Hugo_Hardnuts

Absolutt ikke. Men den innvandringen vi hadde da Hagen advarte og som var den han advarte mot og ville stoppe, har altså vist seg å overordnet være svært uproblematisk. Dette betyr altså at Hagens advarsler var svartmaling, og det jeg kritiserer ham for er altså at fordi han drev med svartmaling da, var det mye vanskeligere å få en god diskusjon hvor de kritiske stemmene kom til ordet senere. Igjen: Hagen ropte "ulv ulv", slik at ingen sa ulv da det faktisk burde blitt gjort.

Jeg er ikke uenig i at man bør begrense innvandringen, men jeg er nok tilhenger av at man i større grad må differensiere basert på geografisk område, nettopp på bakgrunn av de dataene vi nå begynner å ha samlet opp fra både her hjemme og andre europeiske land. Jeg har skrevet det tidligere her, men jeg mener at tallene viser at man enten må bestemme seg for å begrense innvandringen betydelig generelt, eller så kan man ta i mot et større antall men må avgrense hvilke områder man tar i mot folk fra. Ev. må man spytte betydelig mer penger inn i integreringsarbeidet i tillegg til å legge langt flere føringer for hvor flyktninger kan bosette seg, etc. Men det var denne avgrensingen Hagen ikke klarte, fordi han hang seg opp i at mange av flyktningene kom fra muslimske land og endte med å dra alt av ikke-vestlig innvandring over samme kam. Jeg skulle likt å høre hva han mente om flyktningene fra Vietnam og Sri Lanka, som faktisk kommer bedre ut statistisk enn etniske nordmenn når det kommer til både kriminalitet, og utdanningsnivå og sysselsetting. For øvrig var kriminaliteten i Norge i dramatisk vekst også før masseinnvandringen, en utvikling som tok til på 60-tallet. Importen av marginaliserte og fremmedkulturelle mennesker på 70-tallet bidro ikke positivt akkurat, men det hører allikevel med at utviklingen ikke skyldtes dette alene. Også er det også som du sier, at man ser at kriminaliteten for de fleste gruppene ikke ser ut til å følge over i generasjoner videre og at en del av den også knytter seg til at unge menn generelt er mer kriminelle enn gjennomsnittet og vokser det av seg. Men det er særlig bekymringsfullt med de gruppene hvor man ser at det er høy kriminalitet i både 1. og 2. generasjon som ikke ser ut til å dempe seg i særlig grad, og her utmerker jo pr. nå somaliere seg særlig. Igjen kan jeg bare vise til statistikken. Du finner tall for både kriminalitet, og utdanningsnivå og sysselsettingsgrad hos SSB som viser at integreringen av disse har vært vellykket. Jeg skal dog rette en ting jeg skrev, og det var at jeg tok med flyktningene fra Irak som et eksempel. Det stemmer ikke, primært fordi de var svært få som kom på 80-tallet - de kom i all hovedsak senere. De få som kom på 80-tallet har riktignok klart seg greit, men som gruppe kommer irakerne ikke spesielt godt ut.

Hvorfor mener du det ikke gir et fullstendig bilde? Finnes det grupper med innvandrere i Norge som er på 3. generasjon? De første kom jo på 70-tallet.

Det føres statistikk over utdanningsnivå og sysselsettingsgrad. Den viser at flyktningene fra disse gruppene og deres etterkommere er på linje med den etnisk norske befolkningen. Edit: Samtlige av de tre gjengene du nevner ble for øvrig etablert av personer med pakistansk opphav.

Men det er ikke relevant hvis arbeidsgiver vha. personalhåndboken og/eller arbeidsavtalen krever at du skal møte opp på kontoret først. De kan jo da bare argumentere med at du ikke har forholdt deg til avtale/instruks. Nei, det er dette jeg mener du misforstår. Skatteloven sier ikke noe om hva arbeidsgiver skal betale, men hva du skal skatte av når arbeidsgiver betaler. Det er derfor det er relevant å definere hva som regnes som tjenestereise og arbeidsreise, fordi godtgjørelse for tjenestereise ikke er skattepliktig inntil gitte satser, mens godtgjørelse for arbeidsreiser er skattepliktig i sin helhet.

Hagen advarte mot grupper av asylsøkere som endte opp med å bli godt integrert og et netto ressurs i samfunnet, nærmere bestemt irakiske og iranske flyktninger på 80-tallet og flyktninger fra Balkan på 90- og 2000-tallet. Påstandene hans om disse viste seg altså å bli direkte feil. Så har asylpolitikken gitt problemer med andre grupper som ankom senere, men Hagens "fortjeneste" i så måte var at han hadde medvirket til å sabotere den debatten man burde hatt, fordi FrP med han ved roret hadde stått og ropt "ulv, ulv!" de foregående tiårene slik at all legitim skepsis kunne avfeies som det samme. Hagens tilnærming til innvandring er litt som hvis jeg på 90-tallet hadde spådd at alt som hadde med internett å gjøre ville føre til at samfunnet kollapset, for deretter nå å påstå at jeg hadde rett fordi SoMe har vist seg å ha noen betydelige skyggesider.

Det avhenger nok av mange forhold, så som at det nok er større sannsynlighet for å returnere dersom man er kommet som enslig og har familie som er godt etablert i hjemlandet. Det er sånn sett ikke helt enkelt å trekke paralleller til andre flyktninggrupper, fordi vi i mindre grad har noen å sammenligne med. Eksempelvis ser vi jo at svært få fra MENA returnerer, selv om de kommer som enslige i stor grad og at de heller søker å få familien hit, men dette er da også folk som har familier som også lever under dårlige kår. Blant de bosniske flyktningene, var det ca 1/4 som returnerte fra Norge, mens snittet var 50% i EU, men her var det i stor grad familier som flyktet sammen og mange av disse hadde da barn som raskt knyttet bånd til det norske samfunnet (og de voksne gjorde også dette i stor grad) i tillegg til at Bosnia forble et fattig og dysfunksjonelt samfunn. I tillegg var det temmelig raskt mulig for folk å reise tilbake til hjemlandet for å besøke familie der mtp kort reiseavstand. Hvordan blir det så for ukrainerne, som primært er en blanding av familier som har flyktet sammen, mødre som har flyktet med barna sine uten mannen og unge menn som har kommet alene? Som jeg har skrevet andre steder (og det er ikke direkte relatert til svaret til deg Skjelvgråt): Det er lite som tilsier at de ukrainske flyktningene blir noe problem for oss hvis de får bli permanent. Snarere er det overveiende sannsynlig at de blir godt integrert og blir en ressurs i samfunnet på linje med de som kom fra Iran og Vietnam på 80-tallet, og Balkan på 90- og 2000-tallet.

Nei, ikke slik jeg leser regelverket. Det er ikke noe i veien for at reisen kan bestå av hhv. en arbeidsreise fra hjemmet til oppmøtested, og deretter en yrkesreise videre derfra til et arbeidsoppdrag. Men i de tilfellene arbeidsgiver gir kjøregodtgjørelse for hele reisen fra hjemmet via kontoret og til oppdraget, må det i lovteksten defineres når hvilke deler anses som hvilken type reise. Når arbeidsgiver ikke gir godtgjørelse for reisen fra hjem til fast arbeidssted, er det jo ikke noe å lure på - man skal jo ikke skatte av det ettersom ingen godtgjørelse er blitt gitt.

Vel, jeg fikk samme svaret fra hhv. HR, en jurist i fagforeningen og her på forumet. Men jeg skal innrømme at jeg ikke ba om å få referanse til lovverket. Svaret fra HR ga dog mening, fordi de passet på å påpeke for meg at siden jeg endte opp med å få innvilget godtgjørelse helt fra hjemmeadressen, måtte jeg husker på at jeg også måtte redusere antallet km jeg oppga for arbeidsreiser i skattemeldingen tilsvarende. Det sier seg jo i grunnen selv at man ikke både kan få fradrag og godtgjørelse for de samme kjørte kilometrene. Jeg er jo ikke jurist, men jeg tror du leser regelverket feil. Arbeidsgiver kan definere hva som er ditt oppmøtested. Beskrivelsen du viser til antar jeg at det er formulert slik at det skal ta høyde for de tilfellene hvor det er praksis hos arbeidsgiver at de gir kjøregodtgjørelse for hele strekningen, slik at det blir klart definert hva som er skattepliktig og ikke av godtgjørelsen. Men i de tilfellene arbeidsgiver ikke gir godtgjørelse, er det da snakk om en arbeidsreise. Det er i hvertfall slik jeg leser dette, ettersom formuleringen er "...kan også reisen mellom boligen og det faste arbeidsstedet på nærmere bestemte vilkår bli ansett som en yrkesreise": https://www.skatteetaten.no/rettskilder/type/handboker/skatte-abc/gjeldende/r-7-reise--avgrensning-mellom-arbeidsreiser-besoksreiser-og-yrkesreiser/R-7.002/R-7.020/

Hvordan kommer du til denne slutningen? Hvor mange km du har kjørt totalt er jo ikke relevant for skatten, men hvor mange km du har fått reisegodtgjørelse for.

Man skriver jo kun reiseregning for det man får dekning for, her reisen fra kontoret til arbeidsstedet. Reisen fra bopel til kontoret får man ikke dekket, og da føres den ikke noe sted, men kan i stedet føres som et fradrag på skattemeldingen. Jeg hadde en lignende sak for noen år tilbake. Svaret var akkurat det @Herr Brun skriver. Men jeg opplyste da også arbeidsgiver at det da ikke lenger var aktuelt å bruke egen bil til slike reiser lenger, slik at de ville måtte skaffe annen transport. I det tilfellet var taxi det eneste alternativet, og etter å ha gitt arbeidsgiver en forståelse av kostnaden knyttet til dette, ble vi enige om at jeg også fikk dekket reisen fra kontoret og hjem.

Ikke uenig, men det virker til å være en enighet tverrpolitisk om at det ikke er en ønsket utvikling. Spørsmålet er da om hvordan vi stiller oss til noe som sannsynligvis vil øke trenden ytterligere.

Jo, det var litt upresist fra min side. Poenget er at Statens fordringer er langt større enn gjelden. Mens andre land i EU i hovedsak har statsgjeld knyttet til å dekke budsjettunderskudd, knyttes vår statsgjeld opp mot finansiering av utlån fra statlige institusjoner og for å ha en kontantbeholdning for å dekke løpende utbetalinger.

Hvordan tror du Russland ville behandlet en vesteuropeer som blir tatt for droneflyving over en russisk flyplass? Tror du vedkommende får en rettferdig rettsprosess og human behandling?

Vel, spørsmålet er jo dels om det blir slik du beskriver, men også hva det ev. vil komme med baksider. Bla. innebærer en overgang til Euro eller å knytte sin valuta til Euroen, slik jeg har forstått det, at man ikke lenger kan styre sitt eget rentenivå, men at man må forholde seg til styringsrenten fra den europeiske sentralbanken. Vil dette være fordelaktig i det lange løp? Vi har også en nasjonaløkonomi som skiller seg ganske betydelig fra EU for øvrig, der vi har null statsgjeld og henter en enormt stor andel av våre inntekter fra én isolert næring. Hvilken betydning får dette ved en ev. norsk inntreden i EU? Billigere matvarer vil jo også trolig henge sammen med at importvernet til det norske landbruket opphører. I Sverige var det generelt en sentralisering også før de gikk inn i EU, men man så at denne trenden ble forsterket etter at de gikk inn. Mtp. situasjonen her hjemme, vil et norsk EU-medlemskap sannsynligvis føre til økt fraflytting fra bygdene og omstrukturering av jordbruket med nedleggelse av mindre gårdsbruk til fordel for færre, større gårder. Er dette fordelaktig for oss? Vil vi risikere at vi blir (enda) mindre selvforsynte, samt at det blir ytterligere press på boligmarkedet i byene og at landsbygda blir avfolket? Personlig vil jeg gjerne være tilhenger av et norsk EU-medlemskap ettersom jeg mener at det er svært viktig å samle Europa så langt det lar seg gjøre i disse tider. Men det er en del spørsmål jeg sitter med som jeg ikke helt klarer å få gode svar på som gjør at jeg er ganske usikker.