
sk0yern
Medlemmer-
Innlegg
3 040 -
Ble med
-
Besøkte siden sist
-
Dager vunnet
1
Innholdstype
Profiler
Forum
Hendelser
Blogger
Om forumet
Alt skrevet av sk0yern
-
Nei, kraftkrisen er ikke enkel å løse
sk0yern svarte på inside_997084 sitt emne i Diskuter artikler (Tu.no)
Koster litt penger når du i en statlig systemoperatør lønner direktør for "mennesker og bærekraft" mer enn det statsministeren får. Hvordan forsvarer man det egentlig? -
Nei, kraftkrisen er ikke enkel å løse
sk0yern svarte på inside_997084 sitt emne i Diskuter artikler (Tu.no)
Statnett deler ikke ut noen flaskehalsinntekter. Trenger vel mer til lønninger til ledelsen? https://energiteknikk.net/2024/03/ingen-flaskehals-utbetaling/ -
Den første havvindauksjonen ferdig etter "intens budkrig"
sk0yern svarte på Nedward sitt emne i Politikk og samfunn
Flytende havvind koster mye mer. Det er også greit å være klar over at de 115 øre/kWh er i 2023-kroner. Har vokst med ca. 5 prosent til nå i år da budet ble gitt. Både budpris og støttetak inflasjonsjusteres frem til produksjonen startes, etter planen i 2030. Budpris: 120,74 øre/kWh i 2024-kroner Støttetak: 24,2 mrd. kr i 2024-kroner- 63 svar
-
- 2
-
-
-
Nytt klimasøksmål mot staten !
sk0yern svarte på Frank Olsen sitt emne i Klima, naturfenomen og naturvern
Ikke spesielt overraskende: https://e24.no/energi-og-klima/i/O8L2jE/retten-setter-oljeforbud-paa-pause- 76 svar
-
- 1
-
-
Dette er hva som bygges i Oslo. De fleste er vel enig i at det er grusomt. https://www.aftenposten.no/oslo/i/gWpdP5/det-som-bygges-er-nesten-oppsiktsvekkende-brutalt-og-lite-sjeneroest
-
Den første havvindauksjonen ferdig etter "intens budkrig"
sk0yern svarte på Nedward sitt emne i Politikk og samfunn
-
Hvorfor kan ikke Equinor være mer som Ørsted?
sk0yern svarte på Redaksjonen. sitt emne i Diskuter artikler (Tu.no)
https://www.finansavisen.no/finans/2024/03/20/8111654/oslo-bors-faller -
Nei, kraftkrisen er ikke enkel å løse
sk0yern svarte på inside_997084 sitt emne i Diskuter artikler (Tu.no)
Da renner nok magasinene over her da. Det er jo i alle fall hva sjefen for Statnett sier, vi eksporterer bare "når det renner over". Men Tonne juger, det vet vi jo. Fakta for forrige uke er: 321 GWh netto eksport fra NO1 og NO2. Magasinfylling for Norge er -6.2% under median. Helt utrolig at hun kan holde på sånn, overbetalt og udugelig. -
Har ikke sett så mange som påstår det egentlig. Det man påpeker er at det ikke er stemning for vind på land (og til havs er det grisedyrt). Kjernekraft vil gi oss stabil kraft, som kan bygges nærme der kraften trengs. At det tar lenger tid kan vi leve med, vi har pr nå et stort og økende kraftoverskudd.
- 80 svar
-
- 2
-
-
-
Så plastkorker får jorda til å brenne opp nå altså. Og folk sier klimafornektere er teite 🤔
-
Nei, kraftkrisen er ikke enkel å løse
sk0yern svarte på inside_997084 sitt emne i Diskuter artikler (Tu.no)
Det grønne skiftet virker! Europa leder an. Bare synd dette er utslipp som flyttes til andre verdensdeler. Jaja. -
Sånn var det i alle fall før, men jeg klarer ikke å se det i prislisten nå. Det er dog en begrensning på 3.000,- pr dag, så det krever vel mer innsats enn det er verdt for de fleste.
-
Skulle på nesten autopilot skrive at det er helt galt, men det ser jo faktisk ut til å stemme i følge nettsidene til banknorwegian. Ta ut 100k hver måned, og sette på høyrentekonto? Hva er det jeg ikke ser her?
-
Nei, kraftkrisen er ikke enkel å løse
sk0yern svarte på inside_997084 sitt emne i Diskuter artikler (Tu.no)
Bare vent til tilkarringsindustrien her til lands ser denne ideen 😂 -
Nei, kraftkrisen er ikke enkel å løse
sk0yern svarte på inside_997084 sitt emne i Diskuter artikler (Tu.no)
Magasinkapasitet er 87,4 TWh, så -6,5% blir vel rundt 5,5TWh skulle man tro. Dog er det vel noe mer komplisert, gitt tidligere diskusjon om at man får høyere produksjon ved høyere fyllingsgrad. Ref: https://www.nettavisen.no/okonomi/ukjent-effekt-gjor-at-norge-mister-enorme-mengder-strom-fordi-det-er-lite-vann-i-strommagasinene/s/5-95-622053 -
Nei, kraftkrisen er ikke enkel å løse
sk0yern svarte på inside_997084 sitt emne i Diskuter artikler (Tu.no)
Ny uke, nye data. Fortsatt samme avvik fra median i fyllingsgrad. 196 GWh netto eksport til England 38 GWh netto eksport til Nederland 81 GWh netto eksport til Tyskland 71 GWh netto eksport til Danmark 26 GWh netto eksport til Sverige 412 GWh netto eksport totalt altså. Kanskje ikke så rart at Tonne nekter å stille i media om dette? -
Nei, kraftkrisen er ikke enkel å løse
sk0yern svarte på inside_997084 sitt emne i Diskuter artikler (Tu.no)
Som for øvrig ikke har forekommet, ennå. -
Nei, kraftkrisen er ikke enkel å løse
sk0yern svarte på inside_997084 sitt emne i Diskuter artikler (Tu.no)
Det er ikke sant. Langt der i fra. -
Fra: https://cruciblecookware.com/no-no/blogs/tips-og-inspirasjon-til-kokekar-matlaging-baking/which-skillet-is-the-best-carbon-steel-pans-or-stainless-steel-pans Det er en rekke egenskaper å ta hensyn til når man sammenligner karbonstål og rustfrie stekeplater, nedenfor er de vanligste. Korrosjonsmotstand: Karbonstålpanner er korrosjonsbestandige, men rustfritt stål heter som det er av en grunn. Førstnevnte vil utvikle rust hvis den ikke behandles riktig, mens sistnevnte har rustbeskyttelse på grunn av legeringsblandingen i stålet. Varmeledningsevne: Panner i rustfritt stål fungerer ikke bra når det kommer til varmeledningsevne med mindre de er supplert med en metallisk legering som kobber, noe som kan bidra til å øke varmebevaringsevnen. Varmefordeling er derimot ikke noe problem for panner i rustfritt stål. Stekepanner i karbonstål er mye bedre varmeledere og vil derfor forbli varme mye lenger når de tas av varmekilden. Dette er nyttig for at pannen ikke skal miste varmen når kald mat legges til den. Sikkerhet i oppvaskmaskin: Karbonstålprodukter krever håndvask siden de kan deformere og ruste oppvaskmaskiner. Panner i rustfritt stål tåler derimot oppvaskmaskin. Klistrighet: Selv om verken panner i karbonstål eller kjeler i rustfritt stål er helt non-stick kokekar, er karbonstålpanner den klare vinneren i denne forbindelse, noe som betyr at det er lettere for mat å feste seg til kokeoverflaten til en gryte i rustfritt stål. Påfør et non-stick-belegg på begge typer for best resultat. Temperaturtoleranse: Begge materialene tåler høye temperaturer, men mat i en karbonstålgryte kan ta inn mer varme totalt sett. En panne i rustfritt stål kan svekkes hvis bunnen av pannen kommer i kontakt med en eksepsjonelt høy varmekilde. Vekt: Ingen av pannetypene er så tunge som en støpejernspanne, karbonstålpanner er generelt litt tyngre å ta opp enn sine motstykker i rustfritt stål. Allsidighet: Både rustfritt stål og karbonstål er fleksible og fungerer godt for mange forskjellige typer oppskrifter og matlagingsmetoder. Begge pannene er svært allsidige og begge er ovnssikre og fungerer godt på induksjonstopper.
- 43 svar
-
- 1
-
-
Nei, kraftkrisen er ikke enkel å løse
sk0yern svarte på inside_997084 sitt emne i Diskuter artikler (Tu.no)
ja selvfølgelig. Det er vel ingen som kjøper strøm uten å betale nettleie -
Nei, kraftkrisen er ikke enkel å løse
sk0yern svarte på inside_997084 sitt emne i Diskuter artikler (Tu.no)
Det var da utrolig lavt. Jeg betalte 1007,- for 1250kWh i NO1. -
Nei, kraftkrisen er ikke enkel å løse
sk0yern svarte på inside_997084 sitt emne i Diskuter artikler (Tu.no)
-
Nei, kraftkrisen er ikke enkel å løse
sk0yern svarte på inside_997084 sitt emne i Diskuter artikler (Tu.no)
Her er du selvfølgelig inne på noe viktig. I prognosene tror man på ny kraftintensiv industri, hydrogrenfabrikker, amoniakk, batterifabrikker o.s.v Hvor mange av disse er kommet lenger enn powerpoint-stadiet, eller har allerede gitt opp? Det gir selvfølgelig ingen mening lenger, når kraftprisene har skutt i været. -
Nei, kraftkrisen er ikke enkel å løse
sk0yern svarte på inside_997084 sitt emne i Diskuter artikler (Tu.no)
Dette er veldig enkelt: 1. Energikrigen medførte høyere kraftpriser på kontinentet/UK fordi de er avhengige av gass som balansekraft 2. Høye kraftpriser smitter til Norge gjennom utenlandskablene 3. Tyskland la ned masse kjernekraft, og har gått fra kraftoverskudd, til underskudd. 4. Utvekslingskapasiteten avgjør hvor stor prissmitten blir