Usikker

[meandI]

.

Endret 10. april 2013 av meandI

[Kevlar]

Den første kile i mage-forelskelsen legger seg før eller senere. Elsker du ham?

[meandI]

.

Endret 10. april 2013 av meandI

[Ideal]

Du er nitten år og ung og fortsatt dum som et brød. Hva skal du med en som allerede har levd voksenlivet lenge?

Du trenger å hore rundt litt sånn at du får mer innsikt i hva livet er for noe.

Å snakke om å gifte seg når man er en 19 år gammel fjortis er bare tøv, du er fortsatt bare barnet.

 

Kvinnfolk vet som regel ikke helt hva de vil før de er 30-33, da gifter de seg med en eller annen dørge kjedelig regnskapsfører i et transportselskap fordi de vil ha økonomisk sikkerhet, etter å ha brukt 10-12 år på ryggen med halve byen mellom beina og gjerne også en god del afrikanere.

 

Dra ut og pul, spill inn noen private pornofilmer med Ahmed fra Tøyen og bruk rikelig med glidemiddel.

[Alt-Ctrl]

Kvinnfolk vet som regel ikke helt hva de vil før de er 30-33, da gifter de seg med en eller annen dørge kjedelig regnskapsfører i et transportselskap fordi de vil ha økonomisk sikkerhet, etter å ha brukt 10-12 år på ryggen med halve byen mellom beina og gjerne også en god del afrikanere

 

Høres mer ut som én spesifikk kvinne, i stedet for at det er normalen. Er det eksen?

[Ideal]

Nei, det er kvinner generelt. Kvinner i Oslo, satt på spissen.

[logaritmemannen]

Satt så mye på spissen at det begynner å bli litt useriøst. Dessverre

[Ideal]

Er vel heller at det er så nærme sannheten at dere ikke klarer å konfrontere den ubehagelige virkeligheten, siden dere hyller akkurat slik kultur.

[logaritmemannen]

Hehe. Noen jenter er slik du beskriver, det tviler jeg ikke på. Det finnes faktisk mange mannosfærebloggere som skriver om dette temaet(søk f.eks. etter "cock carousel") . Det betyr dog ikke at alle jenter er det, eller at det er "kvinner generelt". Du må gjerne vise til noe fakta eller tall som støtter opp synet ditt

[Cakenommy]

Nei, det er kvinner generelt.

 

Underholdende lesning.

[darkness|]

Høres ut som om du er klar for å bryte ut av forholdet, men er redd for å være alene. Gjør det slutt, så slipper du å sløse bort tiden hans (og din egen for den saks skyld). Føl litt på det å være singel, det kan være ganskse befriende! Så møter du helt sikkert den rette etter hvert.

 

Hvis du er lei og usikker nå, hvordan tror du det vil bli den dagen dere eventuelt har fått barn, og hverdagen er full av gulp, bæsjebleier og manglende søvn? Just think about it.

Endret 26. mars 2013 av darkness|

[Yoshii]

Du er nitten år og ung og fortsatt dum som et brød. Hva skal du med en som allerede har levd voksenlivet lenge?

Du trenger å hore rundt litt sånn at du får mer innsikt i hva livet er for noe.

Å snakke om å gifte seg når man er en 19 år gammel fjortis er bare tøv, du er fortsatt bare barnet.

 

Kvinnfolk vet som regel ikke helt hva de vil før de er 30-33, da gifter de seg med en eller annen dørge kjedelig regnskapsfører i et transportselskap fordi de vil ha økonomisk sikkerhet, etter å ha brukt 10-12 år på ryggen med halve byen mellom beina og gjerne også en god del afrikanere.

 

Dra ut og pul, spill inn noen private pornofilmer med Ahmed fra Tøyen og bruk rikelig med glidemiddel.

 

 

 

 

https://www.youtube.com/watch?v=4tfwg6y80Yo <---- 1:15 der er jeg akkurat nå du gjor den dårlige dagen min så mye bedre

Endret 26. mars 2013 av Yoshii

[meandI]

.

Endret 10. april 2013 av meandI

[Dragavon]

Er nok akkurat det jeg er. Redd for å være alene. Er litt mer komplisert enn det pga div andre ting, så ekke bare å gå fra han. Går jeg fra han, må jeg være helt sikker, og det er jeg ikke nå.

 

Min erfaring er at om man er usikker så er man sikker, om du skjønner.

 

Eg ville ikkje skrevet det helt på samme måte som Ideal, men han har ett poeng, sjølv om han er jæla bitter på eksen sin.

 

Du burde være fri og leve livet uten forpliktelser/bindinger i noen år til.

[blured]

Ønsket om å ikke være med han hele tiden er helt naturlig. En ler gjerne mer, og har mer intense samtaler og diskusjoner med gode venner en ikke har sett på en god stund. Det samme gjelder i forhold.

 

Det er mulig jeg er litt "rar". Men hadde jeg sett min kjæreste hver eneste dag, og sovet i samme seng med henne hver eneste natt - ja da hadde jeg fort gått på veggen. I det forholdet jeg er i nå (sammen siden 2009, bodd sammen i ett år), legger vi oss sjeldent samtidig (ulike døgnrytmer må respekteres), drar gjerne på ferier uten hverandre, og nå planlegger vi utveksling (til hver vår by) som noe positivt.

 

Muligheten til å være et individ / å være hver for seg, er svært viktig. At kjæresten din for eksempel får lov til å fortsette å interessere seg for fotball er et eksempel på dette. At du drar på turer med venninner, er et annet eksempel.

 

Mangelen på felles venner med den aldersforskjellen, er egentlig ikke så veldig merkelig. Jeg kjenner flere par der dette er tilfelle, og spesielt der hvor aldersforskjellen er stor. (En har da gjerne truffet hverandre på tvers av allerede eksisterende vennegjenger. Ønsker dere felles venner så må dere selv ta initiativ til dette.)

 

Med kombinasjonen ingen felles venner, og svært få felles interesser, skjønner jeg at det kanskje ringer en bjelle hos deg / at dette oppleves som problematisk.

 

Min opplevelse er riktignok at svært mange mennesker går igjennom livet uten de helt store lidenskapene eller interessene for noe spesifikt. Dvs, de fleste liker god mat og drikke, tv titting, sin familie, å reise til varmere strøk, kanskje lese en bok eller se en ny film i ny og ne, og å gå en tur en gang i blant. Litt interesse for trening, klær og hvordan en ser ut er vanlig, og forhåpentligivs så er en også fornøyd med den jobben en har.

 

Problemet tror jeg oftere ligger i at en faktisk ikke tar seg tid til å gjøre noe spesifikt sammen, enn at interessene faktisk er forskjellige. Dette er hovedutfordringen når en bor under samme tak: En er til enhver tid sammen, og nettopp derfor slutter en å finne på morsomme ting sammen. Hvorfor trenger en å avtale når og hvor, da en likevel ser hverandre hele tiden?

Endret 26. mars 2013 av blured

[rockworld]

Begge deler har jo sine positive og negative sider. Man kan ikke gi noen bastant konklusjon fordi man vet ikke hva de neste fem årene vil bringe. Men jeg tror problemet ditt er du tenker altfor langt frem og du tenker hva du kan gå glipp av. Slutt å tenke så mye. Prøv heller å tenk fremover en eller to måneder av gangen og ikke mange år. Trenger ikke ta mer enn ett sekund før livet ditt snus på hodet og da er all denne tenkingen og planlegginga bortkastet. Skjønner? Jeg foreslår at dere prøver litt til, men da må dere begynne å ha det morsomt sammen. Dra på ringestikk, begynn med egenvekttrening der dere bruker hverandre som vekter/motvekter. Dra på tur sammen. Hvis dere ikke klarer å ha det gøy sammen, ja, da får du jo gå videre. Du må leve ditt eget liv vettu =) Highfive&lowfive&hugs

[meandI]

 

 

Min erfaring er at om man er usikker så er man sikker, om du skjønner.

 

Eg ville ikkje skrevet det helt på samme måte som Ideal, men han har ett poeng, sjølv om han er jæla bitter på eksen sin.

 

Du burde være fri og leve livet uten forpliktelser/bindinger i noen år til.

Endret 10. april 2013 av meandI

[meandI]

.

Endret 10. april 2013 av meandI

[rockworld]

Da foreslår jeg nesten at du stikker et år på folkehøyskole/backpacker/militæret eller et eller annet. Evt. dra ett sted noen måneder du må ha ansvaret for deg selv. Da blir du mindre avhengig av andre (Samboeren din) også, får du satt ting i perspektiv... Hvis "things are meant to be" finner dere jo tilbake til hverandre når du kommer hjem.. =) Tror mange trenger noe tid vekk fra "sikkerheten" (Hjembyen, familie, bestevenner, kjæreste/samboer) ihvertfall en gang i livet.. Hadde jeg vært deg hadde jeg stukket ett par måneder til Sør/øst-Asia eller Sør-Amerika med ei venninne eller to kanskje..

[darkness|]

Du kommer til å ha svært godt av å bo litt for deg selv.