knopflerbruce

Det jeg fisker etter er om dere faktisk anerkjenner dette som legitime fritidssysler for voksne mennesker. Det ligger litt mellom linjene at enkelte IKKE gjør det, og isåfall er det fint om vi får det avklart slik at vi eventuelt kan ta den debatten. Hvis jeg "ser spøkelser", kan du alltids bare skrive en svært tydelig setning om at du betrakter det som en helt normal hobby for en voksen person så skal jeg ikke plage deg med det der.

Og begrunnelsen din for at det er usannsynlig er...?

"Alle" er å ta i, men det virker jo som at du tror at flere ville fått barn hvis de ble eksponert for dem. Det er dine ord. Og jeg skjønner jo da ikke hvordan du mener folk ikke har tatt den vurderingen før fylte 40 - du kan telle på en hånd det antallet som har unngått å bli eksponert for babyer (hvertfall av dem som ikke er kronisk single) innen den alderen. Det er alltid en søster, bror, kamerat e.l. som har fått en unge eller to, hvor man kan gjøre seg opp en mening om tidsbruk, økonomi etc. Jeg er ikke noe unntak.

Vel, hva fylte du tiden med før som du ikke fyller den med nå? Noe må det ha vært, ut fra det du skriver. Hvis du setter opp et konkret tidsregnskap, mener jeg.

"Jeg tror mye av problemene rundt fruktbarhet hadde blitt løst av at folk ble eksponert for babyer. En ond sirkel rett og slett." - det er det jeg startet å argumentere mot. Hennes opplevelse av å ha barn, skal jeg ikke argumentere imot. Den opplevelsen kan hun ha i fred, men jeg tror ikke noe på at folk ville hatt barn om de ble eksponert for babyer. Tvert imot, ref argumentene mine. En generelt "busy" person vil jo ikke få lyst på barn når man ser hvor mye tid de i slekten som har småbarn faktisk bruker på dem. Eventuelt dem som har dårlig råd (barn er ikke gratis). Folk flest ER eksponert for babyer i løpet av tiden som ungdom/ung voksen, og klarer å vurdere om de har nok tid/penger/lyst til å ta seg av dem.

Aha. Hvis du mener det er mer voksent enn gaming, er vi nok uenige der.

Det har jeg ikke sagt.

Voksenaktiviteter, som sex? Eller snakker vi stereotypiske nedlatendskaper av sorten "kryssord=voksent, og gaming=barnslig"? Det viktigste er uansett det du skriver til sist, som er poenget - å anta at folk som bevisst har valgt å ikke få barn har gått glipp av noe som for dem ville vært bra, er i beste fall spekulativt - men som regel galt. Man gjør jo vurderingen i løpet av livet, helt åpenbart (i alle fall de som ikke er kronisk single).

Lykke til med det når ungene begynner å sysle med det som for dem er moderne ting og som er godt forbi det foreldregenerasjonen holdt på med. Det er mange som er i 20-30-åriene som bruker en god del tid på f.eks. FPS-spill eller liknende på PC eller konsoll. Hvor mange foreldre blir en del av den aktiviteten? Forsvinnende få. Du har jo selv vist hvor lite du begriper av det universet ut fra det du har svart meg om dataspill, og hvis du hadde hatt en 15-åring som brukte noen timer om dagen på å spille Counter-Strike, ville du virkelig slengt deg med og lagt ned innsatsen for å være på et tilsvarende nivå? Som sagt, jeg har en god del fritidssysler. Tror ikke min mor deler noen av dem. Og, hun er akkurat like glad i meg som du er i dine barn.

Jeg møter ikke meg selv i døren. Vet du i det hele tatt hva det betyr? Eller hva "tvinne tommeltotter" betyr? Det virker ikke sånn. Det virker bare som du har tapt diskusjonen og vrir det over på noe som har med meg å gjøre. Gi deg. Utgangspunktet var at alle burde få barn fordi denne ene personen opplever det som en bra ting å oppdra barn, og jeg argumenterer da imot fordi det for mange er for store ofre forbundet med dette. Jeg har til gode å se holdbare argumenter mot dette i denne tråden. For sikkert tiende gang: har du barn, må du velge bort noe annet. Hvis det du velger bort har mer verdi for deg enn det å ha en familie, velger du å ikke ha en familie.

Folk med barn har åpenbart mindre tid til slike sysler enn folk uten. Og for noen er den tidsforskjellen et vesentlig argument mot å ha barn.

Jeg møter ingen i døren. Poenget er at å ha fritidssysler ikke er å "tvinne tommeltotter". Hvilke andre aktiviteter mener du IKKE er å "tvinne tommeltotter" og på hvilken relevant måte skiller de seg fra f.eks. gaming?

Er du 90 år? Du snakker nemlig som en slik som ikke får til å bruke mikrobølgeovnen og mobiltelefon. Hva folk har av fritidsinteresser er da deres sak. Jeg vedder hele formuen min på at ikke du har noen "bedre" interesser enn de du kritiserer og sidestiller med å "tvinne tommeltotter". Å "tvinne tommeltotter" mener jeg i retning av å kjede seg og å ikke ha noe konkret man vil gjøre any given day. Jeg disser ikke folk som liker hekling, såpeserier eller småprat, selv om jeg finner det meningsløst selv.

Jeg bruker begrepet "tvinne tommeltotter" fordi det er det du legger til grunn for argumentene dine. Folk har ikke nødvendigvis den tiden som trengs til barn. Folk som har en lang liste med ting de vil utrette i livet vil måtte forsake noe, og jo mer du har å henge fingrene i som betyr en del, jo større blir offeret. Jeg tror ikke mange misliker tanken på barn isolert sett, men at det betyr mer å få realisert noe annet. Uansett hvordan du vrir og vender på det, så kunne tiden noen bruker på et barn vært brukt på noe annet. Det går også motsatt vei, men det er jo derfor man vurderer det ene opp mot det andre og konkluderer om hva som er best for seg og sin familie. For noen er det å få fem barn, for andre er det å få ingen. Hvis noen vil oppdra fem barn ser jeg ikke noe galt i det (i alle fall så lenge man har økonomien som kreves for å gi dem en OK oppvekst). At DU ikke har måttet legge vekk noen interesser, er helt fair - jeg tror på deg. Men JEG ville p.t. måttet legge mange drømmer og visjoner på is om jeg skulle bli far om et års tid. Derfor skjer det heller ikke. Kanskje senere i livet, men jeg vil ha kuttet ned bucket listen en del først. "Man får kanskje andre interesser som barna er opptatt av i tillegg" - enda verre - da har man jo ENDA mindre tid til sine fritidssysler. Jeg multitasker nok som det er. Jeg skulle nok klart å håndtere en ungdom eller to (gitt at denne er av den mindre rebelske sorten) om de klarer å gå/sykler/etc til fritidsaktivitetene sine, men de kommer ikke ut ferdig modnet og i alderen da de trenger mye oppmerksomhet er det klink umulig i mitt liv - og i mange andres.

Men dette handler ikke om "alle andre". Poenget er at de andre som ikke har barn, gjør ofte tilsvarende vurderinger - men ut fra DERES hobbyer og interesser. "Men det du sier er altså da at fremgang i spillet er viktigere enn å ta deg av barnet (eller hunden) når den trenger det. Da syns jeg det er like greit at du ikke har barn. " Da skjønner jeg ikke hva du akkederer over her. Argumentet mitt er jo nettopp at når man har for mye å henge fingrene i til at man må ofre mer enn man liker for å oppdra et barn (eller flere), så er det riktig å vente (eller ikke få i det hele tatt). Det du prøver argumentere for er at det alltid er tid nok uten å måtte omprioritere, og det er i beste fall riktig for noen få.

Hovedproblemet er at totaltiden ikke strekker til. Utover det, skjønner du åpenbart ikke hvordan spill fungerer. Det du ber om er i praksis som å be en sjåfør om å sette trafikken på pause fordi poden trenger oppmerksomhet NÅ. Noen av oss har mange hobbyer. Hadde gaming vært det eneste, ville man gjerne klart å navigere rundt det - men i dag gamet jeg mens jeg fulgte en sjakksending. Jeg skulle gjerne gjort chess puzzles 2-3 timer i kveld, men spørs om jeg rekker det. Før det må jeg feilsøke en PC, finpusse et leserbrev, starte det årlige oppryddingsprosjektet i de digitale musikkfilene, lage og spise middag og ta oppvasken som har stått for lenge som den er. Hvor oppi dette skal jeg ta meg av en toåring som krabber og kryper rundt?

Nettopp. Man må prioritere, og velger ut fra hvordan man tror man vil få det best. For noen vil det si å få barn, for andre ikke. Men, vi har ingen grunn til å tro at de som har valgt bort barn har gått glipp av mer lykke enn de som har valgt å få barn. Altså, hvis du sitter midt i et dataspill og hunden vil ut - må du nesten prioritere det over at hunden pisser på gulvet. Been there, done that. Det blir ikke bedre med unger i hus. Eller andre aktiviteter som helst ikke burde avbrytes av at et annet menneske eller dyr på død og liv MÅ ha oppmerksomheten din akkurat da. Du vil også måtte bruke en del tid på ungen, for eksempel lek/skole. Har man tid til det hvis man allerede sliter med at døgnet ikke har nok timer? Jeg bruker også mye tid generelt på å "loke rundt på internett". Hvordan fletter du det inn med et spedbarns behov? Skal jeg skrive innlegg på diskusjon.no mens jeg bytter bleier eller trøster barnet? Det er viktig for meg å ta et par timer og se på random greier jeg følger med på. Jeg har mer lyst til å spørre hvordan du klarer kombinere det å få barn med et kriterium om at man ikke har noe tid å avse til barnet. Det virker som du baserer seg på at folk tvinner tommeltotter timesvis hver dag. Det er det mange barnløse som ikke gjør.

At de har rettet opp noe, tilsier at de har dobbeltsjekket der det har vært nødvendig. Det er ellers ikke uvanlig at man lager rettinger til artikler - det finner du over alt i alle norske aviser, blant annet. Problemet her er jo at de som HAR barn ikke kan vite hvordan de samme årene ville vært uten dem. Og de kan da ha gått glipp av det mest meningsfulle i deres liv, fordi de var for opptatt med å oppdra barn. Det er jo realiteten at en må gjøre prioriteringer, og de av oss (undertegnede inkludert) som har mye å henge fingrene i, går ikke rundt og drømmer om et sånt gigaprosjekt. Syns du kan gi deg med å klage over nedsnakking når du nedsnakker barnløshet selv.

Det du skriver gir ikke mening. Det er ikke noe skumlere å bruke mer utseendefokuserte begreper i den videoen jeg lenket til enn noen annen video, hvor menn ikke tar to øre for å uttrykke sin begeistring over at noen er "hot" og "sexy". Men, det impliserer jo også at man i hovedsak har utseendet å spille på - og hun her var interessant nok på andre områder til at det ble mindre viktig.

Mens det handler om at det ikke er synd på folk fordi "de ikke får et blikk på snabben sin", f.eks.? Trådens topic er uansett enkel å svare på i generelle vendinger: det er et rungende "nei, det skal være likestilling". Og, hvis noen vil argumentere for noe annet bytter vi bare om på kjønnene og slenger det i retur.

Kommer nå helt an på folks preferanser. Kunne ikke brydd meg mindre om jeg fikk BJs eller ikke, men det er jo veldig hyggelig å bidra for den andres nytelse. Trenger ikke "få noe igjen" for det. Ærlig talt...

Litt analogt til pisset om "kravstore" kvinner, hvor man da ordlegger seg som at alle sammen er "kravstore"? Listen er lang over tilsvarende sjargong andre steder, og som regel må det leses som at man mener det er en betydelig andel som er "slik" - og ikke alle sammen. Reguleringene rundt sexkjøp er av natur kjønnsnøytrale - det er bare det at det tilfeldigvis er flere kvinner som selger og flere menn som kjøper. Men som sagt, reguleringene er i seg selv ikke diskriminerende på kjønn. At reguleringene er tåpelige, er en annen sak.

Generaliseringene dine holder ikke vann. De fleste menn ønsker seg noen de fungerer sammen med, og da teller ikke utseendet så mye. Men, for begge kjønn teller det en del - men da rundt rent subjektive faktorer (tenk på at noen har preferanser for blondiner og andre for brunetter). I all hovedsak tenner vi på likheter og ikke forskjeller, siden det er likhetene som binder oss sammen. To veldig ulike personer går sjeldent godt sammen. Selvsagt dater kvinner høyere menn i de fleste tilfeller. Sannsynligheten for at om du plukker en tilfeldig kvinne og en tilfeldig mann i befolkningen og lander med at mannen er høyest er særdeles høy, så det er en rent statistisk grunn. Hadde menn vært 15cm lavere enn de er, ville kvinnene datet dem som før. Hvis du er glad i statistiske argumenter, kan du som sagt forsøke å forklare at de som hentes hit er fattige uten at det er økonomiske hensyn som i realiteten ligger til grunn i mange tilfeller.

Premisset ditt er feil. Hvis kona vasker gulv så tjener nok gubben en del mer => mer penger å sende hjem om hun ikke går. Det skal nok mye mer til enn mangel på kjærlighet før disse tar sin hatt og forlater mannen. For, det er jo ikke thai-kvinner med PhD som tar turen, er det...? Spør for en venn. Preferanser forklarer ikke allverden her. Det er ingen logisk grunn til at preferansen "Thai-damer" er noe vanligere enn preferansen "Tysker". Men pussig nok drar jo ikke folk på ferie til Tyskland i særlig omfang og "finner kjærligheten". Rart, det der.

Men de blir ikke gira på utseendet. Ellers ville de kommentert det.