Tmz

Fy fader det høres skummelt ut, merkelig at det er lov å bygge på dette.

Er kvikkleire farlig hvis det er helt flatt? Kan det likevel kollapse liksom

Høres ut som en dårlig sak for politiet, blir nok henlagt.

Jeg har mistet jobben og går nå på aap pga helsa mi. I tillegg har renta økt såpass at jeg sliter med å ikke gå i minus. Synes det var bedre før.

Det var sofa i min egen leilighet, ingen har spurt etter den og den har nok ligget der en stund siden jeg ikke klarer å koble hvem det kan være sin

Jeg fant en mobiltelefon under sofaen, har hørt med de jeg trodde det kunne være sin men var ikke deres. Er det noen måte jeg kan finne ut av hvem eier er? Hvis jeg ikke finner eier er det mulig å låse den opp på noe vis? Telefonen er en iphone

Barna har det bra tror jeg, ingenting som tilsier at de ikke gir barna det de trenger, men å f.eks sykle rundt med barna i amfetaminrus er jo ikke helt bra. Jeg er usikker på om jeg kommer til å kontakte bv eller ikke.

Har en venn som ruser seg med barn tilstede. Både han og damen hans røyker hasj, men også sterkere stoffer. Hva vil skje hvis jeg kontakter barnevernet?

Leilighet, skulle gjerne hatt en liten enebolig men er alt for dyrt her jeg bor.

Har gitt opp livet, jeg er bare trøtt og sliten selv om jeg ikke gjør en dritt. Jeg mistet jobben for 1 års tid siden og hver dag er en kamp mot kjedsomheten. Tidligere kunne jeg drukne meg selv i dataspill, musikk og div andre hobbyer, men idag gir alt dette meg en kjip følelse. Sosial mister jeg flere og flere venner og begynner å føle meg utilpass og lite verdsatt i den lille kjernen av folk jeg har beholdt i livet mitt. Alt dreier seg om å få tiden til å gå og hode og kropp spiller ikke på lag lenger. Uansett hva jeg foretar meg gir det ingen glede, ingenting er interessant lenger og motivasjonen er på bunn. Mangler sexlyst og fungerer ikke seksuelt så å finne meg en dame å dele livet mitt med har jeg gitt opp. Jeg har innsett at livet bare er kjipt og at jeg bare må holde ut for familiens skyld. Jeg savner tilbake til en bekymringsløs og spennende barndom. Da ting faktisk var gøy å gjøre og kroppen var full av alle slags mulige følelser. Idag føler jeg svært lite om noe i det hele tatt 99% av tiden.

Fanatec.com

Det jeg glemte å ta med i budsjettet er at jeg også har hund, det går ihvertfall 500 kroner i mnd til hunden. Det har hittil gått mye penger til rus, det skal jeg innrømme, men er ikke der skoen trykker idag. Jeg har kuttet helt ut å handle rusmidler etter at økonomien strammet seg til. Jeg må jobbe med matbudsjettet skjønner jeg. Det går i ferdigprodukter fra meny til nesten en 100 lapp per middag. Har begynt å lage pasta med kjøttsaus, men mine kokkeferdigheter stopper så og si der. Blir litt ensformig. Handlet meg musli, melk, juice, kjøttdeig, pastasaus, pasta og nudler for nå.

Jeg er allerede i behandling, går til samtale hver 2. uke ca. Men jeg føler ikke det hjelper noe særlig. Idag hadde jeg bare lyst til å gå å legge meg igjen etter jeg stod opp. Jeg er også avhengi av rus, men det har jeg naturligvis ikke råd til lenger. Det er mye problemer på en gang og jeg sliter med å takle alt sammen.

Jeg er psykisk syk og har fått diagnosen bipolar, i tillegg er jeg deprimert til det punktet der jeg sliter med å holde leiligheten ryddig eller ta meg en dusj. Alt er bare et ork. Jeg har så mye uro i kroppen at jeg ikke klarer å sette meg ned å slappe av å se på tv eller sitte på pcen for eksempel. Jeg bare trasker frem og tilbake i leiligheten og går noen turer med hund hver dag, jeg hopper seriøst foran et tog snart. Jeg fikk for øvrig et jobbtilbud av en bekjent, eneste minuset var lønnen som var på ca 32k utbetalt, altså ikke mye mer enn hva jeg har i dag på AAP og fortsatt ikke nok til å betale avdrag på lånet mitt. Skulle det vise seg at jeg ikke klarer å stå i jobben vil beregningsgrunnlaget mitt bli enda lavere enn i dag.

Nei, faktisk er jeg deprimert av andre årsaker enn økonomien, først og fremst en sviktende helse i en alder av 34år. Men det hjelper heller ikke på situasjonen akkurat... Jeg reflekterer mye over livet mitt, men ender bare opp med å grave meg mer ned. Det skal mer til enn penger for å fikse meg, men det er likeså et problem jeg må ta tak i. Men at jeg blir stressa av situasjonen er ikke til å stikke under en stol, det holder meg våken om natta. Jeg kan ikke fortsette å ha avdragsfrihet til evig tid heller.