Gå til innhold

Hugo_Hardnuts

Medlemmer
  • Innlegg

    6 880
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

  • Dager vunnet

    2

Hugo_Hardnuts vant dagen sist 14. november

Hugo_Hardnuts hadde mest likt innhold!

Profile Information

  • Kjønn
    Mann

Nylige profilbesøk

18 815 profilvisninger

Hugo_Hardnuts sine prestasjoner

7k

Nettsamfunnsomdømme

1

Hjelpsomme svar

  1. Dette blir jo en lekmannsforståelse, men jeg tipper det avhenger veldig av hvor stabil man oppfatter situasjonen. Markedene styres veldig mye av psykologi fordi det i siste ende handler om hvor risikoen knyttet til bruken av penger oppfattes å være. Usikkerhet presser prisene opp når man er bekymret for fremtidig tilgang og villigheten til å investere ned.
  2. Det er friskt å vise til det andre skriver som feilkilder når du ikke selv presenterer hva du mener er de reelle tallene. Tallene jeg baserer meg på her, er de moderate anslagene for størrelsen på de russiske styrkene i Ukraina og tapene de har tatt. Russland er estimert å ha 6-700.000 soldater i Ukraina. De har ila. 2025 hatt estimerte tap på 300-325.000. Jeg har ikke sett noen tall for 2025 isolert sett når det kommer til Ukrainske tap, men de siste totale estimatene fra tidligere i år lå et sted mellom 400-600.000 totalt siden 2022. Skepsis er for øvrig ikke synonymt med vantro. Feilslutningen du begår her, er at fordi man har en tallmessig overlegenhet, kan man rotere. Det overser at Russland har vært på offensiven nærmest kontinuerlig de siste par årene, og hvor mannskapskrevende angrep er under den typen krigføring vi ser på bakken der nå. Når russiske avdelinger ved fronten roteres, ref. det Newsweek skriver, er det fordi de har tatt så store tap at de ikke lenger er stridsdyktige, dvs. at de er nede i ca. 70-50%. Nå kan man selvsagt diskutere hva som er en "ordentlig" rotasjon og ikke, men i denne saken diskuterer vi jo primært at ukrainerne ikke kan trekke styrkene sine vekk fra fronten for å hvile. Hensynet er altså den psykologiske effekten av å tilbringe lang tid ved fronten, og dette er da også i nyere tid hva man typisk betegner for å rotere. I så måte roterer heller ikke russerne sine styrker, fordi de ikke trekker styrkene bort fra fronten for å hvile, men for å erstatte tap. Ref. denne diskusjonen, uttalte Putin tidligere i år at man vurderte å la personell som hadde tjenestegjort siden invasjonen i 2022 bli rotert ut av Ukraina: https://t.me/s/tass_agency/307557 Dette er jo feil. Særlig Diesen er jo ikke blitt upopulær fordi han har satt noe om ukrainske tapstall isolert, men fordi han gjennomgående har støttet oppunder det russiske narrativet om krigen, villig stiller opp i russiske, statskontrollerte medier og deltar på sponsede turer og arrangementer i Russland. Dessuten mangler du en redegjørelse både for hvordan disse er fakta-baserte og at de er blitt marginaliserte.
  3. Nja, litt avhengig av oppdraget kan godt en del av mannskapet (feks. loadmasteren) befinne seg i lasterommet, og enkelte av disse kan også bære fallskjerm (eks. ved oppdrag der man slipper forsyninger eller personell i fallskjerm). Men det er da altså oppdragsspesifikt og ikke normalen. AN-22 har for øvrig en seksjon av lasterommet som er delvis trykksatt.
  4. Vanskelig å bedømme. Kan være noen som hopper ut, men det kan like gjerne være paneler som løsner fra skroget. Sannsynligheten er i midlertid lav for at det er noen som hopper ut mtp. at mannskapet på transportfly sjeldent er utstyrt med fallskjerm.
  5. Hvilke medier refererer du til her? For selv om ukrainerne ikke rullerer på langt nær så hyppig som anbefalt, rulleres russiske avdelinger knapt nok i det hele tatt i praksis. Måten russerne rullerer på, knytter seg i all hovedsak til at nye avdelinger og personell sendes til fronten ettersom de gamle utslettes. Det er estimert at russerne har tatt opp mot 40-50% tap i år, så da er behovet for å rullere ganske lavt i utgangspunktet. Soldatene blir enten drept eller får "hvile" fordi de er såret, og erstattes med nye.
  6. Hvis du hadde lest artikkelen det bildet ble publisert i, ser du at ingen av de to angrepene de der beskriver innebar skader på mannskapene. I begge tilfellene ble skipene satt ut av drift, men i det ene angrepet oppstod det en brann som førte til at man evakuerte mannskapet. Bildet er nok tatt en god stund etter at angrepet skjedde. Jeg er nå også av den oppfatning at jussen er ganske klar her mtp at det å angripe sivile skipsfart som ikke bidrar direkte i stridighetene er et brudd på Folkeretten. Når det er sagt, er det også en legitim innvending at konvensjonene slik de er skrevet nå, umuliggjør lovlige maritime blokader med mindre man har marinestyrker på nivå med Kina og USA. Hensikten med lovgivningen, er å skjerme sivile fra å bli unødvendige ofre i krig - både sjøfolkene direkte og sivilbefolkningen indirekte ved at import av mat og andre nødvendigheter stoppes. I dette tilfellet bryter ikke angrepene med intensjonen bak lovteksten selv om de isolert sett er et brudd på loven. To ting: Bombingen av Dresden skjedde på et tidspunkt hvor beskyttelsen av sivile ikke var like godt etablert i konvensjonene som den er i dag - Konvensjon IV ble lagt til i 1949, mye pga de enorme sivile lidelsene under 2. vk. Angrepet er også blitt sterkt kritisert i ettertid og beskrevet som en av de større krigsforbrytelsene på alliert side under krigen. Dresden hadde ingen militær betydning - i motsetning til feks Hamburg - og var et unødvendig drap på sivile.
  7. I den priskategorien, er det min erfaring at man som regel får ny vare (altså omlevering), selv om butikken har rett til å forsøke reparasjon (retting). Så varierer det en del mellom ulike butikker om de gir et nytt tilsvarende produkt dersom samme modell ikke lenger er å oppdrive, eller om du får pengene tilbake. Jeg har aldri opplevd å bli trukket for noe bruksfradrag.
  8. Nei, det er ikke erklært noen blokade, verken av Russland eller Ukraina. Ergo er det heller ingen blokade å bryte. Å omgå sanksjoner er etter Folkeretten ikke det samme som å bryte en blokade, og brudd på sanksjoner er heller ikke tilstrekkelig til at et sivilt skip kan erklæres for et lovlig mål. Nå frakter ikke disse skipene våpen - hvert fall har ikke jeg sett noe som tilsier det. Hadde de gjort det hadde saken vært en helt annen. De frakter olje, som bidrar til Russlands inntekter, som igjen muliggjør at de kan fortsette krigføringen.
  9. Krigens folkerett er temmelig streng på dette området. Sivile skip er beskyttet så lenge de ikke deltar direkte i stridighetene (og da holder det ikke at skipet bidrar til handel som finansierer krigføringen) eller bryter en lovlig blokade. Når det er sagt, kan jeg se for meg at det vil bli en diskusjon rundt hvorvidt Folkeretten her er utformet på en måte som tar hensyn til krigføringen slik den utspiller seg i praksis. Det gir fullstendig mening at Ukraina ønsker å svekke Russlands finansiering av krigen, og i så måte at de ønsker å blokkere russernes evne til å eksportere olje. Samtidig er reglene for hvordan en blokade skal opprettes og håndheves for at den skal være lovlig så omfattende, at det i praksis kun er nasjoner med store marineressurser som har mulighet til å innføre dette. I så måte kan man diskutere hvorvidt den bryter med likhetsprinsippet.
  10. Så interessant nok en sammenligning mellom tempoet i fremrykningen til russerne i Ukraina og andre historiske slag. Slaget ved Somme i 1916 er et av de mest beryktede når det kommer til feilslåtte offensive operasjoner. De allierte rykket da frem med et tempo på ca 80 meter pr dag i snitt de 140 dagene offensiven pågikk. Til sammenligning har de russiske fremrykningene ved Kharkiv erobret ca 50 meter pr dag i snitt i år, og selv der russerne har rykket frem hurtigere (enkelte frontavsnitt i Donetsk) har tempoet ligget på rundt 135 meter pr dag. Så gir jo ikke dette noe fullstendig bilde av hvordan krigen går, men det vitner samtidig sterkt om hvor lite bevegelse det faktisk er ved frontene i Ukraina.
  11. Men nå viser jo det som er blitt presentert fra myndighetene her at så ikke er skjedd, både fordi man ikke har gått til anskaffelse av disse maskene, og heller ikke at FFI presenterte de som noen erstatning for vernemasker. Igjen; vi vet ikke helt hva kostnadsrammen som ble skissert faktisk innebærer. Er det sånn at maskene faktisk ender opp med en stykkpris på kr. 3000,- er det horribelt ja. Hvis kostnadsrammen derimot innebærer dekning av hele prosessen med forskning og produktutvikling, og produksjonskapasiteten + 33.000 masker kan overføres til Ukraina, er det noe helt annet. Når det er sagt, er det ikke gitt at disse maskene er den mest hensiktsmessige bruken av pengene uansett. Vanlige folk rydder da heller ikke fiendtlige stillingssystemer, så jeg ser ikke helt hvordan dette er relevant. Men kikker du nøye på bilder på en del soldater som bedriver trening hvor de utsettes for kruttgasser, støv og røyk, vil du finne at en del av disse faktisk bærer filtermasker under buffen. Det er ikke noe i VGs artikkel som viser til noe annen testing enn filtreringsevne. Mtp. visuell signatur, sier det seg vel selv at en hvit Biltema-maske vil gi null effekt med mindre man opererer i et snødekket landskap. Det er også svært lite som tilsier at den vil kunne ha noen effekt på IR/nær-IR.
  12. FFI har lagt ut en sak hvor de redegjør for sine tester av masken. Oppsummert skriver de at: - masken tilfredstiller kravene til FFP-1 - deres tester også viste at den ikke beskytter mot CS - at man var tydelig på at masken ikke er noen erstatning for tradisjonelle vernemasker - at anbefalingen ble gitt på bakgrunn av at masken gir både beskyttelse i en del relevante stridsscenarier og økt kamuflasje - at anbefalingen ikke inneholdt noen kost-nytte vurdering da den økonomiske rammen for anskaffelsen ikke var kjent for FFI - at man informerte VG om innholdet i FFIs tester https://www.ffi.no/aktuelt/nyheter/slik-har-ffi-testet-safegaiter
  13. Isolert sett er ikke 50kr pr mnd til kaffe noen krise nei, men det blir ofte blir slike saker et symbol på en mer generell trend der man som ansatt opplever å ikke bli verdsatt. Normen er nemlig at parallelt med at kaffen må betales selv, forsvinner også mange av de andre godene som betalt videreutdanning og studiemateriell, utviklingspermisjoner...etc. Jeg har tilbrakt en del år i det offentlige helsevesenet tidligere, og overordnet har det vært slik at man får stadig flere arbeidsoppgaver og mindre faglig autonomi i jobben, samtidig som en ser at en kommer dårligere ut mtp lønnsutvikling og ansattgoder enn de som jobber i det private. Parallelt ser en at det snakkes masse om hvor stort behovet er for helsepersonell og at det er problematisk det er at så mange går over fra det offentlige til det private. Allikevel er det tydeligvis ingen som klarer å se sammenhengen mellom økende arbeidspress, manglende velferd og frafallet...🙄
  14. Det er vel en ganske bred enighet om at man både ønsker innovasjon og verdiskaping, men også en fornuftig fordelingspolitikk. Man er heller uenig i detaljene for hvordan man balanserer fordelingspolitikk opp mot tilrettelegging for næringslivet. Årets valgkamp ble heller ingen særlig opplysende seanse i så måte, da den i stor grad endte opp i en krangling om formuesskatten. Jeg synes Kjetil Rolness sitt innlegg om temaet var ganske treffende: https://www.aftenposten.no/kultur/kommentar/i/W0E3AL/de-rikes-skjulte-skattegaver Så vet jeg ikke om han nødvendigvis har rett i hvor problemet ligger, men han har i mine øyne rett i at man ikke stiller de rette spørsmålene.
×
×
  • Opprett ny...