 10 og prisopplysningsforskriften § 3. Forbrukeren skal betale avtalt pris. Tillegg som ikke er avtalt vil kunne være grunnlag for erstatningskrav mot selger.

Leier man ut i strid med borettslagsloven kan borettslaget straks pålegge leietaker å flytte. Det er ingen krav til varsel eller frist for et slikt krav, se burettslagslova § 5-9, og det spiller ingen rolle om leietakeren vet om at utleien er ulovlig. Hvis misligholdet fortsetter etter skriftlig advarsel, se burettslagslova § 5-22, kan styret beslutte å pålegge salg av andelen.

Kravet er 2G for 104 uker. Har man mindre får man bare 52 uker.

Dagpenger teller ikke som inntekt her - det er bare lønnsinntekten din fra å være i arbeid som teller. Sykepenger teller heller ikke.

Dagpengeperioden baseres på kvalifiserende arbeidsinntekt. Det vil si at når du begynte på den dagpengeperioden du er i nå, så "brukte du opp" kvalifiserende arbeidsinntekt i 2018-2020. Se folketrygdloven § 4-4 fjerde ledd. Hvis du søker om en ny dagpengeperiode nå i mars 2024, så vil NAV se på om du har hatt arbeidsinntekt på mer enn 1,5G (pt. ca. 180k) i perioden mars 2023 til februar 2024, eller mer enn 3G (ca. 360k) i perioden mars 2021 til februar 2024. Hvis du har fire måneder nå (dvs. mars-april-mai-juni) og søker på nytt om dagpenger i juli, så vil det være juli 2021 til juni 2024. Ligger alle de 19 arbeidsmånedene dine innenfor denne perioden så må du ha en snittlønn på mer enn 16k pr måned for å fylle 3G-kravet for å få en ny dagpengeperioden. Har du dette vil du kunne få nye 104 uker med dagpenger.

Nei, og nei. Årsmøtet kan bestemme det, men den enkelte seksjonseier har ikke krav på at avstemmingen foregår skriftlig eller hemmelig.

Det er ingenting i veien for å gjøre dette, rent juridisk. Hvis man vil utnytte rentefordelen maksimalt innbetaler man tilleggsforskudd i slutten av desember 2023 -- dette da skatt til gode utbetalt i 2024 forrenter seg fra 1. juli 2023. Man kan tjene fem og en halv måneds rente.

Fradrag er irrelevant for toppskatt/trinnskatt, da denne beregnes av bruttoinntekt.

Nei, det er ikke "samme problem som selvkjørende biler".

Gratulerer, her har du lagt inn et premiss som gjør at AI-dommeren din ikke kan fungere i samsvar med menneskerettighetene.

All reparasjon, vedlikehold, ombygging, oppbygging, og påbyggingsarbeid på motorvogn krever godkjenning av Statens vegvesen med mindre det faller inn under ett av unntakene i verkstedforskriften § 6. Hjemmel for kontroll er verkstedforskriften § 18, hjemlet i vegtrafikkloven § 19b tredje ledd:

Avtalefriheten omfatter også friheten til å avtale når en avtale skal regnes for inngått. Man kan skrive i en annonse at salg vil skje til den første som betaler og henter gjenstanden.

Lovens utgangspunkt er at avtaler er bindende. Du har en avtale med kjøper #1. Det at kjøper #1 har misligholdt avtalen (ved ikke å overta varen) betyr ikke at avtalen faller bort av seg selv. Som selger må du heve avtalen for å komme deg ut av den. Reglene for dette står i kjøpsloven §§ 54 og 55: Den enkleste måten å heve på er å sette en tilleggsfrist for betaling og overtakelse. Når denne er oversittet kan man heve. For å heve uten tilleggsfrist må kjøperen ha "vesentlig misligholdt" kjøpekontrakten, det vil si at kjøper må ha brutt pliktene sine på en så vesentlig måte at det er direkte urimelig å forvente at selgeren står ved avtalen.

Straffri er ikke det samme som lovlig/rettmessig. At en handling ikke fører til straff betyr ikke at den skal være konsekvensfri. En vandelsvurdering er ikke en ren "er denne søkeren straffet før"-vurdering. Vandel er en vurdering av det det offentlige vet om din samlede måte å være på. For kjøreseddel er kravet at personen ikke må være uskikket til å virke som fører ved persontransport mot vederlag (yrkestransportloven § 37c) - har man vist adferd som er uforenlig med hensynet til passasjerenes sikkerhet. For å ta et eksempel: Man har innrømmet en legemskrenkelse, men mener at man skal frifinnes fordi man ble provosert (straffrihet etter straffeloven § 271 annet ledd). I dette tilfellet kan resultatet fint bli både frifinnelse og uskikkethet - politiet kan da komme til at en drosjesjåfør/bussjåfør må kunne håndtere å bli provosert uten å reagere med vold. Skadeserstatningsloven § 1-4: "Skadevolder plikter å erstatte skade han lovlig har voldt for å avverge truende fare. Dette gjelder likevel ikke når skaden er voldt på person eller gjenstand som faren truet fra, med mindre skadevolderen selv er skyld i faren." Du plikter ikke å erstatte skade som er gjort på en gjenstand faren truet fra. I situasjonen du beskriver er det bilen som var faremomentet (du ville heller ikke blitt erstatningsansvarlig for å skade sola, for så vidt), og du plikter da ikke å erstatte skaden.

Avtaler er bindende. Å forsøke å komme seg ut av en avtale man har underskrevet frivillig er ikke lett - det er ikke nok å kunne vise til at man var redd for sakskostnader.

Slik du beskriver situasjonen har du innrømmet å ha gjort noe straffbart. Dette kan det legges vekt på. Det finnes flere eksempler på at bedømmelser er forskjellige i straffesaker enn ellers. Nødrett er ett eksempel - nød fjerner straffansvar (straffeloven § 17), men erstatningsansvaret faller ikke bort (skadeserstatningsloven § 1-4). Beviskravene er også annerledes - i en straffesak er kravet bevis ut over rimelig tvil, i andre saker er kravet bevis ut over 50 %. I situasjoner hvor man innrømmer en straffbar handling men mener å ha en rettmessighets- eller unnskyldningsgrunn, så står man i den situasjonen at domstolen i straffesaken kan være enig, mens andre instanser kan være uenige. Den grunnleggende rettigheten man har er at man ikke skal bli behandlet som skyldig for en handling man er frifunnet for. Dette er ikke det samme som at man skal bli behandlet som om man ikke har gjort noe man har innrømmet å ha gjort.

Tre måneder fra siste dag i måneden oppsigelsen kom i og tre måneder fra oppsigelse + resterende dager i siste måned er to forskjellige ting. Forskjellen kan illustreres ved en oppsigelse levert i april. Tre måneder fra siste dag i april er 30. juli. Men lovens ordning er ikke at man avslutter måneden man er i og så begynner å telle - man teller måneder først, og så avslutter man den måneden man så kommer til. En oppsigelse levert i april vil da løpe til 31. juli. (En oppsigelse i mars løper også bare til 30. juni, selv om det er 31 dager i mars.)

For å få mva-fritak på slike varer er det krav om at varene skal leveres direkte til fartøyet, og at fartøyet går til utenlandsk havn.

En kunstig intelligens kan ikke spørre ut vitner og bedømme svarene, noe som er ganske essensielt i rettergang. Dette krever fantasi. KI kan etterligne. "Hvor går rettsgebyrene". Drift av domstolene (Høyesterett, lagmannsrettene, tingrettene, forliksrådene, jordskifterettene, Finnmarkskommisjonen, Utmarksdomstolen for Finnmark, og Domstoladministrasjonen) er i 2024 beregnet å koste ca. 3,8 milliarder kroner, men dette er både straffesaker og sivile saker. Straffesaker er ikke belagt med gebyrer. I 2024 regner staten med inntekter på 0,26 milliarder kroner i rettsgebyr (men rettsgebyr betales for langt flere saker enn tvistesaker, bl.a. tvangsforretninger, konkurs, skiftesaker, osv). Så denne "pengebruken i rettssystemet" betales i stor grad av skattebetalerne. Den enkelte bruker av domstolene er ikke i nærheten av å betale det saken hans/hennes koster. Den eneste rettsinstansen hvor man betaler selvkost er forliksrådet, hvor rettsgebyret er forsøkt satt til tilnærmet selvkost (Prop. 9 L (2018-2019) s. 6). En lagdommer (altså ikke lagmann/førstelagmann) hadde per januar 2023 (siste tall jeg finner) en årslønn på 1 349 000 kr. Det vil si at én arbeidsdag (rettsdag) for tre lagdommere koster ca. 25k i lønn og sosiale kostnader for staten. Det er før man i det hele tatt tar inn arbeidet som går med til samtykkebeslutning, kjennelser om bevistilgang og tvister under saksforberedelsen, domsskriving, og støtteapparatet. 30k i ankegebyr er ikke selvkost. Tilsvarende for tingretten er en dommerårslønn på 1 285 000,-, så én rettsdag koster staten ca. 5600 kr. Rettsgebyret for en dag i tingretten koster ca. 6400,- kr.

Dette er et problem mellom de som er parter i saken - nemlig advokatens klient og klientens motpart(er). Ingen utenforstående kan tvinge parten eller hans advokat til å legge frem dokumenter i en sak som ikke vedkommer dem.