Gå til innhold

Hva har man igjen for å spille?


Anbefalte innlegg

I den grad jeg ikke bruker for mye tid på spilling så sitter jeg igjen med en god følelse etterpå og i noen tilfeller sterke minner som jeg vil huske i tiår. Problemet med å prøve å komme med argumenter for å spille er når folk bruker all tiden sin på det og går glipp av mye annet som hadde gitt de mye mer (enten de innser det eller ei). Og det at folk bruker for mye tid på det som er grunnen til at folk frynser litt når de hører at voksene folk snakker om spilling.

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

For min del har jeg blitt en av klassens beste i engelsk med godt over 2500 timer med spill og pc på engelsk (og noe tusen sider med romaner, da). Pent med sterke 5'ere til tross for en genetisk feil.

Men etter å ha spillt Stepmania en god stund, ser jeg at min øye-hånd-koordinasjon er rimelig god. "Åssn i helvete klarer du det der?" er det noen som spør. Klarer et par 11-fotinger ganske bra...

 

Min spillinteresse har også gjort at jeg jeg har satt meg litt inn i 3D, Maya for å være spesifikk. Jeg har fått en del innsikt i hvordan ting gjøres og at en rimelig avansert modell kan være lagd på en forholdsvis enkel måte.

 

Dessuten er det litt gleden med å se den svære monsterjævelen falle død om!

 

 

Men det ser ut til at engelsk-karakteren er det spill hjelper mest på blandt oss...

Lenke til kommentar

Morsom tråd som fikk meg til å tenke litt etter...

 

I mine yngre dager ble jeg ofte spurt om å bli med hjem til kamerater for å runde spill. Jeg hadde et naturlig talent (og selvfølgelig en enestående vilje) til de gode gamle plattformspillene. I tillegg ble jo, som mange påpeker, engelsken min veldig god av dette. Jeg merker i blant at jeg kan veldig mange flere ord enn andre, spesielt litt sære ord som ofte blir brukt i RPG-spill og filmer ala LOTR.

 

En annen ting jeg kom til å tenke på nå er dette med øye-hånd-koordinasjon. Jeg spilte Mario Strikers Charged med en god kameratgjeng for noen uker siden. Når det da kommer en megastrike kommer det mellom 3 og 6 (7?) baller mot skjermen avhengig av hvor godt det utføres, og farten på ballene kan også variere. Så skal man peke Wiimoten mot ballene som kommer og redde dem ved å trykke på dem. Da merket jeg det veldig tydelig: Dette var noe jeg klarte bra, selv med maks baller og fart, de andre var rett og slett helt, helt elendige :). Det må nok komme av at jeg har øvd inn koordinasjon på dette over tid. Det ligger naturlig i meg at jeg skal være såpass kjapp.

 

Ikke dumt! :)

Lenke til kommentar

Siden jeg startet denne tråden, tar jeg på meg oppgaven med å oppsummere litt om hva man har igjen for å spille.

 

1. Underholdning. Naturlig nok er underholdningsverdien viktigst for å spille, i den betydningen av at man spiller ikke spill alene for å bli god på andre områder. Noen peker at dette er nok. Man trenger ikke å få noe mer igjen for det. Dette er jeg enig i. Underholdningen og kulturverdien er nok i seg selv. Det er rart, noe som også er påpekt i tråden, at spillere skal avkreves mer, mens det er helt greit at folk ser på fotball og såpeoperaer kun for underholdningsverdien.

 

2. Engelskkunnskaper. Veldig mange påpeker engelskkunnskaper som et viktig biprodukt av å spille.

 

3. Sosialt. Flerspillerspill er sosialt og man kan også få nye venner og bekjente og dermed utvide det sosiale nettverket. Dette kan være folk fra hele verden og må dermed også sees i sammenheng med utvikling av språkkunnskaper

 

4. Datateknologikunnskaper. Gjennom å spille oppnår man kunnskap om både den hardwaren og softwaren som er nødvendig for å lage spill. Dette er kunnskap som er viktig også på andre områder

 

5. Fysiske ferdigheter. Man blir kanskje ikke en muskelbunt av å spille dataspill, men man blir mer oppmerksom/ får bedre reaksjonsevne, får bedre øye/hånd koordinasjon, og synet blir bedre. Enkelte innlegg linker til dokumentasjon for dette.

 

6. Faktakunnskap. Enkelte spill formidler kunnskap om fakta. Dette kan være geografi, historiske forhold, sport eller teknisk kunnskap, for eksempel om biler, fly, våpen osv.

 

 

Er det mer? Er det noen som mener noen type spill er bedre enn andre?

Lenke til kommentar

Jeg har lest at akltivt spilling av bilspill hemmer kjøreevnene dine. Man blir mer og mer vandt til å kutte svingen o.l.

Virker jo igrunn logisk.

 

Hva jeg får igjen av å spille? Rett og slett veldig mye moro, og holder ikke det? Jo, det holder i massevis.

Spiller også daglig for å trene synet. :)

Lenke til kommentar
6. Faktakunnskap. Enkelte spill formidler kunnskap om fakta. Dette kan være geografi, historiske forhold, sport eller teknisk kunnskap, for eksempel om biler, fly, våpen osv.

 

Her er nok det mest konkrete punktet jeg har å komme med for egen del. Særlig Sid Meier-spillene Railroad Tycoon, Civilization og Colonization har bidratt med mye i kunnskapsdepartementet. Etter å ha lagt opp en million togruter mellom nashville, louisville, indianapolis og st. louis etc. var jeg en hai på amerikansk geografi, Colonization lærte meg om alt fra ulike landskapstypers egnethet for avling til hvilken rolle Peter Stuyvesant spilte for byen New York og Civilization har lært meg helt latterlig mye om verdenshistorien generelt og alskens historiske, tekniske og politiske begreper.

Lenke til kommentar

Du kan vel føye til trening i problemløsing/øving av de mentale muskler (sorry, kom ikke på noe bedre navn) som et eget punkt. Du har puzzle- og adventurespill der mange problemer ikke lar seg løse med en gønner, men med logisk tenking og denslags. Strategispill fordrer taktisk og strategisk tenking og planlegging. Og så har du Dr Kawashima's braintraining og slike typer spill.

 

Jeg vil ikke si at du får høyere IQ av disse spillene, men jeg tror du utvikler enkelte mentale evner i større grad med slike spill.

Lenke til kommentar

Jeg er utrolig glad for at jeg har funnet spillbransjen fascinerende og magisk fra jeg var liten av. Det er en av de morsomste hobbyene man kan ha om man virkelig liker det. Aktiv underholdning i forhold til passiv underholdning som de fleste driver med (TV-titting), kan være utrolig underholdende og givende. Det er heller ikke noe tvil om at hånd-øye koordinasjonen skjerpes. Som gitarist og mangeårig gamer og musikkinteressert har jeg fra første stund kunnet plukke opp guitar hero spillene og vinne over alle jeg spiller mot. Dette er et eksempel på opparbeidet koordinasjon fra tidligere opplevelser.

 

Håper at jeg fortsetter å like spill frem til jeg blir pensjonist. Tenk så flott hobby å ha istedenfor å sitte og kikke ut av vinduet hele dagen som mange gjør.

Lenke til kommentar
Du kan vel føye til trening i problemløsing/øving av de mentale muskler (sorry, kom ikke på noe bedre navn) som et eget punkt. Du har puzzle- og adventurespill der mange problemer ikke lar seg løse med en gønner, men med logisk tenking og denslags. Strategispill fordrer taktisk og strategisk tenking og planlegging. Og så har du Dr Kawashima's braintraining og slike typer spill.

 

Jeg vil ikke si at du får høyere IQ av disse spillene, men jeg tror du utvikler enkelte mentale evner i større grad med slike spill.

 

Portal !

 

Det er jo et genialt eksempel på et populært spill som du faktisk må bruke hjernen  :new_woot:

 

 

Link for dem som ikke kjenner til dette geniale spillet: http://orange.half-life2.com/portal.html

 

Jeg personlig har fått en utrolig fantasi. Dette får jeg høre hele tiden, noe jeg tror kommer fra spilling.

Spilling gjør deg vel også sterkere i fingerene? :new_woot:

 

Du blir nok minimalt sterkere, men finmotorikken blir ekstremt mye bedre etter flere tusen timer spilltimer med musa.

 

Man bruker vel ikke kraft , men presisjon - ikkesant?

Lenke til kommentar

Underholdning,spenning,morro er det som gjør at jeg spiller mye.Blir litt vel mye spilling innimellom så jeg får litt dårlig samvittighet når jeg utsetter andre ting til "imorgen" litt for ofte da...Blir vel like "bortkastet" tid å se en film som å spille for de som må mene det i mine øyne.

Lenke til kommentar

Ahh det er så utrolig mye positivt med spilling :)

 

Bare for å nevne en ting av femti som er positive:

 

 

Nostalgi med gamle venner. Vi møtes og snakker om hvor kule mange gamle spill var. Fks på en fest der de fleste har blitt født med en spake i hånda . Vi kan snakke om spill vi rundet sammen, spill vi husker var dårlige og enkelthendelser 10 - 15 år tilbake i fks Street Fighter 1 og 2.

 

Eller man finner fram gamle spill selv og koker seg en kopp kakao , slår av tven og bygger vidre på hvor bra det spillet fortsatt er.

Lenke til kommentar

Jeg er snart 30år og spiller fortsatt spill (blir nok aldri gammel :p ) Selv har jeg spilt diverse spill siden Commondore vic20 :p

 

Jeg spiller hovedsakelig for den underholdningen spillet er :) Jeg setter meg heller ned med et spill enn å sitte foran TV'en.

 

Spilte WoW en periode, men har lagt det på hylla nå, da det tar alt for lang tid å spille. Jeg har ikke 3 timer spilletid sammenhengende pga alt annet jeg driver på med på fritiden. Men WoW har faktisk gitt meg masse (ikke avhengighet.....vel, ikke nå lenger).

 

Ved å spille WoW har jeg skaffet meg mange venner i hele Europa. Vi var en gjeng på 30-40 stk som spilte mye sammen og en person foreslo å ha guildparty i Danmark sommeren 2006. Ingen visste hvordan et slik guildparty ville bli, men det slo så godt an, og tonen var så bra at det ble et nytt guildparty en måned seinere i Gjøteborg. Etter det har det vært guildparty i forskjellige deler av Europa. Selv om jeg ikke spiller WoW lenger, så holder jeg kontakten via mail, forum, ventrilo, telefon med mer.

 

Siden jeg er inne på WoW, så kan jeg nevne to personer som ikke kunne prate/skrive engelsk før de begynte å spille pga dysleksi. I dag prater de begge bra engelsk (det er ikke meg jeg prater om, men jeg har nok blitt bedre i engelsk jeg og).

 

I dag blir det mest FPS-spill sammen med skype/ventrilo. Og jeg må innrømme at det er mer sosialt å prate "skitprat" med gamle kompiser over skype/ventrilo mens man spiller, enn å glane på en TV-skjerm.

 

Og beklager dersom noe skulle være rotete skrevet......har nattevakt i natt :p

Lenke til kommentar

I en diskusjon om dataspill, stilte jeg følgende spørsmål: Hvor mange timer bruker du på å se TV i uka?

 

Jeg henviste deretter til det faktum at når man ser TV er faktisk hjerneaktiviteten lavere enn når man sover. Slik er det derimot ikke når man spiller spill. Se for eksempel på noen av eksemplene nevnt tidligere i tråden. Jeg gidder ikke å finne fram til alle undersøkelser gjort på hjerneaktivitet og utvikling av kognitive evner osv, men det er gjort mange studier av dette med meget spennende og gode resultater.

 

Jeg mener det er helt klart bedre å bruke tiden på spill enn TV, da spill er utviklende for kognitive og psykomotoriske evner, mens TV og Film har mye mindre fordeler i så måte.

Endret av Dipso
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...