Gå til innhold
Trenger du råd om juss? Still spørsmål anonymt her ×

Skranken, et juridisk diskusjonssted om juridiske problemstillinger fra himmel til jord..


KVTL

Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

Kan man anmelde noen anonymt for voldtekt?

Du kan ikke inngi en anonym formell anmeldelse, men du kan tipse politiet anonymt.

Ettersom det er offentlig påtale etter 2005 straffelov kan politiet forfølge forholdet selv om fornærmede ikke nødvendigvis ønsker å påtale forholdet.

 

Dersom du sitter inne med vitneopplysninger kan man i alvorlige tilfeller føre anonym vitneførsel jf. straffeprosessloven §§ 130a og 234a, selv om politiet ikke kan love dette. Dog ser jeg det som mer relevant i saker hvor man frykter for tunge represalier ol. 

Lenke til kommentar

Det stemmer at politiet kan handle på bakgrunn av opplysninger de får. Det skjer stadig vekk i narkotikasaker. Jeg har selv bidratt med opplysninger til politiet i forbindelse med et par saker, det vil si det var opplysningene mine som gjorde at det ble en sak.

 

Det leder meg inn på spørsmålene mine:

Da jeg kontaktet politiet angående dette så sa jeg at det ville være ganske uaktuelt for meg å bidra med noe som helst hvis det ender med at jeg også blir straffet for forhold tilknyttet bruk og oppbevaring av narkotika. Jeg fikk da beskjed om (dette var mens jeg satt inne på kontoret til etterforskningslederen/ansvarlig for narkotikasaker på stasjonen) at så fremt jeg ikke dukket opp i framtiden så ville ikke han straffeforfølge meg på bakgrunn av noe av det jeg fortalte som hadde skjedd i fortiden.

Har han lov til å se helt bort i fra at jeg innrømte besittelse, bruk og salg (videresolgte 2g amfetamin, så det var ikke noe av enorm betydning) av narkotika?

 

Andre spørsmål:

I forbindelse med det de opplysningene jeg kom med så ville han at jeg skulle forsøke å kjøpe hos en av de personene jeg oppga. Altså ikke at jeg skulle gi han penger og få stoff, men på en måte innlede et kjøp som jeg ikke gjennomførte slik at de kunne være sikker på at han var i besittelse når de aksjonerte mot han.

Er dette lovlig? Anonymous poster hash: bcf35...a3b

Lenke til kommentar

Det stemmer at politiet kan handle på bakgrunn av opplysninger de får. Det skjer stadig vekk i narkotikasaker. Jeg har selv bidratt med opplysninger til politiet i forbindelse med et par saker, det vil si det var opplysningene mine som gjorde at det ble en sak.

 

Det leder meg inn på spørsmålene mine:

Da jeg kontaktet politiet angående dette så sa jeg at det ville være ganske uaktuelt for meg å bidra med noe som helst hvis det ender med at jeg også blir straffet for forhold tilknyttet bruk og oppbevaring av narkotika. Jeg fikk da beskjed om (dette var mens jeg satt inne på kontoret til etterforskningslederen/ansvarlig for narkotikasaker på stasjonen) at så fremt jeg ikke dukket opp i framtiden så ville ikke han straffeforfølge meg på bakgrunn av noe av det jeg fortalte som hadde skjedd i fortiden.

Har han lov til å se helt bort i fra at jeg innrømte besittelse, bruk og salg (videresolgte 2g amfetamin, så det var ikke noe av enorm betydning) av narkotika?

 

Andre spørsmål:

I forbindelse med det de opplysningene jeg kom med så ville han at jeg skulle forsøke å kjøpe hos en av de personene jeg oppga. Altså ikke at jeg skulle gi han penger og få stoff, men på en måte innlede et kjøp som jeg ikke gjennomførte slik at de kunne være sikker på at han var i besittelse når de aksjonerte mot han.

Er dette lovlig? Anonymous poster hash: bcf35...a3b

Du kan slippe å forklare deg om ting som kan utsette deg selv for straff jf. straffeprosessloven § 123 Et vitne kan nekte å svare på spørsmål når svaret vil kunne utsette vitnet eller noen det står i slikt forhold til som nevnt i § 122 første eller annet ledd for straff... Dette skal du ha blitt informert om innledningsvis (formalia) når du avla forklaringen din til politiet. 

 

Når det gjelder hva du først har forklart straffbare omstendigheter rundt deg selv og skrevet under på avhørsrapporten, så kan du i prinsippet straffeforfølges. 

 

Slik jeg tolker det skulle du operere som en form for informant for politiet? Informantbehandling er ikke lovregulert i Norge, men er innenfor grensene etter rettspraksis. Alt etter graden av inngrep, forutsetter slike metoder en viss grad av alvorlighet. Inngrepet må selvsagt være forholdsmessig i forhold til alvorligheten også. Så ja det kan være lovlig. Dog kan man ikke drive ulovlig form for provokasjon - det er vel nettopp derfor politiet ikke har bedt deg om å kjøpe narkotikaen. Provokasjon er ikke tillatt dersom den straffbare handlingen ikke hadde skjedd uten slik provokasjon.

Endret av Tom&Jerry
  • Liker 1
Lenke til kommentar

...

Jeg ble ikke innbrakt eller pågrepet av politiet, ikke ble jeg siktet for noe heller. Jeg tok selv kontakt med politiet for å dele informasjon. Men jeg fikk ikke noe orientering om rettigheter eller slikt i forkant. Det var ikke noe formelt avhør. Det var jeg og en politimann som snakket sammen, han tok notater og det var det hele. Hvis det har noen relevans.

 

Anonymous poster hash: bcf35...a3b

Lenke til kommentar

Kan man anmelde noen anonymt for voldtekt?

Ja. Men det er upraktisk med mindre anmelder og fornærmede er forskjellige personer. Fornærmede kan i praksis ikke velge å være anonym.

 

Har han lov til å se helt bort i fra at jeg innrømte besittelse, bruk og salg (videresolgte 2g amfetamin, så det var ikke noe av enorm betydning) av narkotika?

Ja. Riktignok forutsatt at du snakket med en politiadvokat, dvs. en del av påtalemyndigheten, og ikke en politibetjent/politietterforsker.

 

I forbindelse med det de opplysningene jeg kom med så ville han at jeg skulle forsøke å kjøpe hos en av de personene jeg oppga. Altså ikke at jeg skulle gi han penger og få stoff, men på en måte innlede et kjøp som jeg ikke gjennomførte slik at de kunne være sikker på at han var i besittelse når de aksjonerte mot han.

Er dette lovlig?

Hvilket aspekt av "lovlig" er du ute etter? Lovligheten av det du gjør, eller lovligheten av det politiet gjør?

 

Ditt konkrete kjøpsoppdrag for politiet vil være lovlig i den forstand at du ikke kan straffes for et narkotikakjøp du gjør som ledd i etterforskning.

 

Politiets bruk av deg for å "skape" et kjøp kan være lovlig eller ulovlig. Fenomenet heter provokasjon, og er lovlig hvis politiets innsats bare endrer tid og sted og omstendighetene rundt et salg som ellers ville ha skjedd. Det er ulovlig hvis det skaper en straffbar handling som ellers ikke ville ha skjedd.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

 

Er det lov for nettbutikker og ha som vilkår å rett og slett ikke ha angrerett?

Nei.

 

Det er lov for enkelte produktgrupper, men ikke generelt.

Hm. Det gjelder dokumenthandel.no.

Der står det:

 

"For å være en bruker av portalen vår har du utrykkelig godkjent vilkåret i § 9. Angreretten etter angrerettsloven, som kan gjøres gjeldende uten at forbrukeren må begrunne hvorfor han angrer på kjøpet, avskjæres i det kjøper får tilgang til nedlasting av et dokument. "

Lenke til kommentar

Dette ser ut til å omfattes av angrerettloven § 22 bokstav c:

"Angrerettloven gjelder ikke for [...] tjeneste etter at tjenesten er levert, dersom levering har begynt med forbrukerens1 uttrykkelige forhåndssamtykke, og forbrukeren har erkjent at angreretten vil gå tapt når den næringsdrivende har oppfylt sine forpliktelser etter avtalen.".

 

De har levert dokumentet når du betaler, og med det har de oppfylt hele sin tjeneste.

  • Liker 2
Lenke til kommentar

Strpl. § 93.Under avhøringen må siktede ikke rådføre seg med sin forsvarer før han svarer på spørsmål som blir rettet til ham, hvis ikke retten samtykker i det.
     Nekter siktede å svare, eller forklarer han seg forbeholdent, kan rettens leder gjøre ham oppmerksom på at dette kan bli ansett for å tale mot ham.

Jeg har to spørsmål når det kommer til denne paragrafen.

Åpner det opp for at en etterforsker eller noen ved påtalemyndigheten kan informere siktede om det som fremkommer i bestemmelsens 2. ledd allerede ved etterforskningen (avhør)? 

Er det vanlig at dommerpanelet legger ned generelle føringer for rådføring med forsvarer før rettssaken? Det er jo ofte slik at siktede henvender seg til forsvarer før han svarer, uten at jeg har kunnet sett noen form for samtykke fra retten.

Lenke til kommentar

Ja, politiet kan informere om at å nekte å svare på enkeltspørsmål eller å forklare seg forbeholdent kan tale mot mistenkte/siktede. Dette er imidlertid nært beslektet med trussel- og løftebruk, og forutsetter at det gjøres i samråd med påtalemyndigheten, jf. Riksadvokatens avhørsrundskriv 2/2016 pkt 4.3.

 

Det er ikke vanlig at det gis generelle føringer i forkant av rettsmøtet. Men rettens samtykke er ofte stilltiende i form av at aktor ikke protesterer og administrator ikke griper inn. Forsvarer vil gjerne ha et halvt øye på administrator før han svarer.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Spørsmål innenfor strafferett.

§ 355. Fremkalling av fare for allmennheten

Med fengsel fra 2 år inntil 21 år straffes den som forårsaker brann, oversvømmelse, sprengning, sammenstyrtning, sjøskade, jernbaneulykke, luftfartsulykke eller lignende ulykke, som lett kan medføre tap av menneskeliv.

Her vil skyldkravet være forsett.
Det er videre ikke et krav om at man har forsett i forhold til dødsfølgen.

Det jeg sliter litt med er å forstå innholdet i "lett kan medføre tap av menneskeliv". Når trår man over en grense der man kan si at man forstod at handlingen "lett" kunne medføre til tap av menneskeliv? 

Er det nok at jeg, selv om jeg vet det er farlig, manipulerer sikringer i et hus hvor det bor 5 personer. Etterhvert tar det til å brenne i huset pga. sikringen og to beboere omkommer. Burde jeg da forstå at dette lett kunne medført tap av menneskeliv? (Nå er burde forstått uaktsom og i så måte etter § 356, men)



 

Endret av Tom&Jerry
Lenke til kommentar

 Jeg er ingen strafferett-ekspert, men jeg kan jo prøve meg...

 

 

Her vil skyldkravet være forsett.

Det er videre ikke et krav om at man har forsett i forhold til dødsfølgen.

 

Hvilken dødsfølge?

Forarbeidene, Ot.prp. nr. 22 (2008-2009) s. 461 (Rettsdata-link), oppsummerer skyldkravet slik:
 

Skyldkravet er forsett, jf. §§ 21 og 22, og det må ligge innenfor forsettet at skadeverket eller ulykken "lett kan medføre tap av menneskeliv".

 

 

Det jeg sliter litt med er å forstå innholdet i "lett kan medføre tap av menneskeliv". Når trår man over en grense der man kan si at man forstod at handlingen "lett" kunne medføre til tap av menneskeliv?

 

Når det gjelder "lett kan medføre tap av menneskeliv" står det litt om det i forarbeidene og i note 2251 på Rettsdata.

Fra s. 460 i forarbeidene:
 

Inntreden av skade behøver ikke å være sannsynlig eller overhengende for å kvalifisere for straff. Vurderingen knytter seg til situasjonen i gjerningsøyeblikket. Spørsmålet er hvilket videre hendelsesforløp det under de rådende forhold var grunn til å regne med: om det var en nærliggende fare for at brannen ville utvikle seg slik at menneskeliv kunne gå tapt eller omfattende ødeleggelse på eiendom oppstå.

 
 

 

Er det nok at jeg, selv om jeg vet det er farlig, manipulerer sikringer i et hus hvor det bor 5 personer. Etterhvert tar det til å brenne i huset pga. sikringen og to beboere omkommer. Burde jeg da forstå at dette lett kunne medført tap av menneskeliv? (Nå er burde forstått uaktsom og i så måte etter § 356, men)

 

Hvorvidt noen dør er så vidt jeg kan se ikke direkte relevant for skyldspørsmålet. Det kan derimot være viktig ved straffeutmålingen, jf. forarbeidene s. 460.

(En liten avsporing: Jeg synes det virker rotete av lovgiver å framheve de faktiske følgene av handlingen ved straffeutmålingen etter § 355, når straffebudet i utgangspunktet gjelder "fremkalling av fare". Eventuelle følger burde heller dekkes av andre straffebud, for eksempel "uaktsom forvoldelse av død". Sannsynligheten for at en følge ville inntreffe, som også er et moment etter forarbeidene, er det derimot greit og fornuftig å legger vekt på.)

 

I eksempelet ditt virker det, som du sier, som om du "bare" har utvist uaktsomhet. Du hadde ikke forsett om å forårsake en brann som lett kunne medføre tap av menneskeliv.

 

Det måtte eventuelt bli sannsynlighetsforsett, jf. strl. § 22[1], dersom "manipuleringen" etter din oppfatning var så farlig at det var sannsynlig at det ville begynne å brenne og du forstod at det i så fall var en nærliggende fare for "tap av menneskeliv". "Tap av menneskeliv" må ikke være sannsynlig.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
  • 2 uker senere...

Jeg ser enkelte byggevarehus o.l. opererer med noe lignende "ingen reklamasjonsrett på lagt gulv eller lagte fliser". 

 

Det er nok klart at det ikke akkurat er så enkelt, men grensedragningen er dog interessant. I et gitt tilfelle der en privatkunde kjøper en god del flis hos et byggevarehus og legger disse, for å så reklamere på at flisen har for eksempel en flekk det ikke går an å få bort på hver eneste flis (åpenbar produksjonsfeil), hvordan blir fremgangsmåten?

 

Det er så vidt jeg husker ikke meget av undersøkelsesplikt man kan stille opp mot forbruker. Men noe før levering, i type utvelgelsesprosessen er det jo. Videre som en slags sikkerhetsventil for forhandler er det vel en generell tapsbegrensningsplikt? Men, som sagt, grensedragningene er jo av interesse, hvor langt kan man strekke det?

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...