Du får en gratis StarCraft II-ventepølse snart

[Arodem]

Prologen Whispers of Oblivion lader opp til Legacy of the Void.

Du får en gratis StarCraft II-ventepølse snart

[ATWindsor]

Sært og sært, at det var en drittide å dele opp plottet slik, og at det aldri kom til å bli en utgave i året fordi blizzard er så trege er jo ikke så uventet, jeg var ikke akkurat den eneste som spådde det.

 

AtW

[Zedarius]

Gratis ventepølse, ekspansjon til 50 euro.

[BonBattery]

Sært og sært, at det var en drittide å dele opp plottet slik, og at det aldri kom til å bli en utgave i året fordi blizzard er så trege er jo ikke så uventet, jeg var ikke akkurat den eneste som spådde det.

 

AtW

 

Var det noen gang lovet 1 utgave i året?

[Judicator_Aldaris]

blizzards måte å dele starcraft 2 i 3 deler, gjør meg ingenting. det hadde selvfølgelig vært gunstig å ha hatt alt i en pakke, men spill lages ikke like fort som det ble gjort før, bare se på starcraft 1 og BW. At det tar et år, eller to, eller tilogmed tre, spiller ingen rolle. blizzard lager kvalitets spill uansett hva enkelt individ mener, bra eller dårlig.

 

Jeg har prøvd beta, men multiplayer er ikke noe for meg, siden tempoet er for høy for min del og jeg mister fort oversikt over økonomien når jeg prøver meg på styre "deathballen" min i tillegg til å oppgradere basen og trene enheter samtidig.

 

Når det er sagt, den nye protoss enheten disruptor er noe dere kan glede dere til å få prøve

[bo1e]

Er ikke noen tilhenger av å dele opp spillet slik Blizzard har gjort. Både med tanke på pris og hvor lang tid det tar å få ut alle delene.

 

På den andre siden, så er jeg nettopp kommet i gang med Heart of the swarm, og jeg har ikke betalt mer enn rundt 100 kr per del for de to første

[tankbug]

Sært og sært, at det var en drittide å dele opp plottet slik, og at det aldri kom til å bli en utgave i året fordi blizzard er så trege er jo ikke så uventet, jeg var ikke akkurat den eneste som spådde det.

 

AtW

 

Tja, var det en dårlig idé?

Hvis SC2 skulle hatt alt innholdet fra hver episode fra første dag, så hadde det jo blitt fryktelig forsinket i utgangspunktet. Det var nok viktig å få det ut, slik at SC skulle få en arvtager mens det fremdeles hadde en viktig posisjon i e-sport. Jeg tror også episodene blir bedre og mer innholdsrike når de tar tilbakemeldinger og erfaringer fra forrige når de utvikler den neste, i stedet for å levere alt i en stor pakke.  Jeg føler dette blir (er?) standarden for spillutvikling fremover, nå som man ikke trenger å tenke så mye på fysisk distribusjon, men kan heller levere mindre innhold oftere over nettet.

[ATWindsor]

 

Sært og sært, at det var en drittide å dele opp plottet slik, og at det aldri kom til å bli en utgave i året fordi blizzard er så trege er jo ikke så uventet, jeg var ikke akkurat den eneste som spådde det.

 

AtW

 

Tja, var det en dårlig idé?

Hvis SC2 skulle hatt alt innholdet fra hver episode fra første dag, så hadde det jo blitt fryktelig forsinket i utgangspunktet. Det var nok viktig å få det ut, slik at SC skulle få en arvtager mens det fremdeles hadde en viktig posisjon i e-sport. Jeg tror også episodene blir bedre og mer innholdsrike når de tar tilbakemeldinger og erfaringer fra forrige når de utvikler den neste, i stedet for å levere alt i en stor pakke.  Jeg føler dette blir (er?) standarden for spillutvikling fremover, nå som man ikke trenger å tenke så mye på fysisk distribusjon, men kan heller levere mindre innhold oftere over nettet.

 

 

Ja, det var det, og at de måtte gi ut alt sammen samtidig er et falsk dilemma, de burde hatt like store spill, men alle tre raser i alle spillene, og et mer frittsteånde plott  per spill.

 

AtW

[Gunman1986]

Wings of Liberty var et sykt vakkert og awesome RTS kampanje. Har runnet SC1 campaignen rundt 4 ganger og expansion, helt sykt tøff fluff.

 

Men jeg ikke spilt heart of the swarm kampanjen, er det verdt pengene?

 

RIP AIUR. All for the Empire!

[Arodem]

Wings of Liberty var et sykt vakkert og awesome RTS kampanje. Har runnet SC1 campaignen rundt 4 ganger og expansion, helt sykt tøff fluff.

 

Men jeg ikke spilt heart of the swarm kampanjen, er det verdt pengene?

 

RIP AIUR. All for the Empire!

Dersom du likte Wings of Liberty-kampanjen vil du nok sette pris på Heart of the Swarm-kampanjen også. Den følger en veldig lik stil. 

 

Siterer meg selv fra anmeldelsen i 2013:

 

«Kampanjedelen strekker seg lett inn i et tosifret antall timer, og Kerrigans hevntokt byr på en minst like variert opplevelse som forgjengeren. Denne gangen trekkes det dog flere inspirasjoner fra action-rollespill enn tidligere, noe som er med på å distansere utvidelsespakken fra sin forgjenger på finurlig vis.

 

Rynker du som meg litt på nesen av Blizzards bombastiske plot, samt dvaske fantasy-manus, blir du neppe overbevist av forsøket denne gangen heller. Dyktig stemmeskuespill kan ikke veie opp for floskler og klisjeer, selv om det her og der dukker opp et par humreverdige småkommentarer. Storslagne øyeblikk står likevel i kø for å imponere, med en gjennomført stil, umåtelig pene mellomsekvenser og ypperlig orkestral musikk.» 

[Gunman1986]

 

Wings of Liberty var et sykt vakkert og awesome RTS kampanje. Har runnet SC1 campaignen rundt 4 ganger og expansion, helt sykt tøff fluff.

 

Men jeg ikke spilt heart of the swarm kampanjen, er det verdt pengene?

 

RIP AIUR. All for the Empire!

Dersom du likte Wings of Liberty-kampanjen vil du nok sette pris på Heart of the Swarm-kampanjen også. Den følger en veldig lik stil. 

 

Siterer meg selv fra anmeldelsen i 2013:

 

«Kampanjedelen strekker seg lett inn i et tosifret antall timer, og Kerrigans hevntokt byr på en minst like variert opplevelse som forgjengeren. Denne gangen trekkes det dog flere inspirasjoner fra action-rollespill enn tidligere, noe som er med på å distansere utvidelsespakken fra sin forgjenger på finurlig vis.

 

Rynker du som meg litt på nesen av Blizzards bombastiske plot, samt dvaske fantasy-manus, blir du neppe overbevist av forsøket denne gangen heller. Dyktig stemmeskuespill kan ikke veie opp for floskler og klisjeer, selv om det her og der dukker opp et par humreverdige småkommentarer. Storslagne øyeblikk står likevel i kø for å imponere, med en gjennomført stil, umåtelig pene mellomsekvenser og ypperlig orkestral musikk.» 

 

 

Takker, da blir det Starcraft igjen ^^

 

Litt uenig angående dvask fantasi manus, i alle fall når det kommer til bakgrunns historien så er Starcraft universet veldig unikt og mørkere enn skulle tenke. Men dette kom ikke alltid helt frem siden historien blir skrevet litt som half life 2 hvor vi ikke får alt informasjon levert men bare hintet til.

 

For eksempel ta Menneskene, etter den Vestlige verdens fall og verdens økonomien gikk under så tok United Nations gjennom de sterkeste tyranniene kontroll over planeten og innførte en global politistat "United Powers League" samt en massemords kampanje med konsentrasjons leirer som ble holdt hemmelig på lik linje med nazistene sin modell hvor de drepte over 400 millioner mennesker under et "Purification Project" som skulle utjevne menneskeforskjeller men i praksis sikre eliten sin kontroll over mennesker som hadde cybernetic Enhancement/mutations eller bare kompetanse som kan være en trussel til politistaten som igjen minner om Cambodia killing Fields. Verdens påtvingte religion er "opplyst sosialisme" hvor alle former for politisk og generell ytringsfrihet er ulovlig og alle religioner med unntak statlige "purification" religion er bannlyst.

 

Kel-Morian Combine, Confederacy of Man, Sons of Korhal er alle mørke og onde politiske organisasjoner hvor alle har horrible skjeletter i skapet so to speak og hele kolonisering grunnlaget til menneskeheten er byggd på slaveri/utnyttelse av fanger. Dette er ikke et vakkert syn på menneskeheten og etter min mening er det veldig bra skrevet med at vi ikke får alt levert med en gang, atmosfæren, dialogen og hendelsene viser menneskene's sanne ansikt istedenfor en historie leksjon. med bare Jim Raynor og hans rebel som viser tegn på det som kalles "human spirit".

 

I SC2 kom dette frem via totalitære aspektene til Terran Dominion, men det at menneskeheten fortsetter syklusen av tyranni, massemord, korrupsjon og revolusjon (og som i virkeligheten er nesten alltid regimet etter revolusjon verre enn det som ble styrtet) viser en mer realistisk og visdoms rik oppfattning av virkeligheten enn nesten alle andre scifi univers (spesielt i.e star trek).

Endret 18. juni 2015 av Gunman1986

[Rompel & Skinnrolf]

Av en eller annen grunn frister dette mer:

[Mithridates VI]

Litt uenig angående dvask fantasi manus, i alle fall når det kommer til bakgrunns historien så er Starcraft universet veldig unikt og mørkere enn skulle tenke. Men dette kom ikke alltid helt frem siden historien blir skrevet litt som half life 2 hvor vi ikke får alt informasjon levert men bare hintet til.

 

Starcraft 1 hadde en veldig god historie til å være et science fiction dataspill. Wings of Liberty synes jeg ble mer såpeopera. Mulig jeg har spilt det for lite dog. Jeg skal gi det en sjanse til en annen gang.

[Mithridates VI]

viser en mer realistisk og visdoms rik oppfattning av virkeligheten enn nesten alle andre scifi univers (spesielt i.e star trek).

Jeg tror ikke du hadde sagt dette om du hadde lest noe særlig SF Det aller meste av science fiction serier, filmer og spesielt dataspill har skikkelig ræva historier (med en del hederlige unntak), men i roman og særlig novelle sjangeren så er det mye gull å finne.

 

Til deg som har litt libertanske tilbøyeligheter så vil jeg anbefale deg å sjekke ut den amerikanske science fiction forfatteren Robert A Heinlein.

https://en.wikipedia.org/wiki/Robert_A._Heinlein

 

Han har skrevet mange gode noveller der mange forskjellige varianter av menneskelige kulturer og teknologi blir utforsket. En ting som står sentralt i flere av novellene hans er personlig frihet, som i "The Moon is a Harsh Mistress" der en koloni på månen frigjør seg fra myndighetene på jorda, litt som USA engang gjorde fra Storbritannia.

 

Hans noveller er nok enklest å få tak i om du bestiller novellesamlinger fra utlandet eller laster ned som torrents.

 

På norsk har vi jo også Øyvind Myhre som (sikkert inspirert av Heinlein over) skrev to novelle samlinger der alle novellene foregår på kolonier på Mars en gang i fremtiden. Her finner man også ut at man etter hvert vil frigjøre seg fra jorda for å slippe unna FN byråkratiets klamme favntak.

 

Den ene samlingen heter "Snøen på Nix Olympica" den andre "Stjerner over Tharsis".

 

Selv om Myhres noveller tildels er preget av hans politiske overbevisning så er de først og fremst gode historier satt til en spennende og troverdig fremtid, ikke ideologiske manifester.

 

Jeg vet ikke hvor lett det er å kjøpe disse bøkene i dag, men om du tar turen bort til ditt lokale bibliotek så kan det godt hende at de har de på lager, du må bare spørre etter de siden de i likhet med det meste av norsk science fiction er gjemt vekk på lageret et sted. Og om de ikke har det på ditt lokale bibliotek så kan de bestille de fra et annet bibliotek om du spør.

 

https://no.wikipedia.org/wiki/%C3%98yvind_Myhre

Endret 18. juni 2015 av Mithridates VI

[Gunman1986]

 

viser en mer realistisk og visdoms rik oppfattning av virkeligheten enn nesten alle andre scifi univers (spesielt i.e star trek).

Jeg tror ikke du hadde sagt dette om du hadde lest noe særlig SF Det aller meste av science fiction serier, filmer og spesielt dataspill har skikkelig ræva historier (med en del hederlige unntak), men i roman og særlig novelle sjangeren så er det mye gull å finne.

 

Til deg som har litt libertanske tilbøyeligheter så vil jeg anbefale deg å sjekke ut den amerikanske science fiction forfatteren Robert A Heinlein.

https://en.wikipedia.org/wiki/Robert_A._Heinlein

 

Han har skrevet mange gode noveller der mange forskjellige varianter av menneskelige kulturer og teknologi blir utforsket. En ting som står sentralt i flere av novellene hans er personlig frihet, som i "The Moon is a Harsh Mistress" der en koloni på månen frigjør seg fra myndighetene på jorda, litt som USA engang gjorde fra Storbritannia.

 

Hans noveller er nok enklest å få tak i om du bestiller novellesamlinger fra utlandet eller laster ned som torrents.

 

På norsk har vi jo også Øyvind Myhre som (sikkert inspirert av Heinlein over) skrev to novelle samlinger der alle novellene foregår på kolonier på Mars en gang i fremtiden. Her finner man også ut at man etter hvert vil frigjøre seg fra jorda for å slippe unna FN byråkratiets klamme favntak.

 

Den ene samlingen heter "Snøen på Nix Olympica" den andre "Stjerner over Tharsis".

 

Selv om Myhres noveller tildels er preget av hans politiske overbevisning så er de først og fremst gode historier satt til en spennende og troverdig fremtid, ikke ideologiske manifester.

 

Jeg vet ikke hvor lett det er å kjøpe disse bøkene i dag, men om du tar turen bort til ditt lokale bibliotek så kan det godt hende at de har de på lager, du må bare spørre etter de siden de i likhet med det meste av norsk science fiction er gjemt vekk på lageret et sted. Og om de ikke har det på ditt lokale bibliotek så kan de bestille de fra et annet bibliotek om du spør.

 

https://no.wikipedia.org/wiki/%C3%98yvind_Myhre

 

 

Hehe ja jeg gikk ut over mitt hode med den påstanden  Jeg mente SC er veldig bra skrevet i forhold til de fleste sci film/serier og mer spesifikt nesten alle andre spill scifi univers. Som du skrev selv så er de fleste film/serier/spill elendige og etter min mening så er Starcraft en av de få hederlige unntak som du kaller det.

 

Det eneste Scifi jeg har lest nesten alle novellene av er Frank Herberts Dune og oppfølgerne til den serien. Øyvind Myhres noveller høres veldig interessant og relevant ut, takker skal sjekke ut det. Eneste norske scifi jeg har lest tidligere er Jon Bing's "En gammel romfarers beretninger" Helt grei bok men ikke akkurat det en kan kalle episk som for følelsene og endorfinene til å flomme Huff liker ikke politiske manifester, en grunn til at jeg aldri likte Atlas Shrugged. Da liker jeg bedre for eksempel Dune som er kritikk av organisert religion og troen på supermennesket/politiske frelseren/lederen uten å få konstant ideologi trøkket ned halsen.

Endret 19. juni 2015 av Gunman1986

[Mithridates VI]

Eneste norske scifi jeg har lest tidligere er Jon Bing's "En gammel romfarers beretninger" Helt grei bok men ikke akkurat det en kan kalle episk som for følelsene og endorfinene til å flomme

 

Nei den er nok veldig langt ifra noe som kan kalles episk Men jeg tror nok det er en av mine favoritter av norske science fiction romaner, jeg likte den iallefall veldig godt da jeg var yngre. Den store variasjonen av livsformer og deres levevis husker jeg gjorde mye inntrykk på meg, og jeg tror at disse er mer realistiske (om det finnes intelligent liv der ute) enn mange av de veldig menneskelignende romvesenene som man støter på i en del sci-fi.

 

Huff liker ikke politiske manifester, en grunn til at jeg aldri likte Atlas Shrugged. Da liker jeg bedre for eksempel Dune som er kritikk av organisert religion og troen på supermennesket/politiske frelseren/lederen uten å få konstant ideologi trøkket ned halsen.

Atlas Shrugged er nok kroneksempelet på hva disse novellene ikke er ja

 

Dune kjenner jeg egentlig bare fra det gamle RTS spillet, et par heavy metal sanger og diverse referanser. Kanskje noe jeg burde gjøre noe med. Din beskrivelse av serien fikk meg med en gang til å tenke på Iron Maidens episke "To Tame a Land":

 

He is the King of all the land

In the Kingdom of the sands

Of a time tomorrow.

 

He rules the sand worms and the Fremen

In the land amongst the stars

Of an age tomorrow.

 

He is destined to be a King

He rules over everything

On the land called planet Dune.

 

 

The time will come for him

to lay claim his crown,

And then the foe yes

they'll be cut down,

You'll see he'll be the

best that there's been,

Messiah supreme

true leader of men,

And when the time

for judgement's at hand,

Don't fret he's strong

and he'll make a stand,

Against evil the fire

that spreads through the land,

He has the power

to make it all end.

[Pappakamelen]

Det var ikke akkurat dette jeg så for meg da de sa de skulle dele historien opp i tre deler....

[Gunman1986]

Huff liker ikke politiske manifester, en grunn til at jeg aldri likte Atlas Shrugged. Da liker jeg bedre for eksempel Dune som er kritikk av organisert religion og troen på supermennesket/politiske frelseren/lederen uten å få konstant ideologi trøkket ned halsen.

Atlas Shrugged er nok kroneksempelet på hva disse novellene ikke er ja

 

Dune kjenner jeg egentlig bare fra det gamle RTS spillet, et par heavy metal sanger og diverse referanser. Kanskje noe jeg burde gjøre noe med. Din beskrivelse av serien fikk meg med en gang til å tenke på Iron Maidens episke "To Tame a Land":

 

He is the King of all the land

In the Kingdom of the sands

Of a time tomorrow.

 

He rules the sand worms and the Fremen

In the land amongst the stars

Of an age tomorrow.

 

He is destined to be a King

He rules over everything

On the land called planet Dune.

 

 

The time will come for him

to lay claim his crown,

And then the foe yes

they'll be cut down,

You'll see he'll be the

best that there's been,

Messiah supreme

true leader of men,

And when the time

for judgement's at hand,

Don't fret he's strong

and he'll make a stand,

Against evil the fire

that spreads through the land,

He has the power

to make it all end.

 

 

Hehe Iron Maiden er konge

 

Har runnet Heart of the Swarm og jeg må si meg enig i at historien var veldig "dvask" såpeopera. Faan for et rushet spill, fullførte det på hard og rundt 20 missions eller noe tok meg bare 7 timer eller mindre. Var konstant: Move over there or die! In 2min you will die if you don't move over there!. Ikke noe basebuilding og finne frem svakhetene til fienden, du ble holdt i hånden hele veien fra første missionet til det siste. "Hey if you attack from here it will be easy"... Men værste var hele plottlinjen var copy pasted fra Warcraft III Reign of Chaos hvis en bare bytter ut Archimonde med Amon, og Demoner med hybrids. Alle tre rasene må forene seg sammen mot en felles "episk" erke fiende av alt godt/levende som bare vil ødelegge alt og var fienden til en ancient kultur xel-nagas/protheans eller noe. Det hele føles veldig forced og out of place.

 

Det blir for mye av det gode når alle kampanjer i alle spill skal handle om hele universets/verdens undergang. Samme kjedelige plotlinje som går igjen overalt, noe jeg trudde Starcraft 2 skulle være bedre enn, ettersom StarCraft original hadde mye bedre og mer interessant historie. Mulig dette bare er "Comic Store guy" personligheten i meg og de fleste synes overflødige resirkulerte apokalypse plot er kult.

 

Jeg ble litt skeptisk til siste protoss kampanjen nå hvis hele unification krigene bare skal være en forløper til et stort slag på slutten mot Amon hvor terran, zerg og protoss samarbeider på lik linje med siste brettet til WC3 Reign of Chaos...

[Gunman1986]

Av en eller annen grunn frister dette mer:

 

Som vist i dette eksempelet så var det jo bare å masse summone demoner/water elementals på rullebånd Jeg spilte det uten mulighet til å velge 4 stk om gangen så det å sende 1 og 1 demon mot fiende basen var jævlig tedious. Spilte det bare for historien og atmosfæren sin skyld, gameplayen i warcraft orcs vs humans var forferdelig. Revolusjonerende for sin tid, men WC2 tides of darkness og Beyond the dark portal frister mer etter min mening ettersom gameplayen er mer eller mindre samme kvalitet som nye rts spill.

[Mithridates VI]

Som vist i dette eksempelet så var det jo bare å masse summone demoner/water elementals på rullebånd Jeg spilte det uten mulighet til å velge 4 stk om gangen så det å sende 1 og 1 demon mot fiende basen var jævlig tedious. Spilte det bare for historien og atmosfæren sin skyld, gameplayen i warcraft orcs vs humans var forferdelig. Revolusjonerende for sin tid, men WC2 tides of darkness og Beyond the dark portal frister mer etter min mening ettersom gameplayen er mer eller mindre samme kvalitet som nye rts spill.

Enig, selv om det skjedd litt med RTS'ene siden Warcraft 2 så burde det fortsatt være gøy å spille. Kanskje jeg tar det fram igjen en gang, jeg likte det veldig godt før. Musikken og lydene i Warcraft 1 virker veldig sjarmerende men selve spillet så ikke særlig gøy ut.