knopflerbruce

Jeg spiller som regel med kvinnelig character i "skytespill", fordi det er noe stereotypt tåpelig med gutta som skal leve "GI Joe"-livet gjennom et dataspill og bli "mannen de aldri klarte bli IRL". Så når andre løper rundt og skal være stereotypisk "military soldier stronk guy" i survivalspill, kler jeg opp den kvinnelige characteren i turklær og henter sniperen Poenget mitt er bare at det kan være grunner til å velge et ansikt i et profilbilde. Jeg ser forsåvidt heller ikke noen automatikk i at en hankjønn skulle plukket et bilde av et annet hankjønn som "avatar" her. Hvorfor skulle det være noe mer naturlig?

Jeg får presisere til det første at du spesifiserer "alt man skal gjøre". Jeg har da kommentert tilfellet "alt", som i "100% av det man gjør". Det er åpenbart ikke riktig, derav mitt "nei". Er vi fortsatt enige om jeg sier at jeg ikke nødvendigvis er enig i tilfellet "alt minus én vilkårlig handling"? Jeg spør, fordi jeg er usikker på om du med "alt" faktisk mener "alt", eller om det bare er upresist språk for en annen størrelse enn det faktiske "alt". Men, jeg svarte på spørsmålet slikt det ble stilt og ikke noe annet enn det. Da havner vi jo fort der at det å skape noe og å føle en form for mestring kan være et eksplisitt mål med noe/en del/mye (men ikke alt eller ingenting) av det man gjør - som er det jeg har sagt hele veien. Selvsagt er ikke alle hobbyer noe en like lett kan hente frem eller legge fra seg. Men hvis vi nå f.eks. snakker gaming, er det jo ikke så ofte at folk bare gamer en halvtime, hvis de først setter i gang. Hvis du først skal tenke på hobbyer som kan gjøres litt innimellom, tenker jeg mer i retning av sjakk - hvor det er lett å fiske frem mobilen på bussen og gjøre noen chess puzzles mens man venter på at destinasjonen nærmer seg. Eventuelt mens potetene koker hjemme. Hvorfor blir det ikke noen hobby lenger hvis man ønsker dra det i en retning hvor det "må gjøres mye mer rundt"? Det er f.eks. mange på youtube som bruker mye tid og krefter på å redigere videoer, men det er jo bare på hobbybasis, likevel - hvor de tjener noen bittesmå kroner dersom de er heldige. "Og hvorfor er det viktig for deg at en hobby skal være noe mer enn enn de små mestringene denne hobbyen allerede består av? Hvem sier at denne personen ikke har andre hobbyer som gjøres slik du ønsker? Meg bekjent har man sjeldent bare en hobby/interesse å drive med." Spm. 1: allerede besvart tidligere i tråden, da jeg startet denne sidedebatten. Bla tilbake og les. Spm. 2+3: Hvorfor retter du spørsmålene mot meg? De står ikke imot mitt syn på saken (som presisert minst et par ganger allerede, bl.a. til Skaftetryne, har jeg ikke en eneste gang skrevet at ALT man gjør må en større mening - bare at det virker tafatt og tiltaksløst hvis man har hobbyer man bruker mye tid på og aldri finner nytte/glede av/muligheter til å skape noe eget, være kreativ, gjøre noe litt ekstra som kan tenne en gnist av inspirasjon hos andre som driver med samme hobby e.l.). Du kan godt snakke om "de som ønsker koble av før neste plikten begynner", men det er ingen motsetning mellom dette og den debatten du trer inn i, som omhandler det å ta en hobby et knepp videre og skape noe (i utgangspunktet orientert mot gaming). Hvile og hobbyvirksomhet er jo ellers to ganske ulike ting. Det er ikke hvile i ordets rette forstand å sitte midt i et Call of Duty-spill og måtte reagere på noen hundredels sekunder i flere minutter i strekk, avbrutt av en kort pause mellom hver runde - for eksempel. Men igjen, vi snakket jo ikke her om hvile i utgangspunktet, men om hobbyer. Hvordan "hvile" plutselig ble sentrum for debatten, vet jeg ikke - det er åpenbart en avsporing fra den opprinnelige avsporingen. Og, det er egentlig ganske unyttig som tema. Det er ingen her som er uenig i at det er lov å ta seg en pust i bakken, det vi diskuterer er heller hvordan man kan gjøre en hobby som har noen stereotyper heftet ved seg mer spiselig for den som er skeptisk til dem. Og da er jo det å bryte tydelig med stereotypen en god måte å angripe problemet på. (et eksempel på det sistnevnte er f.eks. for mitt vedkommende at jeg ofte tar meg en løpeøkt ute eller en time på sykkelrulla før jeg gamer, og det er jo en motpol til stereotypen at gamere er halvfeite mennesker i dårlig form som bor foran tastaturet) Et avsluttende bipoeng er at folk som gamer har alle muligheter til å vise omgivelsene at stereotypene ikke stemmer, gjennom måten de angriper hobbyen sin på. Om vi vil bygge opp under stereotypene eller bryte dem ned, er opp til oss selv.

Hvilke spørsmål mener du er ubesvart, egentlig? Jeg sakser de spørsmålene jeg ser fra deg: "Er det dette som målet med alt man skal gjøre? Få mestringsfølelse og skape et nytt produkt? " Svar: Nei x2. Grunnen til at jeg trakk frem kona var at settingen er "mann som kommer hjem fra jobb" i et typisk heterofilt forhold (det er overlegent mest vanlig, kontra homofile eller polyamorøse forhold), og at man som regel spiser middag når man kommer hjem fra jobb. Hvis den ene er for opptatt med å "hvile", er det gjerne den andre som får den oppgaven. Siden du er glad i å stille meg spørsmål, her er noe for deg: hvorfor skulle det gjøre en singel person mindre attraktiv i datingmarkedet (siden dette tross alt er trådens kontekst) dersom vedkommende gikk fra å være passiv konsument til aktivt skapende innenfor en hobby eller interesse? Hvis forklaringsmodellen på dette er sær, spesiell og lite generaliserbar, hvorfor skulle man så oppfordre andre til å ikke gå den veien dersom det er mulig? Listen din over utfordringer man kan møte på jobb og privaten er jo grei nok, men det illustrerer egentlig poenget mitt hvis det er dette helt normale du mener med "kjas og mas". Altså noe folk flest klarer å håndtere uten å få så flatt batteri at de til stadighet må "slappe av" når de kommer hjem fra jobb. Det blir jo bare en vri på floskelen "storbyens stress og jag", hvor det alltid er ullent hva som faktisk representerer stressmomentet og det gjerne blåses veldig opp hvor stressende noe faktisk er. Det er ikke stress å bo i en by bare fordi det er mange folk rundt deg, på samme måte som at alle arbeidsplasser vil ha noe som kan gå skeis og utfordringer som må løses - og man vil ha oppgaver i hjemme som må gjøres nå og da. Det skal en god del til før det du skisserer blir et reelt "mas" på noe plan. Eller, kanskje det er det man kaller "kjas", da. Who knows.

DU avsporer, ved å komme rekende med "argumentet" i utgangspunktet.

@skaftetryne32 - værsågod, her har du en. SItér meg på at jeg skal ha sagt akkurat dette.

Nå er det jo du som plutselig blander matematikkferdigheter inn med autisme her, og skaper dette problemet. Kombinasjonen "dyktig i realfag" og "ikke dyktig med mennesker" har ingenting med autisme å gjøre, så hvordan du klarer legge de to sammen og skape en illusjon av at noen andre har gjort den koblingen må gudene vite. Neffi har ikke koblet de to, gjennom å stille spørsmålet er det du som bringer dette til bordet.

Verdt å legge til at det bare er tull at folk "trenger virkelighetsflukt", også. Hva er det liksom med virkeligheten som er så ille at man trenger et alter ego online? At man liksom plutselig får være mr. handsome GI Joe med sixpack og M4 på ryggen, og "redder laget" i et eller annet skytespill, mens hverdagen byr på bare masse nederlag? Det er jo også absurd at film/bøker tenkes på som virkelighetsflukt. Å lese en bok eller se en film handler vel så ofte om å bli klokere, og handler ikke om å stenge virkeligheten ute. Generelt vil jeg si at hvis noen trenger en virkelighetsflukt, er det et rødt flagg uansett hva den flukten består av - gaming, bøker eller noe annet. Da har man et problem som er viktigere å løse enn å skaffe seg kjæreste, i alle fall.

Men, menn tilpasser seg jo disse spillereglene som aldri før? De fleste menn er tilpasningsdyktige nok til at de havner i romantiske relasjoner før eller siden. Det finnes jo ikke en eneste statistikk som sier noe annet enn at en overveldende majoritet av menn deltar i datingmarkedet, eller er i en posisjon hvor de allerede har "sikret seg noen". Ca 1,4 millioner nordmenn er single om dagen. Det vil jo si at de resterende 3,6 millioner nordmenn ikke er single, og har tilpasset seg spillereglene. Rundt 20% av befolkningen er aleneboende, er også en relevant statistikk. Men, det betyr samtidig at 80% av befolkningen ikke bor alene. Det er nok riktig isolert sett riktig at mange menn ikke lenger dater, men det er fordi de allerede er i etablerte forhold og ikke har noe grunnlag for å date andre. Hvorfor skulle kvinnene savne menn de ikke passer sammen med, altså dette fåtallet av menn som ikke vil tilpasse seg?

Hvis du legger ord i munnen på meg, er det helt legitimt å spørre om du kan lese norsk godt nok. Jeg er villig til å gi ganske godt med forståelse hvis du har 6 måneders botid som innvandrer, altså.

Hvis du legger til grunn at man da tar det en femten minutters hvil (f.eks. sammen med kona, jeg tar for gitt du ikke ser for deg at dette foregår mens hun lager middag), er det en annen setting. Det å reise seg opp og begynne å fikle med å bygge opp arbeidsplass nummer 2 er heller ikke typisk for den "slenge seg ned i sofaen med en pils"-situasjonen - det er fyren som ikke orker/gidder noen ting etter jobb, og er klar til å "ta kvelden" idet han kommer inn døren. Og jeg spør igjen: hva er "stress" med jobb og i privat sammenheng? Det er ikke sånn at det å leve et normalt liv er stressende. Er "kjas og mas" på hjemmebane å ta oppvasken eller klesvasken, eller lage middag? Jeg spør fordi jeg lurer. Jeg ville nå tenkt at hvis man brant for en aktivitet, så ville man ikke kommet hjem etter jobb for å hive seg i sofaen, da gjør du jo det du har gledet deg til en halv arbeidsdag? Det er ikke noen rød tråd i dette bilder du maler her.

Det hadde ellers vært interessant med noe statistikk på denne hobby-debatten. Kanskje det er menn som har færrest hobbyer? De menneskene jeg vet om som ikke egentlig gjør en tøddel i livet, er som regel menn. Kvinnene har som regel noen fritidssysler - om det så er strikking og hekling, lese skjønnlitteratur, lytte til k-pop, trening eller noe helt annet. Men det er kanskje enklere å definere det som en hobby hvis du står i garasjen og skrur eller sitter foran en skjerm og gamer?

Du kan ikke uten videre anta at det finnes folk som er enig med deg og listen din som ikke er her og stemmer. Det blir for dumt. Dessuten er den beviselig feil, og bare den sedvanlige misogynistiske incel-retorikken som fyller denne tråden fra "the usual suspects". Og det er de du får tomlene fra. At Colin, Kassettspiller og P7SA tomler deg er ikke verdt en dritt. Vi vet hvilke fløyer det er her, og skal du kunne bruke tomler som argument må de nesten komme fra noen som ikke har plassert seg i debatten. Hvis du ikke vil ha et forhold fordi det ikke gir deg noe, er det ikke en kjeft som bryr seg om det. Det er ditt valg, og kvinnene savner ikke mennene som melder seg ut i det hele tatt. Samtidig er det svært mange andre menn som skjønner dynamikken i et forhold og ønsker seg det. De fleste menn får jo både samboer og barn i løpet av livet, tross alt, og det er ikke fordi de lager lister med svada om hvordan de får for lite igjen i et forhold.

Det du tenker er ikke logisk holdbart. Å skape noe er det motsatte av å være kjedelig. Å sitte og konsumere, derimot, ER kjedelig. Å være passiv er åpenbart mer kjedelig enn å være aktiv. Mestringsfølelsen finner som regel deg i de settingene, er min erfaring. Og, du liker den følelsen, fordi det er sånn mennesker er skrudd sammen. Men nå snakker jeg ikke om mestringsfølelse a la "skolesliter fikk til to enkle oppgaver i mattetimen og slapp å føle enda et nederlag", men om den følelsen av mestring du får når du kommer på noen ekstra gode ideer som du får lyst til å gjøre noe med. Ideene som løser en oppgave som ikke hadde noen åpenbar løsning.

Jeg bare spør, fordi folk som bruker uttrykk som "mas og kjas" gjerne er dem som slenger seg ned i sofaen etter endt arbeidsdag over å glede seg til andre aktivieter, også. (og hva i helvete er "mas og kjas", uansett?)

Det er ingen personangrep i det du siterer, så denne "hvis"-en din kan du stappe en viss plass. Du får lese det jeg skriver, og ikke finne på ting å argumentere mot.

Dette er bare en sær debatteknikk fra din side. F.eks. mener du alltid at det er andre som egentlig er enig med deg, du går aldri ut og sier "jeg er egentlig enig med deg". Fordi du ikke støtter de formuleringene jeg kommer med. Og, da er du jo per definisjon ikke enig, heller. Hvis du mener det er "krangling for kranglingens skyld", er det jo bare å si at du stiller deg bak det jeg skriver - fremfor å konstruere en krangel om noe du selv fremstiller som pirk/bagateller.

Du kan telle på én hånd de som er enig i den listen din.

Skulle jeg tippet, ut fra trådens innhold, vet du heller mindre enn mer om dette. Men, det er bare min oppfatning - du er sikkert uenig (og det er selvsagt greit). Det er ingenting i denne tråden som tilsier at du har noen spesiell kompetanse på det feltet der.

"Mas og kjas". Er du en sånn som sier "offfff" etter en lang dag på jobb, og slenger ræva ned i sofaen med en pils, også? Det er da få ting som gir mer mestringsfølelse og energi enn det å execute en god ide til et eller annet produkt. Det er ikke "kjas og mas" hvis du har det gøy.

Nei, jeg har ikke flyttet noen målstolpe. Hvis du leser det jeg skriver, burde du klare å se at poenget mitt bare er at skaperevne er et pluss og skiller passive konsumenter fra aktive bidragsytere, og at det er lettere å oppnå en viss respekt for hobbyen sin hvis man drar det et par hakk videre fra den rene konsumentrollen. Hele debatten her er jo bak mål. Plutselig må jeg sitte her og forsvare folk som ikke klarer lese norsk, og innbiller seg at fordi jeg ønsker at man gjør dette på EN interesse, så må man gjøre det på ALLE. Det er ikke noen logisk slutning at det skal være slik, spesielt siden døgnet tross alt bare har 24 timer.

Nei. Jeg har ikke sagt at man må gjøre noe på alle felt man er engasjert i, men NOE av det hadde vært fint. Dessuten er hverken film eller musikk noen hovedinteresser her i gården, og det er også et poeng hvor mye innsats du må legge ned for å faktisk få til noe severdig. Filmredigering er "litt" mer arbeid enn å knote rundt i noen config-filer for å sette opp en server med noen tilpasninger som du kan argumentere for øker en spillopplevelse. Det blir som de som har aldri så sterke meninger om politikk, men aldri tør forfatte et leserbrev hvor de får meningen sin på trykk med navn og bilde.

Det er nettopp det med å "finne tonen" jeg snakker om. Det er mye enklere hvis den du snakker med syns du virker interessant og ikke bare "helt vanlig". Dessuten skal du jo gjerne dra det litt videre fra "smalltalk" før eller siden, også. Det er mer "sykt" å være så lite ambisiøs på andre personers vegne enn å ønske seg noen som har visjoner.

Morsom flytting av målstolpen her. Jeg snakker ikke om folk som konsumerer bittelitt, men de som konsumerer veldig mye av noe. Da er det en 'ick' i en datingkontekst om det ikke finnes noe snev av skaperevne eller drive et sted. Min mening, og jeg vil anbefale kvinner å sikte litt den veien dersom de lettere skal havne på radaren til en drømmemann. Hvorfor er du så redd for å anbefale folk å skille seg ut på en positiv måte og vise mer enn det absolutte minimum?

Nettopp. Og varseltegnene er åpenbare, de vet åpenbart du om - og da vet vi også at andre kvinner kjenner til dem (det er ingen grunn til å tro at du er spesielt oppmerksom på slike tegn og at andre ikke vet om dette).

Fuckboys har også tydelig profiltekst. De som er åpenbare fuckboys er ikke tema her, men de som prøver virke seriøse og så "ikke er klare for forhold likevel" eller tilsvarende. Det er ikke sånn at du kan lese det ut av profilen til noen som vet hvordan de kan villede, og du kan i alle fall ikke slutte at "jo mer handsome, jo mer sannsynlig er det at personen er en fuckboy". Folk som faktisk har et forhold som varer et par år, har valgt rett. Ellers hadde man ikke holdt sammen så lenge. Du mener jo at det er en fiasko å ha en kjæreste over tid, bare fordi det ble slutt på et tidspunkt - hvilket er helt hinsides all fornuft. Jeg aner ikke hvilke lykkelige par du snakker om i denne konteksten, og ei heller hvem som "har mistet datingmakten sin". Du gjentar det til stadighet, men det er bare en påstand som er helt uten grunnlag i den virkelige verden. Selv kvinner på 50+ er bedre stilt datingmaktmessig enn "kvinner er så kravstore, buhu"-gutta.