knopflerbruce

Problem still persists. Spesielt når vi snakker om menn som er godt oppi 40-åra her. Du kan gjerne si "desto viktigere å velge ung dame" - men som påpekt for TREDJE gang: da blir det tilsvarende viktig for damene å velge seg yngre menn. Dessuten er de ikke i en posisjon til å velge noen ung kvinne når det er vanskelig å finne noen på egen alder. Det handler også om hvem man konkurrerer mot her. En 45 år gammel mann har lite å stille opp med mot en mann på 30-35 år hvis det er kvinner i 20-årene vi snakker om. Det er ikke engang et poeng om han har et nedbetalt hus (hvis han skulle være så heldig), siden folk i et forhold oftest ønsker å ha i det minste en eierandel i en bolig, uavhengig av hva den andre parten tar med av sånt inn i det. Hvis de kvinnelige deltakerne i tråden hadde tatt en opptelling av aldersforskjellen i sine romantiske relasjoner, ville en forsvinnende liten andel av dem ha vært med en mann som var 20 år eldre eller mer. Dette selv om det ikke mangler på muligheter hvis de hadde prøvd. Likevel lander man altså nesten alltid på noen på ca samme alder - fordi det er det som føles mest naturlig for de aller fleste.

Fertiliteten avtar også for menn. Så hvis begge er opptatt av dette, vil mannen være ansett som "for gammel". Og det du skriver blir jo da spesielt et problem hvis mannen allerede er blitt ganske gammel. Du har åpenbart ikke lest innlegget du svarer på, det står i den teksten.

Det er ikke et inntrykk jeg deler. Du må gjerne vise noen eksempler (gjerne en del, siden det å finne en uklar post blant mange hundre ikke beviser stort)

Poenget er at menn på 45+ ikke kan komme med "det øker faren for problemer under svangerskapet" når deres egen alder i seg selv representerer den samme risikoen for kvinnen. Den samme grunnen til at de da velger bort en kvinne på 40 til fordel for en på 25-30, vil jo kvinnen på 25-30 bruke til å heller velge en mann som er 25-30. Så, argumentet dreper bare seg selv. De som tenker slik er plutselig avhengig av en inkonsekvent tankemåte de fleste oppegående mennesker klarer å avsløre. Hvis du er mann og vil ha barn, kan du like gjerne gå for en barnløs kvinne på 40 - vel vitende om at hun vil ha barn, har hun litt hastverk med det. Når begge ønsker en familie, skulle en jo tro at alt var greit.

Det er enorm forskjell på å ha en preferanse for en 22-åring over noen på 35, det er det å utelukke sistnevnte for å være "for gammel" når man selv er godt oppi 40-åra. Ikke minst fordi det burde være en liten stemme der oppe i hodet som sier fra om at du kjemper en kamp som har vinnersannsynlighet på nivå med førstepremien i lotto, og burde justere kriteriene litt. Kvinne (25) har jo INGEN grunn til å velge Gjennomsnittsmann (45) over noen som er 25-30. Mulig Leonardo di Caprio kan det, men ingen her eller noe annet sted er Leonardo. Så er ikke virkeligheten slik, heller - de fleste forhold er tross alt blant mennesker omtrent på egen alder, så de fleste menn (uavhengig av "biologi") justerer seg jo faktisk inn.

Nå har vel Kassettspiller fortalt at hun er autist og leser ting litt rart nå og da, så det er nok heller det enn at Leticia skriver snodig. Jeg ser ikke noe uklart der, i alle fall.

Det komiske i dette svaret er jo at du faktisk trekker frem veldig mye som er helt riktig i det du puttet bak "spoileren". Men, det er jo ikke rimelig å kalle dette kravstorhet. For eksempel, er det kravstor av en mann å forvente en kvinne som støtter hans livsvalg og ambisjoner? Det er jo ikke det. Men, da er det heller ikke kravstort av en kvinne (også karrierekvinner) å forvente en mann som gjør det samme. Det er når menn eller kvinner vil ha dette ensidig det blir rart, og man risikerer å bli plassert på sidelinjen i datingmarkedet. Essensen i alle punktene er jo en balanse, hvor menn og kvinner bidrar like mye på disse feltene. Når ble dette "kravstort" i en objektiv forstand? Det kravstore her, ville jo heller vært å kreve at elementer av dette skal hvile på én av partene. Du kan jo ta denne sekseren som et relevant eksempel, hvor det er mer kravstort å forvente at kvinnen skal gjøre mesteparten av husarbeidet, kontra det å forvente jevnbyrdighet i arbeidsdelingen. I sum viser det jo faktisk hvor kravstore konservative menn faktisk er, når de krever at kvinnene tar hovedansvar for mye av det denne oversikten handler om.

"Sexy" pleier som regel kun å relatere til utseendet og er noe annet enn "attraktiv", som i større grad kan inneholde en sum av egenskaper (men det kan brukes i diskusjoner hvor det er underforstått at det bare handler om looks). Bruker du begrepet "tiltrekkende" handler det nok enda mer om en totalpakke og hvor utseendet er en relativt liten del av helhetsinntrykket som danner grunnlaget for tiltrekningen. Hvis du syns en kvinne er tiltrekkende og vakker, men det i stor grad er personlighetstrekk som utgjør den store forskjellen mellom henne og andre, er ikke "hun er sexy" måten du vil beskrive henne på på et generelt grunnlag. Har hun på seg en spesielt fin kjole som fremhever hennes ytre, er det mer rimelig å bruke det for å fremheve at den kjolen kler henne ekstra godt, der i nuet.

Hva rører du om her? Jeg har aldri sagt jeg ikke vektlegger utseende.

Å finne ut hvilke etnisiteter du syns er vakrest, er ikke noe du plutselig oppdager når du er 45 år (eller hva du nå er). Derav poenget mitt. Hadde Thai-damene vært så forbasket vakre sammenliknet med de lokale, ville man ønsket seg dem allerede da man var ungdom. Det er ingenting som tyder på noe annet enn at dette er en variant av ditt favorittuttrykk "ta til takke med".

Folding kan du vel kjøre på hva som helst, siden det er dedikerte maskiner hos deg?

Det ville vært sjokkerende om ethvert U-land lå i toppen av en sånn statistikk, skal sies. Høyt medikamentforbruk er ikke noe en normalt sett prioriterer der.

Det er jo også en saying at det å være så lykkelig utad er for å tiltrekke seg turister. Så, det er "på med maska" og viser ikke realiteten.

Nettopp. Det å ha et godt forhold handler også om å føle at man er spesielle for hverandre, og disse infantile "ønskelistene" som beskrives får jo INGEN til å føle seg spesiell. Halve landet er "sexy" i større eller mindre grad, og hvis en mann ikke ser noe mer enn det i en kvinne, er det meningsløst for henne å ønske et forhold i utgangspunktet. De som er så enkle, har nok litt å jobbe med.

Jeg fokuserer på det du trekker frem, så hvis du mener det er sort-hvitt-tankegang aner jeg ikke hvorfor du gadd sakse inn denne listen, engang. Svar heller på det jeg adresserer enn å drive med bortforklaringer. Du kan ikke argumentere mot det, er konklusjonen. Debatteknikken din er direkte useriøs. Du mener å ønske seg intelligens, praktiske ferdigheter og initiativ er "kravstorhet" ut fra den definisjonen som er postet her oppe? "Kravstorhet refererer til en holdning eller tendens der en person stiller unødvendig høye eller urimelige krav. Det beskriver en person som har en tendens til å forvente mer enn det som er realistisk eller rimelig, eller som setter opp standarder som er vanskelig å oppnå. " Men, så lykkes jo kvinnene. Den påståtte datingkrisen angår jo først og fremst menn som konsekvent velges bort. Så, hva er urealistisk eller urimelig? Og, hva er unødvendig av disse egenskapene - inkludert de fra den lengre listen som du bare glemte eksisterte? Det er heller ikke "kravstort" å ikke tåle asymmetri. Da ber man om noen som seg selv, og det er helt fair. Det må faktisk vi gutta klare å levere. Eller er vi virkelig så tafatte og talentløse som gruppe? Og selvfølgelig kan attraktive personer (i hovedsak er dette kvinner) være selektive. De kan jo date bare en person av gangen (ish). Jo mer interesse man opplever, jo mer handlingsrom til å være selektiv. Det handler ikke om biologi, miljø, feminisme eller noe annet - det er en ren konsekvens av valgmuligheter. Jeg lurer ellers på hvordan enden i resonnementene dine ser ut. Si vi ga deg rett i absolutt alt. Then what? Hva skal vi så gjøre videre? Hvis du vil endre på datingadferden til kvinnene og mener vi må fremtvinge en endring, peker vi jo bare tilbake på den samme biologien du legger til grunn for resonnementet ditt og sier "sånn er'e bare".

Kan godt være det menes økonomisk rik, men da mener man nok samtidig sexy i den sexfikserte tolkningen og ikke i betydningen av "du har et livlig språk som jeg syns er tiltrekkende". Det du trekker frem er ikke noe mindre utenom normen enn min forståelse av begrepet "rik" her.

Rik kan også bety rik på erfaring, kunnskap og en hel rekke andre ting enn økonomi. Sexy handler mest bare om at man ser på noen som en puledokke. Altså 100% overfladisk nonsense.

Det sier nå mest om deg og evt de som er enige med deg/deler så lite preferanser hos kvinner. Spesielt de uthevede visere jo hvor lavpannet og lite reflektert menn fremstilles her. Sikkert flotte eksempler på uga buga-menn de har huket tak i. Du må ha IQ under skonummeret ditt for å ville gå inn i et forhold, kort eller langvarig, uten de tingene jeg har uthevet. Men, her har du altså fremstilt menn som "Homo Sapiens totalt blottet for rasjonalitet og forståelse for hvordan et forhold faktisk fungerer". Gratulerer. (de eneste på listen som du kan peke på er "rich" og "has high status", men de slås jo effektivt ihjel av de tilsvarende tåpelige eksemplene som står i den korte(!) listen til mennene. Det er ikke noe mer kritikkverdig å kreve "rich" enn "sexy", og er bare eksempler på rent overfladiske kvaliteter idioter tror de trenger.) Jeg venter spent på et forsvar for at dette faktisk ER for mye å be om hos en partner, og ikke bare er "se, jeg laget en lang liste fysj og fy hvor kravstort!". (også verdt å legge merke til at det er MYE overlapp der. Witty, funny og homourous er mer eller mindre synonymer, for eksempel. Har du den ene, vil du ha de andre.) Hvilken mann vil ha noen som ikke er hverken ærlig, trofast, en man kan stole på, veloppdragen, høflig, har gode manerer, er hjelpsom, snill, empatisk og alt det andre? Vis meg noen som virkelig ville tatt i en kvinne som manglet alle disse tingene!

Å identifisere grunnene til at man ikke lykkes er jo ikke noe hverken du eller de du snakker for har gjort. "Jeg er for lav" er ikke problemet, det er bare en bortforklaring så man skal ha noe å skylde på for å ikke gjøre endringer. Hvem har kastet bort noens tid? Det er ikke bortkastet tid å være i et forhold som ikke varer livet ut. Du har sittet her og rantet i årevis om alt dette utenlandsgnålet ditt. Jada, du er sikkert bedre tjent med å være bitter på norske kvinner måned inn og måned ut enn å "ta til takke" med noen. Men, når du selv sier du ikke er interessert, har du heller ingenting å være sytete, grinete og bitter over, heller. Du fremstiller det jo som at i voksen alder, har du valgt dette selv. Da kan du også gi en lang marsj i denne sutringen. Og, det er jo faktisk å "ta til takke" med noen du driver med når du leter i Asia, også. Det er ikke ditt primary market - ellers hadde du gjort det for 20 år siden. Du er nede på tredjesortering for egen del, og det vet du godt.

Aha. Du sikter til mennene som har prøvd og prøvd og prøvd, med samme mislykkede resultat, uten å gjøre et eneste forsøk på å identifisere og motvirke grunnene til at de ikke lykkes? For, det er jo disse tråden handler om. Jeg aner ikke hva du legger i "mislykkes", men hvis forhold som varer i flere år kvalifiserer, definerer du å "mislykkes" som noe hele bortvalgt-gjengen ville jublet for å få prøve. Datingmakt handler bare om attraktivitet, de som har makten er de som kan velge bort mange som er interessert i dem. Og, å være attraktiv kan både menn og kvinner være, hvis de spiller kortene sine riktig. Forøvrig: alle vet jo om disse alternative markedene, men det kan jo være at vi helst vil ha noen med et nordisk utseende/bakgrunn. Det er jo faktisk det mest vanlige at man vil ha noen som likner en selv. (du kan f.eks. se til USA og se hvordan dette fordeler seg der borte - legger ved en oversikt fra wikipedia) Det er ikke noe poeng i å søke seg mot datingmarkeder hvor man ikke finner dem man er tiltrukket av.

Så, essensielt: mennene vi snakker om har prøvd så godt de kan, mens du ser helt vekk fra at de hypotetiske kvinnene har prøvd så godt de kunne. Igjen: morsom dobbeltstandard du setter opp for ditt eget lille narrativ.

Jeg gikk gjennom kostholdet og luket vekk de enkle kaloriene. Typisk ting man drikker, fordi det går rett ned i svelget, uansett. Smakssatt vann på flaske er helt greit som erstatning for brus (og mye billigere). Så valgte jeg å være mer aktiv kontra å sulte. Det lureste er egentlig å spørre seg hva som føles mest motiverende, og la det styre treningen. Jeg syns ikke det er SÅ rasende festlig å løpe en mil i ring bare for å logge kilometer, men ofte har jeg et ærend i Oslo, Sandvika, Asker eller liknende og får en unnskyldning til å løpe en god tur som føles mer som transport enn trening. (les: gitt at føret tillater det). Men, skal du orke å løpe 15km uten å bli sliten, må du ha tæl nok til å overleve til du har herdet bena for sånt. Det tar litt tid, men samtidig er det veldig befriende å vite at om jeg plutselig legger på meg 10kg igjen, har jeg en motor som lett lar meg kutte det vekk igjen. Nå lærer jeg meg sjakk. For de damene jeg ønsker meg, er det neppe et minus å beherske det spillet. Men igjen handler det om å stå i dritten i starten, og holde ut til ting går litt lettere (med løping er det når du har flere gir å gå på og føler du bestemmer over beina mer enn motsatt, i sjakk når du merker du kjenner igjen mønstrene og ikke kaster bort brikker hele tiden). Nei, jeg har ikke sånn kjempesympati med "orker ikke, gidder ikke, kan ikke, vil ikke"-gjengen om de samtidig skal gjøre kvinnene til skyldige i saken når hele "flink pike"-metaen NETTOPP er å orke, gidde, og legge ned minst så mye innsats som må til for å nå et mål.

Ingen ekspert, men en "ick" kan være knyttet opp mot en (sterk) preferanse, hvor fraværet av preferansen blir en "ick". Men, en "ick" brukes også om at noen feiler på noe helt basic som man tar for gitt ellers. Typisk noe som ikke er helt ekstremt (f.eks. å aldri skifte undertøy). Da er man over i "red flag"-kategorien Noen burde skrive en masteroppgave på dette.

Hvorfor "møtes på midten"? Hvilke insentiver har single kvinner som vasser i interesse fra menn til å inngå slike kompromisser? Å "ikke se viktigheten av detaljer i alt" kan man jobbe med. Det er ikke en statisk tilstand. Og, hvis det er dette som holder noen igjen, er det bare å brette opp ermene og ta den utfordringen. Jeg var over 30. Og jeg gjorde både enkle ting som å skaffe meg en faktisk stil (les: ikke hoodies og utvaskede jeans), og drittjobben med å gå ned 30 kg og faktisk holde vekten der nede. Det er null og niks spesielt med kroppen min som tilsier at jeg har bedre forutsetninger for å gå fra å være noe overvektig sofagris til å bli en høvelig sprek normalvektig mosjonist. Jeg gjorde også drittjobben med å gjøre leksene i lesefagene jeg ikke likte på skolen (at jeg fikk femmere på det meste jeg tok i uten innsats betyr ikke at jeg syns det var noe artigere å skrive særemne enn de som fikk to eller tre). De som ikke gjorde det, må kanskje ta i et tak der, også. Jeg ville gjort det, om nødvendig. Så utfordret jeg meg selv til å lære meg litt gammeldagse husholdningsferdigheter, som safting/sylting av bær, baking o.l. Ingen ambisjon om å være god, men jeg vil lage til slekt, venner, meg selv - og en potensiell date. Helst med litt kunstnerisk tilsnitt, så en kan imponere litt ekstra. Jeg har sagt det før, og sier det igjen: en selvbakt kake med kreativ dekor er en free pass til at kvinner prater til deg. Gitt at ikke kaka er helt malplassert, haha. Det vanligste svaret, er unnskyldninger for hvorfor en eller annen ikke kunne gjøre akkurat den og den tingen - uten å reflektere over at det 100% sikkert finnes fullgode alternativer for dennes livssituasjon. Men det kostet! Ikke så mye penger, men mye tid, en del svette, og dedikasjon. Likevel sitter vi her i god norsk janteånd og later som at folk "har prøvd alt". Nei, det har du søren meg ikke! Jeg sitter her og titter på Stravaen min. 9000km løp og gikk jeg i fjor. Så skal liksom folk furte over at jeg ber dem lese en bok? Gimme a break!

Mitt utgangspunkt er bare at menn som er bortvalgt har mye de kan gjøre for å komme seg ut av situasjonen sin. Kall det "skjerpe seg", om du vil. Mine kommentarer om kvinner her, er i all hovedsak et svar på avsporinger hvor man prater tull om fantasinarrativene sine om "kravstorhet" og what not som ikke engang er relevant for hvordan menn løser sine egne problemer. Forsvaret er liksom varianter av "se, så kravstore de er", "urealistisk", "ikke på sitt nivå". Men, du tenker kanskje at det er kvinners oppgave å løse menns datingvansker? Mens du selv slipper å velge deg en av disse bortvalgte mennene, fordi du allerede har en kjæreste? Det sier seg ellers selv at i en tråd om menns datingvansker, så gir det liten mening å bruke spalteplass på å kjefte på kvinner for deres partnervalg. Det er ikke topic, i tillegg til at det bare er bortforklaringer og whataboutism. I den grad jeg er enig i "kvinner = good", så er det fordi kvinner som regel får seg en date om de ikke bryr seg om hvem de dater, i tillegg til både sex og forhold. Det er jo et tegn på at de har gjort noe rett på gruppenivå som gruppen av bortvalgte menn ikke har fått til. Du kan se på min deltagelse som et ønske om at de bortvalgte mennene lærer litt av den suksessen gjennomsnittskvinnen opplever i datingmarkedet og spør seg selv hvorfor "kvinnen i gata" ikke sliter, der de selv trøbler.