NoTrace

Jeg ville foretrukket å bruke ordet og samtaleformen dialog, fremfor kryssforhør. Dialog er viktig i et forhold, det være seg om økonomi eller hva som helst annet. Det er du som hopper rett til kryssforhør, og ikke jeg. Jeg prøver bare å belyse at han kan få mer kjøtt på beinet før han tar samtalen.

Tenker det er et mye større problem at den ene parten potensielt skjuler en større formue enn at den andre parten søker i Skattelistene. Dersom ingen formue er skjult har det jo ingenting å si, men dersom man finner skjult formue er jo det noe man definitivt bør ta opp i et forhold. Tanken var bare å gjøre seg sikrere på at det faktisk er tilfellet før man konfronterer vedkommende med det. Ser nå at han har skrevet at de har felles gjeld på 5M og et hus med verdi 7M. Formuesverdien på dette huset (primærbolig) er da anslagsvis rundt 1.75M, med ca. 900k på hver av dem. Så ser nå at den ikke går opp. Om noe betyr det bare at vedkommende har enda større formue. Gjeld -2.5M + 900k boligverdi = -1.6M For å ha en nettoformue på 1M må vedkommende derfor ha 2.6M "på bok". Alternativt noe mer dersom det står i aksjer/fond pga. verdsettelsesrabatten.

1. Er du sikker på at det ikke er så enkelt som at boligverdien (formuesverdi) er høyere enn resterende lån på bolig? 2. Skattelister for 2021 kommer ut om en måneds tid. Vent og sjekk henne opp da.

Vil tippe noe slikt for en senior nettverkskonsulent i en storby: Atea: 800-850, ingen bonus (utover sertifiseringsbonus). Sopra: 850-900, fellesbonus (tror den har ligget rundt 50k i året).

Kan det tenkes at han har distribuert ut plakater til andre som har hengt disse opp i diverse nabolag osv, og at han således ikke har kjennskap til alle stedene disse plakatene befinner seg? Dette er vel en typisk lokal oppslagstavle der ting henger til det nærmest råtner bort?

Dette kan vel også være styrt av auto-correct innstillinger i applikasjoner, f.eks. Gmail/Outlook osv. Kanskje verdt å sjekke der også siden det later til å være spesifikt til enkelte applikasjoner?

Her fordeler vi eiendeler etter eiebrøk. Hus 50/50: Forskjellig egenkapital som trekkes ut med markedsjustering ved evt. salg, og resterende deles 50/50. Begge betaler likt inn på lån. Bil 50/50: Begge betaler likt inn og bidro med lik egenkapital. Større eiendeler (møbler osv) står som regel jeg for, med en halvveis avtale om at den som kjøper eiendelen eier eiendelen. Ikke ekstreme summer, så noe fordeling må påregnes. Felles forbruk deler vi etter inntekt. Mat, strøm, bensin, bompenger, forsikringer, klær og utstyr til barna, ferier osv. deles etter inntektsbrøk. Jeg tjener dobbelt så mye som henne, og bidrar derfor dobbelt så mye inn i fellesforbruket. Barnebidrag øremerkes barna, både som sparing og innkjøp av klær og utstyr. Dette går derfor ikke som inntekt hos noen av oss. Eget forbruk dekkes av den enkelte. Dette kan være elektronikk, klær & tilbehør, motorsykkel osv. Øvrige utgifter som restaurant, kultur osv. dekkes som regel av meg, da jeg fortsatt sitter igjen med adskillig mer enn min samboer. Med dette opplegget nyter min samboer godt av at jeg tjener mer, men tar samtidig noe mer av den generelle husholdningen da jeg i snitt jobber mer enn henne. Begge to er fornøyde med dette opplegget og synes det er rettferdig.

Kommer selvfølgelig an på din kompetanse, men mangelen på IT-folk blir bare større og større, og således vil det bare bli tryggere å ha provisjonsbasert lønn eller starte for seg selv.

Det er store begrensninger på hva man kan koble til på TV-VLAN, MAC filtrering osv. Så jeg ville nok ikke gått utifra det.

Det er separate VLAN, og du får ikke vanlig internett via TV-nettet til Altibox.

Tipper det funker på Onyx Boox. De har ren Android i bunn, og kan i utgangspunktet kjøre alle apper (dog ikke alle som er optimalisert for e-ink display).

Jeg er i en noenlunde lignende situasjon, bare at jeg har en samboer som er mer på mitt lag og ser behovet for litt økonomisk kontroll på tvers av oss. Nå har vi ett barn, og nr to nært forestående. Vi har stort gap i inntekt (jeg har ca. dobbelt av henne i fastlønn, 4 ganger hvis man tar med bonus og slikt). Jeg er økonomisjef i huset, og styrer den helhetlige økonomien. Vi har ikke felles økonomi. Bolig Bolig er fordelt 50/50. Alle utgifter relatert til bolig som har en effekt på verdien av bolig (eller egenkapital ved salg) fordeles 50/50. Det kan da være nedbetaling av lån, oppussing eller andre prosjekter (hage osv). Øvrige faste utgifter Her har vi valgt å dele etter inntekt. Jeg betaler da en del mer enn henne på ting som bensin, strøm, internett, forsikringer, mat, barnehage o.l. Tanken er at det skal være godt for begge at jeg har en jobb som betaler så godt som den gjør, og at hun også da tar noe mer ansvar i forhold til barn, hverdag og slikt ettersom jeg i snitt jobber noe mer enn henne. Vi har en felleskonto der vi setter inn en fast sum hver (etter inntektsbrøk) som går til mat, klær til barn og øvrig forbruk. Summen her justerer vi jevnlig (ca. hvert kvartal) basert på forbruket vi har hatt, samt. eventuelle planer om å være mer nøkterne e.l. Barnebidrag Så langt har vi satt hele barnebidraget inn i fond øremerket barnet. Med økte utgifter (mat, strøm, bensin osv.) har vi nå bestemt at halve beløpet går på barnets fondskonto, og halve skal til felleskontoen for å dekke forbruk. Når vi nå får barn nr. 2 får han 100% av beløpet på sin fondskonto til han er på samme alder som barn nr. 1. Øvrige felles tilleggsutgifter Dersom vi går ut og spiser, har brukt opp fellesbudsjettet i mnd e.l. er det som oftest jeg som betaler for dette. Jeg har uansett adskillig mer enn min samboer igjen per mnd, og synes som sagt at det skal gagne begge at den ene har en godt betalt jobb. Slik har samboer også anledning til å spare noen tusenlapper selv hver måned. Personlige utgifter Dekkes av den enkelte. Det være seg frisør, sko, vesker, klær osv. (med unntak av barna) eller andre ting man selv har lyst på. Alt i alt synes vi begge at dette er en rettferdig ordning. Spør gjerne om det er noe du lurer på.

Husk at de også tar avanse for materiell (paneler, festemateriell, elektrisk osv). Muligens oppi 30-40-50%. Noe av dette er for å dekke inn for ansvaret rundt garantihåndtering, reklamasjon osv.

De skal tjene penger på å lagre CO2en fra andre land i deres oljefelt (Carbon Storage).

Det vil nok variere mellom bedrifter. Jeg har ikke jobbet direkte med det selv, men har hatt flere bekjente og kollegaer i slike roller i flere av de største konsulentbedriftene innen IT i Norge, så jeg har jo ikke det største grunnlaget. Du nevner at det er en salgsrettet funksjon, og det er nok noe jeg ikke har sett så mye til med det jeg har kjennskap til. Fra mitt perspektiv har det vært en ekstra supportrolle for kontraktsmessige brudd (eskaleringer rundt SLA, tidsforbruk, kvalitet osv.) Fint å få litt perspektiver fra en med mer inngående erfaring i rollen 👍

En samtale med nærmeste leder er alltid et greit sted å starte. Dere kan diskutere ting som endring av arbeidsoppgaver, bytte team for å prøve noe annet e.l. Alternativt skriker markedet etter teknisk kompetanse (både på drift, implementasjon, utvikling osv.), så det er garantert mye annet som kan være aktuelt for deg som er mer teknisk rettet. Men du må finne ut hva du vil, hvilke teknologier du ønsker å jobbe med, om du ønsker å være konsulent eller in-house, stort/lite selskap osv.

800k som Service Delivery Lead er nok bra. Kjenner flere i slike roller som ligger fra 675 - 800k, så så vidt jeg vet er det nok i øvre sjiktet. Men disse har ikke personalansvar, så dersom det er tilfellet er nok snittet høyere. Jeg vil tro du har en bedre fremtid i IT drift/konsulent/rådgiver sfæren enn i en SDL rolle. Mye av jobben til SDL er å prøve å gjøre kunden fornøyd, til tross for at man ikke leverer i henhold til kontrakt, samt. utarbeide supportprosesser og slikt for å bedre/effektivisere supportmodellen osv. Det er en lite takknemlig jobb, og for arbeidsgivers perspektiv er det ofte ansett som et nødvendig onde (vi klarer ikke å levere på kontrakt, så vi ansetter noen som kan følge opp kunden tettere som et forsøk på å roe dem ned). I så måte er det også vanskelig å stige godt i lønn uten å bytte stilling igjen, ettersom det blir ansett som en utgiftspost som genererer lite verdi (til tross for at SDLen kan gjøre en helt strålende jobb med kundene og prosessene rundt). Nå kan det hende andre har andre erfaringer med denne typen rolle, og definisjonen er jo løs på disse titlene, så du må jo også kvalitetssikre at det er en slik rolle du snakker om å potensielt gå inn i.

Erfaring? Lokasjon? Service Delivery Lead er ofte mer rundt kontraktsoppfylling og slikt, altså at kunden får det han betaler for osv. Ikke nødvendigvis lederansvar, men man har en/flere fastsatte kunder man er lead for. Det er vel generelt ikke en veldig høyt betalt stilling, så vidt jeg kjenner til, selv om "alt" innen IT stort sett er godt betalt.

Det er ugunstig å kvitte seg med lån når renta er lav, og spesielt slik situasjonen har vært de siste årene der inflasjonen er høyere lånerenta. Men man burde ikke forbruke differansen, men spare i andre former (investeringer), som kan tas ut når brytningspunktet nås i andre enden (lav inflasjon, høy lånerente).

Hva var rentefradraget?

Du ligger som du selv ser veldig høyt for en med 3 års erfaring, så ikke bli skuffet om du ikke får 900k. Det er nok et lønnsområde som er mer normalt som senior (8+ års erfaring), men det er absolutt verdt å forsøke, og dagens market er det ikke umulig. Treffer kompetansen et stort behov hos konsulentselskapet kan de være villig til å strekke seg langt.

Tror ikke jeg ville satt så mye i boligprosjekter nå. 1-2 år er ingenting, og med det ustabile markedet vi har hatt i år kan det nok være like greit å bare finne en høyrentekonto med ~1.75-2% rente (vil øke fremover også).

5-10% har det vært i mine tilfeller ved forfremmelse. Har hatt de største økningene ved tilbud eller bytte av arbeidsgiver.

Har blitt tilbudt, samt. kjenner en bråte med folk med, betraktelig høyere lønn enn det som Seniorkonsulenter i Sopra Steria.

Så de hadde ingen referansepunkter på din eksisterende lønn før du fikk det tilbudet? Virker veldig lavt hvis dette er i en storby i Norge (Oslo, Trondheim, Bergen, Stavanger).