logaritmemannen

Skal arbeide med deigen også 👍 Jeg har ikke så mye erfaring med pai, så én ting om gangen

Resultatet av gårsdagens matlagning: Quiche Lorraine ish. Fyllet består av tre oppkuttede løk og oppkuttet bacon som "lardons", alt dette stekt på forhånd, i tillegg til matfløte, melk, timian, salt, pepper og muskatnøtt kjørt i blenderen for å få en luftig konsistens. Jeg brukte antakelig fire timer på å følge denne "fancy" Youtube-oppskriften som jeg lyktes nesten helt med. Paien ble veldig god, men jeg kommer nok til å gå for en raskere oppskrift neste gang. For å lage en god pai tror jeg at fyllet og korrekt steking av dette er viktigere enn å "perfeksjonere" deigen.

Lunsj, ikke middag, så håper det går greit. Skiver av ovnsbakt sellerirot toppet med stekt purre, syrlig smørsaus og rogn

NHO og Fellesforbundet med samlet front mot Airbnb-politikken. Ber om fortgang.

Husk at det å eie en utleiebolig innebærer enda en "part" å forholde seg til i hverdagen: Du har en bolig som må vedlikeholdes, koster penger å eie, du må styre med airbnb, håndtere eventuelle negative saker knyttet til utleien etc. Det er med andre ord en ekstra jobb du påtar deg i tillegg til "dagjobben" din. Du må vurdere om dette er verdt det med tanke på potensiell inntjening fra utleien og verdistigning på boligen. I tillegg tjener du ganske så bra, som vil si at tiden din er verdt mye. Så alternativet er å jobbe mer i AS-et ditt og tjene mer penger som du kan investere. Hvis du investerer i indeksfond så er det faktisk bare å lene seg tilbake i sofaen og slappe av. Slik er det ikke med utleie. Husk at du bør eie utleieboligen privat av skattemessige årsaker. Inntekter fra airbnb gir, som du sikkert er klar over, ingen opptjening i folketrygden, sykepenger, pensjon etc. Du sier at du kan få inntekter på 650-900 k i året fra utleien, noe som er ganske mye. Er dette realistiske estimater? DN hadde en sak om en utleiebolig i Bjørvika som omsatte for rundt 1 mill i året, men den koster vel betydelig mer enn de 5-6 millionene som du ser for deg å betale.

Kan fortelle deg hvilken bank det er hvis du sender meg PM. Ellers kan jeg si at det er en relativt liten bank som er for bransjen min. De store bankene har en mer generisk tilnærming da de ikke kan eller har mulighet til å kjenne hver bransje i detalj. Jeg investerer gjennom selskapet mitt, og har opprettet en bedriftskonto hos Kron. Automatisk månedlig trekk med mulighet for så mange innskudd som jeg ønsker.

Jeg driver med noe liknende som deg, men har ikke inntektssikring. Hvor mye koster dette? Min "inntektssikring" er spare opp en stor nok buffer i AS-et til å kunne betale ut vanlig lønn i X antall måneder uten oppdrag. Eventuelt permittere meg selv 80 % (maksimal % for 1-AS). Regnestykket ditt blir grovt sett, og noe konservativt, slik, basert på min erfaring: Inntekter: Fakturering: 2 600 k Utgifter: Lønn: 900 k Annet (AGA, pensjon, leie datasystemer etc.): Ca. 35 % av lønnen, dvs. 315 k (husk at det er mange faste utgifter, så jo høyere lønn, jo lavere prosent av lønnen utgjør disse). Resultat før skatt: 1 385 k Årsresultat (etter betaling av 22 % selskapsskatt): 1 080 k Utbytte kan betales ut med utgangspunkt i summen på 1 080 k med de regnskapstekniske begrensningene som finnes. Husk at det alltid er viktig med nok likviditet i selskapet til å betale MVA, lønn, takle eventuelle sene betalinger fra kunder, gå perioder mellom oppdrag etc. Jeg har ca. fem måneder med utgifter i likvide midler, resten er investert. Jeg hadde ikke noe problem med å få lån i banken med eget AS, ettersom jeg gikk til en bransjespesifikk bank og fortalte dem hva jeg jobbet med. De forsto at faget jeg jobber med betyr gode jobbmuligheter de neste 10-15 årene. Jeg ville ha betalt ut 7,1 G for å optimalisere forholdet mellom lønn og utbytte med tanke på skatt og opptjening i folketrygden etc.

Slik retorikk er skapt for å få en viss velgermasse til å tro at det er de rikes feil at de selv er fattige. Dette appellerer nok kun til en mindre del av befolkningen, ettersom flertallet antakelig skjønner at man selv må gjøre en innsats for å kunne risikere å bli rik.

Leste din 2) som "fritt" i stedet for "skattefritt", så min feil. Uansett er skattefrihet mellom AS-er vanlig praksis i Europa. Alternativet med skatt i "alle" ledd reduserer tilgjengelig investeringskapital for investorer med de negative effektene det medfører (mindre å investere gjennom holdingselskaper - færre arbeidsplasser).

1) Hensikten med skjermingsfradrag er å sikre at den risikofrie delen av avkastningen på aksjer skattlegges på lik linje med annen risikofri avkastning etter skatt. Som du korrekt skriver beregnes fradraget med utgangspunkt i inngangsverdien til aksjene. Inngangsverdien betales av beskattede penger. Skjermingsfradrag sikrer balanse mellom investering i aksjer og det å ha pengene på en bankkonto. Budskapet ditt blir dermed feil. 2) Som oftest er det flere eiere av AS-er og én eier kan ikke fritt bestemme utbytte. Se ellers punkt 1): Disse milliardærene dine kunne like gjerne ha levd "skattefritt" av renter på bankkontoen. 3) Her er jeg helt enig. Femårsregelen var veldig merkelig.

Hva hvis en person bare har en formue på kr. 999 999 999?

Artikkelen i Børsen var elendig. I DN står det at utleieboligene som selges nå og om kort tid snart kommer til å "ta slutt" og at prisene vil stige etter dette pga. høy etterspørsel og lavt tilbud.

Hvis denne skatten er så fantastisk og forskningen viser at skatten har "motsatt effekt av hva Erna trodde", hvorfor innfører ikke flere land formuesskatten? Hva er det vi har skjønt som få andre har skjønt? Og hvorfor øker vi ikke bare skatten til 3 % hvis den har positive virkninger?

Jeg synes vi bør sette mer pris på formuesskatten. Hvor fint er det ikke at man slipper å investere i produktive selskaper som kan skape flere arbeidsplasser og heller bare kan kjøpe en dyr, uproduktiv primærbolig og flere hytter? Ellers er det jo også fint at utlendinger slipper å betale denne skatten, for det må jo finnes en "premium" for å være norsk - "typisk norsk å være best" - vi har jo tross alt så godt helsevesen, gode skoler og god infrastruktur. Og vi må ikke glemme gledene av at våre norskeide selskaper sakte, men sikkert får utenlandske eiere. Disse har jo en god forståelse for norsk arbeidskultur og norske verdier, og som samtidig setter pris på lokalmiljøet rundt selskapet når de sitter i utlandet og mottar utbytter. Jeg ser også at Sverige og Danmark ikke har formuesskatt. Synd for dem! Det er ikke alle som har råd til den norske modellen.

Foreslå heller å ta et glass for å se an stemningen og interessen. Middag kan bli litt for mye "date" når det er snakk om en tidligere kollega.