NoTrace

Jeg er enig i at beskatningen er for høy, men så blir jo jeg også påvirket (trinn 10). I tillegg til økt kapitalskatt på realisering av aksjegevinst...

Som nevnt er det kun forskuddstrekket som har en høyere prosent. De trekker et høyere beløp for å ta høyde for eventuell oppjustering av trinnskatt o.l. slik at du ikke ender opp med restskatt. Du får igjen disse pengene på skatteoppgjøret. I skattemeldingen er alt inkludert i samme inntektspost.

Overtid har ikke høyere beskatning enn annen (arbeids)inntekt, eller tenker dere på det generelle skattenivået for arbeidsinntekter? Siden man får høyere timerate (40-100%) for overtid kan det være relativt gunstig å jobbe overtid om man har muligheten.

Disse er Wifi6 og ikke 6E.

Tipper det kommer en oppdatert LITE versjon til ~1500 kr stykket. De har Wifi6 på AP LITE nå til $129. Unifi programvaren er noe av det bedre jeg har vært borti. Eneste hassle er at man trenger en cloud key eller en maskin å kjøre softwaren på...

Jeg bruker Unifi aksesspunkter (Wifi 6, ikke 6E) og er veldig fornøyd med dem. Har vel alt du etterspør, men de har ikke kommet med LITE versjon enda, og ENTERPRISE versjonen er noe dyr. Access Point U6 Enterprise - Ubiquiti Store United States

NITO tall for 2022 (inkluderer alle utdanninger): Gjennomsnittlig lønn for dette utvalget er kr 703 117 per år. Tallet er basert på 196 rapporteringer til NITOs lønnsstatistikk.

Absolutt. Men har vekta meg ned 20% i enkeltstående aksjer de siste 3-4 mnd. Jeg har også en god del aksjer med required holding time (restricted stock units) før jeg kan selge. Edit: Har for øvrig henta inn 17% avkastning på totalporteføljen bare siste måneden. 95% av dette kommer fra de enkeltstående aksjene. Det er realiseringen av denne gevinsten som nå er flyttet til obligasjoner. Edit: Jeg tror den beste strategien for oss hobbyinvestorer er å velge strategi utifra vår egen kompetanse. Jeg bruker noe tid på, og har interesse av, å finne enkeltstående selskaper å investere i, og har hatt stor suksess over de siste 4 årene. Derfor vekter jeg nok høyere enn jeg burde på enkeltstående aksjer. Er man KryptoDawg1337 og har interesse og tid til å følge kryptomarkedet kan man helt sikkert gjøre store penger der, men dette kan jeg ikke nok om til å gjøre selv. Obligasjoner og sparekonto (og til dels indeksfond) er i økende grad mine "safe havens" for å redusere risiko de kommende årene.

Jeg er vel enig i at vi er inne i en tid der diversifisering er lurt. Nevnte vel i mitt siste innlegg her at jeg vekter meg mer over i obligasjoner grunnet økende tro på en liten resesjon i aksjemarkedet de neste par årene. Har derfor flyttet ca. 20% av investeringene fra enkeltstående aksjer til obligasjoner, og ca. 15% på høyrentekonto. Krypto har jeg forsøkt, og feilet, et par ganger. Heldigvis med småbeløper, så jeg anser det ikke som en god investering for min del, selv om jeg er fullstendig klar over at andre har tjent gode penger. I mine øyne virker det mer å være basert på flaks enn eksempelvis analyser av selskapers levedyktighet, kvartalsrapporter osv. som danner et godt grunnlag for å gjøre en evaluering på investeringen. Krypto, fra mitt ståsted, er et hypemarket. Er man inni buy circles og slikt så kan man tjene gode penger (altså at mange timer kjøp og salg for å drive prisene nok opp til å få med seg hobbyinvestoren/hvermansen og så dropper ut først). Så, nå har jeg: - 20% i obligasjoner - 15% på høyrentekonto (skal inn i markedet når det stabiliseres) - 20% i fond (80% global indeks, 15% nordisk, 5% norsk) - 45% i enkeltstående aksjer i et par få, store og stabile selskaper - <1% i krypto Aksjeandelen er relativt høy, men det er også der jeg har hentet mest avkastning, så jeg sliter med å selge meg altfor langt ned. All logikk tilsier at jeg nok burde gjøre det.

Jeg jobber innen IT (software utvikling) i big corp. Er med og leder den tekniske retningen/strategien for produkter spisset mot energibransjen.

For forskuddstrekk (skattekort) gjør de et estimat i forhold til fjoråret. Du må selv endre hvis dette ikke stemmer. Skattekortet er tilgjengelig fra ca midten av Desember for neste år. Når skatten faktisk blir utregnet i skattemeldingen i ~April vil denne normalt ha hentet alt automatisk (det kan være unntak som f.eks. utenlandsk kapital).

Normalt vil en arbeidsgiver gjøre et siste lønnsoppgjør. Har man da hatt ferie før ferien trekkes fra lønn (normalt i Juni), så vil de trekke fra antall feriedager på siste lønn. Man oppgir da til ny arbeidsgiver at man har hatt X antall dager ferie allerede, slik at de trekker korrekt i Juni og unngår dobbelttrekk.

Opprykk og nye bonusranger, hovedsaklig endring i aksjedelen som har så og si doblet seg. Stillingstittel: Teknisk ansvarlig innen produktutvikling Erfaring: 15 år Sertifiseringer: Mange. Arbeidsoppgaver: Definere produktets strategi i henhold til kunders behov Utdanning: Fagbrev, IT Driftsfaget Årsinntekt: 1.45 - 1.7M cash og 570k - 1.45M aksjer avhengig av måloppnåelse. Alder: 33 Sted: Stavanger Goder: Standard IT-goder + Meget god pensjonsordning + 250 timer fritt disponibelt til læring/utvikling i året + 6 uker ferie + Ubegrenset privat forbruk mobil + Ingen timeføring + Aksjeprogram + En haug av andre goder utover det som anses som standard

15 års erfaring, stilling innen cybersecurity og i Oslo bør være minimum 1 million i året - sikkert muligheter for mer også (1 - 1.2M er nok en grei range).

En ting som er deilig her jeg er nå er at nesten halve lønna mi er bonus (setter i utgangspunktet målene for oppnåelse selv), og det er fokus på å differensiere performance når man gir denne årlige bonusen. Jeg kan altså få fra 0 kr - ca. 2MNOK i bonus avhengig av hvor godt jeg har gjort det det siste året, hvor midtpunkt er "on target", altså at jeg har gjort det som er forventet av meg i min stilling og nivå. I tillegg gis det høyere % lønnstillegg til de som gjør det bra. Generelt har jeg ligget godt over midtpunktet siden jeg startet her. Fastlønna mellom meg og kollegaene er nokså lik (der jeg ligger noe høyere grunnet generelt høyere performance de siste åra). Jeg synes dette er en veldig god ordning, som gjør at man tjener en del mer om man faktisk legger inn ekstra innsats, er flinkere enn gjennomsnittet eller lignende. Og motsatt - hvis man gjør jobben halvveis får man tilsvarende bonus. Det er også veldig ryddige og strukturerte forhold rundt lønns- og bonusrange per nivå, slik at det er gitt at man må øke en hvis % i fastlønn hvis man blir forfremmet til neste nivå osv.

Det er jo en god porsjon flaks inne i bildet, da det er et fåtall som kommer opp i slike lønninger. Vi er ikke mange i Norge i mitt firma med tilsvarende rolle. Men jeg liker å tenke at "som man reder, spinner man". At kombinasjonen av interesse for ny teknologi, evne til å tilegne meg kunnskap, samt. personlige/sosiale egenskaper (og sikkert en haug andre ting) i det minste har økt sjansen for denne flaksen.

Warning: Ble en lengre rant enn jeg hadde tenkt, og øker vel faren for å bli gjenkjent betraktelig - men dette er ikke noe jeg holder hemmelig heller, så det får være. Jeg var 11 år i mitt første selskap, som var et stort norsk konsulenthus innen IT. Etter ca. 9 år hadde jeg gått fra 327.000 i lønn (etter endt lære) til 500.000 som seniorkonsulent. Da ble det ansatt en ny junior rett fra skolebenken (med bachelorgrad), som jeg var mentor for. Etter hvert fikk jeg vite at han tjente 50.000 mer enn meg, og ble ganske forbanna. Frem til da hadde jeg vært naiv og trodd at det å stå på og være et lojalt ja-menneske ville gi meg en fair lønnsoppgang i forhold til andre i bedriften (og prosentmessig hadde jeg jo fått mye mer enn de andre, som min leder alltid henviste til). Jeg var også den konsulenten som dro inn mest penger de 5-6 siste årene, til tross for at jeg jobbet på små prosjekter (fra dager opptil et par måneder) kontra de som satt fast hos kunde 100%. Som sagt ble jeg forbanna, og begynte umiddelbart å undersøke markedet. Fikk kjapt tilslag hos et annet konsulentselskap som tilbød 700.000. Eksisterende arbeidsgiver matchet, og jeg ble værende mot at jeg flyttet avdeling (fikk jobbe remote for en sentral avdeling i en annen del av landet). Etter dette startet et mannefall uten like i hele bedriften, da de ikke kunne tilby eksisterende ansatte de samme betingelsene som andre bedrifter gjorde. Alle mine fantastiske kollegaer forsvant én etter én. Til slutt var det meg og et par andre igjen. Jeg fikk da tilbud av en annen IT-bedrift/konsulenthus om å være tech lead for deres skysatsning og ble da tilbudt 850.000 + bonus på rundt 165.000 i året (ved 100% faktureringsgrad). Eksisterende arbeidsgiver strakk seg opp til 800.000, men kunne ikke tilby mer. De prøvde en siste kontring med at sjefen kunne selv bestemme sertifiseringsbonus, så bare jeg tok et par småsertifiseringer i året kunne jeg få 30.000 per sertifisering, men jeg var allerede lei hele firmaet. Topplederen hadde selv uttalt, på spørsmål om hvordan vi skulle klare å beholde seniorkompetanse i bedriften, at vi skulle ikke det - vi skulle bare utdanne nye. Deilig å føle seg prioritert... Not! Startet altså i denne tech lead stillingen og skulle bygge opp et team i byen, men før jeg kom skikkelig i gang banka drømmearbeidsgiveren på døra med en særdeles attraktiv stilling som "tech lead" og arkitekt i sjiktet mellom kunde og produktutviklerne. Med nesten dobbel fastlønn, mye bedre pensjonsavtale, aksjeavtaler som man bare kan drømme om som "vanlig dødelig" i norske bedrifter, økt fleksibilitet der jeg styrer mine egne timer og 100% hjemmekontor var valget lett. Så jeg landa godt på beina, og er jo for så vidt glad for hele karrieren som har gjort at jeg endte her jeg er nå, med 2.2 - 3M i totalkompensasjon (avhengig av bonus), og gode muligheter for stor utvikling fortsatt - både i kompetanse og kompensasjon.

Jeg holdt det gående i 11 år, så du var flinkere enn meg!

Jeg ville sagt at livsforsikring nok er den viktigste, sammen med uføreforsikring. Dere har ikke disse gjennom arbeidsgiver? Angående barneforsikring så tjener dette godt, og når dere allerede har god sparing til barna hadde jeg valgt å være selvassurandør. Altså at jeg hadde putta summen for barneforsikring inn i fond på en aksjesparekonto eller lignende, og da brukt disse pengene ved en eventuell medisinsk invaliditet/uførhet. Summene man får gjennom barneforsikringen er generelt lave, så man må nesten veie opp om det er verdt det selv. Som nevnt skal det veldig mye til at et barn blir erklært medisinsk invalid. Disse diagnosene avventes ofte til barnet er myndig, foruten i tilfeller som er helt klare. Forsikringsselskapene mener jo at dette er kjempeviktige forsikringer, og bruker til dels skremselspropaganda for å få folk til å tegne barneforsikring der de spiller på at barna er det viktigste man har, og at de nesten garantert blir minstepensjonister dersom noe skulle skje osv. som ikke stemmer.

Du lister noen av de viktigste, kanskje med unntak av uføreforsikring for barn (skriver litt om det under). I tillegg er det vel inntektsforsikring (spesielt dersom én part tjener mye mer enn den andre man har høy gjeldsgrad e.l.), reiseforsikring, egen uføreforsikring, ulykkesforsikring og livsforsikring som er de viktigste. Mange har flere av disse dekket av arbeidsgiver. Uføreforsikring for barn Da jeg leste meg opp på dette for noen år siden så det ut til å være vanskelig å få noe dekket hvis det skje noe, da det er ekstremt sjelden at en barn blir erklært ufør - og i de tilfellene det skjer er det ofte medfødte sykdommer som ikke dekkes. I tillegg er vilkårene i de billigste avtalene relativt dårlige. Hvis du ser økonomisk på det betaler man gjerne 4-5000 for en barneforsikring i året. Har man da f.eks. 3 barn er det 250-300.000 i løpet av 20 år. Setter man disse pengene i et indeksfond vil man ha ~200.000 per barn. Da har man i teorien oppmot 600.000 hvis det skulle skje noe med et av barnene, men man har også kapitalen tilgjengelig siden det mest sannsynlig ikke kommer til å skje noe med barnene. I tillegg er det ikke vanlig at uføreforsikring for barn inflasjonsjusteres. Det er altså verdien ved avtaleinngåelse som er gjeldende, og pengeutvetalingen når man trenger den vil være adskillig lavere enn man trodde. Forsikring er dog et av de tilfellene hvor det ofte er dyrt å være fattig. Mens rike oftere kan betjene situasjoner som oppstår uten forsikring, kan det være viktig for de som ikke tjener så mye å ikke øke kostnadene, og således kan en barneforsikring være fornuftig. Barn har også rett til statlig uføretrygd, samt. foreldre har rett på pleiepenger, omsorgspenger, tilskudd for tilpasning av bolig, grunnstønad/hjelpestønad osv.

Jeg deler samme oppfatning/erfaring som @Feh med tanke på prosjektleder og lønn. Gode teknikere/arkitekter, spesielt innen sky, sikkerhet osv. tjener fort millionen, mens prosjektledere ofte ligger rundt 6-800k. I tillegg vil prosjektlederrollen generelt sett være enda mindre teknisk enn en typisk TAM rolle, uten at jeg vet hvordan dette praktiseres på din arbeidsplass. Siden du har erfaring med migrering til Azure, og markedet generelt mangler denne kompetansen, kunne du nok fått jobb som skykonsulent eller arkitekt, med mye bedre utsikter for god lønn. Da jeg var 26 passerte jeg millionen som skyarkitekt (infrastruktur). Dette er nå 7 år siden, så var relativt tidlig ute med tung kompetanse innen skyteknologi som var svært få hadde da, men lønnsutviklingen min har ikkje stagnert i alle fall, selv om jeg nå driver med produktutvikling innen sky (ikke utvikler). En naturlig neste rolle ville nok vært CTO eller lignende i et mellomstort selskap.

Jeg føler absolutt at jeg får betalt for å være god i jobben min. Hos oss har ansiennitet veldig lite å si, da lønnsøkning, bonus og forfremmelser er mer resultatbasert. Hvert år får man bonus og lønnsforhøyelse på bakgrunn av resultatene man har levert siste året. Det betyr at jeg kan få en større lønnsforhøyelse enn andre i samme rolle/level som yter mindre, selv om jeg allerede har høyere lønn enn dem. I tillegg blir bonusen kalkulert ut fra disse resultatene som er nesten halve totalkompensasjonen min. Vi har altså et level-system der hver level har en range per level, og man kan selv sjekke hvordan han man ligger an i forhold til denne rangen. Jeg er yngst på teamet mitt, men er nå kommet til en høyere level enn de fleste, selv de med 10-20 år mer ansiennitet.

Jeg er enig i at innskuddspensjon (ikke pensjonen fra staten) burde hatt større frihet rundt uttak. Det er jo penger som er ens egne, men staten tror visstnok ikke at folk klarer å forvalte egen kapital godt nok, slik at de må bestemme når disse pengene kan utbetales. Hvis man skulle tatt ut disse pengene og "levd livets glade dager", så må det få være et personlig valg - på lik linje med hvordan man forvalter "all" annen personlig inntekt og kapital. Om man kjører egen økonomi i grusen før pensjonsalder, så er det jo ingen som stopper en fra å gjøre det...

Som andre har nevnt er normal slitasje noe som må påregnes når man leier ut en leilighet. Dersom disse skrapene er kommet av jakker som henges på medfølgende knagger kan de umulig være store nok til at det fordrer skifte av både dør og lister. I tillegg, dersom det faktisk skulle vært erstatningspliktig for leietaker, så plikter utleier til å først og fremst la leietaker utbedre mangelen for eget initiativ (enten selv, eller leie folk). Videre dersom utleier står for utbedringen plikter utleier å ikke tilføre leietaker unødvendige/urimelige kostnader. Å bytte hele døra og listverket på grunn av noen småriper er en urimelig kostnad slik skadene fremstilles av TS. Står depositum i en depositumskonto i ditt navn? I så fall er det viktig at du så fort som mulig etter endt leieforhold ber banken om utbetaling av denne kontoen. De kontakter da utleier som må registrere sak i husleietvistutvalget innen 5 uker, ellers må de betale ut depositumet til deg.

Normalt regner man årslønn på 12 måneder. Feriepenger kommer utenom og kompenserer for lønnstrekk for ferie. 90 timer i mnd gir ca 55.4% stilling. Lønn: Har du 200 kroner timen ganger du dette med 1950 (antall arbeidstimer i ett år) og får da lønn for ett årsverk på 390.000, men siden du jobber ~55% vil inntekten være ca. 215.000. Feriepenger er skattbar inntekt. Skattekortet er justert slik at det trekkes litt mer skatt av de vanlige lønningene resten av året, slik at det rent fysisk ikke skal trekkes skatt av feriepengene når de utbetales.