Gå til innhold
Spørsmål om helse? Still spørsmål anonymt her ×
Husk at de som svarer ikke nødvendigvis er helsefaglig personell. Ta kontakt med fastlege ved bekymringer!

kan noen forkare sosial angst?


ecko

Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

Hva mener du med ustabil? Følelsesfulle og plutselig sier det *pling*?

Selv så hadde jeg selvanalysert meg selv med dette, men det ser ut til at etter litt inntak av alkohol er jeg mer omgjengelig og relativt hyggelig. Men merker at jeg har fortsatt frykt for fremmede, spesielt de med høyere sosial status (utifra mine kriterier som stil, utseende, kviser faktisk og lignende).

 

Så jeg lider vel abre av lav selvtillit :)

Endret av chokke
Lenke til kommentar

Litt snacks plukket fra Legehandboka.no:

 

På et gitt tidspunkt regner vi at 2-5% i befolkningen har sosial angst. I løpet av livet vil 10-15% oppleve perioder med sosial angst. Omtrent halvparten av de menneskene som lider av sosial angst, har en generalisert angstlidelse med tillegg av frykt for og unngåelse av de fleste sosiale situasjoner.

 

Sosial angst er en markert og vedvarende frykt for en eller flere sosiale situasjoner, eller situasjoner der du skal prestere noe, og der situasjonen innebærer at du møter ukjente personer eller utsettes for andres vurdering. Du frykter at du skal opptre på en måte - eller vise symptomer på angst - som vil være ydmykende eller ubehagelig for deg. Å komme opp i den/de fryktede sosiale situasjonene vil nesten alltid utløse angst i form av panikkanfall. Du erkjenner at frykten er overdreven eller urimelig. Du prøver å unngå de fryktede sosiale situasjonene, eller du lider deg gjennom de med intens angst eller ubehag. Tilstanden griper i betydelig grad inn i ditt daglige liv, yrke eller intellektuelle funksjoner; eller sosiale aktiviteter eller forhold; eller det er betydelig ubehag omkring det å ha en slik fobi.

 

Du opplever angst når du er sammen med andre mennesker. Eksempler på angstskapende situasjoner er angst for å ta ordet i grupper av mennesker, spise eller drikke på offentlig sted, utføre handlinger mens noen ser eller hører på, snakke til fremmede, snakke i telefon. Du er ofte bekymret for hva andre tenker om deg. Du får ofte angst i nærvær av autoritetspersoner. Angsten fører gjerne til kroppslige plager som rødme, svetting, skjelving, tørrhet i munnen, hjertebank, følelse av å ville besvime - og du er redd for at andre merker det. Dette kan føre til at du ikke makter å være sammen med andre mennesker. Du tenker gjerne at "alt kommer til å gå galt". Du unnlater å fortelle om din sosiale angst til andre fordi du føler skam og frykt for ikke å bli tatt på alvor. Du prøver å komme deg unna de belastende situasjonene, det vil si du isolerer deg fra de ubehagelige situasjonene. Dette fører til ensomhet, og det kan føre til reduserte muligheter for utdannelse og arbeid. Personer med sosial angst finner seg sjeldnere ektefelle. Motløshet og depresjon kan følge. Misbruk av alkohol eller medisiner kan være forsøk på lindring.

Lenke til kommentar
nettopp. har du angst derimot har alkohol en tendens til å forsterke den. folk med sosial angst har en tendens til å bli meget ustabile når de drikker..

 

Alkohol forsterker angst?!? Den var ny...

 

Alkohol er den beste angstdemperen som finnes! Depresjon derimot, kan forsterkes i fylla. Grunnen til at noen med angst KAN bli så "ustabil" i fylla er fordi angsten endelig slipper taket, noe som kan gjøre at de blir litt mer revet med enn "normalt", rett og slett fordi det er en så stor befrielse å slippe uroen.

 

Sosial angst, kort fortalt, går rett og slett ut på å være redd for å skjemme seg ut eller/og å miste kontrollen blant folk. Mennesker med generell angst kan ofte utvikle sosial angst siden de ikke føler at de har kontroll over sine egne følelser og de er redd for å få panikk eller gjøre/si noe dumt i sosiale sammenhenger. Det går rett og slett ut på å være redd for å drite seg ut eller miste selvkontrollen blant folk, i en så stor grad at man unngår sosiale sammenhenger.

Lenke til kommentar

faen jeg kjente meg igjen i det dær :blush: helvette!

 

får håpe det bare er en periode, selvom den har vart i flere år. finnes det noe som er likt sosial angst, men heter noe annet? hvordan kan det behandles?

 

helt nederst i den lange teksten står det om missbruk av alkohol og medisiner kan være forsøk på lindring. da blir vell de med sosial angst mere avslappet når de drikker.

Lenke til kommentar

I mange tilfeller kan det hjelpe å snakke med noen profesjonelle. Er vel i så fall en psykolog som kan hjelpe deg med å overvinne angsten. Psykologer er ikke forbeholdt galninger, som mange tror, men kan hjelpe folk med alle slags ting. Men om du har bruk for det er det bare du som vet.

Lenke til kommentar
faen jeg kjente meg igjen i det dær :blush: helvette!

 

får håpe det bare er en periode, selvom den har vart i flere år. finnes det noe som er likt sosial angst, men heter noe annet? hvordan kan det behandles?

 

helt nederst i den lange teksten står det om missbruk av alkohol og medisiner kan være forsøk på lindring. da blir vell de med sosial angst mere avslappet når de drikker.

 

Ja, som nevnt, så lindrer alkohol angsten! Det er et faktum uten unntak! Sosial angst er sosial angst. Vet ikke om noe som heter noe annet som ligner. Da må man i så fall over på paranoia og lignende alvorligere lidelser, der angsten i sosiale sammenhenger kommer i forbindelse med helt andre ting som går mer på forfølgelsesvanvidd etc.

 

Sosial angst behandles med angst-trening, der man trener på å være i sosiale situasjoner og samtidig takle angsten mer og mer, helt til man klarer å overvinne den gradvis. Sosial angst og lavt selvbilde kan ofte være kombinert, men mange med lavt selvbilde trenger overhodet ikke å være redd for å omgås folk, selv om de føler seg mindre verdt eller ubetydelig i forhold til andre mennesker. Sosial angst kan derimot føre til lavt selvbilde, noe de fleste angst-lidelser kan føre med seg, i likhet med at lavt selvbilde kan utvilke seg til sosial angst. Det er likvel ikke noe regel at disse to går hånd i hånd og det er viktig å skille mellom ren angst og mindreverdighetskompleks når man skal kartlegge problemet, da det ligger forskjellige årsaker/faktorer bak disse to "lidelsene". Dårlig selvbilde og sosial angst vil også uttarte seg forskjellig, selv om man kan se enkelte likhetstrekk.

 

Likevel er det vanskelig å spekulere i hva som kom først, høna eller egget, og det er vel derfor det er gunstig å finne en psykolog som kan hjelpe deg å finne roten til problemet, slik at du kan begynne å jobbe deg ut av den situasjonen du er i. Hvor dypt ditt problem er og hva det kommer av er umulig å spekulere i. Om du sliter med lavt selvbilde som gjør at du er usikker i forbindelse sosiale situasjoner eller om du har utviklet en angst lidelse der du ikke lenger tør å gå ut blant folk, avgjør selvfølgelig hvor mye dette hemmer deg i hverdagen, men det høres likevel ut som du kunne trengt noen å prate med som kunne diskutere og gitt deg svar på mange av dine spørsmål.

Endret av LiamH
Lenke til kommentar

Sjenanse: En er tilbaketrukken, forsiktig av seg, vil helst unngå å være midtpunktet i en større eller mindre forsamling (om man kjenner få/ingen), snakker lavt, ler nervøst, rødmer gjerne litt, gruer seg gjerne litt i forkant om en f.eks skal et sted hvor en kommer til å treffe mange ukjente folk. Sjenanse er en hemning som kan oppleves som plagsom for personen, men de fleste vokser det av seg.

 

Sosial angst: Nå er det ikke lenger snakk om hemninger, men om redsel. Følelsene nevnt over er til stede, men i mye større grad. Sosialfobikere opplever sterke psykiske og fysiske reaksjoner som f.eks rødming, kvalme, skjelvinger, pustevansker, magesmerter etc... En unngår situasjoner hvor en kan treffe andre mennesker i frykt for at de nevnte reaksjoner skal oppstå og fordi en tenker at en garantert kommer til å si noe dumt/galt... Å fremstå som mindre smart eller bli mislikt av andre er noe av det verste en sosialfobiker kan tenke seg. En ser på seg selv som mindreverdig og underdanig. Det er vanlig å lyve for å komme seg unna den fryktede situasjonen. En har vanskelig for å stifte nye bekjentskaper og stole på/binde seg til andre mennesker. Noen sosialfobikere unngår først og fremst situasjoner der en treffer mange og eller ukjente/mindre kjente mennesker, mens andre kan bli så hardt ramma av angsten at de unngår alle former for sosial omgang, også å treffe gode venner, de ikke hadde problemer med å tilbringe tid sammen med tidligere... I de verste tilfellene kan bare det å bevege seg såvidt ut døra være en prøvelse. Ubehandla sosial angst kan føre til total isolasjon. Det er vanskelig å komme seg ut av det på egenhånd når sjenansen først har gått over til sosial angst. Tankefeltterapi sies å være effektivt. Dette er en behandlingsform som går ut på å forandre en persons tankemønster og nettopp tankemønsteret er jo svært vesentlig, da det først og fremst er hva som holder angsten i live...

Lenke til kommentar
Gjest Bruker-95147
jeg vil vite mere om sosial angst, jeg lurer på om jeg har det eller bare er veldig skjenert og tilbaketrukken.

 

Vanskelig å svare på dette, men hvis jeg skal forsøke, så må jeg bruke egne erfaringer.

 

For meg så fortonte det seg slik at jeg var overbevist om at min forskrudde oppfattelse av selvbildet, var identisk med det alle andre så hos meg. Kan love deg at dette slett ikke stemte med realitetene.

 

:)

Lenke til kommentar

er 17 (for ung???) kan huske at jeg var ganske sjenert i 8. og rødmet veldig lett. det gikk over en liten stund, men jeg var enda litt sjenert. jeg ble mer sjenert i 10., og nå så tar det ganske av, rødmer for ingenting, og vanligvis så gjør jeg dumme ting uten grunn som bare gjør alt verre. vegrer meg for en del sosiale ting og prøver å snike meg unna.

 

 

 

kanskje litt dårlig forklart.

Lenke til kommentar

For min del har angsten oppført seg slik at når jeg har entret et område (kjøpesenter, butikk, buss osv.) har det vært "noe" inni meg som sier at noe er galt med meg.

 

Altså, jeg føler at jeg må spy, jeg blir varm og distré og stresser meg opp for å komme meg så fort som mulig ut. Uansett om jeg prøver å tenke fornuftig i en slik situasjon så kjenner jeg det som kjennes ut som en fysisk reaksjon på avsky og reddsel.

 

Jeg har det slik i litt over et år, men etter at jeg mannet meg opp til å komme meg til psykolog (ca. 4 mnd. siden) har jeg virkelig følt meg på bedringes vei. Nå klarer jeg å ta buss, oppholde meg på steder jeg "normalt" så vidt klarte å løpe igjennom.

 

Jeg anbefaler deg på det sterkeste til å oppsøke professionell hjelp. Du har mye å hente der.

Lenke til kommentar

Det finnes jo minimalt med konkrete holdepunkter og måter å fastslå sosial-angst. Det er altfor mye bås-putting av diagnoser etter min mening.

 

Men ta kontakt med fastlegen og be om henvisning til f.eks DPS.

Ikke la legen gi deg piller og si takk for seg, men stå på krav om utredning.

 

Unnvikende personlighetsforstyrrelse er ofte forvekslet med sosial-angst, og har mye av de samme symptomene.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...