NoTrace

De eier gjerne en større (ramme)avtale med kunden, som omfatter flere enn én konsulent. Således er det ikke nødvendigvis slik at man har anledning til å fortsette hos samme kunde om man bytter fra Omega til Folq (f.eks.). Man betaler for å være en del av denne større avtalen, i tillegg til faktureringssystemet. Det er også noen som tilbyr pensjon, sykepenger o.l. for høyere cut av faktureringen.

Jepp, kjenner til PMT (eller ANNUITET på Norsk), og linket til det tidligere i tråden. Var mer interessert i å forstå hva som ligger bak, og @HW1 var meget behjelpelig med formelen og eksempelet han kom med.

Ja, jeg ser nå at jeg kommer da jeg først trenger ut et fast snitt på avdrag, og så ender opp med å betale mer og mer, og således nedbetaler lånet adskillig raskere. Skal se litt nærmere på formelen din for å se om jeg kan lage en dynamisk nedbetalingsplan i Excel. Takk for svar! Poenget er vel at dette ikke er barne- eller ungdomsskolepensum, i alle fall ikke noe jeg var i nærheten av på 2000-tallet. Det er mye mer komplisert enn å regne ut månedlig rente på et gitt beløp. Jeg er dog interessert i å lære formelen, da jeg er over snittet interessert i privatøkonomi.

3% pensjonssparing var da horribelt dårlig i denne bransjen, eller er dette noe i tillegg til den prosentvise innskuddspensjonen? Edit: Gitt at du er i IT-bransjen selvfølgelig.

Min erfaring med nedbemanning er vel litt delt. I det private næringsliv er man mer opptatt av å bevare viktig kompetanse, for å kunne ha størst mulig inntekt/verdiskaping i dag, og i fremtiden, i forhold til å beholde de med høyest ansiennitet. Unntaket er stort sett de helt ferske/nyutdannede og i de tilfeller der hele avdelinger/områder legges ned. De gangene jeg har vært i runder med oppsigelser har jeg aldri blitt overrasket over hvem som røk. Enten var det produkter/områder som ikke tjente penger, eller folk med feil eller utdatert kompetanse (sosial eller faglig). I det offentlige er det strengere krav til at det skal gå etter ansiennitet, og der er man generelt ikke opptatt av inntekt/verdiskapingen til vedkommende.

Fint om dere kommer med løsningene i stedet for å "shame" TS med unyttigheter som "dette lærer man i 5. klasse". Det er noe komplisert å regne ut nedbetalingsplanen, da totalbeløpet (avdrag + renter) er konstant i et annuitetslån, som betyr at avdragene øker måned for måned, mens rentene (naturlig nok) synker. Har aldri forsøkt å gjøre dette "manuelt", men jeg prøver meg. Forutsetter annuitetslån, 500.000 lånebeløp, 6% rente og 5 års nedbetalingstid: Månedsbeløp (mnd 0) blir da: Rente: 500.000 * 6% ÷ 12 = 2.500 Avdrag: 500.000 ÷ 60 mnd = 8.333,33 Månedsbeløp: 10.833,33 Da har vi månedsbeløpet. Renter + avdrag skal da alltid bli 10.833,33 så lenge renten holder seg konstant. Påfølgende måneder: Rente: Restbeløp * rente ÷ 12 Avdrag: månedsbeløp - rente = avdrag Eksempel måned 1: Restbeløp: 500.000 - 8.333,33 = 491.666,67 Rente: 491.666,67 * 6% / 12 = 2.458,33 Avdrag: 10.833 - 2.458,33 = 8.375 Dersom renten endres må man kalkulere nytt månedsbeløp som blir referansebeløpet. Tror dette skal stemme (makes sense I mitt hode), men fint om dere som sitter på svaret kan dobbeltsjekke.

Hvis du bruker Excel så har de en formel som heter PMT (Engelsk) eller ANNUITET (Norsk). https://support.microsoft.com/nb-no/office/avdrag-funksjon-0214da64-9a63-4996-bc20-214433fa6441

Husk at åpent kjøp kun gjelder ved ubrutt emballasje. Setter du den i for å teste gjelder ikke åpent kjøp lenger om jeg ikke husker feil.

Forskjellen mellom Kron og Nordnet er normalt 0.08 - 0.09% per år på indeksfond (sjekket 5 fond fra KLP, DNB og Storebrand nå). Ved 1MNOK er det 8-900 i året, eller ~27000 over 30 år, som ikke er så mye, men nok til at jeg synes det er verdt det (har jo ingen øvrig betydning).

Kron er generelt billigst på indeksfond nå mtp. årsavgift. Nordnet satt opp prisene betraktelig for et par år siden. For aktive fond er vel Nordnet og Kron nokså like.

Husk også at du kun betaler formueskatt på den delen av formuen som er over 1.7M. Har du 1.8M betaler du formueskatt på 100k, altså 950kr.

Her blir det innskutt 300.000 og tatt ut 300.000 på en aksjesparekonto (ASK). Det tas ikke ut noe gevinst og således skal det ikke beskattes før neste krone. Det er særdeles gunstig å investere via ASK da man kan oppnå en fin rentes-rentreffekt selv om man tar ut hele eller deler av totalt innskudd. Hadde du tatt ut de 200.000 første (før nytt innskudd) måtte du skattet gevinst på 100.000. Det har ingenting å si om pengene er aktivt investert eller står som "cash" på ASKen.

Du regner med at alle hullene er fra politiet? Halvparten kan jo være fra gisseltakeren?

I regnestykket ditt fordrer du at OP har eksakt lik avkastning på alle handler. Det er større sannsynlighet at hun f.ens. har 200% avkastning på de første handlene og ~0% på de siste, enn flatt 90% på alle. Husk at det ikke er snitt, men FIFO-prinsippet.

https://www.skatteetaten.no/person/skatt/hjelp-til-riktig-skatt/aksjer-og-verdipapirer/om/aksjesparekonto-ask/

Det stemmer ikke nødvendigvis at det er slik som gjestebrukeren her sier, da det kommer an på kontotypen du benytter. Dersom du har en Aksjesparekonto (AKS) så er det slik som beskrevet over. Når du passerer innskutt beløp skatter du på resterende gevinst. Frem til innskutt beløp skatter du ingenting. Dersom det er en Aksje- og Fondskonto, Fondskonto, VPS konto eller lignende skal det skattes i henhold til FIFO prinsippet (First-In-First-Out). Når du selger realiserer du da antall andeler fra den/de første kjøpene. Disse skal det da realiseres gevinst eller tap på som beskattes umiddelbart. Dersom du bruker en norsk bank eller investeringsplattform (Nordnet, Kron osv.) blir det normalt rapportert automatisk til Skatteetaten.

Samme problem her med Edge på PC. Edge på mobil funker fint... 😕

Husk at du også er prisgitt en fornuftig skattesats, og hvem vet hva den er om ~40 år. Men time in market er jo alfa og omega, og du tjener nok på den utsatte skatten (så lenge du investerer den også).

Enig, spesielt siden bankene i disse dager legger frem kvartalsregnskap som viser solide overskudd osv.

Husk at bankene låner selv pengene til NIBOR rente som per dags dato er 4.74%. Fortjenesten er derfor adskillig større enn utlånsrente minus innskuddsrente.

Hva definerer du som "normalt nivå"?

Det har vært flere tilfeller der en kjent, fysisk svakhet har blitt omgjort til å bli dekket av en i utvidet reklamasjon fra produsent. Bl.a. hadde HP Compaq dette problemet på 2000-tallet der nettopp ladetapp knakk veldig lett. På samme tid hadde HP Pavilion problemer med venstre hengsle som knakk og skjermkabel som ble fort utslitt (brudd i kabel pga. åpning/lukking av skjerm). Det er dog vanskelig å få gjennom dersom produsent ikke allerede har innvilget utvidet garanti på akkurat det spesifikke problemet. Men det er jo verdt noen søk for å se om mange opplever samme problem med denne modellen.

Jeg mener da at man har fått et nytt tilbud med nye vilkår som man fint kan benytte seg av. Kanskje @Herr Brun kan bistå med sin tolkning.

Verksted har ikke lov til å reparere utstyr med loddebolt i henhold til sertifiseringer/avtaler med produsentene, men det er godt mulig at man kan lodde på plass f.eks. senterpinnen e.l. (avhengig av patent), og evt. kun kjøpe et nytt strømadapter.

Av en eller annen grunn trodde jeg det var min post du quota. Beklager!