Noen elektrospørsmål fra nysgjerrig kar :)

[tto010]

 

 

7. Du kopler deg på to av de tre fasene. Da får du automatisk 230 V.

 

Feil.

 

----------o L1

----------o L2

----------o L3

----------o N

 

Det er 400 V mellom L1-L2, L1-L3 og L2-L3.

Det er 230 V mellom L1-N, L2-N og L3-N.

 

Når det er sagt, så var det også feil svar på spørsmålet han stilte.

Det er som regel 22 kV på høyspenten "inn til et nabolag", hvor det altså etableres en transformator.

Den er enten koblet som 400V med jordet og fremført nøytralpunkt (TN-nett) *eller* som 230V med isolert nøytralpunkt og ikke fremført jording (IT-nett).

Tviler ikke på kompetansen din, men ute på gata ser jeg bare tre ledere... Hvor er det blitt av den fjerde? Eller snakker jeg om noe helt annet enn det TS mente?

 

 

Vis du snakker om luftnett, da er det faktisk TT eller IT nett. Vis du har ett TN-C-S nett i luft, har vi noe som heter 4leder EX. Dessuten så er EX bare 1 linje. Vis du ser på de blanke i høyspenning så har det ingenting med TT, IT og TN-C-S å gjøre. Da har vi L1, L2 og L3. Jordline er det som oftest, men ikke alltid. På de største linjene er det av og til 2 jordliner også. Og de store mastene med et drøss med linjer på er det ofte flere "sett" også.

[tto010]

 

 

 

7. Du kopler deg på to av de tre fasene. Da får du automatisk 230 V.

 

Feil.

 

----------o L1

----------o L2

----------o L3----------o N

 

Det er 400 V mellom L1-L2, L1-L3 og L2-L3.

Det er 230 V mellom L1-N, L2-N og L3-N.

 

Når det er sagt, så var det også feil svar på spørsmålet han stilte.

Det er som regel 22 kV på høyspenten "inn til et nabolag", hvor det altså etableres en transformator.

Den er enten koblet som 400V med jordet og fremført nøytralpunkt (TN-nett) *eller* som 230V med isolert nøytralpunkt og ikke fremført jording (IT-nett).

Tviler ikke på kompetansen din, men ute på gata ser jeg bare tre ledere... Hvor er det blitt av den fjerde? Eller snakker jeg om noe helt annet enn det TS mente?

Kommer an på om det er TN eller IT. Du har IT, og da har man 230V mellom 2 faser. På TN er det 400V mellom 2 faser, og man bruker derfor 1 fase sammen med N for å oppnå 230V.

 

 

Du må ikke glemme TT. IT er et jævlig teit nettsystem. Jordfeil er jævlig skummelt på ett IT-Nett. Fordi da er nullpunktet på transformatoren isolert mot forbruker (Med ett gjennomslagsvern). Og vis det ligger en flytende jordfeil og det for eksempel kommer ett lyn-nedslag, eller feilstrømmen blir så høy at gjennomslagsvernet legger inn, jo da får vi ett TT nett. Da blir jordfeilstrømmene mye høyere fordi motstanden til nullpunktet blir lavere, det blir varmgang hos forbruker og det kan i verste tilfelle ta fyr. Er en av grunnene til at Norge har fler tilfeller til brann enn andre land. Fordi Norge er ett av de landene med mest IT nett.

[Larzen_91]

 

 

 

 

7. Du kopler deg på to av de tre fasene. Da får du automatisk 230 V.

 

 

Feil.

 

----------o L1

----------o L2

----------o L3----------o N

 

Det er 400 V mellom L1-L2, L1-L3 og L2-L3.

Det er 230 V mellom L1-N, L2-N og L3-N.

 

Når det er sagt, så var det også feil svar på spørsmålet han stilte.

Det er som regel 22 kV på høyspenten "inn til et nabolag", hvor det altså etableres en transformator.

Den er enten koblet som 400V med jordet og fremført nøytralpunkt (TN-nett) *eller* som 230V med isolert nøytralpunkt og ikke fremført jording (IT-nett).

Tviler ikke på kompetansen din, men ute på gata ser jeg bare tre ledere... Hvor er det blitt av den fjerde? Eller snakker jeg om noe helt annet enn det TS mente?

Kommer an på om det er TN eller IT. Du har IT, og da har man 230V mellom 2 faser. På TN er det 400V mellom 2 faser, og man bruker derfor 1 fase sammen med N for å oppnå 230V.

 

Du må ikke glemme TT. IT er et jævlig teit nettsystem. Jordfeil er jævlig skummelt på ett IT-Nett. Fordi da er nullpunktet på transformatoren isolert mot forbruker (Med ett gjennomslagsvern). Og vis det ligger en flytende jordfeil og det for eksempel kommer ett lyn-nedslag, eller feilstrømmen blir så høy at gjennomslagsvernet legger inn, jo da får vi ett TT nett. Da blir jordfeilstrømmene mye høyere fordi motstanden til nullpunktet blir lavere, det blir varmgang hos forbruker og det kan i verste tilfelle ta fyr. Er en av grunnene til at Norge har fler tilfeller til brann enn andre land. Fordi Norge er ett av de landene med mest IT nett.

Jeg glemmer ikke TT. Men nettopp på grunn av din siste setning så kan jeg nesten garantere at det var snakk pm IT. Sikkerheten ved de forskjellige fordelingssystemene var ikke relevant.

[tto010]

 

 

 

 

 

7. Du kopler deg på to av de tre fasene. Da får du automatisk 230 V.

 

Feil.

 

----------o L1

----------o L2

----------o L3----------o N

 

Det er 400 V mellom L1-L2, L1-L3 og L2-L3.

Det er 230 V mellom L1-N, L2-N og L3-N.

 

Når det er sagt, så var det også feil svar på spørsmålet han stilte.

Det er som regel 22 kV på høyspenten "inn til et nabolag", hvor det altså etableres en transformator.

Den er enten koblet som 400V med jordet og fremført nøytralpunkt (TN-nett) *eller* som 230V med isolert nøytralpunkt og ikke fremført jording (IT-nett).

Tviler ikke på kompetansen din, men ute på gata ser jeg bare tre ledere... Hvor er det blitt av den fjerde? Eller snakker jeg om noe helt annet enn det TS mente?

Kommer an på om det er TN eller IT. Du har IT, og da har man 230V mellom 2 faser. På TN er det 400V mellom 2 faser, og man bruker derfor 1 fase sammen med N for å oppnå 230V.

 

Du må ikke glemme TT. IT er et jævlig teit nettsystem. Jordfeil er jævlig skummelt på ett IT-Nett. Fordi da er nullpunktet på transformatoren isolert mot forbruker (Med ett gjennomslagsvern). Og vis det ligger en flytende jordfeil og det for eksempel kommer ett lyn-nedslag, eller feilstrømmen blir så høy at gjennomslagsvernet legger inn, jo da får vi ett TT nett. Da blir jordfeilstrømmene mye høyere fordi motstanden til nullpunktet blir lavere, det blir varmgang hos forbruker og det kan i verste tilfelle ta fyr. Er en av grunnene til at Norge har fler tilfeller til brann enn andre land. Fordi Norge er ett av de landene med mest IT nett.

Jeg glemmer ikke TT. Men nettopp på grunn av din siste setning så kan jeg nesten garantere at det var snakk pm IT. Sikkerheten ved de forskjellige fordelingssystemene var ikke relevant.

 

Jaggu... En fordel å lese svarene gitt....     Men det var jeg som glemte å skrive TT/IT og ikke bare IT....

Endret 11. juli 2015 av tto010

[Twinflower]

Ikke for å pirke (tror jeg), men jeg har lagt inn noen kommentarer i svaret ditt

 

 

For eksempel så har du Stål-aluminium som blir brukt i EX-hengeledninger, og du har "vanlig" aluminium som blir brukt i TSLF/TFXP. Google det så får du ganske god forklaring på de. Nexxans har også en veldig god bok som heter Kabelhåndboka, den er mest om kabler til e-verk da men den inneholder også de helt vanlige som er i hus. Gull og sølv har jeg ikke peiling på.

 

Det brukes ikke legeringer.

EX-hengeledning er laget av flertrådet hardtrukket aluminium. (Ref kabelhåndboka du nevnte, side 14)
 

 

 

[ang klammeravstand]

Svar: Hør med produsent. Står vel også i NEK en plass tror jeg. Syntes jeg også hørte 25cm mellom hver klemme. Kan aldri tenke meg at slikt står definert i NEK

 

 

Fordelene med TN-C-S nett er at du får høyere spenning, som igjen fører til lavere motstand i kabler, og dermed går tapet ned. Nei, høyere spenning fører ikke til lavere motstand i kabler. Men strømmen vil gå ned hvis man ønsker samme effekt levert med høyere spenning.

 

Men det er veldig vanskelig å feilsøke på ett TN-C-S nett fordi det alltid går strøm i nøytral-leder vis du ikke har 100% symmetrisk last (Noe som er høyst usansynlig).  På énfaselaster så er det ingen prinsipiell forskjell fra IT når det kommer til feilsøking. Rene trefaselaster (varmeelementer, motorer etc) er symmetriske og trekker ikke grunnharmonisk strøm i N-leder. For en hel installasjon vil man sannsynligvis måle strøm i N-leder på inntaket ettersom enfaselastene sjelden er helt symmetriske (som du sier). Det kan også balle på seg overharmoniske strømmer i N-leder, da spesielt tredjeharmonisk. NEK har innført reduksjonsfaktorer for dette i nyere tid.

 

Andre nettsystemer er TT og IT. Her går det ikke an å hente ut spenning mellom fase og jord. Å joda, der ligger 132 V og venter på alle som ønsker å hente ut spenning. (Det er bare ikke tillat ettersom jordleder ikke skal brukes som strømførende leder)

 

Viktig å huske på ett TN-C-S 400V system er, PEN leder skal alltid monteres først, fjernes sist. Fordi vis du fjerner den først kan du ødlegge diverse utstyr grunnet du kan ende opp med 400v mellom L1 og N i ett hus og 0V mellom L2 og N i ett annet hus. Ikke så lett å skjønne uten tegning men ikke veldig relevant. Kan tegne det vis du vil ha en forklaring på det. Problemet med brudd i N-leder er at  man får 400V over to enfaselaster i serie. Altså hvis man har en PC mellom L1-N og en lyspære mellom L2-N, så vil det med brudd i N-leder ligge 400 over begge i serie.

Ettersom  imepdansen i lastene er ulik vil spenningen fordeles ulikt over de. Worst case er en høyohmig last (PCen) som risikerer å få alle 400V over seg, mens lyspæren i serie ikke får noe.

 

 

10. Siste spørsmål (pust lettet ut): 

Hva er det egentlig som skaper / utgjør motstanden i en kabel eller et rør?

 

Svar: Det har noe med Atomene å gjøre. Noen Atomer leder elektroner bedre enn andre. Vis ett atom leder dårlig elektroner videre, da blir det mer motstand enn vis ett atom gir det fra seg lett.

For eksempel: Vis du har en unge med en lollipopp og en forelder med en lollipopp. Er det mindre "motstand" vis ungen spør foreldern om å få lollipoppen, men vis foreldern skal ha lollipoppen fra ungen, er det mye mer motstand.

Dette var jo bare vås, og det er allerede besvart mye bedre tidligere i tråden

 

[arne22]

Mye bra info over. Her har vi en liten gratis trykksak. Den er vel ikke helt "up to date" etter NEK400:2014, det ser ut til at det refereres til 2010 utgaven, men det blir vel ikke så veldig feil.

http://www.moeller.no/WEBAPP/HJELPEMIDLER/SB2013.pdf

[tto010]

 

Ikke for å pirke (tror jeg), men jeg har lagt inn noen kommentarer i svaret ditt

 

 

For eksempel så har du Stål-aluminium som blir brukt i EX-hengeledninger, og du har "vanlig" aluminium som blir brukt i TSLF/TFXP. Google det så får du ganske god forklaring på de. Nexxans har også en veldig god bok som heter Kabelhåndboka, den er mest om kabler til e-verk da men den inneholder også de helt vanlige som er i hus. Gull og sølv har jeg ikke peiling på.

 

Det brukes ikke legeringer.

EX-hengeledning er laget av flertrådet hardtrukket aluminium. (Ref kabelhåndboka du nevnte, side 14)

 

Jeg skulle ha skreve BLL/BLX og ikke EX, min feil.

 

 

 

[ang klammeravstand]

Svar: Hør med produsent. Står vel også i NEK en plass tror jeg. Syntes jeg også hørte 25cm mellom hver klemme. Kan aldri tenke meg at slikt står definert i NEK

 

Fordelene med TN-C-S nett er at du får høyere spenning, som igjen fører til lavere motstand i kabler, og dermed går tapet ned. Nei, høyere spenning fører ikke til lavere motstand i kabler. Men strømmen vil gå ned hvis man ønsker samme effekt levert med høyere spenning.

Ja, der skrev jeg feil. Min skyld.

 

Men det er veldig vanskelig å feilsøke på ett TN-C-S nett fordi det alltid går strøm i nøytral-leder vis du ikke har 100% symmetrisk last (Noe som er høyst usansynlig).  På énfaselaster så er det ingen prinsipiell forskjell fra IT når det kommer til feilsøking. Rene trefaselaster (varmeelementer, motorer etc) er symmetriske og trekker ikke grunnharmonisk strøm i N-leder. For en hel installasjon vil man sannsynligvis måle strøm i N-leder på inntaket ettersom enfaselastene sjelden er helt symmetriske (som du sier). Det kan også balle på seg overharmoniske strømmer i N-leder, da spesielt tredjeharmonisk. NEK har innført reduksjonsfaktorer for dette i nyere tid.

Nå er det relativt få som bruker trefase. Jeg jobber for E-verket og da feilsøker vi lite på enkelt-komponenter. Vi finner bare hva hus som har jordfeil. Det er klin umulig for oss å finne jordfeil på ett TN-C-S 400V nett. Men ja, det er mulig vis du kan gå inn på hver enkelt komponent. Men i husinstallasjoner da har du jo PE og N leder, og da blir det noe annet.... og du har RCD i huset som vil slå ut ved eventuell jordfeil.

 

Andre nettsystemer er TT og IT. Her går det ikke an å hente ut spenning mellom fase og jord. Å joda, der ligger 132 V og venter på alle som ønsker å hente ut spenning. (Det er bare ikke tillat ettersom jordleder ikke skal brukes som strømførende leder)

 

Jeg vet det går an å hente ut mellom Fase og PE på TT nett, men det blir ikke praktisert i Norge ut i fra hva jeg vet om. Det er også enkelt-tilfeller i utlandet som kjører på linjer med 1 tråd der de henter ut mellom den ene tråden og jord. Men, jeg er rimelig usikker på om du kan hente ut 132v mellom fase og PE på IT nett. Høres merkelig ut siden du har jo ikke jorda nullpunktet på trafoen. (flytende jord) Når vi finner jordfeil bruker vi voltmeter og måler spenning fra Jord-fase.

 

 

 

 

Viktig å huske på ett TN-C-S 400V system er, PEN leder skal alltid monteres først, fjernes sist. Fordi vis du fjerner den først kan du ødlegge diverse utstyr grunnet du kan ende opp med 400v mellom L1 og N i ett hus og 0V mellom L2 og N i ett annet hus. Ikke så lett å skjønne uten tegning men ikke veldig relevant. Kan tegne det vis du vil ha en forklaring på det. Problemet med brudd i N-leder er at  man får 400V over to enfaselaster i serie. Altså hvis man har en PC mellom L1-N og en lyspære mellom L2-N, så vil det med brudd i N-leder ligge 400 over begge i serie.

Ettersom  imepdansen i lastene er ulik vil spenningen fordeles ulikt over de. Worst case er en høyohmig last (PCen) som risikerer å få alle 400V over seg, mens lyspæren i serie ikke får noe.

 

 

10. Siste spørsmål (pust lettet ut): 

 

Hva er det egentlig som skaper / utgjør motstanden i en kabel eller et rør?

 

Svar: Det har noe med Atomene å gjøre. Noen Atomer leder elektroner bedre enn andre. Vis ett atom leder dårlig elektroner videre, da blir det mer motstand enn vis ett atom gir det fra seg lett.

 

For eksempel: Vis du har en unge med en lollipopp og en forelder med en lollipopp. Er det mindre "motstand" vis ungen spør foreldern om å få lollipoppen, men vis foreldern skal ha lollipoppen fra ungen, er det mye mer motstand.

Dette var jo bare vås, og det er allerede besvart mye bedre tidligere i tråden

 

Ja, det gikk litt fort i svingene.

 

Men steike så mange spørsmål. Reine stilen.

 

[Twinflower]

Nå som hele forumets elektroekspertise er samlet på én plass burde man benytte sjansen til å komme med flere spørsmål og kanskje la dette være bli en liten elektrotråd

[Fizzle]

Nå som hele forumets elektroekspertise er samlet på én plass burde man benytte sjansen til å komme med flere spørsmål og kanskje la dette være bli en liten elektrotråd

Ingen dum idè!

 

Som en start kan jeg stille noen flere spørsmål 

 

1. Vår husholdnings-spenning her i Europa er som sagt 230 V, men hvordan er det med andre land (på andre kontinent)? Og hva er bakgrunnen for at nettopp dette spenningsnivået ble valgt for oss?

 

2. Jeg tenker som så at alle disse navnene på ulike elektriske komponenter og deler (PR / PN / PFSP / APK / TC-klammer) må jo nesten være forkortelser for noe, men hva? Finner ikke svar på dette noen plasser. 

 

3. Om jeg har forstått det korrekt, så brukes altså ikke legeringer som ledermateriale i det hele tatt? Man bruker enten aluminium eller kobber avhengig av kostnader / overføringsdistanse / tverrsnitt, osv? 

 

Så at du "Twinflower" nevnte bruken av "FeAl" i kraftlinjer, er det her snakk om jern galvanisert med aluminium da, noe som kanskje ikke teller som en legering?

 

4. Nøyaktig hva er det som skiller en vanlig bryter fra en 2-pol bryter som gjør at 2-pol brytere egner seg så mye bedre i fuktige omgivelser? 

 

Og skal det vanligvis alltid brukes 2-pol brytere i garasjer, eller er det litt avhengig av hvilken garasje man har?

 

5. Angående tidligere spørsmål om jording: (mulig jeg har forstått dette feil, så ikke nøl med å korrigere) 

 

Alle de ulike elektriske komponentene i en husholdning kobles med en jordleder som skal hindre eventuell personskade ved kontakt, skade på andre elektriske komponenter og elektrisk kortslutning(?), og siden strømmen til alle disse elektriske apparatene hentes fra sikringsskapet, så samles også all jordinga i ei samlerekke der. 

 

Du har så en hoved-jordleder fra sikringsskapet som går direkte ut i jordsmonnet, og som kobles til en jordelektrode som (om jeg har forstått det korrekt) kan være en slags stang (av kobber?) som er nedsenket i jorda. Jeg ser for meg at dette i så fall blir i nærheten av en strømstolpe, nesten som en bardun.

 

Og hele poenget med denne elektroden er å hjelpe strømmen spre seg i jordsmonnet dersom det skulle oppstå feil i det elektriske anlegget, eller eventuelt hvis en skulle bli utsatt for atmosfæriske utladninger (lyn) (?)

 

Og så var det vel noe om at denne hoved-jordlederen ikke skulle være isolert når den var i selve jordsmonnet, for det skulle være lettest mulig for strømmen å spre seg videre. 

 

Dette var vel en måte å gjøre det på, men kanskje ikke den vanligste?

Endret 13. juli 2015 av Fizzle

[Twinflower]

Jeg svarer i rødt som vanlig

 

 

 

Nå som hele forumets elektroekspertise er samlet på én plass burde man benytte sjansen til å komme med flere spørsmål og kanskje la dette være bli en liten elektrotråd

Ingen dum idè!

Som en start kan jeg stille noen flere spørsmål 
 

1. Vår husholdnings-spenning her i Europa er som sagt 230 V, men hvordan er det med andre land (på andre kontinent)? Og hva er bakgrunnen for at nettopp dette spenningsnivået ble valgt for oss?

230V var opprinnelig 220 V, men årsaken til at det er valgt har sitt utsprang i Paschens kurve. Denne kurven viser hvor høy spenningen må være ved gitt trykk og temperatur for å få overslag/lysbye mellom to faser.

For vanlig romtemperatur og vanlig lufttrykk, så viser det seg at ved 250V, er det umulig å få overslag - uansett hvor nær elektrodene er hverandre. Dette var i følge professoren min på NTNU sin forklaring på at 220/230V ble valgt.

 

Andre land/regioner bruker lavere spenning (110V) med de ulemper det medfører (høy strøm). Se her for liste.

 

 

2. Jeg tenker som så at alle disse navnene på ulike elektriske komponenter og deler (PR / PN / PFSP / APK / TC-klammer) må jo nesten være forkortelser for noe, men hva? Finner ikke svar på dette noen plasser. 

Alle forkortelser som har med kabler og ledere å gjøre definerer isolasjonsmateriale og eventuell kappe:

Første bokstav: Isolasjonsmateriale (eksempel: P = polyvinylklorid PVC, R=EP, Gummi)

Andre bokstav: Kappe og liknende (eksempel: O=bly/plast, F=fyllkappe, K=bly)

Tredje bokstav: Armering/skjerm (eksempel: X=ingen armering, W=bæreline, O=koppertrådfletting)

Fjerde bokstav: Ytre kappe, korr.vern (eksempel: P=PVC, S=silikongummi)

 

For full liste anbefales Nexans kabelhåndbok (gratis, 4-5mb)

3. Om jeg har forstått det korrekt, så brukes altså ikke legeringer som ledermateriale i det hele tatt? Man bruker enten aluminium eller kobber avhengig av kostnader / overføringsdistanse / tverrsnitt, osv? 

Det stemmer. Man benytter enten kopper eller aluminium. Dette er nesten utelukkende et kostnadsspørsmål. Aluminium fører til høyere overføringstap (pga høyere resistans og fordi P_tap = i²*R), men er til gjengjeld både lettere (forenkler installasjon og minker belasstning på opphengte linjer) og langt billigere enne Cu.

Så at du "Twinflower" nevnte bruken av "FeAl" i kraftlinjer, er det her snakk om jern galvanisert med aluminium da, noe som kanskje ikke teller som en legering?

FeAl betyr at kjernen er av jern mens det er aluminium rundt.

Jernet brukes for styrken sin del i høyspentlinjer i spenn. Strømmen vil fordeles som en parallellkobling mellom Al og Fe pga ulik resistans

4. Nøyaktig hva er det som skiller en vanlig bryter fra en 2-pol bryter som gjør at 2-pol brytere egner seg så mye bedre i fuktige omgivelser? 

Og skal det vanligvis alltid brukes 2-pol brytere i garasjer, eller er det litt avhengig av hvilken garasje man har?

En "vanlig" bryter vil kun bryte én av lederene. Dette bryter kretsen, men det betyr også at ene lederen i utstyret fremdeles har et spenningspotensial mot jord.

I våte rom og ute så ønsker man topolt brudd fordi da er det helt trygt å arbeide på utstyret man har koblet fra (f.eks skifte en lyspære).

Dette har altså med sikkerhet å gjøre, og i våte rom/ute har man lavere overgangsimpedans til jord og man får en høyere strømgjennomgang.

5. Angående tidligere spørsmål om jording: (mulig jeg har forstått dette feil, så ikke nøl med å korrigere) 

Alle de ulike elektriske komponentene i en husholdning kobles med en jordleder som skal hindre eventuell personskade ved kontakt, skade på andre elektriske komponenter og elektrisk kortslutning(?), og siden strømmen til alle disse elektriske apparatene hentes fra sikringsskapet, så samles også all jordinga i ei samlerekke der. 

Jording handler nesten utelukkende om personsikkerhet. I TN-nett vil også jording føre til at jordfeil blir koblet fra umiddelbart (siden jordfeilstrømmen blir så høy at sikringen løser ut i det elektromagnetiske området, altså på kortslutning). I IT-nett uten jordfeilvern kan det hende at jordfeil fører til varmgang og påfølgende brannfare i feilstedet.

Du har så en hoved-jordleder fra sikringsskapet som går direkte ut i jordsmonnet, og som kobles til en jordelektrode som (om jeg har forstått det korrekt) kan være en slags stang (av kobber?) som er nedsenket i jorda. Jeg ser for meg at dette i så fall blir i nærheten av en strømstolpe, nesten som en bardun.

Dette er korrekt. Jordingen som går ned i jordsmonnet kalles en jordelektrode. Oppgaven dens er å danne en felles referanse til 0 V. Noen ganger brukes det spyd (eller bardun/strømstolpe som du kaller det), andre ganger legges det en lang ring av tykk koppertråd rundt bygningen. For større bygg kan armeringen fungere som jording.

Og hele poenget med denne elektroden er å hjelpe strømmen spre seg i jordsmonnet dersom det skulle oppstå feil i det elektriske anlegget, eller eventuelt hvis en skulle bli utsatt for atmosfæriske utladninger (lyn) (?)

Hovedpoenget er å gi strømmen en snarvei til jord.

Det er viktig å ha klart for seg at spenning alltid ønsker å utlikne seg mot et annet potensiale. Derfor vil spenning i stikkontakten eller fra et lynnedslag gjerne ta en snarvei til jord om det finnes en ledende forbindelse dit. Er det flere forbindelser (f.eks direkte jordleder i parallell med uheldige Per som tar borti en komfyr med jordfeil) så vil strømmen fordele seg i en parallellkobling. Siden Per er en høy impedans og jordlederen er lav resistans vil det gå mest strøm i jordlederen og Per slipper med skrekken. Trolig vil han aldri vite at han har fått strøm gjennom seg i det hele tatt siden den vil være veldig svak.

Og så var det vel noe om at denne hoved-jordlederen ikke skulle være isolert når den var i selve jordsmonnet, for det skulle være lettest mulig for strømmen å spre seg videre. 

Akkurat. Poenget er å ha lavest mulig overgangsmotstand til jord. Man vil jo "lokke" strømmen hit, og da må den inn i selve jordsmonnet - ikke bli isolert 1 mm fra mållinjen.

Dette var vel en måte å gjøre det på, men kanskje ikke den vanligste?

 

 

[unik42]

 

4. Mange elektrikere bruker lengden på hammeren som mål. Fort og enkelt.

Det blir litt for langt etter min smak. Jeg bruker personlig lengden mellom tommelspiss og lillefingerspiss når hånda mi er helt utspredd. Se for deg en hånd som holdes for å simulere en telefon.

 

Det minner meg om noe min gamle formann i e-verket fortalte, om en lærling som skulle spikre opp en stikkledning på ei mast (kabel fra mast til hus). Lærlingen spurte hvor stor avstand han skulle ha mellom avstandsklammerne, hvorav formannen min hadde svart: Ca. en kuklengde. Formannen for i bilen for å drikke kaffe (meget normalt), og kom tilbake og fant kabelen spikret opp, med ca. 3cm avstand mellom hvert klammer.

Endret 13. juli 2015 av unik42

[unik42]

Et lite innskudd angående kabelisolasjon; vi må også velge korrekt isolasjon i forhold til de spesifikasjoner og krav som foreligger for installasjonen vår.

 

Eksempelvis halogenholdig vs. halogenfri kabel. Halogengasser kan forekomme om kabelen tar fyr, og halogengasser kan være meget helsefarlig.

 

Flammehemmende og brannsikre kabler brukes ofte på sikkerhetssystemer som skal være i drift ved en brann/annen katastrofe.

 

Armerte kabler brukes om det er fare for mekanisk påkjenning på kabelen utover det som kan forventes i en normal installasjon.

[Twinflower]

Eksempelvis halogenholdig vs. halogenfri kabel. Halogengasser kan forekomme om kabelen tar fyr, og halogengasser kan være meget helsefarlig.

 

Jupp, halogenholdige kabler er eksempelvis forbudt ombord på skip av den grunnen

[arne22]

Når det gjelder jording og jordfeilvern, så er det jo slik nå at i (nyere) boliger så er det krav om at alle stikkontakter skal være jordet og at det skal være jordfeilvern for hver enkelt kurs, både for IT og TN nett. Det skal således ikke kunne bli noen "stående jordfeil" som gir "farlig berøreingsspenning". (Men i eldre boliginstallasjoner og i industrielle installasjoner så vil det jo ikke være slik.)

 

Når det gjelder amerikansk 110V fordelingssystemer så skal disse i virkeligheten vanligvis være 240V fordelingssystemer med nøytralleder. Man tar så ut 120V for de kursene der man ønsker en høy grad av sikkerhet og 240V til "power users" som varmtvannstanker, til oppvarming, osv.

 

http://173.247.254.160/support/FAQs/DF_AC_Distribution.pdf

[Twinflower]

Korrekt.

 

Takk for presiseringen

[tto010]

 

I2. Jeg tenker som så at alle disse navnene på ulike elektriske komponenter og deler (PR / PN / PFSP / APK / TC-klammer) må jo nesten være forkortelser for noe, men hva? Finner ikke svar på dette noen plasser. 

 

Alle forkortelser som har med kabler og ledere å gjøre definerer isolasjonsmateriale og eventuell kappe:

Første bokstav: Isolasjonsmateriale (eksempel: P = polyvinylklorid PVC, R=EP, Gummi)

Andre bokstav: Kappe og liknende (eksempel: O=bly/plast, F=fyllkappe, K=bly)

Tredje bokstav: Armering/skjerm (eksempel: X=ingen armering, W=bæreline, O=koppertrådfletting)

Fjerde bokstav: Ytre kappe, korr.vern (eksempel: P=PVC, S=silikongummi)

 

For full liste anbefales Nexans kabelhåndbok (gratis, 4-5mb)

Det er greit å vite at dette er en Norsk benevnelse av kabler, i utlandet bruker de andre betegnelser.

 

3. Om jeg har forstått det korrekt, så brukes altså ikke legeringer som ledermateriale i det hele tatt? Man bruker enten aluminium eller kobber avhengig av kostnader / overføringsdistanse / tverrsnitt, osv? 

Det stemmer. Man benytter enten kopper eller aluminium. Dette er nesten utelukkende et kostnadsspørsmål. Aluminium fører til høyere overføringstap (pga høyere resistans og fordi P_tap = i²*R), men er til gjengjeld både lettere (forenkler installasjon og minker belasstning på opphengte linjer) og langt billigere enne Cu.

Så at du "Twinflower" nevnte bruken av "FeAl" i kraftlinjer, er det her snakk om jern galvanisert med aluminium da, noe som kanskje ikke teller som en legering?

FeAl betyr at kjernen er av jern mens det er aluminium rundt.

Jernet brukes for styrken sin del i høyspentlinjer i spenn. Strømmen vil fordeles som en parallellkobling mellom Al og Fe pga ulik resistans

 

BLL/BLX har vel FeAl legering. Ja, FeAl kraftliner er ståltråd med aluminiumstråd spunnet rundt, men tror ikke dette er tilfellet med BLL/BLX (Belagt aluminiums-line for høyspenning). Det står også i Kabelhåndboka. Så det blir brukt, men ikke så veldig mye. Du får også det du "bestiller".

 

 

5. Angående tidligere spørsmål om jording: (mulig jeg har forstått dette feil, så ikke nøl med å korrigere) 

 

Alle de ulike elektriske komponentene i en husholdning kobles med en jordleder som skal hindre eventuell personskade ved kontakt, skade på andre elektriske komponenter og elektrisk kortslutning(?), og siden strømmen til alle disse elektriske apparatene hentes fra sikringsskapet, så samles også all jordinga i ei samlerekke der. 

Jording handler nesten utelukkende om personsikkerhet. I TN-nett vil også jording føre til at jordfeil blir koblet fra umiddelbart (siden jordfeilstrømmen blir så høy at sikringen løser ut i det elektromagnetiske området, altså på kortslutning). I IT-nett uten jordfeilvern kan det hende at jordfeil fører til varmgang og påfølgende brannfare i feilstedet.

 

Du har så en hoved-jordleder fra sikringsskapet som går direkte ut i jordsmonnet, og som kobles til en jordelektrode som (om jeg har forstått det korrekt) kan være en slags stang (av kobber?) som er nedsenket i jorda. Jeg ser for meg at dette i så fall blir i nærheten av en strømstolpe, nesten som en bardun.

Dette er korrekt. Jordingen som går ned i jordsmonnet kalles en jordelektrode. Oppgaven dens er å danne en felles referanse til 0 V. Noen ganger brukes det spyd (eller bardun/strømstolpe som du kaller det), andre ganger legges det en lang ring av tykk koppertråd rundt bygningen. For større bygg kan armeringen fungere som jording.

 

Og hele poenget med denne elektroden er å hjelpe strømmen spre seg i jordsmonnet dersom det skulle oppstå feil i det elektriske anlegget, eller eventuelt hvis en skulle bli utsatt for atmosfæriske utladninger (lyn) (?)

Hovedpoenget er å gi strømmen en snarvei til jord.

Det er viktig å ha klart for seg at spenning alltid ønsker å utlikne seg mot et annet potensiale. Derfor vil spenning i stikkontakten eller fra et lynnedslag gjerne ta en snarvei til jord om det finnes en ledende forbindelse dit. Er det flere forbindelser (f.eks direkte jordleder i parallell med uheldige Per som tar borti en komfyr med jordfeil) så vil strømmen fordele seg i en parallellkobling. Siden Per er en høy impedans og jordlederen er lav resistans vil det gå mest strøm i jordlederen og Per slipper med skrekken. Trolig vil han aldri vite at han har fått strøm gjennom seg i det hele tatt siden den vil være veldig svak.

 

Og så var det vel noe om at denne hoved-jordlederen ikke skulle være isolert når den var i selve jordsmonnet, for det skulle være lettest mulig for strømmen å spre seg videre. 

Akkurat. Poenget er å ha lavest mulig overgangsmotstand til jord. Man vil jo "lokke" strømmen hit, og da må den inn i selve jordsmonnet - ikke bli isolert 1 mm fra mållinjen.

 

Dette var vel en måte å gjøre det på, men kanskje ikke den vanligste?

 

Noen Jordingstyper::

Impulsjord - Når ett fordelingsnett går fra Luft til Kabel, må det som oftest etableres Impulsjord, Da monteres det diverse avledere som går til Jordpsyd som står i "kråkefot" sånn at vis det blir lynoverspenninger eller andre overspenninger så vil det gå direkte til jord. Det finnes forskjellige typer avledere, noen av disse er; Ventilavleder, gnistgap.

Hovedjord: Dette er jording som er lagt med kabelen ut i fra det jeg har fostått. Den skal være 25mm² i hele anleggets levetid.

Ringjord: Det er jording som ligger rundt anlegget. Det kan endten være at armeringen i fundamentet på bygget er brukt som jording, eller at det blir lagt en kobberline rundt hele bygget 30cm under bakken, og så koblet direkte til jordskinnen inne i anlegget. Da er det sånn at når du står på bakken utenfor bygget og tar i veggen så vil du ikke få støt uansett om det er jordfeil eller ikke. Andre tiltak kan være Asfalt rundt anlegget(Isolerende).. 

Potensialutjevningsjord: Er for eksempel en liten kobbertråd som går fra døren til jordskinne, slik at alle ledende deler i ett anlegg er på samme potensial.

Er flere typer, men ikke så mye mer jeg kommer på nå i farten.

 

Oppgaven til jord er også å beskytte anlegget for overspenninger slik at for eksempel ett lyn-nedslag ikke vil ødlegge for eksempel en nettstasjon. Vis en transformator ryker, er det mest sansynlig på grunn av for dårlig jording, men kan også være på grunn av anleggets alder osv osv. Men, det kommer igjen an på hva jordingstyper du etablerer. Impulsjord skal beskytte anlegget, Potensialjord/Ringjord er personsikkerhet osv osv.

 

Jording er mer eller mindre ett "eget fag". Det er sinnsykt mye innen jording å lære.

 

La til litt småting jeg.

Endret 15. juli 2015 av tto010

[Larzen_91]

For å være enda mer pirkete så heter det ikke jording lenger inne i anlegget, teknisk sett. Det heter utjevning/beskyttelsesleder. Jord kaller man bare det som foregår ute, altså i jorda.

 

I tillegg høres 30cm ut som ulovlig grunn dybde. Skal vel helst ligge under dreneringsrøra. Men skal ved krav være i en tørke- og frostfri dybde. Frost går vel omtrent 1m ned om jeg ikke husker feil.

[arne22]

.. Og for å pirkete litt på pirkningen så står jo definisjonene mht riktig begrepsbruk og slike ting foran i NEK400:2014.

 

Her kan man lese hva man definerer som "jording" i avsnittt 204 på side 31. Som man kan se så er det helt feil å hevde at "jordingen" ikke strekker seg inn i hele installasjonen. (Se definisjon av "jordingssystem" og verbet "å jorde".)

 

Når det gjelder krav til hvordan jordingsystemer skal være utformet så står jo dette i NEK400-5-54 som starter på side 257 og som går fram til side 271. Her står det vel ingen ting om de 30 cm eller om krav til "frostfritt", gjørdet vel? Står det noen andre steder? 

 

Hvis man setter fram påstander om hvordan tingene skal eller bør være, bør man ikke da legge til en eller annen faglig begrunnelse for hvorfor det er slik? (For eksempel: Hvis man skal oppnå de funksjonelle kravene som står nevnt i NEK 400-xxxx, så er det min mening at jordelektrode bør legges i en dybde på minimum x cm, osv.)

 

Jordingshåndboka til Elforlaget kunne også vært en all right referanse. (Og, nei, den har jeg ikke kikket i denne gangen, det er godt mulig det står noen anbefalinger der.)

 

Ellers så kikket jeg også litt i NEK EN 60204-1 som altså gjelder "elektriske installasjoner på maskiner". Her bruker man så vidt jeg kan se ikke begrepet "jording" man beskriver "beskyttelsesledere". I forhold til NEK400:2014 så ser det ut til å være helt greit å snakke om "jordingen" inne i det elektriske anlegget.

Endret 16. juli 2015 av arne22

[tto010]

For å være enda mer pirkete så heter det ikke jording lenger inne i anlegget, teknisk sett. Det heter utjevning/beskyttelsesleder. Jord kaller man bare det som foregår ute, altså i jorda.

 

I tillegg høres 30cm ut som ulovlig grunn dybde. Skal vel helst ligge under dreneringsrøra. Men skal ved krav være i en tørke- og frostfri dybde. Frost går vel omtrent 1m ned om jeg ikke husker feil.

Okei... Det er ikke noe som heter ulovlig forlegning vis du gjør det rett... Ja, vis du skal legge en kabel i friluft må du ha TILTAK. Som for eksempel ett kabelvernerør. (kabelføringer opp i stolper), eller vis du skal legge en kabel 20cm under bakken må du bruke sterke halv-rør eller lignende. Alt dette står i REN (Rasjonell elektrisk nettvirksomhet), som er ett forslag til utførelse i henhold til FEF/FSE, og NEK. Ja, det skal ideelt være 0.4-0.6m under bakken til kabeldekkplatene/markeringsbånd, men det er ikke alltid dette er mulig. Da kan vi forlegge det grunnere MED TILTAK. MEN, det er nå snakk om Kabel, Ved ringjord, da SKAL denne ligge 15-30cm under bakken, fordi vis du graver den ned alt for dypt vil den ikke kunne ha noe funksjon, og da blir det ikke ringjord, men en impulsjord/hovedjord. (Utdannet Energimontør og jobber for E-verket).

 

Kravet om frostfritt gjelder ikke at kabelen skal legges under der det er frostfritt. Det gjelder hva masser du bruker. Det skal benyttes Frostsikre masser som ikke endrer "struktur" når frosten kommer. (utvider seg/trekker seg sammen). Dybden på "tele" forandrer seg fra år til år.

Endret 16. juli 2015 av tto010

[Larzen_91]

Da legger jeg meg flat og tar tilbake pirkingen

 

Har ikke tilgang til annet enn mobilen for tida så fikk ikke sjekket opp så grundig og baserte meg på husken (som kan være fryktelig upålitelig til tider). Godt det er folk med peiling hvertfall.