knopflerbruce

Tipper de kunne solgt inn litt mer hvis de viste mer av det potensielt bra som skjuler seg der. Det fins jo grenser for hvor mye man vil betale for å se på 10-20-30-40 "skjulte likes", hvor man kanskje antar at en god del enten er profiler som selger sex, eller noen som fisker etter noen som kan få dem inn i landet. Jeg fikk faktisk opp en av dem som var dette ene navnet man kan se i en ordinær "sveipe-session" og det var helt absurd at vedkommende kunne finne på å sveipe på meg utover tanken på å bruke meg til noe. NULL til felles på noe plan. Fransk-afrikansk navn, så lett å vite at det måtte være den samme personen.

Du svarer på det du vil. Men når du flytter målstolpen med vilje må du tåle å bli korrigert på det.

Det spørs jo litt hvorfor man er ulykkelig. Hvis det kun er pga et manglende forhold, og ikke at man har lite penger, føler seg mindreverdig i samfunnet eller hva nå annet av grunner det kan komme av, tenker jeg et forhold kan være det riktige. Poenget mitt i tråden er jo også at beggars cant be choosers, jo mer desperat man er - jo mer innsats i self improvement bør man finne seg i å legge ned for å møte de preferansene andre har og faktisk komme seg ut av det. Slik 100+ av de 123 sidene går, diskuterer jo mange her på vegne av den mest desperate gruppen og flytter ansvarsbyrden for å løse problemet mennene har over på de som er greit fornøyd med situasjonen slik den er.

Ramlet borti en artikkel som er relevant for tråden. https://www.independent.co.uk/news/uk/home-news/women-happy-children-spouse-partner-relationship-unmarried-a8931816.html Det er jo de som snakker om "kravstore" kvinner, samtidig som man ser på det som fornuftig å sveipe på halvparten++ av alle kvinner man ser på Tinder. Kanskje dette med lykke som singel spiller en viss rolle? Jeg mener, vi har alle noen preferanser. Men, er vi ulykkelige med singeltilværelsen vil merverdien av et forhold være såpass stort at det er lettere å justere noen preferanser (f.eks. knyttet til utseende, alder e.l.) og at det vi i praksis ser i datingdebatten (med "stakkars menn" som mantra, og kvinner som er mer oppgitte over mennene enn direkte ulykkelige over situasjonen sin) er nettopp dette? Jeg mener, hvis man er lykkelig i utgangspunktet, er det mer sannsynlig at mindsettet er "jeg er tilgjengelig hvis den rette mann (eller kvinne) dukker opp, men jeg gidder ikke bli med på et halvdårlig forhold bare for å ikke være singel lenger".

Aner ikke hvorfor du har gått deg fast i dette "alle variantene"-sporet. Logisk brist? å "rullere på produkter" er ikke det samme som å "rullere på alle produkter". Du ser forskjellen, ikke sant? Mitt inntrykk er at når folk endrer noe i profilen sin, så dukker man opp oftere hos andre (fordi endringen kanskje får folk til å tenke seg om en gang til). Å endre noe i profilen kan godt "resette" noe i selve appen. Du kan godt regne annerledes enn meg på antallet, men samtidig bruker man jo gjerne mer enn 10 sekunder også på å se på bilder og lese en fyldig bio.

Jeg pleier rullere på produkter i samme kategori, så jeg ikke går lei av dem. Så nei, jeg blir ikke kresen av valgfrihet. Jeg vil tro dette er normen blant folk flest. Forøvrig begrenses man jo gjerne av antall mennesker man rekker å sveipe på, ikke det totale antallet menn eller kvinner som er på appen. Det hjelper liksom ikke i Oslo om det er 3:1-forhold (eller hva det er) mellom antall menn og antall kvinner, når man uansett er langt unna å klare å få alle sammen opp på telefonen sin. Hvis du antar at det er 100000 kvinner i Oslo-området som har Tinder, og en mann bruker ca 10 sekunder per kvinne, tar det 1 million sekunder å sveipe gjennom alt. Eller 278 timer, roughly. Hvem sitter 278 timer på Tinder? Og, enda verre med kvinner som leter etter menn, potensielt. (for ikke å snakke om at man ofte får opp samme person flere ganger)

Men hvis kravene du snakker om skal ha noe som helst relevans, må de ha en viss utbredning. Ellers blir det bare off task. Det finnes uendelig mange (regelrett) helt urimelige krav alle i teorien kan ha, som ingen i praksis har. For eksempel mann som er 3 meter høy, eller kone med pupper som er 40cm i diameter. Gir det mening å debattere denne type krav i denne tråden? Nei. Det er ikke urimelig å ha en preferanse som er et standardavvik over gjennomsnittet. Den type mann eller kvinne er det faktisk veldig mange av. Det er også viktig å skille mellom KRAV og PREFERANSER. Dette fremstilles ofte feilaktig som krav (som er absolutt), fremfor at enkelte foretrekker det ene over det andre og ikke har det som noe absolutt kriterium. Men, på en app som Tinder, vil man jo gjerne sveipe fortrinnsvis på dem som er mer enn gode nok (gitt at man ikke er desperat, da sveiper man på "alt"). Hadde det vært en slags "kanskje"-knapp, ville det nok vært enklere enn det binære systemet hvor man må velge mellom ytterpunkter. Tullete krav kan komme av mange ting, men hvem har tullete krav? Kan du gi meg en komplett liste over grupperinger du mener har dette? Det ryktes jo at høyde er et pluss, akkurat som fruktbarhet. Noen er ikke fruktbare og får minuspoeng hos den generelle mann (men langt fra alle), mens noen menn er lave og får minuspoeng hos den generelle kvinne (men langt fra alle). Da er vi kanskje enige i at begge deler er tullete som KRAV, men at det er helt greit å ha det som PREFERANSE, og at man selv må stå for de preferanser man måtte ha og ta konsekvensen hvis ønskene er vanskelig å møte? Altså leve som singel med en viss glad av tilfredshet (i alle fall som noe som er bedre enn alternativet), eller justere sine preferanser. Og det er jo der vi er i essensen i tråden, som handler om menn, nemlig at menn som ikke lykkes kanskje må se litt mot de damene de vraker (les: justere preferansene sine). Det er mange grunner til at ulike egenskaper er positivt. F.eks. at det er bra for avkommet om kvinnen er både smart, initiativrik, veltrent og alle disse tingene man gjerne slenger på som positive egenskaper på en mann (siden det er positive egenskaper ved MENNESKER generelt). Og det er jo i dette nettverket av ulike positive egenskaper de fleste finner sine preferanser. Ingen har alle positive egenskaper som preferanser, vi velger noen som vi selv syns er ekstra viktige. Det er helt legitimt, det. Enten det er høye menn, lave menn, fruktbare kvinner eller ikke-fruktbare kvinner. Spørsmålet om det er realistisk, handler om hvor mye et individ trenger en kjæreste og hvor mange som finner den personen ekstra attraktiv. Det er når det er få som finner en person attraktiv, personen avviser mange selv pga strenge preferanser, og personen samtidig ser på det som et alvorlig problem at hen er singel at hen må endre seg på et eller annet vis. Det er jo det som er løsningen her, av de tre mulighetene "endre holdningene til gruppen man vil bli kjæreste med", "bli mer attraktiv", "endre preferanser". Kun de to siste har man kontroll over selv.

Og det vet du fordi...?

Men det er jo ikke så mange som setter disse høydekravene du påstår så mange har. Hvor er dokumentasjonen på at dette faktisk er krav og at man f.eks. insisterer på at mannen skal være over 190cm? (hvis ikke kravet er minst 190cm, kanskje 195cm, snakker vi ikke om "i det øvre sjiktet" - en mann som er 185-190cm er helt normal høydemessig i dag. Husk også på at de fleste menn vil ha en fruktbar kvinne - som med den samme matematikken blir urealistisk. Hvis 90% av menn i aldersgruppen 16-75 vil ha en fruktbar kvinne i aldersgruppen 16-40, ender man jo på den samme konklusjonen med den samme typen argumentasjon. Men, dette trekker du aldri frem, pussig nok. Kanskje man heller burde se bort fra fruktbarhet som et (urealistisk) krav?

Det er ikke lenge siden Tinder ikke hadde dette, i alle fall.

Hvis målet er at det fødes flere barn (i den grad dette kan kalles å "fikse" fødselsraten, det er argumenter for at det er bra at det ikke fødes så mange barn også - kanskje en "fiks" tilsier fødselsrate på f.eks. 1 blank?), burde man heller legge mer til rette for at de som faktisk føder dem kan leve livet som de ønsker - med karriere og alt som følger med (hvis det er dette de ønsker).

Hvor har man dette med høyde fra, egentlig? Misforstå meg rett - jeg tror nok det er få som har motsatte høydepreferanser (mann vil ha høyere kvinne etc), men det mest korrekte er vel at dette i det store og hele er en ganske svak preferanse ("hvis du lot meg velge fritt") og ikke et krav hos de det gjelder - mens de fleste ikke bryr seg filla om andre ting er på plass?

Det er veldig mange felt det går an å ha dobbeltstandard på. F.eks. alder. Problemet er heller ikke det å stille krav, men denne jamringen over at kvinner har for høye krav samtidig som man selv stiller vel så tøffe krav. Kan du ha preferanser rundt alder etc, må jo kvinnene få ønske seg det DE vil ha. Til syvende og sist er det den som er mest desperat som må justere seg, ikke de den desperate helst vil ha. Det er den likevektsdynamikken som eksisterer, og jo mindre man er brydd med å være singel - jo mindre villig er man til å justere kravene.

Dog er det, pussig nok, sjeldent at de som fremmer den type påstander innrømmer at mannens krav ofte er like urealistiske. Da er det plutselig en god blanding av total stillhet eller dobbeltmoral (som i at mannens krav, ubegrunnet, liksom er noe mindre urealistiske). Så kan en jo alltids prøve å definere hva "realistisk" og "urealistisk" faktisk betyr i slike settinger. 195cm høy, 2 mill i inntekt og løfter 300kg i markløft er sikkert urealistisk, men de færreste preferanser jeg ser fra kvinner er i den kategorien. Hvis menn vil ha kvinner med fin figur og glatt hud, må de klare levere det samme selv også - og ikke komme der med vom og kviser. Forøvrig, hvis du er i "be om kilder"-humør - hva med å dokumentere dette med "urealistiske" krav, eller gjelder ikke dokumentasjonskravene dine egne påstander?

Personlig tenker jeg de er for rause. Din mening versus min.

Kontrer hva, sa du? Jeg angriper forøvrig ikke kjønnet ditt, men fenomenet "mann som skal forklare kvinner hvordan de egentlig er - uten å ha noen førstehåndskunnskap" er velkjent. Man har null troverdighet i slike spørsmål, og det eneste du gjør er å late som at de suspekte påstandene dine er så selvsagte at det er unødvendig å dokumentere dem. Det hadde vært mer hensiktsmessig om vi menn fortalte litt om hvordan det er å være mann. Da vil vi nok ha ulike oppfatninger, men de er i alle fall begrunnet i vårt eget kjønn - og ikke hva vi tror og føler om noe annet kjønn.

Hverken menn eller kvinner i den posisjonen kan dog stille eksplisitte krav om noe annet, dog. I alle fall ikke uten en SOLID dose ydmykhet. Litt sånn "jeg ønsker meg ideelt sett dette, men jeg har full forståelse for at de fleste velger det bort".

Bla bla, kompensere kunnskapsløshet med bombastiske påstander og mansplaining.

Minus de som selv er trygdede, muligens?

Kommer helt an på hvem du dater. Skal du ha noen som har mindreverdighetskomplekser, er det neppe spesielt klokt. Skal du ha noen som har litt ambisjoner selv, gjør det ingenting å vise at du har noen skills selv. Så har det jo også litt å si HVORDAN en vifter med påfuglfjærene, unngår du å fremstå som en hoven blei og gjør ting med glimt i øyet slipper du unna med mye rart.

Poenget er at hvis du skal spille "kvinner har høye krav"-kortet kan du ikke stille opp med tilsvarende tåpelige krav selv. Det er bare gjennomført hykleri. Det du skriver her er flere ganger verre enn de tingene du kritiserer kvinner for å ha av krav. Du skal altså ha noen i 20-årene som er bortimot jomfru og er selv... 40+? Huttetu! Forøvrig er det ikke noe problem å få seg en unge eller to med noen som er ca 35 år gammel i 2023. Du trenger ikke jakte på dem som er halvparten så gamle som deg selv.

Det er forøvrig et fenomen også i Norge at en del som har mye penger e.l. ikke viser det tidlig i en datingprosess, fordi de gjerne vil bli valgt for den de er og ikke fordi de skal være "levende mastercard" eller noe sånt.

Hvis de du dater syns du er kjærestemateriale uten å knapt forstå det du sier, er det et JÆVLIG tydelig signal om at noen vil ha deg for pengene dine e.l. De aner jo knapt hvem du er eller hva du står for, om du ikke kan føre en noen lunde velformulert samtale grunnet språkproblemer.

Nettopp. Så selv om de på et anonymt internettforum sier det, så skal du overstyre det fordi det passer din virkelighetsoppfatning bedre om de sliter. Det er faktisk mulig å være fornøyd og singel samtidig.

Hvilke kvinner sliter og på hvilken måte? (ser dog helst at de selv får definere slitingen sin, fremfor at du bestemmer deg for hvem som sliter og hvordan) Hvis noen ikke vil ha en mann, er ikke det "å slite" på samme måte som en mann som vil ha en kone sliter. Da har man bare endret mål. Jeg syns ikke synd på menn som etter eget utsagn trives som single heller (som er samme sak) - de har jo da fått drømmelivet sitt. Flott for dem. Men ja, du er jo ikke i 20-årene, er du? Men du skal ha kone i 20-årene? Mens kvinner som vil ha høye menn med utdanning er "kravstore" - og den som vil (vesentlig) ned i alder på ektemaken ikke er det? Håpløs dobbeltstandard.