Gå til innhold

Bok-kafeen - Stedet for småprat og spørsmål rundt litteratur


Anbefalte innlegg

Gjest Slettet+5132

Lurer på om jeg skal lese enda en Konrad Sejer-krim (har bare lest Varsleren og Elskede Poona hittil), eller om jeg skal prøve meg på noe helt nytt. Vurderer Ute av verden, kom over den på mammutsalg, men ble ikke til at jeg kjøpte den da. Er og nysgjerrig på 3096 dager, etter at jeg så intervju med henne på Skavlan. :hmm: Vanskelig å bestemme seg.

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Alltid best å lese engelske bøker på engelsk; du leser boka akkurat som den er tiltenkt og dessuten leser du et mye spenstigere språk. På mange måter er også engelsk oversatte utenlandsbøker bedre enn å lese på norsk, men det krever jo så klart litt mer av en når en ikke leser norsk. Det som uansett er viktigst er at du får lest boka.

Lenke til kommentar

Leser helst på engelsk jeg også, ser ingen grunn til å lese norske oversettelser når jeg kan originalspråket. Bret Easton Ellis skriver ganske lett, så det burde ikke være noe problem å lese American Psycho på engelsk for de fleste.

 

Når det kommer til andre språk så går jeg som regel for den engelske oversettelsen, men jeg har i grunn ikke noe problem med norske oversettelser. Leste Les Bienveillantes av Jonathan Littell (De Velvillige) på norsk siden den norske oversettelsen kom ut et år før den engelske, og syntes at den var ganske bra utført.

Lenke til kommentar

På mange måter er også engelsk oversatte utenlandsbøker bedre enn å lese på norsk, men det krever jo så klart litt mer av en når en ikke leser norsk.

Svada. Engelsk er bare et rikere språk rent teoretisk sett; jeg kan garantere deg at du i praksis aldri vil nå et punkt hvor norsk ikke strekker til.

Har ikke sagt noe om at norsk er utilstrekkelig.

Lenke til kommentar

Ganske enkelt. Engelsk har flere synonymer, en postmoderne smørje av låneord og mer abstrakte ordsammensetninger for å forklare noe, mens norsk er veldig konkret, konservativt og har et mye mindre ordforråd. Dessuten er det også en fordel med engelske oversettelser ettersom det finnes uhorvelige mengder med engelske oversettere, og dermed kan man i hvert fall spekulere at konkurransen mellom oversettere og markedet for engelske oversettelser gjør at produktet blir bedre.

 

Jeg prøver ikke å disse norsk - jeg synes norsk er en viktig del av vår identitet og jeg er stolt av språket vårt. Til tider er det et aldeles nydelig og endeløst sjarmfullt språk, men jeg kan rett og slett ikke gå med på at det måler seg med lekenheten i det engelske språket. "Sorry, mac."

Lenke til kommentar

... mens norsk er veldig konkret, konservativt og har et mye mindre ordforråd. ...

Beklager, denne kan jeg ikke la gå upåaktet hen. Norsk har faktisk flere ord enn engelsk. ("I kid you not", eller "jeg tuller ikke med deg").

Men svært, svært mange av ordene er gått i glemmeboken og/eller brukes ikke lengere i dagligtale. I tillegg er det mange ord som blir betegnet som "dialekt", mens det egentlig er et fullgodt norskt (faktisk korrekt stavet) ord.

Det norske språk er degradert mye, spesielt de siste 100-150 årene. Dette kan man takke "standardiseringen" gjennom bokmål, men Ivar Aasen skal ha mye "takk" for å føkke til språket.

("føkke" er faktisk ikke en norvagisering av engelsk, men en grei fonetisk overføring fra tysk/germansk språk).

 

Når det gjelder "lekenheten" i et (hvilket som helst) språk, så trenger man vel ikke skylde på norsk språk generelt, men heller se på norske forfattere og deres inkompetanse i ordvirtousitet. :)

Lenke til kommentar

Ganske enkelt. Engelsk har flere synonymer, en postmoderne smørje av låneord og mer abstrakte ordsammensetninger for å forklare noe, mens norsk er veldig konkret, konservativt og har et mye mindre ordforråd.

En vanlig misoppfatning blant folk som ikke er veldig bevandret innen hverken norsk eller engelsk. OED lister kanskje opp seks hundre tusen ord, men du kan sannsynligvis ikke flere enn cirka tre prosent av dem, og av det igjen bruker du bare en brøkdel. Det største norske oppslagsverket består til sammenligning av tre hundre tusen ord (eller, det vil gjøre det, når siste bind av Norsk ordbok kommer ut i 2014), og Bokmålsordboka seksti tusen.

 

Det er en diskusjon av kun teoretisk interesse, for jeg kan garantere deg at du ikke er god nok i noen av språkene til merke det om et av dem har flere ord enn det andre.

 

Denne kritikken av norsk er noe man kun får fra ungdommer som ikke aner hvor mye de ikke vet.

Endret av Lord Britishface
Lenke til kommentar

Beklager, denne kan jeg ikke la gå upåaktet hen. Norsk har faktisk flere ord enn engelsk. ("I kid you not", eller "jeg tuller ikke med deg").

Men svært, svært mange av ordene er gått i glemmeboken og/eller brukes ikke lengere i dagligtale. I tillegg er det mange ord som blir betegnet som "dialekt", mens det egentlig er et fullgodt norskt (faktisk korrekt stavet) ord.

Det norske språk er degradert mye, spesielt de siste 100-150 årene. Dette kan man takke "standardiseringen" gjennom bokmål, men Ivar Aasen skal ha mye "takk" for å føkke til språket.

("føkke" er faktisk ikke en norvagisering av engelsk, men en grei fonetisk overføring fra tysk/germansk språk).

 

Når det gjelder "lekenheten" i et (hvilket som helst) språk, så trenger man vel ikke skylde på norsk språk generelt, men heller se på norske forfattere og deres inkompetanse i ordvirtousitet. :)

 

Du har et godt poeng der. Norskspråket har en veldig veldig rik historie, men så snakker du jo her om ord som ikke anvendes lenger (og da heller ikke av norske oversettere eller forfattere generelt). Skulle ønske vi brukte dem - men på den annen side, så har vi vel heller ikke bruk for dem.

 

Jeg føler forsåvidt at det er folk som taler det norske språket som bør ha litt av skylden for at det er lite "lekent", ikke bare forfatterne - for forfattere er ikke akkurat trendsettere (det er vel noe som også kan diskuteres). Det kan vel også være enkelte grammatiske aspekter ved det norske språket som gjør at det er mer anvendelig? For eksempel er jo samskriving høyst sentralt i språket vårt og gjør det veldig enkelt å forklare det som ikke har sitt eget ord. Samskriving fungerer ytterst bra, men går kanskje utover ordforrådet og kreativiteten?

 

 

EDIT

Lord Britishface, har du ikke et liv utenom diskusjon.no, er du bitter over at du valgte å studere språk, eller er du bare en slik ufyselig bastant person til vanlig også - om enn bare de urealistisk mange gangene du føler noen tråkker deg på tærne? Trodde du var kul jeg.

Endret av Kakofoni
Lenke til kommentar

Kakofoni:

Du har jo allerede et godt norskt ord/uttrykk i brukernavnet ditt :) (Vet du hva det betyr?)

 

Jeg bruker faktisk mange av "de gamle" ordene og jeg prøver aktivt å få de fremhevet, spesielt når jeg snakker med yngere mennesker.

 

Det som irriterer meg grenseløst i dag er det der jævla SMS-"språket" som dagens ungdommer (les snørrunger-som-ikke-kan-stave) bruker. Ennå verre blir det når "voksne" (50+) folk begynner på samme måte. *DER* snakker vi om degradering av språket.

At de bruker det pga plassmangel (eller ikke har råd til en sammensatt tekstmelding) kan jeg til nød akseptere, men å bruke det på forum, i eposter eller sågar håndskrevne brev irriterer kattunger på meg.

Lenke til kommentar

Ulyd! Greit nok at det har gresk opprinnelse men det passer ypperlig i det norske språket. Jeg synes rett og slett det er et veldig kult ord.

 

Nå er det kanskje det første tegnet på at jeg selv er i ferd med å bli en gammel fis, men jeg føler allikevel at det typiske "SMS-språket" er blitt litt mindre intenst (heftig/hissig) enn slik det var før. Hvis jeg ser en reklame hvor noen SMS-er en text á la "R u coming 2 da party? C u :-D" så føler jeg noen prøver hardt å være hipp (moteriktig). For øvrig er det svært irriterende (ergrende) allikevel, men det er vel de som ler sist når de har spart opp 10 ekstra sekunder av livet sitt ved slutten av det hele.

 

Det finnes jo forkortelser som har vist seg å være høyst seiglivet, da først og fremst "lol". Det er nok ikke for usannsynlig at slike høyst viktige representanter for "twitterspråket" (eller hva du enn ønsker å kalle det) viser seg å ha kommet for å bli. Dette er jeg ikke så sikker på om jeg misliker helt. Språk rommer jo en lang historie.

 

Dette er vel litt off-topic uansett, da Bok-kaféen burde handle om bøker, ikke språk?

Endret av Kakofoni
Lenke til kommentar

He, he - joda, vi sporet visst litt av. :) (Kakofoni betyr vel ikke "ulyd" heller enn "en hel masse forkjellige lyder samtidig", men ja - det er et kjempeflott ord og jeg bruker det ofte selv).

 

Tilbake til bøker.

Hvilket språk man skal lese bøker på, vil jeg si avhenger sterkt av hvilken type bok det er og hvilken forfatter det er.

Personlig kunne jeg aldri noensitte i det hele tatt i min villeste fantasi tenkt meg å lese "The hitchhikers guide to the Galaxy" på noe annet språk en Douglas Adams sitt engelsk.

 

Amerikaneren Earle Hyman ("faren" til "Cliff Huxtable" i "the Cosby show" som gikk på 80-tallet) lærte seg norsk ene og alene for å kunne lese Henrik Ibsen på originalspråket. Det står det respekt av. :)

 

Selv ønsker jeg å lære meg nok fransk til å kunne lese "Les Misérables" på Viktor Hugos originalspråk. (Blir nok med ønsket ennå en stund da jeg for tiden sliter med å lære meg russisk og latvisk).

 

Jeg skal dog innrømme at jeg leser for det meste engelske bøker, og det blir ennå mer av det nå siden jeg har et "Amazon Kindle" lesebrett og hvor de aller fleste bøkene tilgjengelig er på engelsk. (Og mye billigere enn norske bøker).

 

Lesebrett er forøvrig en velsignet fantastisk oppfinnelse. Nå sitter jeg her med et søtt lite bibliotek på 1.500 bøker som har den totale og svimlende vekt av 280 gram. :D

 

Edit:

Hvorfor kom innlegget mitt to ganger etter hverandre i samme post?

Endret av Bikeridr
Lenke til kommentar

Lord Britishface, har du ikke et liv utenom diskusjon.no, er du bitter over at du valgte å studere språk, eller er du bare en slik ufyselig bastant person til vanlig også - om enn bare de urealistisk mange gangene du føler noen tråkker deg på tærne? Trodde du var kul jeg.

Det stemmer at jeg studerer språk (ikke norsk, vel å merke, så det er ikke derfor jeg kommer morsmålet til forsvar), og jeg er kanskje litt bastant ellers også, men ikke ta det som en fornærmelse når jeg sier at "du ikke er god nok i noen av språkene"; jeg er heller ikke det. Norsk og engelsk er begge komplekse nok og har store nok ordforråd til at man kan gå en livstid uten å finne noen mangler. Jeg skjønner godt hvordan engelsk enkelt kan oppfattes som mye rikere, men jeg tror det er mer på grunn av det beskjedne antallet norsktalende enn noen mangel i språket.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...