NoTrace

Normalt regner man årslønn på 12 måneder. Feriepenger kommer utenom og kompenserer for lønnstrekk for ferie. 90 timer i mnd gir ca 55.4% stilling. Lønn: Har du 200 kroner timen ganger du dette med 1950 (antall arbeidstimer i ett år) og får da lønn for ett årsverk på 390.000, men siden du jobber ~55% vil inntekten være ca. 215.000. Feriepenger er skattbar inntekt. Skattekortet er justert slik at det trekkes litt mer skatt av de vanlige lønningene resten av året, slik at det rent fysisk ikke skal trekkes skatt av feriepengene når de utbetales.

De eier gjerne en større (ramme)avtale med kunden, som omfatter flere enn én konsulent. Således er det ikke nødvendigvis slik at man har anledning til å fortsette hos samme kunde om man bytter fra Omega til Folq (f.eks.). Man betaler for å være en del av denne større avtalen, i tillegg til faktureringssystemet. Det er også noen som tilbyr pensjon, sykepenger o.l. for høyere cut av faktureringen.

Jepp, kjenner til PMT (eller ANNUITET på Norsk), og linket til det tidligere i tråden. Var mer interessert i å forstå hva som ligger bak, og @HW1 var meget behjelpelig med formelen og eksempelet han kom med.

Ja, jeg ser nå at jeg kommer da jeg først trenger ut et fast snitt på avdrag, og så ender opp med å betale mer og mer, og således nedbetaler lånet adskillig raskere. Skal se litt nærmere på formelen din for å se om jeg kan lage en dynamisk nedbetalingsplan i Excel. Takk for svar! Poenget er vel at dette ikke er barne- eller ungdomsskolepensum, i alle fall ikke noe jeg var i nærheten av på 2000-tallet. Det er mye mer komplisert enn å regne ut månedlig rente på et gitt beløp. Jeg er dog interessert i å lære formelen, da jeg er over snittet interessert i privatøkonomi.

3% pensjonssparing var da horribelt dårlig i denne bransjen, eller er dette noe i tillegg til den prosentvise innskuddspensjonen? Edit: Gitt at du er i IT-bransjen selvfølgelig.

Min erfaring med nedbemanning er vel litt delt. I det private næringsliv er man mer opptatt av å bevare viktig kompetanse, for å kunne ha størst mulig inntekt/verdiskaping i dag, og i fremtiden, i forhold til å beholde de med høyest ansiennitet. Unntaket er stort sett de helt ferske/nyutdannede og i de tilfeller der hele avdelinger/områder legges ned. De gangene jeg har vært i runder med oppsigelser har jeg aldri blitt overrasket over hvem som røk. Enten var det produkter/områder som ikke tjente penger, eller folk med feil eller utdatert kompetanse (sosial eller faglig). I det offentlige er det strengere krav til at det skal gå etter ansiennitet, og der er man generelt ikke opptatt av inntekt/verdiskapingen til vedkommende.

Fint om dere kommer med løsningene i stedet for å "shame" TS med unyttigheter som "dette lærer man i 5. klasse". Det er noe komplisert å regne ut nedbetalingsplanen, da totalbeløpet (avdrag + renter) er konstant i et annuitetslån, som betyr at avdragene øker måned for måned, mens rentene (naturlig nok) synker. Har aldri forsøkt å gjøre dette "manuelt", men jeg prøver meg. Forutsetter annuitetslån, 500.000 lånebeløp, 6% rente og 5 års nedbetalingstid: Månedsbeløp (mnd 0) blir da: Rente: 500.000 * 6% ÷ 12 = 2.500 Avdrag: 500.000 ÷ 60 mnd = 8.333,33 Månedsbeløp: 10.833,33 Da har vi månedsbeløpet. Renter + avdrag skal da alltid bli 10.833,33 så lenge renten holder seg konstant. Påfølgende måneder: Rente: Restbeløp * rente ÷ 12 Avdrag: månedsbeløp - rente = avdrag Eksempel måned 1: Restbeløp: 500.000 - 8.333,33 = 491.666,67 Rente: 491.666,67 * 6% / 12 = 2.458,33 Avdrag: 10.833 - 2.458,33 = 8.375 Dersom renten endres må man kalkulere nytt månedsbeløp som blir referansebeløpet. Tror dette skal stemme (makes sense I mitt hode), men fint om dere som sitter på svaret kan dobbeltsjekke.

Hvis du bruker Excel så har de en formel som heter PMT (Engelsk) eller ANNUITET (Norsk). https://support.microsoft.com/nb-no/office/avdrag-funksjon-0214da64-9a63-4996-bc20-214433fa6441

Husk at åpent kjøp kun gjelder ved ubrutt emballasje. Setter du den i for å teste gjelder ikke åpent kjøp lenger om jeg ikke husker feil.