Hugo_Hardnuts

Det er en kjensgjerning at når man gjør undersøkelser på traumelidelser (og helseproblemer generelt) ser man høyere forekomst hos personer med lav sosioøkonomisk status. Det betyr jo ikke at det er automatikk i at du ikke kan bli psykisk syk dersom du er rik eller automatisk blir det hvis du er fattig, men det sier noe om statistisk risiko. Da kan man jo tenke sitt om de landene som tradisjonelt henter soldatene sine primært fra de fattige delene av befolkningen, og særlig når de i tillegg har dårlige systemer for å følge opp soldatene etter krigene...og gjerne sender ut folk i krig oftere enn andre land. De norske veteranundersøkelsene viser at våre veteraner generelt har en god mental helse på linje med resten av befolkningen, og her er mer spørsmålet om den egentlig kunne vært bedre enn gjennomsnittet ettersom vi selekterer soldatene i langt større grad enn feks. USA. Men poenget mitt var altså ikke å nedtone at det er viktig å snakke om mental helse, men å formidle at god mental helse faktisk er normalen hos mennesker, også hos mennesker som utsettes for horrible hendelser. Så kan man nok heller argumentere for at noe av det som gjør at disse menneskene opprettholder en god mental helse på tross av disse opplevelsene, er at de har en indre struktur som gjør de i stand til å håndtere det de opplever, noe som inkluderer evnen til å søke støtte fra andre. Åpenhet i samfunnet mener jeg er viktig i denne sammenhengen. Men jeg er også en forkjemper for å ikke å sette et sykdomstempel på alt som handler om opplevd psykisk smerte, fordi psykisk smerte også er en normal del av det å være menneske.

Det er noen grunnleggende feil i helseforetaksmodellen. Når man skal drive helsehjelp basert på insentiver, så gjør man mer av det man får penger for og mindre av det man ikke får penger for. Det er dessverre ikke fagfolk som har sittet og funnet på hvilke "aktiviteter" som skal belønnes eller ikke, noe som gir mange rare utslag. Videre får man et helt økosystem rundt det å rapportere, som både krever ressurser på administrasjonsnivå og fra behandlerne. Det var vel en del år siden at man så at andelen merkantilt personale i helseforetakene var økt på tross av at mer av oppgavene var overført fra helsesekretærene og over på behandlerne. Årsaken: de merkantile var satt til telling og rapportering etter innføringen av NPM.

Hvis det er sko med membran (Goretex), høres det ut som det er gått hull på den. Hvis ikke, tipper jeg limet mellom sålen og skoen har gitt etter. Ville kontaktet forhandler og forklart problemet. Sko av den typen bør holde mer enn to sesonger er nå min mening, selvfølgelig avhengig av hvor hardt de brukes.

Hvor er det de er begynt å ta inn vann? Hvis det ikke er noe strukturelt som er gått i stykker (membran, sømmer som har åpnet seg), så vil jeg tro det er noe som kan løses med pleie. Uten at du skriver mer spesifikt hva du har smurt med, så kan det være lurt å ta en runde med mer "tyngre" voksbasert smøring innimellom, og særlig ha fokus på sømmer og skjøter i læret. Hvis det er sømmer, membran e.l. som er årsaken, vil jeg mene at skoene burde holdt lengre. Noe annet: Noen som har tips til skoblokkere som funker i høye sko/støvler? Har et par feltstøvler jeg gjerne skulle ha hatt litt mer rom rundt tærne/forfoten i

Nei, det er jo i og for seg riktig at det enkelte individet forhindres fra å begå nye lovbrudd. Så kommer innvendingen, i tillegg til det du skriver, at det også vil bli ekstremt dyrt. Det koster ca 700.000 i året å ha en person i fengsel på lav sikkerhet. Så kommer i tillegg ressursene man vil måtte sette inn på å etterforske og straffeforfølge alle disse selgerne.

For det første kan jeg ikke annet enn å registrere at du glatt hopper over å kommentere de innvendingene jeg kommer med, og det du skriver her er jo sirkelargumentasjon av bibelske proporsjoner. Jeg spør deg hvorfor du mener straff vil virke på tross av alt det jeg skriver, og svaret ditt er altså at det virker fordi det virker...? For det andre er det du skriver en overforenkling (ev. utdatert forståelse) av formålet med straff som det ikke er noe særlig forskningsbasert holdepunkt for, og som er noe av grunnen til at man i kriminalomsorgen i Norge i liten grad nøyer seg med å bare låse mennesker inne når de må inn å sone. Ja, det er elementer i straff som antas å virke preventivt, både på individ og samfunn, men forskningen viser liten sammenheng mellom størrelse på straff og frekvens av lovbrudd. I de tilfellene man antar at man ser en sterkest sammenheng mellom straff og lovbrudd, ser effekten primært ut til å skapes ved effektiv straffeprosessering (altså kort tid mellom lovbrudd og straff), ikke størrelse på straffen. Men også her er det omdiskutert hvilken effekt det har, siden kriminalitetsforekomsten ser ut til å påvirkes langt mer av andre faktorer (særlig fattigdom). Heri ligger det også at man ser at de allmennpreventive virkningene er de som det er mest evidens for; gjennomsnittsbefolkningen avstår generelt fra lovbrudd, særlig når de anser sannsynligheten for å bli tatt for lovbruddet som høy. Personer som allerede opplever å være på siden av samfunnet, påvirkes i liten grad av denne effekten. I sammenhengen vi her snakker om er jo særlig dette interessant, siden gjennomsnittsbefolkningen allerede i ekstrem liten grad befatter seg med salg av rusmidler. I Norge vektlegger man da også følgelig rehabilitering i straffesystemet tungt. Straff skal ikke kun være preventivt i den forståelsen at man skal forhindre folk fra å begå lovbrudd i utgangspunktet, men at de som faktisk begår lovbrudd skal få hjelp slik at nye lovbrudd forebygges. Det innebærer bla. tilbud om utdanning, arbeidstrening og helsehjelp. Generelt ser tallene i Norge gode ut kontra land der rehabilitering vektlegges lavere, der færre begår nye lovbrudd her i landet. Dette er også et element som du argumenterer for å fjerne i tilfellene der folk dømmes for salg av illegale rusmidler. Og i mangelen på noe håndfast å forankre argumentasjonen din i, hopper du altså heller over til ad hominem. Sjarmerende.

Nei, det ble henvist til besittelse i den hensikt å selge. Og det blir jo uansett et paradoks i din egen argumentasjon, fordi du på den ene siden sier at du mener strengere straffer vil gjøre at ingen vil risikere å selge, samtidig som du mener at det kun skal være direkte bevis for salg som skal kunne få noen dømt. Ergo klapper logikken i argumentet ditt sammen, fordi du: 1. ikke forklarer hvorfor strenge straffer i feks. Iran ikke fører til at folk slutter å distribuere rusmidler der, og 2. ikke forklarer hvorfor folk skal slutte å selge i Norge, selv om den reelle risikoen for å bli tatt vil være ekstremt mye lavere enn i feks. Iran siden du setter krav til en bevisførsel som vil være ekstrem streng.

Nei? Du har fremmet påstand: høye strafferammer for salg vil føre til at ingen tar risikoen det utgjør å selge. Så har innvendingen min vært hvordan du mener det logisk henger sammen, når man ser at folk fortsatt selger rusmidler i land der de risikerer livstid/dødsstraff. Svaret ditt da var at du mener at ingen land i verden har prøvd det du foreslår. Jeg viste da til konkrete land hvor man faktisk gjør dette. Etter det ble det stille, før du nå på nytt gjentar samme påstand.

Du har fortsatt ikke svart på hvorfor høye strafferammer vil avskrekke folk fra å selge her i Norge, når det ikke avskrekker folk fra å selge i andre deler av verden der de til og med risikerer dødsstraff. Altså, jeg forstår at du snakker for strengere straffer fordi du mener det vil redde liv. Men er du ikke litt nysgjerrig på hvorfor vi andre her mener det motsatte? Tror du sånne som meg som jobber med rusbehandling, har fulle pasientlister og ser de lange køene for å få hjelp til rusproblemer, ønsker at flere "skjebner skal gå til grunne"?

Uenig i at de bedriver krigshissing, i hvertfall ikke noe av det jeg har sett fra tyske myndigheter. Det er heller en realisasjon av hvor naiv politikken overfor Russland var frem til 2022, og en kraftig reversering av en mangeårig nedrustning. Så må dette budskapet formidles til befolkningen. Og nei, jeg klarer ikke se hva europeiske ledere har å tjene på å måtte blåse mer penger inn i forsvar. Ja, det kan gi noe økt økonomisk aktivitet, men i en periode hvor inflasjon er et av problemene man baler med, er ikke økt offentlig pengebruk akkurat rette medisin. Det hører også med at europeisk økonomi ikke er så ute å kjøre som enkelte vil ha det til. Bremsen i vekst har sammenfalt mye med brems i øvrige deler av verden. Det er utfordringer i vår økonomi ja, men det ser man også i andre deler av verden (les: Kina). Pr i dag er det mye som tyder på at mye verdier flyttes fra bla. det amerikanske markedet til Europa takket være en noget uforutsigbar fyr ved roret "over there".

Mhm, og da er altså konklusjonen på at joda, det er det flere land som har prøvd. Allikevel brukes det i høy grad rusmidler i disse landene.

Skjønner du ikke at besittelse over menger man regner som til eget bruk straffes fordi man regner det som overveiende sannsynlig at hensikten da er salg?

Dette er jo helt på jordet. Du vil altså få bukt med all omsetning av illegale rusmidler og mener at det er realistisk selv om ingen land så langt har fått det til. Samtidig mener du at besittelse skal være tillatt uansett kvanta så lenge man påberoper seg at det er til eget bruk, og man ikke har direkte bevis for at rusmidlene overleveres til noen andre. Hvordan ser du for deg å få til dette i praksis? Daglig rustesting kombinert med fullstendig overvåkning av alle samfunnets borgere?

Kan ta det igjen siden du bare glatt overså det forrige gang: Ja, bla Iran har dødsstraff, alternativt livstid, for besittelse av over 30g av heroin, kokain, amfetamin og en del andre "tyngre" rusmidler. Det henrettes årlig et hundretalls mennesker i landet som følge av dette. Allikevel er det ikke noe sted i verden hvor det brukes mer heroin pr innbygger enn i Iran.

Gjør den det? Handler det ikke primært om at de østeuropeiske landene, særlig Polen, har hatt en enorm vekst de siste tiårene, noe som henger mest sammen med økonomiske og politiske reformer post Sovjet-tiden? At mange briter la skylden på arbeidsinnvandring fra Øst-Europa for økonomiske vansker, er heller ikke et bevis for at det var riktig, og Brexit har da heller ikke vist seg å være noe saliggjørende for landet. Det overser også at Storbritannia har vært et land som lenge har vært preget av store sosioøkonomiske forskjeller, lenge før østeuropeiske arbeidsinnvandrere begynte å reise dit. Jeg vet ikke hvem du sikter til med "dypstaten", men det har vært publisert flere rapporter fra det offentlige som har problematisert høy innvandring, særlig fra MENA, bla. Brochmann 2-utvalget. Hvem leverte tallgrunnlaget for for dette utvalgets arbeid? Jo, hovedsakelig SSB: https://www.aftenposten.no/norge/i/WGGnQ/faktaene-om-innvandring-som-skremmer-og-beroliger