Gå til innhold

Tror ikke på gud, men håper det finnes et etterliv?


Anbefalte innlegg

Meningen med livet, er å fylle livet med mening.... Og å se meningene i livet.

Om livet er evig eller ikke, forandrer ikke dette.

 

Det du sier er rent subjektivt. Det er hva jeg sier også. Men jeg påstår ikke at DET ER SLIK. Slik som du gjør. Det vil være begge deler, da vi er ulike mennesker og mener og opplever livet forskjellig.

 

100% enig med det eg har uthevet :thumbup:

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Meningen med livet, er å fylle livet med mening.... Og å se meningene i livet.

Om livet er evig eller ikke, forandrer ikke dette.

 

Det du sier er rent subjektivt. Det er hva jeg sier også. Men jeg påstår ikke at DET ER SLIK. Slik som du gjør. Det vil være begge deler, da vi er ulike mennesker og mener og opplever livet forskjellig.

 

100% enig med det eg har uthevet :thumbup:

;):)
Lenke til kommentar

Ja jeg skal ikke si imot at det er subjektivt. Likevel kjekkt å snakke om.

 

Mitt syn på livet er delt i to sider som støtter hverandre:

 

Jeg lever, etter logikk har det ingenting å si om jeg dør i dag eller om 50 år, for en dag vil all hukommelse av meg bli visket ut, det finnes ingenting et menneske kan gjøre for å motgjøre det, dermed har livet mitt ingen mening.

 

Instinktet i hjernen min driver meg til å fortsette å leve, jeg vet at det instinktet vil være der så lenge jeg lever, derfor ser jeg fremover og gjør det beste ut av den tiden jeg har. Selv om valgene mine i dag er meningsløse om 100 år så er det likevel bedre for meg å være lykkelig i dag enn miserabel.

 

For en person som eventuelt tror på gud og etterliv kan kanskje mitt logiske syn på livet virke kaldt og deprimerende, men det er logikken min som gjør at jeg sørger for å holde meg selv lykkelig. I nåtid er det bare 1 ting som betyr noe, "the lesser of two evils", dermed vil jeg alltid sikre min egen lykkelighet, meningløst eller ei.

Lenke til kommentar

snip

Tenker igrunn det samme som deg.

 

Livet er meningsløst (det er vi mennesker som prøver å gi alt mening). Om X antall år blir ingen personer å vite at jeg noen gang har eksistert. Tenk hvor mange personer som har eksistert (og ikke minst dyr, planter og andre levende organismer) som ingen bryr seg om.

 

Da kan man gjøre to valg, enten prøve å gjøre det så bra som man kan mens man har muligheten.

Eller man kan drite i alt, siden det ikke har noe å si i lengden. Det Osama, Saddam, Breivik, Hitler (etc) har gjort blir etter en viss tid likegyldig. Hvor mange bryr seg om WW1 idag? Hvor mange bryr seg om alle de drepte når den romerske republikk ble til Romerriket?

 

Fakta er at hjernen inneholder all personlighet (Når man tilogmed kan spesifisere hvilke deler av hjernen som styrer ulike deler av personligheten din er det ganske enkelt å se). Tenk på de som fjerner svulst fra hjernen og våkner opp som en helt annen person og kanskje uten noe tidligere minne. At alt skal ha en sjel er en menneskeskapt tanke, som ikke har noe som helst bevis for seg. Alt peker til at når man dør, så er det over. Er man hjernedød, så er personligheten borte. Ingen vei tilbake fra det (Enn så lenge. Skal mye til for å rekonstruere en persons hjerne 100%).

 

En annen ting å tenke på, er kloning. En klone, er i teorien 100% identisk. Absolutt hver eneste detalj er lik, tilogmed personligheten. Og mest sannsynlig ville da klonen trodd at han var deg, og at du var klone av han. Hvis folk mener at alle har en sjel, hva om to 100% identiske personer står ved siden av hverandre? Har begge sjel? Den eneste forskjellen blir at de ikke er bygd av de samme atomene, bare 100% identiske.

 

Blir litt langt, da jeg har mye å fortelle om temaet. Kort og godt: Når hjernen din dør, er du borte for alltid og du blir aldri å tenke en eneste tanke igjen. Ditt jeg, din personlighet og du som person eksisterer ikke og vil for alltid være borte. :)

Lenke til kommentar

Så i trillioner av år vil du være låst fast i den tilstanden du var i når du døde.

 

Evig liv med andre ord..... Hvorfor tro dette når det ikke er noe som tilsier at det er slik? Er det bedre å ødsle det ene livet du har på tull fordi man TROR at man får evig liv på grunnlag av hva man tror på i den knappe tiden man er i live eller er det viktigere å gjøre det beste ut av hva du har for både deg selv og andre?

Lenke til kommentar

Bedre å ikke tro på noe spesielt når det gjelder et "etterliv", og evnt bli positivt overrasket (skulle noe slikt faktisk vise seg å eksistere). Er en win/win situasjon for oss alle, slik jeg ser på det.

 

Død = Du eksisterer ikke, dermed vet du ikke at du er til.

Død = Det er noe i etterlivet.

 

Begge er en mulighet, selv om jeg heller mot det første.

Lenke til kommentar
Gjest Bruker-95147

Så i trillioner av år vil du være låst fast i den tilstanden du var i når du døde.

 

Evig liv med andre ord..... Hvorfor tro dette når det ikke er noe som tilsier at det er slik? Er det bedre å ødsle det ene livet du har på tull fordi man TROR at man får evig liv på grunnlag av hva man tror på i den knappe tiden man er i live eller er det viktigere å gjøre det beste ut av hva du har for både deg selv og andre?

 

Ja, her sitter vi peis mutters mo aleine i det ufattelig digre universet - og vi tar vare på dette ene livet ved å sitte å kverulere om meningen med livet, i noe som for meg ser ut til å være en aldri så liten og jævlig kjedelig evighet.

 

Jeg gruer meg litt til Perleporten - hva i alle dager skal man forsvare seg med, når man blir spurt om man er sånn passe fornøyd med skapergaven .... svar skyldig - du kan få dra rett til helvete, og for å være til hjelp, kan du låne sykkeln tel han Gabriel (han er nemlig på ferie)

 

Nei, det blir nok samling i bånn for oss til slutt, hele lurvegjengen her inne. Gleder meg til å få treffe dere - hvem tar med tbonesteak?

 

:fun:

Lenke til kommentar

Så i trillioner av år vil du være låst fast i den tilstanden du var i når du døde.

 

Evig liv med andre ord..... Hvorfor tro dette når det ikke er noe som tilsier at det er slik? Er det bedre å ødsle det ene livet du har på tull fordi man TROR at man får evig liv på grunnlag av hva man tror på i den knappe tiden man er i live eller er det viktigere å gjøre det beste ut av hva du har for både deg selv og andre?

Jeg tror ikke på det, jeg spekulerer bare på om man havner i en limbotilstand, det hadde vært ganske ille.

Lenke til kommentar

Limbo tilstanden var noe den katolske kirken fant på for å få folk til å døpe ungene sine fortere en fanden får av seg nattsokkene... Unger som ikke ble døpt før de døde ble bestemt at skule være i en slags limbo tilstand der meninegne var delte om de gjennomgikk tortur i form av skjærsild eller ikke... Du vet, den skjærsilden som den katolske kirken tjente millioner på ved å selge fritak fra skjærsilden... :roll: Dette for at folk MÅTTE døpe ungene sine i den kristne tro såklart.... Hvor mye helt unødig lidelse og kvaler dette har medført for foreldre som har mistet ungene sine før noen rakk å døpe dem kan vi bare forestille oss, men dette er den vanlige psykiske torturen man blir tilbudt av denne iskalde dødskulten av en ignorant ørken religion...

 

 

Så hva skulle sjelene liksom vente på i denne limboen? En kropp å flytte inn i? Sjansen for å bli kineser eller indisk i neste liv er vel større vil jeg tro....

  • Liker 1
Lenke til kommentar
  • 2 uker senere...

Så er vel spørsmålet, tror/håper du at det finnes noe etter at du går bort?

Nei, jeg hverken tror eller håper på det.

 

Det er klart at hvis man dropper den kristne Gud og alle hans avskygninger så kan jo et liv etter døden i teorien være bra greier, men siden jeg ikke tror på noe åndelig så gir jeg det hele et skuldertrekk.

Lenke til kommentar

Hmm, jeg tror ikke på noe etterliv og håper ikke det er et heller. Dette er fordi at alle sjeler har i grunn en IQ på 0 hvis de eksisterer. Informasjon kan ikke lagres i sjelen, siden vi mister hukommelse ved demens eller hjerneslag.

 

Personlig tror jeg ikke på noe sjel. Har dessuten vært skikkelig bevistløs en gang da observerte jeg ikke noe synssans eller noe kroppsfølelse. Mange tror jo det er et etterliv pga de har sett lyset før de svimer av.

Slike uthvittinger er bare forstadiget, men etter det stadiget så blir de svart og til slutt forsvinner svartfargen også.

Lenke til kommentar
  • 3 måneder senere...
Gjest Bruker-95147

Nei. Nå tror jeg neppe det finnes noe etterliv. Da får jeg heller bli overrasket. Men om/når det ikke skjer noe, vil vi jo strengt tatt ikke være klar over det uansett. Så det vil verken være kjedelig eller gøy. Er man borte, så er man borte, man vil ikke tenke på hvor "trist" dette eventuelt er ;-)

 

Hva med et etterliv, eller evigheter av etterliv, og at etterlivene egentlig er det som vi tror er "helvete". La oss si at du lever som en avsindig bedriten stygging i dette livet, og at de neste 1000 livene er en sammenhengede tilstand hvor du bestandig er den minste fugl i reiret, og blir langsomt hakket i hjel av dine større og sterkere brødre - det tror jeg kan være veldig frustrerende

 

Og hvis du tenker på det livet du har nå, så har du kanskje opplevd at du kan får uforklarlig vondt et eller annet sted, eller at tingene bare ikke går i din retning, uannsett hvor mye jobb du legger ned. Du vet vel at det finne ingen tilfeldigheter - så da har du vel heller ingen garanti for at det du nå tror på, stemmer med den egentlige sannheten.

Lenke til kommentar

Hva med et etterliv, eller evigheter av etterliv, og at etterlivene egentlig er det som vi tror er "helvete". La oss si at du lever som en avsindig bedriten stygging i dette livet, og at de neste 1000 livene er en sammenhengede tilstand hvor du bestandig er den minste fugl i reiret, og blir langsomt hakket i hjel av dine større og sterkere brødre - det tror jeg kan være veldig frustrerende

 

Og hvis du tenker på det livet du har nå, så har du kanskje opplevd at du kan får uforklarlig vondt et eller annet sted, eller at tingene bare ikke går i din retning, uannsett hvor mye jobb du legger ned. Du vet vel at det finne ingen tilfeldigheter - så da har du vel heller ingen garanti for at det du nå tror på, stemmer med den egentlige sannheten.

 

Nå tror jeg neppe det finnes noe etterliv. Og det hadde vært passe absurd om det var slik du illustrerte. Jeg snakket om tilfellet der det ikke er noe etterliv, da vil vi jo ikke være bevisst lenger. Ergo, vil vi ikke lide noen nød av vår opphørelse av eksistens. Det siste du skrev var litt uklart, hvor vil du hen? Hvis du henviser til det jeg tror du henviser til, så tror jeg du kan spare deg ;-p

Lenke til kommentar
Gjest Bruker-95147

Det går vel begge veier, gjør det ikke?

 

Og er det virkelig ingenting som ikke er tilfeldig?

 

Jeg spør alle som jeg treffer på, og enda har ingen kunnet peke på, eller til en sådan sak. Har du et forslag?

Lenke til kommentar
  • 3 uker senere...

Hva skulle et etterliv innebære, som er ulikt det livet vi har nå? Jeg håper heller på stadige framskritt i vitenskap og teknologi, som gir oss bedre helse og større kontroll over det livet vi allerede er i gang med.

 

Og jeg vil også ha muligheten til å avslutte livet om jeg så ønsker.

Endret av KarlRoger
Lenke til kommentar

Jeg spør alle som jeg treffer på, og enda har ingen kunnet peke på, eller til en sådan sak. Har du et forslag?

 

Syntes livet er et eksempel på at alt er tilfeldig jeg da, men det kommer sikkert an på øynene som ser... Universets størrelse er jo en annen faktor som gjør det vanskelig å tro på noen styrt sjebne for oss,hva er vitsen med alle de planetene da liksom...? Nå er det ufattelig mye vi mennesker ikke forstår enda da, til mer vi vet til mer skjønner vi at vi mangler forståelse for...

 

For alt jeg ser er tilfeldigheter og ingen styrt skjebne som spiller inn... For hvis det er skjebne og alt er forutbestemt, hvem har laget det slik da? Og ikke minst, hvorfor? Bruker man litt Occhams razor her så er det vel tilfeldigheter jeg lander på, da sjebne og styrte hendelser krever så ufattelig mye mer som forklaring enn tilfeldigheter gjør...

 

 

Ja, hva ønskes av et etterliv? Hvorfor ønsker folk seg dette? Har selv en søster som i helgen satt og proklamerte at hun trodde hun hadde levd før og at hun var "sikker" på at hun kom til å leve flere liv og når jeg spurte hvorfor og gikk litt på henne så bunnet det egentlig i at hun ikke var så fornøyd med det livet hun har hatt (mange skuffelser, motgang og mye dritt...) og såklart litt stormanns galskap, for tanken på at vi ikke er mer for ever og alltid når vi dør skremmer livsskitten ut av enkelte og de finner da på å tro på slikt for å liksom VÆRE noen i evigheten, slike tanker trøster tydeligvis, men er helt uforståelige for meg som har akseptert at jeg har kun har dette ene livet, det er ingenting som tyder på noe annet, og hvorfor skulle vi få en sånn trait liksom, er vi så viktige?

 

Det rare er at heller ikke min søster har det travelt med å dø... Som de fleste som tror på et etterliv tror også hun at en for tidlig (i forhold til hva?) død vil ødelegge for det neste livet... he he. Merkelig logikk... og ganske så trygt sikkert...

 

Så tanken på et etterliv må være en trøst har jeg funnet ut, samt tanken på et ganske stort ego som må bevares i en evighet... Stormannsgalskap med andre ord... For hvorfor i all verden skulle vi leve evig, eller flere liv? Heller ikke min søster likte tanken på at hun har en evigvarende sjel som sitter i henne og styrer kroppen hennes som en radiobil til kroppen dør og sjelen bare kan hoppe videre til neste "liv", (og det var tydelig at hun ikke ønsket å tenke på det heller... for det gir ingen mening i det hele tatt og hun kan ikke forklare det, så da er det bedre å se bort i fra det......)

 

Men tenker man litt rasjonelt på det så er det ingen grunn i det hele tatt til at vi, mennesker på denne bittelille og ubetydelige planeten, skal ha evig liv... Hvorfor skulle vi "fortjene" det liksom, i den grad det faktisk er noe å fortjene...

Endret av RWS
Lenke til kommentar
Gjest Bruker-95147

Syntes livet er et eksempel på at alt er tilfeldig jeg da, men det kommer sikkert an på øynene som ser...

 

For alt jeg ser er tilfeldigheter og ingen styrt skjebne som spiller inn... For hvis det er skjebne og alt er forutbestemt, hvem har laget det slik da? Og ikke minst, hvorfor? Bruker man litt Occhams razor her så er det vel tilfeldigheter jeg lander på, da sjebne og styrte hendelser krever så ufattelig mye mer som forklaring enn tilfeldigheter gjør...

 

Jeg tenker ikke så langt som til ett etterliv eller skjebne eller karma - bare ganske enkelt: hva er tilfeldig - eller hva eksisterer ene og alene kun av seg selv?

 

Det nærmeste jeg klarer å komme, er alle disse sammentreffene, og de i seg selv, har jeg begynt å tro på at har større betydning enn det som de tilsynelatende har hatt til nå

 

Og når man ser på disse sammetreffene, så har disse samme livsløp som livet selv har. Det oppstår - vokser - degenerere - og dør bort ...

 

Og nå lurer jeg på om det ikke er på tide å slappe av litt med kreativ tenkning, før man blir helt gal, eller helt genial ... ;)

Endret av Bruker-95147
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...